Statinpreparater: Godt nytt eller dårlig nytt? På den ene siden er statinpreparater effektive til å redusere kolesterolnivået, og er tilsynelatende gode til å redusere antallet av dødsfall fra hjertesvikt. På en annen side har vi sett en meget betydelig stigning i antall tilfeller av kronisk hjertesvikt. Legene Okuyama, Langsjoen og deres kollegaer, har forklart de mulige farmakologiske mekanismene bak dette medisinske paradokset [Okuyama].
Statiner hemmer kroppens produksjon av koenzym Q10
Okei, jeg var oppmerksom på resultatene fra de veldesignede undersøkelsene som knytter inntak av statinpreparater til en nedsatt plasmakonsentrasjon av koenzym Q10. Koenzym Q10 er en viktig faktor i den cellulære energiproduksjonen og er en viktig fettoppløselig antioksidant [Folkers, Littarru, McMurray]. Jeg visste at det energiberøvende hjerte er et sviktende hjerte [Folkers, Molyneux, Mortensen]. Derfor visste jeg, at alle som tar et statinpreparat har bruk for å snakke med hans eller hennes lege om også om å ta et godt Q10-preparat.
Statiner hemmer også kroppens produksjon av selenoproteiner
Men Dr. Okuyama og Dr. Langsjoen går videre i deres forklaring av de uønskede konsekvensene av å ta et statinpreparat. Spesielt den hemmende virkningen av statinene på kroppens produksjon av koenzym Q10.
De forklarer hvordan statinpreparatene hemmer kroppens produksjon av selenholdige proteiner som kalles selenoproteiner. Noen av disse selenoproteinene er glutathionperoxidaser og thioredoxinreduktaser. Disse selenoproteinene fungerer som antioksidantenzymer som hjelper med å nedsette de oksidative skadene på lipider, proteiner og DNA forårsaket skadelige frie radikaler.
Dr. Okuyama og Dr. Langsjoen hevder at statinpreparatenes hemming av kroppens produksjon av selenoproteiner enkelt kunne være en faktor i den markante stigningen av tilfeller av hjertesvikt de siste årene. Tross alt er det kjent at selenmangel er forbundet med utvikling av dilatert kardiomyopati (= utvidet/slapt hjerte med nedsatt pumpefunksjon).
Keshanssyke og selenmangel
Nettopp. Jeg har lest om den ofte dødelige hjertesykdommen som heter Keshanssyke i en selenfattig region i Kina og om den vellykkede behandlingen av Keshanssyke med selentilskudd[Chen]. Jeg ble straks interessert i hva Dr. Okuyama og Dr. Langsjoen har å si om saken. Jeg ble nødt til å lage en Medline-søknad for å se hvilken annen evidens det er i forbindelse med inntak av statinpreparater og nedsatt produksjon av selenoproteiner.
Bivirkninger av statinpreparater og selenoproteinproduksjon
Jeg fant raskt utgitte artikler av forskerne Moosmann, Behl, Kromer og Moosmann fra Johannes Gutenberg Universitetet i Mainz, Tyskland.
De viser hvordan statinpreparater reduserer kroppens produksjon av kolesterol ved å hemme den biologiske signalveien hvor mevalonsyre og dets mevalonat produseres. Mevalonat er nødvendig for produksjonen av kolesterol. Mindre mevalonat betyr mindre kolesterol.
Imidlertid er mevalonat også nødvendig for kroppens produksjon av isopentenylpyrofosfat (IPP), og IPP er nødvendig for kroppens produksjon av aminosyren selenocystein [Moosmann].
Mindre selenocystein = færre selenoproteiner
Vi vet at det selenet vi inntar fra mat og kosttilskudd ikke flyter rundt i blodet og i cellene i dets elementære form. Selen blir enten innebygget i aminosyren selenomethionin eller i aminosyren selenocystein. Heller ikke selenocystein eksisterer fritt i cellene.
Selenocystein bygges inn i 25 kjente selenoproteiner. Det finnes omkring 22.000 proteiner i menneskekroppen. Kun 25 av disse proteinene er selenoproteiner som inneholder selenocystein. Til tross av deres relative sjeldenhet er selenoproteiner viktig for mange og forskjellig artede funksjoner:
- antioksidantfunksjon
- hjertemuskelfunksjon
- skjelettmuskelfunksjon
- immunfunksjon
- skjoldbruskkjertelfunksjon
- reproduksjonsevnen
- kreftforebyggende funksjon [Bellinger]
Uønsket konsekvens av statinpreparater
Helt enkelt sagt har statinene følgende bivirkninger som er knyttet til produksjonen av selenoproteiner:
- statiner hemmer dannelsen av mevalonat
- mindre mevalonat betyr redusert produksjon av selenocystein
- mindre selenocystein betyr færre selenoproteiner
Er redusert produksjon av selenoproteiner mer alvorlig enn redusert Q10 produksjon?
Hvis kroppens produksjon av koenzym Q10 blokkeres ved bruk av statinpreparater, så er det mulig å kompensere for denne bivirkningen av statinpreparatet ved å ta et tilskudd av koenzym Q10 i en god kvalitet til maten [Folkers, Littarru].
I tilfelle med statinpreparatenes hemming av dannelsen av selenoproteiner er svaret imidlertid ikke så lett. En økning av dosering og hyppighet av selentilskudd vil ikke hjelpe, hvis problemet er at kroppen ikke kan utnytte selenet til å fremstille aminosyren selenocystein.
Statinpreparaters blokkering av omsetningen av mevalonat berøver effektivt kroppen for stoffet IPP, som den har bruk for til dannelse og modning av selenocystein. Og da selenoproteiner har brukt selenocystein for å bli til selenoproteiner [Moosmann], er dette en alvorlig bivirkning ved statinpreparater.
Forbindelsen til hjertesvikt?
Husk at vi definerer hjertesvikt som en sykdom, hvor hjertemuskelen får for lite energi. Hjertesvikt er kjennetegnet ved følgende bivirkninger:
- lave nivåer av cellulær ATP-produksjon
- øke mitokondrie-dysfunksjon
- øke oksidativ skade fra frie radikaler
- øke endotel-dysfunksjon
- stor omsetning av kalsium [Sharma]
Hjertesvikt er en sykdom med en dårlig prognose til tross av de mange behandlingsalternativene med medisin og apparater som er til rådighet for kardiologer [Mortensen, Sharma]. Adjuverende behandling med koenzym Q10 – foruten konvensjonell hjertemedisin mot insuffisiens – har vist seg å være til stor hjelp.
Dr. Okuyama, Dr. Langsjoen og deres forskerkollegaer har beskrevet de negative virkningene av statinpreparater på funksjonen av Q10 og selen i hjertemuskelen.
De har reist spørsmålet om den epidemiske utbredelse av hjertesvikt i vår tid kan bli forverret av den omfattende bruken av statinpreparater. De har oppfordret til at retningslinjene for bruk av statiner gis en kritisk revurdering.
I mellomtiden har et randomisert, kontrollert forsøk, hvor friske eldre forsøksdeltakere i alderen 70 – 88 år fikk tilskudd med 200 mikrogram høytberiket selengjær og 200 milligram koenzym Q10 daglig i fire år vist signifikante fordeler for den aktive behandlingsgruppen sammenlignet med placebogruppen:
- nedsatt hjertedødelighet
- bedre hjertefunksjon vist på ekkokardiogrammer
- nedsatt nivå av en bio-markør for hjertesykdom
Sakens kjerne for oss som pasienter
Alle som tar et statinpreparat burde snakke med legen sin om de potensielle skadelige virkningene av statiner på kroppens Q10-nivå og på kroppens nivå av glutathionperoxidase.
Dessuten bør vi være opmerksomme på at det ser ut til å være en spesiell sammenheng mellom selen og koenzym Q10 på den måten at når de to stoffene tas sammen, økes effekten av begge stoffene.
Kilder
Bellinger, F. P., Raman, A. V., Reeves, M. A., & Berry, M. J. (2009). Regulation and function of selenoproteins in human disease. The Biochemical Journal, 422(1), 11-22.
Chen, J. (2012). An original discovery: selenium deficiency and Keshan disease (an endemic heart disease). Asia Pacific Journal of Clinical Nutrition, 21(3), 320-326.
Folkers, K., Vadhanavikit, S., & Mortensen, S. A. (1985). Biochemical rationale and myocardial tissue data on the effective therapy of cardiomyopathy with coenzyme Q10. Proceedings of The National Academy of Sciences of The United States of America, 82(3), 901-904.
Folkers, K, Langsjoen, P., Willis, R., Richardson, P., Xia, L.J., Ye, C.Q., & Tamagawa, H. (1990”. Lovastatin decreases coenzyme Q levels in humans. Proceedings of The National Academy of Sciences of The United States of America 87, no. 22: 8931-8934.
Kromer, A., & Moosmann, B. (2009). Statin-induced liver injury involves cross-talk between cholesterol and selenoprotein biosynthetic pathways. Molecular Pharmacology, 75(6), 1421-1429.
Littarru, G. P., & Langsjoen, P. (2007). Coenzyme Q10 and statins: biochemical and clinical implications. Mitochondrion, 7 SupplS168-S174.
McMurray, J. V., Dunselman, P., Wedel, H., Cleland, J. F., Lindberg, M., Hjalmarson, A., & Wikstrand, J. (2010). Coenzyme Q10, rosuvastatin, and clinical outcomes in heart failure: a pre-specified substudy of CORONA (controlled rosuvastatin multinational study in heart failure). Journal of The American College of Cardiology, 56(15), 1196-1204.
Molyneux, S. L., Florkowski, C. M., George, P. M., Pilbrow, A. P., Frampton, C. M., Lever, M., & Richards, A. M. (2008). Coenzyme Q10: an independent predictor of mortality in chronic heart failure. Journal of The American College of Cardiology, 52(18), 1435-1441.
Moosmann, B., & Behl, C. (2004). Selenoproteins, cholesterol-lowering drugs, and the consequences: revisiting of the mevalonate pathway. Trends in Cardiovascular Medicine, 14(7), 273-281.
Moosmann, B., & Behl, C. (2004). Selenoprotein synthesis and side-effects of statins. Lancet (London, England), 363(9412), 892-894.
Mortensen, S. A., Rosenfeldt, F., Kumar, A., Dolliner, P., Filipiak, K. J., Pella, D., & … Littarru, G. P. (2014). The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC. Heart Failure, 2(6), 641-649.
Sharma, A., Fonarow, G. C., Butler, J., Ezekowitz, J. A., & Felker, G. M. (2016). Coenzyme Q10 and Heart Failure: A State-of-the-Art Review. Circulation. Heart Failure, 9(4), e002639.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.