Det er et klart forhold mellom en gravid kvinnes selennivå og hennes risiko for svangerskapsforgiftning. Observasjonsundersøkelser viser, at et lavt selennivå er forbundet med en større risiko for svangerskapsforgiftning. Undersøkelser med bruk av selentilskudd har vist en nedsatt forekomst av svangerskapsforgiftning [Xu].
Hva er svangerskapsforgiftning?
Svangerskapsforgiftning er en kompleks tilstand karakterisert ved følgende symptomer, som begynner omkring graviditetens uke 20:
- et unormalt høyt proteininnhold i urinen (som indikerer mulig skade på nyrene)
- et systolisk blodtrykk høyere enn 140 mmHg eller et diastolisk blodtrykk over 90 mmHg, målt to ganger med et interval på minst 4-6 timer og med lengst 7 dagers mellomrom [Uzan]
- sterk hodepin
- sløvet syn
- en nedsatt mengde blodplater i blodet [Mayo Clinic]
Svangerskapsforgiftning synes å være forårsaket av en unormal utvikling av de nye blodkarene, som er nødvendige for å transportere blod til morkaken. De nye blodkarene er snevret enn de burde være, og de reagerer anderledes på hormonal påvirkning [Mayo Clinic].
Svangerskapsforgiftning er en alvorlig lidelse under graviditeten; den kan forårsake for tidlig fødsel eller morens eller barnets død ved og omkring fødselen [Uzan].
Selentilskudd og risikoen for svangerskapsforgiftning: en meta-analyse
I 2016 rapporterte Dr. Xu og hans kollegaer om resultatene av en meta-analyse av 13 observasjonsstudier med 1515 deltakere og 3 randomiserte, kontrollerte undersøkelser med 439 deltakere.
De kombinerte resultatene av de 3 randomiserte, kontrollerte undersøkelsene viste en relativ risiko på 0,28 (konfidensinterval: 0,09 til 0,84) for svangerskapsforgiftning i selentilskuddsgruppen.
Relativ risiko forstås som forholdet mellom risikoen i selenbehandlingsgruppen og risikoen i placebogruppen. Den relative risikoen på 0,28 viser en sterk beskyttende virkning av selentilskuddet. Konfidensintervallet viser, at forskerne var 95% sikre på, at befolkningens relative risiko ligger et sted mellom 0,09 og 0,84.
Ved å trekke 0,28 fra 1,0 får vi 0,72, altså en relativ risikonedsettelse på 72% som følge av bruken av selentilskudd sammenlignet med placebo. Den sanne relative risikonedsettelsen ligger sansynligvis et sted mellom 16% og 91%. Poenget er, at det var en betydelig nedsatt risiko i selentilskudds-gruppene i disse tre undersøkelser.
Hvis den beregnede relative risikoen for de 3 undersøkelsene var større enn 1,0, ville vi ha mistenkt, at selentilskuddet var skadelig. Men resultatene av meta-analysen viser, at selentilskuddet med statistisk sikkerhet er gunstig ved å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning [Xu]. Det er gode nyheter.
Individuelle undersøkelser av selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning
La oss se på noen av de interessante, randomiserte, dobbeltblindede, placebokontrollerte forsøk med selentilskudd og dets virkning på risikoen for svangerskapsforgiftning.
Rayman-undersøkelsen av selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning
I 2014 rapporterte professor Margaret P. Rayman og hennes kollegaer om resultatene av en undersøkelse, hvor 230 førstegangsgravide tilfeldig ble tildelt en av to forsøksgrupper:
- en selenbehandlingsgruppe, hvor hver deltaker fikk en tablett med 60 µg selen fra selenberiket gjær daglig
- en placebo-gruppe, som fikk en matchende placebo-gjærtablett daglig
Behandlingen begynte ved graviditetens 12. til 14. uke og fortsatte inntil kvinnene fødte.
Forskerne målte kvinnenes selenkonsentrasjoner i helblod ved undersøkelsens start og ved 35. uke. De målte også kvinnenes selenoprotein P-konsentrasjoner i plasma ved 35. uke.
Konsentrasjonen av selen i helblod steg signifikant hos de gravide kvinnene i selenbehandlingsgruppen, mens selenkonsentrasjonen i helblod hos de gravide kvinnene i placebogruppen falt signifikant. I uke 35 var konsentrasjonene av selen i helblod og selenoprotein P hos kvinnene i behandlingsgruppen signifikant høyere enn de tilsvarende konsentrasjoner hos kvinnene i placebogruppen [Rayman 2014].
Det primære målet med undersøkelsen involverte sammenligning av nivåene av sFlt-1 protein i blodet, som er kjent for å deaktivere de proteinene, som fremmer vekst og utvikling av blodkar. Økende konsentrasjoner av sFlt-1-proteinet er en bio-markør for en forhøyet risiko for svangerskapsforgiftning.
I uke 35 viste målinger av konsentrasjonene av sFlt-1-proteinet, at konsentrasjonene var signifikant lavere i selenbehandlingsgruppen enn i placebogruppen, hvilket betød en nedsatt risiko for svangerskapsforgiftning (Rayman 2014).
Tara-studiet av selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning
I 2010 rapporterte Dr. Tara, Dr. Rayman og deres hold av forskere om resultatene av en undersøkelse, hvor 166 førstegangs-gravide i deres første trimester tilfeldig ble tildelt en av to deltagergrupper:
- En selenbehandlingsgruppe hvor deltakerne fikk 100 mikrogram selen fra et selenberiket gjærpreparat daglig
- En kontrollgruppe hvor deltakerne fikk en matchende placebo-gjærtablett daglig
Undersøkelsen fortsatte inntil kvinnene fødte. Forskernes målinger viste, at serum-selenkonsentrasjonene hos kvinnene i behandlingsgruppen steg markant; serum selenkonsentrasjonen hos kvinnene i placebogruppen forble uendret i løpet av undersøkelsen. Selentilskuddet var ikke forbundet med noen større bivirkninger [Tara].
Det var ingen tilfelle av svangerskapsforgiftning i selen-behandlingsgruppen; Det var 3 tilfelle av svangerskapsforgiftning i placebogruppen, hvilket tyder på, at det kan være en sammenheng mellom selentilskudd og en lavere frekvens av svangerskapsforgiftning. Selv om forskjellen ikke nådde nivået for statistisk signifikans, kan det være klinisk signifikant [Tara].
Tablettene med høytberiket selengjær og de tilsvarende placebo-gjærtablettene, som ble anvendt i Rayman og Taras undersøkelser, ble levert av den danske farmasøytiske virksomhet, Pharma Nord.
Han-undersøkelsen av selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning
Dr. Han og et forskerteam studerte effekten av selentilskudd på 100 gravide kvinner med høy risiko for å få graviditetsindusert forhøyet blodtrykk. Disse høyrisiko-kvinnene ble tilfeldig tildelt en av to grupper:
- en behandlingsgruppe hvor hver deltaker fikk 100 mikrogram selen i en tilskuddsdrikk hver dag
- en kontrollgruppe hvor hver fikk en lignende placeboveske hver dag
De gravide kvinnene tok deres tildelte tilskudd i 6 til 8 uker i den senere del av graviditeten. Den pleien de fikk, var den samme uansett hvilken undersøkelsesgruppe de ble tildelt.
Resultatene fra undersøkelsen viste, at selentilskuddet økte blodets seleninnhold betydelig hos de gravide kvinnene i behandlingsgruppen, mens blod-selenivået hos de gravide kvinnene i kontrollgruppen falt signifikant under graviditeten.
Selentilskuddet forhindret og nedsatte forekomsten av forhøyet blodtrykk og forekomst av ødemer forårsaket av graviditet [Han].
Resumé: selentilskudd og svangerskapsforgiftning
I en oversiktsartikkel har professor Rayman fra Det Sundhedsvidenskabelige og Medicinske Fakultet, University of Surrey, Guildford, Storbritannien, dokumentert følgende relevante forhold:
- Kvinner i første trimester og / eller med tilbakevendende aborter, har signifikant lavere selennivå enn gravide kvinner, som ikke aborterer.
- Seleninntak og selenstatus har begge blitt knyttet til risiko for svangerskapsforgiftning.
- Kvinner med svangerskapsforgiftning har et signifikant lavere innhold av selen i deres plasma og tånegl enn tilsvarende sunne, gravide kvinner.
- Forøket plasmavolum under graviditeten kan redegjøre for en del av det nedsatte selennivået, men systemisk betennelse – som er forbundet med både abort og preeklampsi – kan også være en faktor, som nedsetter blodets selennivå [Rayman 2012].
De ovenfor beskrevende randomiserende, kontrollerende forsøk med selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning viser en gunstig sunnhetsvirkning for gravide kvinner med lavt selennivå.
Kilder
Han, L., & Zhou, S. M. (1994). Selenium supplement in the prevention of pregnancy induced hypertension. Chinese Medical Journal, 107(11), 870-871.
Mayo Clinic. (2017). Preeclampsia. Symptoms and Causes. Retrieved from
http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/preeclampsia/symptoms-causes/dxc-20316143.
Rayman, M. P., Searle, E., Kelly, L., Johnsen, S., Bodman-Smith, K., Bath, S. C., & … Redman, C. G. (2014). Effect of selenium on markers of risk of pre-eclampsia in UK pregnant women: a randomised, controlled pilot trial. The British Journal of Nutrition, 112(1), 99-111.
Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268.
Tara, F., Maamouri, G., Rayman, M. P., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Yazarlu, O., & Ferns, G. (2010). Selenium supplementation and the incidence of preeclampsia in pregnant Iranian women: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial. Taiwanese Journal of Obstetrics & Gynecology, 49(2), 181-187.
Uzan, J., Carbonnel, M., Piconne, O., Asmar, R., & Ayoubi, J. (2011). Pre-eclampsia: pathophysiology, diagnosis, and management. Vascular Health and Risk Management, 7467-474.
Xu, M., Guo, D., Gu, H., Zhang, L., & Lv, S. (2016). Selenium and Preeclampsia: a Systematic Review and Meta-analysis. Biological Trace Element Research, 171(2), 283-292. doi:10.1007/s12011-015-0545-7.
Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.