Dr. Gerhard N. Schrauzer var selenforskningens “grand old man”. Faktisk var han en lederskikkelse innenfor forskning av sporstoffer i 30 år eller mere i USA. Han var en av pionerne som leverte en viktig innsats innenfor selenforskningen. La oss ta en titt på de nyttige bidragene til vitenskapsdatabasen om selentilskudd som Dr. Schrauzer leverte.
For det første, hvem var Dr. Schrauzer i forhold til selenforskningen?
Dr. Schrauzer tok sin avsluttende eksamen i kjemi ved universitetet i München, Tyskland. To år senere fikk han sin Ph.D. summa cum laude. Fra 1966 til 1994 var han professor i kjemi og biokjemi ved University of California i San Diego (UCSD). Etter sin pensjon var han professor emeritus ved UCSD.
Dr. Schrauzer var en av de første forskerne som for alvor undersøkte selens biologiske funksjoner fra kosten og i form av tilskudd, og som også undersøkte selentilskudds kreftbeskyttende egenskaper. I hans korrelasjonsstudier av kreftdødelighet viste Dr. Schrauzer at i de 27 landene som inngikk i undersøkelsen var det et omvendt forhold mellom kreftdødelighet og mengden av selen i den nasjonale kosten. Et lavt seleninnhold i kosten korrelerte med høyere kreftdødelighet. Dr. Schrauzer var en førende ekspert innenfor selentilskudd. Han døde i 2014.
For det andre, hva er sporstoffer?
innenfor ernæringsvitenskap defineres sporstoffer (også kalt mikronæringsstoffer), som kjemiske grunnstoffer som er nødvendige for menneskets helse i meget små mengder; ofte inngår de som en del av et protein. I dette tilfelle defineres “meget små” som mindre enn én del ut av 1000 deler. Mennesker har behov for følgende sporstoffer:
- Bor
- Kobber
- Mangan
- Molybden
- Selen
- Sink
For det tredje, hva visste Dr. Schrauzer om selentilskudd?
I denne artikkelen vil vi oppsummere de evaluerte vurderingene fra Dr. Schrauzer om de følgende emnene:
- Seleninntak fra kost og kosttilskudd
- Formulering av selentilskuddet
- Selens biologiske funksjoner
- Selen og oksidativt stress
- Selen og kreft
- Trygt seleninntak
Seleninntak
Dr. Schrauzers selen-undersøkelser fikk ham til å forstå at at det anbefalte daglige inntaket på 55 mikrogram var utilstrekkelig for de fleste voksne, og han tvilte på at 75 mikrogram om dagen ville være tilstrekkelig for de fleste voksne til å erstatte den mengden selen som brytes ned hver dag, og til å oppbygge kroppens reserver, slik at selennivået i blodet blir tilstrekkelig til å forebygge mot utviklingen av kreft.
Dr. Schrauzer erkjente tidlig at spørsmålet om anbefalt daglig inntak kompliseres av den betydelige variasjonen i jordens seleninnhold fra region til region, og at seleninnholdet i vegetabilske og i animalske matvarer dermed også varierer.
Han var også klar over at det daglige seleninntaket som støtter aktiviteten av det meget viktige selenavhengige enzymet glutathionperoxidase muligvis ikke var tilstrekkelig til å støtte de gunstige helseeffektene av andre selenoproteiner som selenoprotein P. Han mente at det ville være feil å begrense den daglige selenanbefalingen på bakgrunn av selens virkning på glutathionperoxidase-enzymene.
På bakgrunn av dette mente Dr. Schrauzer at et passende selentilskudd til mennesker med tanke på å redusere kreftrisikoen ligger på 200-300 mikrogram per dag.
Formuleringen av selentilskuddet
Dr. Schrauzer mente at selentilskudd burde etterligne kostens selen så mye som mulig. Selenmethionin er den vanligste selentypen i matvarer, og det er vanligste selentypen i kosttilskudd med organisk selengjær. I tillegg vil kosttilskudd med et høyt innhold av selengjær inneholde opptil 30 andre selenforbindelser, særlig små mengder methylselenocystein, som kan være den mest effektive for forebygging av kreft.
De beste resultatene fra vitenskapelige undersøkelser av kreftforebyggelse er oppnådd med tilskudd basert på selengjær.
Selens biologiske funksjoner
I et intervju fra 2010 drøftet Dr. Schrauzer selens biologiske funksjoner med Dr. Richard A. Passwater. Foruten en kreftbeskyttende funksjon, nevnte Dr. Schrauzer følgende biologiske funksjoner:
- Vedlikeholdelse av immunsystemets funksjoner
- Vedlikeholdelse av menns reproduksjonsevne
- Beskyttelse mot tungmetallers giftvirkning
- Beskyttelse av huden mot UV-stråling
- Beskyttelse mot ioniserende stråling
- Beskyttelse mot skadelige virus
- Regulering av skjoldbruskkjertelens hormonelle funksjon
Han advarte også om at kroppens nødvendige forbruk av selen til å avgifte kroppen for tungmetaller kan tømme dens reserver av selen, og dermed minske den grad av beskyttelse mot kreft som selen gir.
Selen og oksidativt stress
Dr. Schrauzer viste at en av de uunngåelige konsekvensene av å produsere cellulær energi ved hjelp oksygen er et biprodukt kalt frie radikaler. Frie radikaler er meget reaktive atomer, som kan igangsette kjedereaksjoner som kan forårsake skader på celler og celle-DNA. Denne formen for skader som kalles oksidativ skade, kan over tid føre til kreft og eldning, samt andre degenerative sykdommer.
En av de store helsemessige fordelene ved selen er at det er en nødvendig bestanddel av selenoproteiner, som selv er kraftige antioksidantenzymer som hjelper til med å nøytralisere skadelige frie radikaler og forebygge skader på cellene.
Selen og kreftforebygging
Selen som en komponent av selenavhengige antioksidantenzymer hjelper til å nøytralisere frie radikaler og er dermed med på å forhindre skader på cellene. En teori om kreft går ut på at skader fra frie radikaler på celle-DNA kan føre til utvikling av visse kreftformer.
Dr. Schrauzer var oppmerksom på de betydelige kreftbeskyttende effektene av tilskudd med selen og andre antioksidanter i de kliniske studiene Linxian og SU.VI.MAX samt i the National Prevention of Cancer-studiet (mere om disse studier i kommende artikler på denne hjemmesiden).
Dr. Schrauzer var uenig i at resultatene fra SELECT-studiet tydet på at selentilskudd mot risikoen for kreft generelt sett var inneffektivt; han forklarte resultatene av SELECT undersøkelsen ved å henvise til følgende faktorer:
- Deltagernes relativt høye selennivå ved forsøkets start
- Bruk av en syntetisk selenomethionin som intervensjon (i stedet for selengjær som tidligere hadde vist å ha kreftbeskyttende egenskaper)
- Bruk av selenomethionin i ren form i stedet for en proteinbundet form, (i gjærselen er innholdet av selenmethionin proteinbundet)
N.B. Vi vil utdype de vitenskapelige artiklene om selen og kreft ytterligere i kommende artikler.
Sikkerheten ved selentilskudd
Dr. Schrauzer anså et tilskudd på 100 til 200 mikrogram selen daglig som fullstendig trygt. Han bemerket at det sikre maksimale inntaket av selen er fastsatt til 400 mikrogram per dag. Han påpekte at individer med en kost som inneholder tilstrekkelige mengder protein lettere tåler et høyere seleninntak.
Selen vil ikke hope seg opp i kroppen. Det forlater kroppen relativt hurtig. Hvis vi reduserer eller slutter å innta selen fra kosten og tilskudd, vil vi ikke fortsette å ha tilstrekkelig med selen i kroppen til å forebygge kreft.
Det kan tilføyes at i tilfelle av en overdose vil de første tegnene på selen forgiftning være misfargede og skjøre fingre og tånegler, samt en ubehagelig hvitløksånde lett kunne gjenkjennes og eventuelle helseskadelige konsekvenser unngås.
Oppsummering
Uten Dr. Schrauzer og hans kollegers forskning og publikasjoner ville den vitenskapelige utvikling av selen forskningen og de vitenskapelige undersøkelsene av selen som et kreftforebyggende middel vært på et mye tidligere stadie.
Kilder
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. Jama, 276(24), 1957-1963.
Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal Of AOAC International, 87(1), 225-232.
McCann, J. C., & Ames, B. N. (2011). Adaptive dysfunction of selenoproteins from the perspective of the triage theory: why modest selenium deficiency may increase risk of diseases of aging. FASEB Journal, 25(6), 1793-1814.
Olmsted, L., Schrauzer, G. N., Flores-Arce, M., & Dowd, J. (1989). Selenium supplementation of symptomatic human immunodeficiency virus infected patients. Biological Trace Element Research, 20(1-2), 59-65.
Passwater, R. (2013, June). Selenium and human health: an interview with Gerhard Schrauzer, Ph.D. Whole Foods Magazine. Retrieved from http://www.drpasswater.com/nutrition_library/SeleniumHumanHealth.html.
Schrauzer, G. N. (2000). Anticarcinogenic effects of selenium. Cellular And Molecular Life Sciences: CMLS, 57(13-14), 1864-1873.
Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews In Biotechnology, 29(1), 10-17.
Schrauzer, G. N., & White, D. A. (1978). Selenium in human nutrition: dietary intakes and effects of supplementation. Bioinorganic Chemistry, 8(4), 303-318.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.