Observasjonsstudier viser overveiende og konsekvent en omvendt sammenheng mellom seleneksponering og risikoen for visse kreftformer [Vinceti 2018; Cai 2016]. Resultatene fra omkring 70 observasjons-undersøkelser tyder på, at større eksponering for selen er forbundet med lavere nivåer av krefttilfelle og dødelighet [Vinceti 2018]. Hva observasjonsstudiene ennå ikke har vist, er et systematisk mønster, som tyder på spesifikke dose-respons-forhold. [Vinceti 2018].
Resultatene fra observasjons-studier indikerer også, at det kan være en U-formet form for forholdet mellom selen-eksponering og sykdomsrisiko. For eksempel antyder en undersøkelse, at det beste serum selenområde for beskyttelse mot prostatacancer er mellom 119 og 137 mikrogram pr. Liter [Chiang 2010]. En annen undersøkelse viser, at risikoen for prostatakreft faller gradvis, idet selenkonsentrasjonene stiger i området fra 60 mikrogram selen pr. Liter plasma opp til 170 mikrogram pr. Liter. Over 170 mikrogram pr. Liter opphører beskyttelsen [Hurst 2012].