Selen i kreftbehandling

Prekliniske studier antyder at selentilskudd i riktig formulering og riktig dose kan øke virkningen av kjemoterapi mot visse kreftformer. Selen kan hjelpe med å beskytte normale celler og vev mot kjemoterapiens giftvirkning. Selen kan muliggjøre inntak av doser av kjemoterapimedisin i en dosering som er høyere enn normalt.

Kjemoterapi og stråling er fortsatt de viktigste behandlingsformene for mange typer kreft. Disse behandlingenes betydelige giftvirkning for de normale cellene er et problem i kreftbehandling og -håndtering.

Selens rolle i kreftforebyggelse Selentilskudd har allerede blitt knyttet til statistisk signifikant redusert risiko for ulike former for kreft og kreftforstadier.

En mulig rolle for selen i kreftbehandling

Selentilskudd kan være verdifullt for behandling av kreft så vel som for forebygging av kreft. Selen har evnen til å beskytte mot dannelse og utvikling av visse kreftceller, og har også muligheten til selektivt å ramme enkelte eksisterende kreftceller.
I tillegg er det mulig at selen kan fungere i synergi med konvensjonell kreftbehandling. Prekliniske forskningsdata antyder at selen i noen tilfeller kan beskytte friske celler og vev mot de toksiske effektene av konvensjonell kreftbehandling [Evans 2017].

Preklinisk forskning innen selen- og kreftbehandling

Det foreligger betydelig preklinisk forskning som antyder at selentilskudd i vesentlig grad kan beskytte mot den normale vevstoksisiteten ved konvensjonell kreftbehandling uten at det går ut over den samme kreftterapiens anti-krefteffekter. I noen tilfeller kan selentilskudd i riktig formulering og riktig dosering til og med øke effektiviteten av konvensjonell kreftbehandling [Evans 2017].

Hvilke selenformuleringer og doser har anti-kreft effekt?

I prekliniske modeller har tilskudd av selen muliggjort administrering av cytotoksiske kreftmidler i doser som er høyere enn normalt. Resultatet av å bruke selen for å justere konvensjonell kreftbehandling i prekliniske studier kan være forbedrede kreftresultater [Evans 2017].

Det som trengs nå er kliniske studier av selentilskudd for å se hvilke selentilskuddformuleringer og selendoser som er trygge og effektive i kreftbehandling. Den tilgjengelige dokumentasjonen antyder at organisk selen er tryggere og sannsynligvis mer effektivt enn uorganisk selen [Evans 2017].

Imidlertid har prekliniske studier vist at uorganisk natriumselenitt tatt i høye doser har antitumoreffekter og øker effektiviteten til stoffer som hemmer cellevekst. Svenske forskere fant at IV-natriumselenitt i høye doser var trygt og tolerertes godt av pasienter med terapiresistente karsinomer. I fremtidige artikler vil jeg forsøke å gjennomgå resultatene fra studier som har brukt både uorganisk og organisk selen i kreftbehandling [Brodin 2015].

Supra-ernæringsmessige doser av selen og kreftbehandling

Evans og hans kolleger har oppsummert bevisene for en terapeutisk synergi av supra-næringsdoser av selenforbindelser med følgende cellegiftmedisiner [Evans 2017]:

  • Cisplatin
  • Carboplatin
  • Oxaliplatin
  • Irinotecan
  • Docetaxel
  • Fluorouracil
  • Doxorubicin

Forbedringen av ovennevnte cellegiftmedisin via kombinasjonen med selen er vist i følgende humane transplantater av tumorvev [Evans 2017]:

  • Kolorektalt vev
  • Eggstokkvev
  • Prostatavev
  • Småcellet og ikke-småcellet lungekarsinom
  • Blodplatecellekarsinom i hodehalsen
  • Leukemiceller

Hva er supra-ernæringsmessige doser av selen?

Supra-ernæringsmessige doser av selen bør forstås som doser over det normale daglige inntaket av selen, anslått til å være 134 mikrogram (voksne menn) og 93 mikrogram (voksne kvinner) fra mat i USA [Office 2019]. Det daglige inntaket av selen i de fleste deler av Europa og Midtøsten er betydelig lavere enn det gjennomsnittlige daglige inntaket i USA [Stoffaneller & Morse 2015].

Følgelig kan en supra-ernæringsmessig dose selen være et hvilket som helst tilskudd i en dosering fra 200 mikrogram/dag til 800 mikrogram/dag.

Merk: supra-ernæringsdoser (200 mikrogram/dag) gitt til selen-mettede individer resulterte ikke i noen betydelig beskyttelse i risiko for prostatakreft i SELECT-studien (the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial), hvor deltakerne hadde en gjennomsnittlig serum selenkonsentrasjon ved studiestart på 135 mikrogram per liter [Lippman 2009].

I motsetning til dette hadde deltakerne i studien ‘Ernæringsmessig forebygging av kreft’ et gjennomsnittlig plasma-seleninnhold på under 123,2 mikrogram per liter, og de fikk en signifikant reduksjon i risikoen for prostatakreft ved et daglig inntak av 200 mikrogram selen fra selengjær [Duffield-Lillico 2003].

Konklusjon: Selenstilskudd og kreft

Kliniske studier har vist at selen kan spille en rolle i forebygging av enkelte kreftformer. Den kreftfremkallende effekten av selen antas å være relatert til dens effekter på DNA-reparasjon, apoptose, antioksidantaktivitet, og funksjonen til det endokrine systemet og immunsystemet [Office 2019].

Evans og kolleger har vist de prekliniske forskningsbevisene, som antyder at selenforbindelser i betydelig grad kan beskytte mot den normale vevstoksisiteten fra kreftbehandlinger uten at det går ut over effektiviteten av kreftbehandling (og muligens til og med øke anti-kreft effekten [Evans 2017]).

 

Kilder

Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., et al.  (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483-1492.

Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.

Brodin, O., Eksborg, S., Wallenberg, M., Asker-Hagelberg, C., Larsen, E. H., Mohlkert, D., … Björnstedt, M. (2015). Pharmacokinetics and Toxicity of Sodium Selenite in the Treatment of Patients
with Carcinoma in a Phase I Clinical Trial: The SECAR Study. Nutrients, 7(6), 4978–4994

Chen, Y.-C., Prabhu, K. S., & Mastro, A. M. (2013). Is selenium a potential treatment for cancer metastasis? Nutrients, 5(4), 1149–1168.

Clark, L. C., Combs, G. F., Turnbull, B. W., Slate, E., & Alberts, D.  (1996).  The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993; a randomized clinical trial. JAMA, 276: 1957-1963.

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. F., & Turnbull, B. W.  (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. Brit. J. Urol, 81: 730-734.

Duffield-Lillico AJ, Dalkin BL, Reid ME, Turnbull BW, Slate EH, Jacobs ET, et al.  (2003). Selenium supplementation, baseline plasma selenium status and incidence of prostate cancer: an analysis of the complete treatment period of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. BJU Int; 91:608-12.

Evans SO, Khairuddin PF & Jameson MB. (2017). Optimising selenium for modulation of cancer treatments.  Anticancer Research. 37: 6497-6509.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, et al. (2099).  The effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA; 301:39-51.

Office of Dietary Supplements. (2019). Selenium: Fact Sheet for Health Professionals. National Institutes of Health. Retrieved from https://ods.od.nih.gov/factsheets/Selenium-HealthProfessional/#h4

Stoffaneller, R & Morse, NL. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Tan, H. W., Mo, H.-Y., Lau, A. T. Y., & Xu, Y.-M. (2018). Selenium Species: Current Status and Potentials in Cancer Prevention and Therapy. International Journal Of Molecular Sciences, 20(1).

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk behandling og skal ikke tolkes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *