Publisert av A D

Selenstatus og risiko for prostatakreft

Det lyseblå båndet er et såkalt awareness-bånd om prostatakreft. Sammen med hudkreft er prostatakreft den vanligste kreften blant amerikanske menn. American Cancer Society anslår at en av ni menn vil bli diagnostisert med prostatakreft i løpet av livet. Forskning viser at selenkonsentrasjonen i blodet innenfor et spesifikt område er assosiert med redusert risiko for prostatakreft.

En av de største utfordringene i selenforskning er å optimalisere daglig seleninntak for å redusere risikoen for prostatakreft. Vi trenger flere forskningsresultater for å svare på følgende spørsmål om bruk av selentilskudd for å redusere risikoen for prostatakreft [Waters & Chiang 2017]:

  • Hva er den optimale formuleringen av et selentilskudd?
  • Hva er riktig daglig dose?
  • Hvilken konsentrasjon av selen i blodet indikerer et behov for selentilskudd?
  • Ved hvilket selenivå i blodet vil selentilskudd ikke redusere risikoen for prostatakreft ytterligere?

Ideen om at seleninntak og selennivå er en viktig faktor i risikoen for prostatakreft begynte å få betydelig oppmerksomhet etter at professor Larry Clark ved University of Arizona publiserte resultatene fra sin studie: «Nutritional Prevention of Cancer» i tidsskriftet JAMA i desember 1996 [Clark 1996] .

Tilskudd av selengjær i studien: Nutritional Prevention of Cancer

Nutritional Prevention of Cancer (NPC – ernæringsmessig forebygging av kreft-forsøket) var en undersøkelse med tilskudd av 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo med en gjennomsnittlig varighet på 4,5 år. Deltakerne i studien var 1312 menn og kvinner med en gjennomsnittsalder på 63 år.

Deltakerne i NPCT-studien var stort sett menn, ca. 75%. Bare omtrent en av tre deltakere var daværende røykere. Ved studiestart hadde deltakerne et gjennomsnittlig plasma-seleninnhold på 114 mikrogram per liter. Det primære sluttpunktet for studien var tilbakevendende hudkreft [Clark 1996].

Selenstilskudd reduserte ikke risikoen for hudkreft. Imidlertid fant forskerne at daglig tilskudd av selengjær signifikant reduserte forekomsten av prostatakrefttilfeller med 63% [Clark 1996].

Syntetiske selenometionintilskudd i SELECT-studien

I 2001, motivert av resultatene fra NPCT-studien, startet forskere den hittil største studien angående forebygging av prostatakreft hos menn som ble kalt Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (Selen og E-vitamin kreftforebyggelse-studien – forkortet SELECT).

Denne nye studien inkluderte over 35 000 menn over 50 år som tilfeldig mottok en av følgende behandlinger:

  1. Vitamin E
  2. Selen i form av syntetisk selenometionin
  3. Både vitamin E og selen
  4. Placebo

Gjennomsnittlig innhold av serum-seleninnhold ved studiestart var på 135 mikrogram per liter. Det primære endepunktet var forekomsten av prostatakreft [Lippman 2009].

Så mange som 78% av deltakerne i SELECT-studien hadde et serumnivå som var over de to laveste tredjedelene av NPC-studien. Følgelig, i SELECT-studien, ved studiestart, hadde disse mennene serum-selenivåer som var over serumnivåene til deltakerne i NPC-studien som hadde fordel av selentilskudd [Nicastro & Dunn 2013].

I 2008 gjennomgikk et uavhengig data- og sikkerhetsovervåkningsutvalg SELECT-studiens data og fant at selen og E-vitamin tatt alene eller sammen ikke reduserte risikoen for prostatakreft. På dette tidspunktet ble deltakerne i SELECT-studien instruert om å slutte å ta tilskudd [Lippman 2009].

Merk: I 2008 var det ingen statistisk signifikant forskjell i antall tilfeller av prostatakreft mellom de fire gruppene i studien. Det var flere tilfeller av prostatakreft hos mennene som bare tok vitamin E, men forskjellen var ikke statistisk signifikant [Lippman 2009].

I 2008 var det også flere nye tilfeller av diabetes hos menn som bare tok selen sammenlignet med menn som fikk placebo. Dette forskningsresultatet var heller ikke statistisk signifikant og demonstrerte ikke en økt risiko for diabetes ved tilskudd av selen. De første resultatene fra SELECT-studien ble publisert online i JAMA-Express 9. desember 2008 og ble publisert i den trykte utgaven av JAMA i januar 2009 [Lippman 2009]. Det var ingen forskjell i forekomsten av kreft i lunger eller tykktarm, alle kreftformer og alle dødsfall.

I 2011 rapporterte forskerne fra SELECT-studien at det var flere mennesker som utviklet prostatakreft i gruppen av menn som tok selentilskuddet alene, så vel som i gruppen menn som tok E-vitamin og selen enn det var i gruppen av menn som tok placebo; imidlertid – en stor men – økningene var små og var ikke statistisk signifikante. Dette kan like gjerne skyldes at menn med spesielle egenskaper tilfeldigvis var i selengruppene [Klein 2011].

Hvorfor var det forskjellige resultater av NPCT-studien og SELECT-studien?

Man kan si at deltakerne i NPCT-studien manglet selen sammenlignet med mennene i SELECT-studien (et gjennomsnittlig selenivå ved studiestart på 114 mikrogram per liter sammenlignet med 135 mikrogram per liter). Selenstilskudd reduserer sannsynligvis bare risikoen for prostatakreft hos menn med lav selenstatus og ikke i den totale befolkningen av menn. Mange av deltakerne i SELECT-studien kan ha fått tilskudd som økte deres selenstatus over det beskyttende nivået.

Selenformen som ble brukt i NPCT-studien (selengjær) inneholdt en naturlig versjon av selenometionin som sin primære selenform, men den inneholdt også rundt 20 andre selenformer, hvorav en eller flere kan ha vært viktigere i kreftforebygging enn selenometionin. Mennene i SELECT-studien fikk 100% syntetisk selenometionin.

Videre, som professor Gerhard N. Schrauzer har påpekt, brukte SELECT-studien selenometionin i ren form og ikke i proteinbundet form. Selenometioninet i selengjærpreparater er proteinbundet [Schrauzer 2009].

Dr. Schrauzer var internasjonalt kjent for sitt arbeid med de biologiske funksjonene til selen, spesielt i forhold til kreftens beskyttende egenskaper.

Et U-formet forhold mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft?

Waters og Chiang har vist at konsentrasjonen av selen i eldre hunders tånegler viser et U-formet forhold til DNA-skader hos hundenes prostata (hunder kan utvikle prostatakreft akkurat som mennesker).

I tillegg har Waters og Chiang vist at det samme U-formede forholdet beskriver resultatene fra studier av selen- og prostatakreft. De har estimert at det optimale nivået av selen i serum/plasma for å redusere risikoen for prostatakreft ligger i området 119-137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].

Over dette selenivået vil selen gi liten eller ingen ekstra beskyttelse mot prostatakreft og kan til og med begynne å være skadelig på enda høyere nivåer. Ved selenivåer under 119 – 137 mikrogram per liter kan risikoen for å utvikle prostatakreft øke på grunn av utilstrekkelig biotilgjengelighet av selen [Waters & Chiang 2018].

Vær oppmerksom på at den beste beskyttelsen mot prostatakreft i NPC-studien ble sett hos menn med et seleninnhold i blodet på under 123,2 mikrogram per liter, ved starten av undersøkelsen.

Sammendrag: Selenstilskudd for forebygging av prostatakreft

  • En persons serum/plasmaselenstatus ser ut til å diktere hvor mye tilskudd som er nødvendig eller om det er nødvendig for å oppnå og opprettholde det gunstige nivået mellom 119 og 137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].
  • En metaanalyse av 12 studier med 5007 tilfeller av prostatakreft og totalt 13 254 deltakere viste at risikoen for prostatakreft falt med blodselenivåer fra 60 mikrogram selen per liter opp til 170 mikrogram selen per liter [Hurst].
    Det sikreste området for en potensiell redusert risiko for prostatakreft så ut til å være en plasmaselenkonsentrasjon i området 120 til 170 mikrogram selen per liter [Hurst].
  • For personer hvis inntak av selen fra kostholdet er ca. 55 mikrogram daglig, og hvis plasma-seleninnhold ved studiestart er ca. 95 mikrogram per liter, bør et selentilskudd på 50 mikrogram daglig få selenstatus opp til 118 mikrogram per liter. For samme person bør et daglig tilskudd på 100 mikrogram selen øke selenstatusen til 152 mikrogram per liter [Hurst 2010].
  • Det ser ut til å være en U-formet kurve som beskriver den ønskede selenstatusen for prostatakreftbeskyttelse. Bunnen av U-en er mellom 119 og 137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].
  • Supplering med selengjær synes å være den foretrukne form av selen. En sammenlignende studie har vist at friske menn som tok selengjærtilskudd hadde signifikante reduksjoner i biomarkører for oksidativt stress etter tilskuddet; menn som tok tilskudd av selenometionin hadde ikke [Richie 2014].

Studiene der selentilskudd har blitt knyttet til forebygging av forskjellige kreftformer har blitt utført med selengjærpreparater:

Kilder

Clark LC, Combs GF, Turnbull BW, Slate E, & Alberts D.  (1996).  The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993; a randomized clinical trial. JAMA, 276: 1957-1963.

Hurst, R, Armah, CN, Dainty JR, Hart, DJ, Teucher, B, Goldson, AJ, Broadley, MR, Motley, AK, Fairweather-Tait, SJ.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Klein EA, Thompson IM, Tangen CM, Crowley JJ, Lucia MS, Goodman PJ, Minasian LM, Ford LG, Parnes HL, Gaziano JM, et al. (2011). Vitamin E and the risk of prostate cancer: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA; 306:1549–1556.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM, Gaziano JM, Hartline JA, et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA; 301:39–51.

Richie, JP, Das, A, Calcagnotto, AM, Sinha, R, Neidig, W, Liao, J, & El-Bayoumy, K. (2014).  Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial.  Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews In Biotechnology, 29(1), 10-17.

Waters DJ & Chiang EC. (2018).  Five threads: how u-shaped thinking weaves together dogs, men, selenium, and prostate cancer risk. Free Radical Biology and Medicine, https://doi.org/10.1016/j.freeradbiomed.2017.12.039.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk behandling og skal ikke tolkes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *