Lav selenstatus i serum og økt dødelighet

Kun få studier har undersøkt forholdet mellom et lavt selennivå og negative helsevirkninger. Professor Urban Alehagen fra Linköpings Universitet i Sverige har offentliggjort resultatene av en studie som viser, at et lavt serum selennivå er signifikant forbundet med økt hjerte-kardødelighet samt totalt dødelighet av alle årsaker.

I en oppfølgingsperiode på nesten syv år, hadde eldre, friske, svenske borgere med lav selen-konsentrasjon I serum en signifikant høyere hjerte-kardødelighet og en høyere totalt sett  dødelighet sammenlignet med jevnaldrende med høyere selenkonsentrasjon I serum. Mer spesifikt var det 56% økt risiko for hjerte-kardødelighet og en 43% økt risiko for å dø av alle årsaker. Derfor foreslo de svenske forskerne, at selentilskudd skulle anbefales til alle svenske borgere med en serum-selen-konsentrasjon under 57 mikrogram pr. liter [Alehagen 2016].

Professor Urban Alehagen og hans forskegruppe ved Linköpings Universitet, påpeker den   gjennomsnitlige selenkonsentrasjoner målt i studien av eldre svenske borgere – 67,1 mikrogram pr. liter – ikke er tilstrekkelig for å oppnå en optimal funksjon av de viktige selenoproteinene, hvor selen inngår som en komponent [Alehagen 2016]:

  • Glutathionperoxidase
  • Thioredoxinreductase
  • Selenoprotein P (SEPP1)

Disse selenoproteinene beskytter vev mot skadelige virkninger av oksidativt stress og beskytter endotels funksjon [Rayman 2012].

Tilskudd av selen og koenzym Q10

I KiSel-10-studiet tildelte de svenske forskerne tilfeldig studiedeltakere til behandlingsgruppen som mottok aktiv behandling i form av 200 mikrogram selengjær og 200 mg. Q10 i farmasøytisk kvalitet. Deltakerne i den aktive behandlingsgruppen oppnådde signifikant bedre helsemessige resultater sammenlignet med deltakerne i placebogruppen. De gunstige virkningene fortsatte over en tiårig periode [Alehagen 2015]:

  • Nedsatt risiko for å dø av hjertesykdom
  • Forbedret hjertefunksjon vist på ekkokardiografi
  • Færre biomarkører for hjertesvikt

Daglig seleninntak og optimal SEPP1-aktivitet

Hurst et al [2010] i Storbritannia har vurdert, at det krever et samlet seleninntak på ca. 105 mikrogram daglig for å oppnå optimal SEPP1-aktivitet. I Storbritannia ville det svare til ca. 55 mikrogram fra maten og 50 mikrogram fra et selentilskudd. Hurst et al konkluderte i dems arbeide, at det gunstige område for konsentrasjonen av selen i plasma er intervallet mellom 120 og 150 mikrogram pr. liter [Hurst 2010].

Det er viktig å huske, seleninnholder I jorden og dermed matinntaket av selen, varierer betydelig i forskjellige regioner av verden. Det ville vært en god idé å få målt nivået av serum-selen for å se om man trenger for 50 eller 100 mikrogram pr. dag fra kosttilskudd.

Selenivå og oksidativt stress

Oksidativt stress er det biomedisinske uttrykket for skade på celler, lipider, proteiner og DNA forårsaket av frie radikaler, når antallet frie radikaler langt overskrider antallet nøytraliserende antioksidanter.

Slik kan en mulig forklaring på den signifikante forbindelsen mellom lave selennivå i serum og en øket hjerte-kardødelighet og dødelighet av alle årsaker være økende mengde oksidativt stress hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt. Utilstrekkelige nivåer av selenoproteiner vil resultere i et suboptimalt antioksidativt forsvar mot frie radikaler, hvilket kunne forklare den økte dødeligheten hos eldre mennesker med lavt serum-selennivå [Alehagen 2016].

Forklaringen som involverer suboptimal selenoproteinaktivitet,  og dermed er utilstrekkelig antioksidantforsvar, er spesielt plausibel, fordi de svenske forskerne korrigerte for virkningene av andre kjente kliniske tilstander, som er forbundet med økt risiko for å dø. For eksempel målte forskerne nivåene av to biomarkører for inflammasjon hos hver de fire kvartilene av studiedeltakerne og fant ikke signifikante forskjeller mellom det kvartil som hadde det laveste serum-selennivået og kvartilerne med et høyere serum-selennivå [Alehagen 2016]:

  • Nivået av høyfølsom C-reaktivt protein (hs-CRP)
  • Nivået av sP-selectin

Serumselen-konsentrasjoner og røyking

Røykere i studien hadde lavere serum-selennivåer enn ikke-røykere, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Professor Alehagen mente, at mangelen på en vesentlig forskjell skyldes det lave antallet røykere i studien (kun 9% av alle deltakere). Noen studier har funnet en nedsatt selennivå hos røykere; Andre studier har ikke kunnet vist en sammenheng mellom røyking og selennivå [Alehagen 2016].

Serum-selenkonsentrasjoner og kreftdødelighet

I denne svenske studien var det ingen signifikant forskjell i kreftdødeligheten mellom kvartilen med den laveste selenkonsentrasjonen og kvartilerne med noe høyere selenkonsentrasjoner [Alehagen 2016].

Sammenheng mellom serum-selennivåer og hjertesykdom

Tidligere studier har også vist en signifikant sammenheng mellom lavt serum-selennivå og økt risiko for hjerte-karsykdom:

  • En dansk studie med mer enn 3000 menn viste at serum-selenkonsentrasjoner under 60 mikrogram pr. liter er forbundet med en økt risiko for iskemisk hjertesykdom [Suadicani 1992].
  • En finsk case-kontroll-studie viste, at serum-selennivåer på mindre enn 45 mikrogram pr. liter er forbundet med en økt risiko for både dødelige og ikke-dødelige hjerteanfall [Salonen 1982].
  • En fransk studie, en niårig lengdesnittsundersøkelse, viste en sammenheng mellom et lavt plasma-selennivå og økt dødelighet [Akbaraly 2005].

Konklusjon

Vi trenger flere studier på selennivåets betydning og effekten av selentilskudd med henblikk på positive helseresultater. De studiene vi har viser at et tilstrekkelig serum-selennivå spiller en rolle i opprettholdelsen av en god helse hos eldre.

Forskningsdata fra KiSel-10-studien viser at tilskudd av en kombinasjon av selengjær og koenzym Q10 forbedrer dødelighetstall og livskvalitet [Alehagen 2015].

 

Kilder

Akbaraly, N. T., Arnaud, J., Hininger-Favier, I., Gourlet, V., Roussel, A., & Berr, C. (2005). Selenium and mortality in the elderly: results from the EVA study. Clinical Chemistry, 51(11), 2117-2123.

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., Post, C., & Aaseth, J. (2016). Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. European Journal of Clinical Nutrition, 70(1), 91-96. doi:10.1038/ejcn.2015.92

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Rayman, M.P. (2012). Selenium and human health.  Lancet, 379, 1256-1268.

Salonen, J. T., Alfthan, G., Huttunen, J. K., Pikkarainen, J., & Puska, P. (1982). Association between cardiovascular death and myocardial infarction and serum selenium in a matched-pair longitudinal study. Lancet (London, England), 2(8291), 175-179.

Suadicani, P., Hein, H. O., & Gyntelberg, F. (1992). Serum selenium concentration and risk of ischaemic heart disease in a prospective cohort study of 3000 males. Atherosclerosis, 96(1), 33-42.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *