Risiko for prostatakreft og selenstatus

Selentilskudd i form av tabletter med organisk selengjær gir den beste beskyttelsen mot kreft. Dette tilskuddet er fremstilt med bruk av gjærstammen Saccharomyces cerevisiae som har vokst i et selenrikt vekstmedie. Gjærcellene som brukes til gjærtablettene gjøres inaktive. Det skjer ved hjelp av en oppvarmningsprosess. Tilsvarende gjærstammer brukes også til å brygge øl og lage brød.

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft. Hva vet vi? Vi skal være forsiktige med å fortolke forskningsresultater, vi har og bruk for mer forskning, men ja, det er tegn på en omvendt sammenheng mellom prostatakreftrisiko og selenstatus [Hurst 2012].

Mens dette skrives (april 2017) synes den beskyttende virkning av selentilskudd mot prostatakreft å kunne finnes i et relativt smalt område av plasma-selennivået [Hurst 2012]. Det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og beskyttelse mod prostatakreft.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for lav, er det økt risiko for prostatakreft. Dette er et alvorlig problem i mange områder av verden.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for høy, ses den beskyttende virkning mot prostatakreft ikke lenger i samme grad.

Selennivåets kritiske spennvidde for beskyttelse mod prostatakræft
Den beskyttende virkning av selen mot prostatakreft forekommer i plasma-selennivåer fra 120 nanogram per milliliter til 170 nanogram per milliliter [Hurst 2012].

Plasma-selennivåer under 120 nanogram per milliliter er høyest sannsynlig forbundet med en økt risiko for prostatakreft. På den andre siden så begynner den beskyttende virkning av selen at falde ved plasma-selenivåer over 170 nanogram per milliliter.

Dose-respons-metaanalyse av selen og prostatakreft
Bevismaterialet for plasma-selens kritiske grenseverdier kommer fra en systematisk gjennomgang og dose-respons-metaanalyser av forholdet mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft. Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres forskerkolleger ved Norwich Medical School, University of East Anglia i England analyserte data fra 12 undersøkelser, der 13.254 deltagere deltok der 5007 var rammet av prostatakreft [hurst 2012].

Bemerk: Forskerne fokuserte på biomarkører for selenstatus – plasma-, serum- eller tåneglskonsentrasjoner – snarere enn på seleninntaket, fordi det er veldig vanskelig å få nøyaktige målinger av seleninntakelse fra kosten. Data fra spørreskjemaer om måltidsrytme, kosthistorikk og diett er bare ikke pålitelige nok. Undersøkelser hvor man måler seleninnholdet i plasma-, serum- eller tånegler gir mer pålitelige data.

Store, randomiserte, kontrollerte forsøk med selen og prostakreft
Når vi snakker om selen og prostatakreft, tenker vi først og fremmest på de store, randomiserte, kontrollerte forsøkene:

  • Nutritional Prevention of Cancer Trial (NPC-forsøket)
  • Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT-forsøket)

Nutritional Prevention of Cancer forsøket

NPC-forsøket viste en statistisk, signifikant, beskyttende virkning med en daglig dose på 200 mikrogram selen fra et selengjær-preparat hos en gruppe menn tett på risikosonen for selenmangel [Clark 1998]. Dette er spennende nytt. Den beskyttende virkning av selentilskuddet ble sett hos menn med en selenstatus under 123,2 nanogram per milliliter [Duffield-Lillico 2003].

SELECT forsøket
SELECT-forsøket skilte seg fra NPC-forsøget i minst to viktige utgangspunkter:

  • Forsøksdeltagernes selenkonsentrasjoner ved starten på SELECT-forsøket, dvs. baseline selen (menn = 136 nanogram per milliliter) var mye høyere enn baseline selen i
  • NPC-forsøket (gjennomsnitt = 114 nanogram per milliliter).

Preparatet som ble anvendt i SELECT-forsøket var et syntetisk selenomethioninpreparat i motsetning til det organiske gjær-selenpreparatet som ble anvendt i NPC-forsøket.
Selentilskudd i form av et selenmethionin-preparat, som ble anvendt til SELECT-forsøkets selenfylte deltagere, viste ikke en beskyttende virkning mod prostatakreft [Lippman].

Andre undersøkelser av selen og prostatakreft
Det er gjort to store tverrsnittsundersøkelser som har vist en klar sammenheng mellom lav selenstatus og en økt risiko for prostatakreft.

  • Den ene undersøkelse ble utført i Danmark og ga data fra 27.179 mannlige deltagere [Outzen 2016].
  • Den andre undersøkelsen ble utført i Nederland og analyserte data fra 58.279 mannlige deltagere [Geybels 2013].

Den systematiske gjennomgangen utført av Hurst og kolleger omfattede forskning offentliggjort i perioden 2005 til 2010. En tidligere systematisk gjennomgang foretatt av Dr. Etminan analyserte resultater fra kohortstudier og case-control-undersøkelser offentliggjort i perioden 1996 – 2005.

De samlede resultater fra 16 undersøkelser viste en 26% reduksjon i risikoen for prostatakreft hos personer med et høyere selennivå. Dr. Etminans analyse viste, at en stigning i selennivået fra selentilskudd hadde en utpreget beskyttende virkning mot prostatakreft [Etminan 2005].

Typen av selentilskudd
Dr. Etminans analyse viste at selentilskuddets type er en viktig faktor for selenets beskyttende virkning [Etminan 2005]. Denne konklusjonen ble senere bekreftet i en sammenlignende undersøkelse foretatt av Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy [Richie 2014].

De sammenlignede resultatene av tablett-tilskudd med selengjær og selenomethionin på biomarkører for prostatakreft. De meldte om følgende resultater:

  • Fall i risikoen for prostatakreft var størst hos de forsøksdeltagerne med lave baseline selenkonsentrasjoner i plasma (mindre enn 127 nanogram per milliliter).
  • Tilskudd med selengjærpreparater var positivt korrelert med signifikant færre markører for oksidativt stress.
  • Anvendelsen av preparater med syntetisk selenomethionin var ikke positivt korrelert med noen signifikante reduksjoner av markører for oksidativt stress.

Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy mente, at der må være noen selenholdige forbindelser i selengjærpreparater, som medfører en nedsettelse av oksidativt stress. Selenomethionin alene resulterte ikke i en nedsettelse av oksidativt stress [Richie 2014].

Sakens kjerne

  • Selentilskudd har en potensielt beskyttende virkning mot utviklingen av prostatakreft.
  • Forskning viser at den mest gunstige formen for selentilskudd til kreftforebygging er gjærselen, som til tider også betegnet selenberiket gjær og på engelsk betegnes som selenized yeast.
  • Når kosttilskuddet er laget på den riktige måten og er klar til detaljsalg, vil det inneholde l-selenomethionin og ca. 30 andre former for selen [Larsen].

 

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Duffield-Lillico, A. J., Dalkin, B. L., Reid, M. E., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Jacobs, E. T., & Clark, L. C. (2003). Selenium supplementation, baseline plasma selenium status and incidence of prostate cancer: an analysis of the complete treatment period of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. BJU International, 91(7), 608-612.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta- analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125-1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Outzen, M., Tjønneland, A., Larsen, E. H., Friis, S., Larsen, S. B., Christensen, J., & Olsen, A. (2016). Selenium status and risk of prostate cancer in a Danish population. The British Journal of Nutrition, 115(9), 1669-1677.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *