Vi ønsker at vi alle skal holde oss så unge og sunne som mulig så lenge som mulig. Aldring er uunngåelig. Hvordan kan vi utsette begynnelsen av aldringens biokjemiske og fysiologiske konsekvenser?
- Fysisk aktivitet?
- Kaloribegrensning?
- Inntak av mikronæringsstoffer?
Selenstatus og eldre menneskers helse
Forfatterne av en oversiktsartikkel fra 2019 har funnet at det er et omvendt forhold mellom alder og selenivå i blodet. Høyere alder er assosiert med lavere innhold av selen i blodet [Robberecht 2019].
Utilstrekkelig inntak av selen fra kostholdet og dårlig selenstatus (<85 mikrogram per liter i blodet) kan øke risikoen for følgende skadelige helseeffekter [Robberecht]:
- oksidativt stress (= ubalanse mellom skadelige frie radikaler og beskyttende antioksidanter)
- nervecelleødeleggelse (nevroner)
- demens
Selenstatus og biologiske og sosiale faktorer
En rekke faktorer må tas i betraktning når man undersøker forholdet mellom aldring, seleninntak og selenstatus. For det første er det betydelige regionale variasjoner i tilgjengeligheten av selen i jorden og i mat [Substances & Morse].
Deretter påvirker følgende biologiske og sosiale faktorer seleninntaket og gjør det vanskelig å isolere aldersfaktoren som en mulig årsak til lavere selenstatus i blodet:
- Utdanningsnivå
- Etnisitet
- Fiskeinntak
- Kjønn
- Helsestatus
- Livsstil
- Yrkesstatus
- Røyking
- Sosial klasse
- Selentilskudd
Disse og andre faktorer må sjekkes ved vurdering av forholdet mellom selenstatus og alder.
Interessant er at selenstatus er positivt assosiert med alkoholforbruk. Forskere lurer på om alkohol enten øker biotilgjengeligheten til selen eller om det påvirker selenomdannelse i leveren [Robberecht].
Selenstatus og kreft
En gjennomgang fra 2016 av 69 observasjonsstudier har vist en omvendt sammenheng mellom seleneksponering og risikoen for forskjellige kreftformer [Cai 2016]:
- brystkreft
- spiserørskreft
- magekreft
- lungekreft
- prostatakreft
Det samme omvendte forholdet gjaldt ikke for følgende typer kreft [Cai 2016]:
- blærekreft
- tykktarmskreft
- hudkreft
Nåværende teori beveger seg mot et U-formet kurveforhold mellom selenstatus og sykdomsrisikoen [Rayman 2019; Rayman 2012, fig. 3].
I denne sammenheng er en for lav og for høy selenstatus begge forbundet med økt risiko for sykdom. Å holde ens selenstatus i bunnen av U-kurven antas å være bedre enn å ha en selenstatus som er for lav eller for høy. Bunnen av U-kurven for serum-/ plasmainnhold i selen ser ut til å være i området 125 til 135 mikrogram per liter [Rayman 2019; Rayman 2012, fig. 3].
Det lavere nivået av serum/plasma selen – nivået der risikoen for total dødelighet og kreftdødelighet ser ut til å øke – er en selenstatus på mindre enn 87 mikrogram per liter. Dette er nivået sett i studien: The Epidemiology of Vascular Aging (EVA) – som var en studie med 1389 hjemmeboendefranske eldre som deltok [Akbaraly 2010].
Det øvre nivået av seleninnhold i serum/plasma, der den økte risikoen for sykdom kan bli betydelig, er en selenstatus høyere enn 150 mikrogram per liter [Rayman 2012, fig. 3].
Merk: Kommersielle laboratorier kan måle mengden selen i blodet.
Selenstatus og hjerte- og karsykdommer
Resultatene fra studien: Epidemiology of Vascular Aging (EVA) i Frankrike viste at fedme og uønskede kardiovaskulære hendelser var viktige resultater knyttet til en aldersrelatert nedgang i plasma-seleninnholdet [Arnaud 2007].
I KiSel-10-studien fikk friske eldre pensjonister (70 – 88 år ved studiestart) enten et selengjærtilskudd (200 mikrogram/dag) sammen med et Coenzym Q10-tilskudd (2 ganger 100 mg/dag) eller placebo i fire år. De som tilskudd av selen og Q10 fikk en signifikant reduskjon i død av hjerte- og karsykdommer, forbedret hjertefunksjon og forbedret helserelatert livskvalitet sammenlignet med placebogruppen [Alehagen 2013].
Den beskyttende effekten av kombinasjonen med selengjær og koenzym Q10 varte lenger enn intervensjonsperioden og fortsatte i oppfølgingsperioden på 12 år [Alehagen 2018]. Forskerne tok i bruk følgende biologiske mekanismer som mulige forklaringer på helsemessige fordeler for hjertet ved inntak av tilskudd:
- redusert oksidativt stress
- nedsatt betennelse
- nedsatt fibrose
Selenstatus og nevrologiske lidelser
De vitenskapelige bevisene ser ut til å vise at et redusert uttrykk for flere selenoproteiner er assosiert med utviklingen av aldersrelaterte sykdommer, blandt annet Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom [Robberecht 2019].
De fleste studier viser at pasienter som er diagnostisert med Alzheimers sykdom eller relatert demens, generelt har en lav selenstatus eller en selenstatus som ikke er høyere enn den man ser hos friske kontrollpersoner. Kontrollerte randomiserte studier er nødvendig for å teste de forebyggende og/eller terapeutiske virkningene av selen [Robberecht 2019; Aaseth 2016].
Selenes rolle som en antioksidant i å forsinke utbruddet av Parkinsons sykdom er ikke klarlagt. Resultatene fra fullførte studier er motstridende. Igjen er det behov for randomiserte kontrollerte studier av selentilskudd [Robberecht 2019].
Tilskudd av stoffer som inneholder selen har vist et potensiale for å stimulere til bedre kognitiv evne [Aaseth 2016].
Sammendrag: Selen, levetid og aldring
Forskere har konkludert med at selenstatus spiller en rolle i å opprettholde helse under aldringsprosessen; de nøyaktige mekanismene er imidlertid ikke kjent med sikkerhet [Robberecht 2019]. I den grad lavere seleninntak og lavere biotilgjengelighet av selen påvirker eldres helse, kan det være en forklaring i de følgende biologiske effektene av selen [Alehagen 2018]:
- Forbedret hjertefunksjon
- Mindre systemisk betennelse i lav grad
- Mindre oksidativt stress
- Mindre fibrose
Kilder
Aaseth, J., Alexander, J, Bjørklund, G, Hestad, K, Dusek, P, Roos, P & Alehagen, U. (2016).
Treatment strategies in Alzheimer’s disease: a review with focus on selenium supplementation.
Biometals; 29(5): 827–839.
Akbaraly TN, Arnaud J & Rayman MP. (2010). Plasma selenium and risk of dysglycemia in an elderly French population: results from the prospective Epidemiology of Vascular Ageing Study. Nutr Metab; 7: 21.
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.
Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.
Arnaud J, Akbaraly TN, Hininger I, Roussel AM & Berr C. (2007). Factors associated with longitudinal plasma selenium decline in the elderly: the EVA study. J Nutr Biochem 2007; 18(7): 482-7.
Cai X, Wang C, Yu W, Fan W, Wang S, Shen N, & Wang F. (2016). Selenium exposure and cancer risk: an updated meta-analysis and meta-regression. Scientific Reports, 619213.
Rayman, MP. (2019). Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones, doi: 10.1007/s42000-019-00125-5. [Epub ahead of print].
Rayman MP. (2012). Selenium and human health. Lancet, 379: 1256-68.
Robberecht H, De Bruyne T, Davious-Charvet E, Mackrill J & Hermans N. (2019). Selenium status in elderly people: Longevity and age-related diseases. Current Pharmaceutical Design, 25; 1694-1706.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk behandling og skal ikke tolkes som sådan.