Selen til forebyggelse og behandling av skjoldbruskkjertelsykdom

Throid gland in the neck
Skjoldbruskkjertelen er en endokrinkjertel foran på halsen, like under Adamseplet. Den består av to lapper forbundet med isthmus, et tverrgående strøk av skjoldbrusk-kjertelvev. Selenmangel og en suboptimal aktivitet av selenoproteiner kan være en faktor i autoimmune skjoldbruskkjertelsykdom. https://commons.wikimedia.org.

Et resyme fra 2017 av forskningslitteraturen understøtter ideen om, at det er behov for optimale selennivåer til antioksidant-beskyttelse mot skadelige frie radikaler i skjoldbruskkjertelen og til en normal omsetning av skjoldbruskkjertelhormoner [Ventura 2017].

En gjennomgang av forskningslitteraturen fra 2018 viser, at selentilskudd kan redusere antistoffnivået av antithyroperoxidase og er knyttet til forbedrede ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen – plassering, størrelse og antal knuter. I tillegg er selentilskudd forbundet med forbedrede symptomer og forbedret livskvalitet hos pasienter med Graves orbitopati [Santos 2018].

Merk:  Et høyt nivå av antithyroperoxidase (> 500 IE / ml) er forbundet med en økt risiko for hypothyreoidisme i autoimmun thyroiditis, som er den vanligste formen for skjoldbruskkjertelen [Ehlers 2016].

Merk: Graves orbitopati (også kalt Thyroidea Associeret Oftalmopati) er en sykdom i beinhulrommet og vevet omkring øyet. Det kan forekomme hos opp til 50% av pasienter med Graves sykdom, som er en autoimmun sykdom, som er den mest vanligste årsaken til for høyt stoffskifte (hyperthyreoidisme).

Lav selenstatus og autoimmune skjoldbruskkjertelsykdom

Autoimmun sykdommer i skjoldbruskkjertelen påvirker ca. 2% av verdens befolkning, kvinner mer enn menn. Santos et al [2018] uttaler at Graves’ sykdom (Basedows sykdom) og Hashimoto Thyroiditis (for lavt stoffskifte) er de mest vanlige former for autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom. Hashimotos sykdom er cirka ti ganger mer vanlig enn Graves’ sykdom.

Lave plasma- og serumkonsentrasjoner (under 70 mikrogram per liter) er rapportert hos pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom. Selentilskudd antas å endre den inflammatoriske responsen og immunresponsen hos pasienter med autoimmun thyroiditis [Santos 2018].

Selen, selenoproteiner og autoimmun thyroiditt

Selen er en nøkkelkomponent i skjoldbruskkjertelens hormonstoffskifte. Skjoldbruskkjertelen har den høyeste konsentrasjonen av selen i alle vev (0,2-2,0 mikrogram pr. Gram) [Rayman 2012; Ventura 2017].

Selen finnes sjeldent i sin grunnform i kroppen. I stedet er den en del av den 21. aminosyre, selenocystein, i 25 kjente selenoproteiner. De biologiske funksjonene til selen skjer først og fremst via effekten av disse selenoproteinene.

De fleste av selenoproteinene uttrykkes i skjoldbruskkjertelen [Santos 2018]. Av spesiell interesse er selenoenzymene:

  • Iodothyronin deiodinase type 1 og type 2 = katalysatorer til omdannelse av den inaktive forstadie thyroxin (T4) til det aktive skjoldbruskkjertelhormonet triiodothyronin (T3)
  • Thioredoxin-reduktaser = antioksidanter, som beskytter skjoldbruskkjertelen mot oksidativ skade og regulerer redoxstatus i skjoldbruskkjertelen
  • Glutathionperoxidase 1 = antioksidantbeskyttelse mot oksidativ stress
  • Glutathionperoxidase 3 = antiinflammatorisk virkning
  • Selenoprotein P = selentransport og antioksidantforsvar’

Pågående kliniske studier om skjoldbruskkjertelsykdom og selen

I skrivende stund (mars 2020) er det to pågående randomiserte kontrollerte kliniske studier, som er designet til å svare på spørsmål om effektiviteten av selentilskudd ved skjoldbruskforstyrrelser.

CATALYST Studiet = “The Chronic Autoimmune Thyroiditis Quality of Life Selenium Trial” (Undersøkelsen av selen og livskvalitet ved kronisk autoimmun skjoldbruskkjertel-sykdom)

472 pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, som behandles med levothyroxin, får 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo daglig i 12 måneder.

Det primære målet med studien er å bestemme omfanget av selentilskuddets effekt på pasientenes livskvalitet. De sekundære målene er å evaluere effekten av selentilskudd på doseringen av levothyroksin, på serum T3/T4-forholdet, på serum antithyroperoxidase-antistoffnivå, på biomarkører for immunologisk så vel som på oksidativ stress [Winther 2014].

GRASS-studien = “The Graves ‘Disease Selenium Supplementation Trial” (Selentilskudd studien av Graves’ sykdom)

492 pasienter med høyt stoffskifte på grunn av Graves’ sykdom, som behandles med stoffskiftemedisin, får 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo daglig i 24 – 30 måneder. Formålet med studien er å se om selentilskuddet fører til en reduksjon i tilfeller der stoffskiftemedisin ikke virker, til raskere forbedring av sykdommen og til en forbedret livskvalitet [Ventura 2017].

Konklusjon: Selenstatus og skjoldbruskkjertelfunksjon

Å opprettholde en omfattende selenstatus fra mat og kosttilskudd er nødvendig for den generelle helsetilstanden samt for å forhindre skjoldbruskkjertelforstyrrelser [Ventura 2017].

Flere studier har vist en signifikant reduksjon i dødelighedsrisikoen forbundet med et serumselen innhold på omkring 135 mikrogram per liter [Hurst 2010].

Grafen over forholdet mellom selenstatus, helse og sykdom er muligvis U-formet og noe bred i bunden av U-kurven fra 100 til 170 mikrogram pr. Liter [Rayman 2012, figur 3].

Selentilskudd kan være nyttig hos pasienter med Hashimotos sykdom (hypothyreoidisme) [Ventura 2017].

Selentilskudd synes å være gunstig hos pasienter med milde til moderate tilfelle av Graves’orbitopati [Ventura 2017].

Pågående studier (CATALYST-studien og GRASS-studien) vil evaluere fordelene ved å bruke selengjær til pasienter med skjoldbruskkjertelsykdom [Ventura 2017].

Tilskudd med selengjær har vist seg å redusere nivående av biomarkører for oksidativ stress; selenmethionintilskudd i samme størrelsesorden gjorde det ikke. Denne konklusjonen antyder, at det er andre selenholdige forbindelser enn selenmethionin som skal forklare reduksjonen i oksidativ stress [Richie 2014].

Kilder

Ehlers M, Jordan AL, Feldkamp J, Fritzen R, Quadbeck B, Haase M, Allelein S, Schmid C & Schott M. (2016). Anti-Thyroperoxidase antibody levels > 500 IU/ml indicate a moderately increased risk for developing hypothyroidism in autoimmune thyroiditis. Horm Metab Res.; 48(10):623-629. [PubMed]

Hurst R, Armah CN, Dainty JR & Hart DJ. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr; 91: 923-31. [PubMed]

Rayman MP. (2012). Selenium and human health. Lancet; 379(9822): 1256-68. [PubMed]

Richie JP, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R & El-Bayoumy K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: A randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila); 7(8): 796-804. [PubMed]

Santos LR, Neves C, Melo M & Soares P. (2018). Selenium and selenoproteins in immune mediated thyroid disorders. Diagnostics (Basel); 8: 70-82. [PubMed]

Ventura M, Melo M & Carrilho F. (2017). Selenium and thyroid disease: from pathophysiology to treatment. Int J Endocrinol; Article ID 1297658. [PubMed]

Winther KH, Watt T, Bjorner JB & Cramon P. (2014). The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial. Trials; 15: 115. [PubMed]

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *