Observasjonsstudier viser overveiende og konsekvent en omvendt sammenheng mellom seleneksponering og risikoen for visse kreftformer [Vinceti 2018; Cai 2016]. Resultatene fra omkring 70 observasjons-undersøkelser tyder på, at større eksponering for selen er forbundet med lavere nivåer av krefttilfelle og dødelighet [Vinceti 2018]. Hva observasjonsstudiene ennå ikke har vist, er et systematisk mønster, som tyder på spesifikke dose-respons-forhold. [Vinceti 2018].
Resultatene fra observasjons-studier indikerer også, at det kan være en U-formet form for forholdet mellom selen-eksponering og sykdomsrisiko. For eksempel antyder en undersøkelse, at det beste serum selenområde for beskyttelse mot prostatacancer er mellom 119 og 137 mikrogram pr. Liter [Chiang 2010]. En annen undersøkelse viser, at risikoen for prostatakreft faller gradvis, idet selenkonsentrasjonene stiger i området fra 60 mikrogram selen pr. Liter plasma opp til 170 mikrogram pr. Liter. Over 170 mikrogram pr. Liter opphører beskyttelsen [Hurst 2012].
Resultater fra randomiserende kontrollerende forsøk (RCT) er mindre entydige enn resultater fra observasjonsundersøkelser. Det seneste Cochrane-review analyserer resultatene fra 11 randomiserende, kontrollerende undersøkelser av selentilskudd og kreftrisiko med i alt 44.743 deltakere (94% menn). Det konkluderes, med at selentilskudd ikke signifikant reduserende den samlede forekomsten av kreft eller dødelighet [Vinceti 2018].
Det er til en viss grad et forunderlig resultat. Hvorfor, tenker man, avviker resultatene fra de 11 randomiserende, kontrollerende undersøkelser seg så markant fra resultatene fra de 70 observasjonsstudier, som ble analysert i reviewet?
Virkningen av selen og vitamin E-kreftforebyggelses-undersøkelsen (SELECT-studiet) på Cochrane-reviewet
“Gorillaen på 800 pund” i Cochrane-undersøkelsen er SELECT-studiet, som var et randomisert, placebokontrollert studie av selen og / eller E-vitamin-tilskudd med henblikk på forebyggelse av prostatakreft [Lippman 2009].
34.888 menn gjennomførte SELECT-studiet. De 34.888 deltakere utgjør 78% av det samlede antallet deltakere i undersøkelsen, som ble tatt med i RCT-delen av Cochrane-reviewet.
(RTC = Randomisert, kontrollert undersøkelse)
Forfatterne til Cochrane Reviewet uttaler: “SELECT-studiet hadde den sterkeste innflytelse på effektoppgjørelsen” av enhver kreftrisiko, av risikoen for tykktarmskreft, av risikoen for blærekreft og av risikoen for prostatakreft [Vinceti 2018].
Merk: SELECT-forsøket ble stanset tidlig, da data viste, at hverken E-vitamin eller selentilskudd var forbundet med forebyggelse av prostatakreft.
Foreslående årsaker til at SELECT-studiet feilet
Selenforskere har fremlagt to mulige forklaringer på, at SELECT-studiet ikke kunne gjenta de lovende resultatene med nedsatt-risiko-for-prostatakreft fra den tidligere Ernæringsmessige Forebyggelse av Kreft (NPC-studiet) [Duffield-Lillico 2002].
- Typen av selentilskudd: I SELECT-studiet brukte forskerne et syntetisk selenomethionintilskudd, hvor i mot forskerne hadde brukt et selengjær-tilskudd i NPC-studiet.
- Deltakernes selenstatus ved undersøkelsesstart: SELECT-deltakere (gjennomsnitt: 135 mikrogram pr. liter) hadde et seleninnhold ved undersøkelsesstart som var mye høyere enn NPC-deltakernes innhold ved undersøkelsesstart (gjennomsnitlig 114 mikrogram pr. liter). De beste kreftforebyggelses-resultater ble sett hos de studiedeltakerne, som hadde et plasmainnhold av selen på under 121,6 mikrogram pr. liter [Duffield-Lillico 2002].
Betydningen av formen av selentilskuddet
En generell konklusjon fra resultatene av SELECT-studiet er, at den foretrukne formuleringen av selentilskudd er den formen, som ble brukt i NPC-studiet: Selenberiket gjær, også kjent som selengjær.
Tilskudd med selenberiket gjær – gjær-selentilskudd – er kosttilskudd som produseres ved å dyrke en gjærstamme i et selenrikt medium. Selenatomene i mediet innkorporeres i gjærens proteiner og blir derved organisk bundet til gjæren. Gjærcellene tørkes og dør, og er inaktive i selengjær-tilskuddet.
Tilskudd med gjærselen av høy kvalitet inneholder ca. 60% naturlig selenomethionin og ytterligere opp mot 30 andre selenarter, hvor av noe eller mange synes å ha viktige biologiske funksjoner og kan være ansvarlige for den kreftforebyggelse som ble sett i NPC-studiet.
Merk: Motsetningen mellom de naturlige selenformene i selengjær-preparater og den 100% syntetiske selenomethionin-sammensetningen, som ble brukt i SELECT-studiet. Motsetningen mellom begynnelsesnivåene av selen i de to forskjellige typer studier.
Merk dessuten, at en undersøkelse fra New Zealand har vist, at en dose på 200 mikrogram selengjær pr. dag er et mer sikkert tilskudd enn den tilsvarende dose syntetisk selenomethionin [Karunasinghe 2013].
Separat sammenligning av selengjær-studier
I visse punkter synes det å analysere og sammenblande resultatene av kreftstudier som har brukt syntetisk selenomethionin og kreftstudier som har brukt selengjær, som å sammenligne epler og pærer.
Hva skjer, hvis man undersøker de studiene, som har brukt selengjær, separat, for seg selv, og altså utelater studiene, hvor det er brukt syntetisk selenomethionin?
Selengjær- og kreftstudiene
Algotar [2013], 699 deltakere = ingen signifikante resultater over fem år på forekomst av prostatakreft hos menn med høy risiko for prostatakreft fra studiestart
Dreno [2007], 184 deltakere = Ingen signifikant forebyggelse over tre år av hudlesjoner forbundet med humant papillomavirus (HPV)
Duffield-Lillico [2002], 1312 deltakere = signifikant redusert forekomst av samlet mengde kreft og prostatakreft over seks år med oppfølging, hvor de sterkeste gunstige virkninger ble sett hos deltakere med plasmakonsentrasjoner ved undersøkelsesstart på under 121,6 mikrogram pr. liter
Karp [2013], 1561 deltakere = ingen signifikant reduksjon i forekomsten av tilbakevendende primære tumorer i løpet av fem år hos pasienter med resekterbar ikke-småcellet lungekreft
Reid [2008], 423 deltakere = signifikant redusert samlet antall krefttilfelle (med 25%) ved tilskudd på 200 mikrogram daglig; ingen signifikant reduksjon ved tilskudd på 400 mikrogram daglig
Yu [1991], 2474 deltakere = signifikant redusert primær leverkreft-forekomst (med 35%) under 8 års oppfølging
Yu [1997], 226 deltakere = signifikant hemmet primær leverkreft og hepatitis B-virusinfeksjon over fire år.
Det har vært andre selengjær- og kreftstudier, som var randomiserende og kontrollerende, og som viste signifikante, gunstige resultater av tilskuddet. Disse undersøkelsene ble ikke analysert i Cochrane-undersøkelsen, fordi disse studiene undersøkte selens virkning på kreft i kombinasjon med andre antioksidanter:
- Linxian Nutritional Intervention-studiene: Signifikant lavere kreft-dødelighet og lavere mavekreft-dødelighet [Blot 1993]
- Indian Oral Cancer-studiet: Signifikant nedsatt risiko for munnhulekreft [Prasad 1995]
- SU.VI.MAX-studiet: Signifikant lavere total kreftforekomst og risiko for å dø av alle årsaker hos menn [Hercberg 2004]
Preliminære konklusjoner om selengjær- og kreftstudier
Hva ser vi?
Selengjær- og kreftstudier utgjør kun 16% av det samlede antallet deltakere i Cochrane Reviewet. Kreftstudier med syntetisk selenomethionin, SELECT-studiet [Lippman 2009] og Marshall-studiet [2011] utgjør 78% av det samlede antallet deltakere i Cochrane Reviewet [Vinceti 2018]. De resterende 6% av de kontrollerende loddtrekningsstudier, som er analysert i Cochrane Reviewet, er studier som har brukt uorganiske selenitpreparater [Vinceti 2018].
- Det er for få studier og for få deltakere i selengjær- og kreftstudiene til definitivt å konkludere, at selen-gjærtilskudd ikke signifikant nedsetter det samlede antallet krefttilfelle eller dødeligheten.
- Resultatene av Nutritional Prevention of Cancer-studiet [Duffield-Lillico 2002; Reid 2008] er oppmuntrende, liksom resultatene av Yu-studiene [1991; 1997], Linxianstudierne [Blot 1993] og Su.Vi.Max. studiet [Hercberg 2004]. Disse studiene brukte en annen form for selentilskudd til deltakere med et mye lavere serum-seleninnhold ved undersøkelsens start
Mer finansiering er nødvendig til flere studier av selengjær og kreft
Vi vil gjerne se finansiering av tilsvarende studier som kan bekrefte de resultatene som er oppnådd med bruk av selengjær-preparater i befolkningsgrupper med lav selenstatus og med deltakelse av et passende antall både menn og kvinner. Det er for tidlig å avskrive selentilskudd til kreftforebyggelse på grunn av resultatene av SELECT-studiet.
Kilder
Algotar, A. M., Stratton, M. S., Stratton, S. P., Hsu, C., & Ahmann, F. R. (2010). No effect of selenium supplementation on serum glucose levels in men with prostate cancer. The American Journal of Medicine, 123(8), 765-768.
Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., et al. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483-1492.
Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & Wang, F. (2016). Selenium exposure and cancer risk: an updated meta-analysis and meta-regression. Scientific Reports, 619213.
Chiang, E. C., Shuren, S., Kengeri, S. S., Xu, H., Combs, Jr., G. F., Morris, J. S., Bostwick, D. G., & Waters, D. J. (2010). Defining the Optimal Selenium Dose for Prostate Cancer Risk Reduction: Insights from the U-Shaped Relationship between Selenium Status, DNA Damage, and Apoptosis. Dose Response, 8(3): 285–300. doi: 10.2203/dose-response.09-036.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Dréno, B., Euvrard, S., Frances, C., Moyse, D., & Nandeuil, A. (2007). Effect of selenium intake on the prevention of cutaneous epithelial lesions in organ transplant recipients. European Journal of Dermatology: EJD, 17(2), 140-145.
Duffield-Lillico, A. J., Reid, M. E., Turnbull, B. W., Combs, G. J., Slate, E. H., Fischbach, L. A., & … Clark, L. C. (2002). Baseline characteristics and the effect of selenium supplementation on cancer incidence in a randomized clinical trial: a summary report of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 11(7), 630-639.
Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.
Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122. doi:10.3945/ajcn.111.033373
Karp, D. D., Lee, S. J., Keller, S. M., Wright, G. S., Aisner, S., Belinsky, S. A., & Khuri, F. R. (2013). Randomized, double-blind, placebo-controlled, phase III chemoprevention trial of selenium supplementation in patients with resected stage I non-small-cell lung cancer: ECOG 5597. Journal of Clinical Oncology, 31(33), 4179-4187.
Karunasinghe, N., Han, D.Y., Zhu, S., Duan, H., Ko, Y.J., Yu, J.F., Triggs, C.M. & Ferguson, L.R. (2013). Effects of supplementation with selenium, as selenized yeast, in a healthy male population from New Zealand. Nutr Cancer, 65(3):355-66. doi: 10.1080/01635581.2013.760743.
Lippman, S.M., Klein, E.A., Goodman, P.J., Lucia, M.S., Thompson, I.M., Ford, L.G., et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1):39–51.
Prasad, M. P., Mukunda, M. A., & Krishnaswamy, K. (1995). Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. Eur. J. Cancer B Oral Oncol, 31B: 155-159.
Reid, M.E., Duffield-Lillico, A.J., Slate, E., et al. The nutritional prevention of cancer: 400 μg per day selenium treatment. Nutr Cancer. 2008;60(2):155-163.
Vinceti, M., Filippini, T., Del Giovane, C., Dennert, G., Zwahlen, M., Brinkman, M., & … Crespi, C. M. (2018). Selenium for preventing cancer. The Cochrane Database of Systematic Reviews, 1CD005195. doi:10.1002/14651858.CD005195.pub4
Yu, S.Y., Zhu, Y.J. & Li, W.G. Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biol Trace Elem Res. 1997;56(1):117-124.
Yu, S. Y., Zhu, Y. J., Li, W. G., Huang, Q. S., Huang, C. Z., Zhang, Q. N., & Hou, C. (1991). A preliminary report on the intervention trials of primary liver cancer in high-risk populations with nutritional supplementation of selenium in China. Biological Trace Element Research, 29(3), 289-294.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke fortolkes slik.