mars 2019 - Selenmangel.no

Metaanalyser har vist et omvendt forhold mellom seleninnholdet i plasma eller serum og risikoen for å utvikle prostatakreft. Det samme omvendte forholdet er også blitt sett i tre studier av høy kvalitet av seleninnholdet i tånegler og risikoen for prostatakreft. Data fra den hollandske kohortstudien viser tydelig, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en signifikant nedsatt risiko for å utvikle prostatakreft.

Analyse av data fra en stor hollandsk kohortstudie viste, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en vesentlig reduksjon i risikoen for fremskreden prostatakreft. Mannen i kvintil med mest selen i tåneglene hadde en statistisk signifikant nedsatt risiko på 63% (p = 0,001) for å utvikle fremskreden prostatakreft (stadium III-IV) sammenlignet med menn i den laveste kvintilen [Geybels].

Mennene i den høyeste kvintilen av seleninnhold i tåneglene hadde et selennivå som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegler. Menn i den laveste kvintilen av seleninnholdet i tåneglene hadde et selennivå som var lavere enn 0.469 mikrogram selen per gram tånegler [Geybels].

Kvintilenes gjennomsnitlige seleninnhold i tåneglene varierte i studien fra 0,43 (laveste) til 0,67 (høyeste) mikrogram selen per gram tånegler. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: mars 2019

Selen og prostatakreft: Beviset finnes i tånegler