Når vi tester effekten av selentilskudd til forebyggelse av kreft, ser vi ofte på effekten av selentilskuddet på biomarkører for utvikling av kreft. Biomarkører er stoffer som indikerer forekomst av en sykdom eller en infeksjon.
En indisk undersøkelse har vist at tilskudd med selen, sink, riboflavin og A-vitamin hemmer utviklingen av biologiske markører for kreft i munnhulen [Prasad].
Siden selen ble gitt som en del av en cocktail av mikronæringsstoffer, kan vi ikke tilskrive resultatet til selen alene. Men det er en god indikasjon at selenet via dens innbygning i antioksidant-selenoproteiner – utgjorde en viktig faktor i de gunstige helseeffektene. Det gir støtte til ideen om at antioksidant-kosttilskudd er effektive som kreftforebyggende midler [Prasad].
Selen og kreft i munnhulen
Forskere ved Det Indiske Råd for Medisinsk Forskning i Hyderabad i India, ønsket å se om tilførselen av selen og andre mikronæringsstoffer ville redusere antallet av, samt mengden av to biomarkører for munnhulekreft hos røykere.
Forskningsresultatene viste følgende signifikante reduksjoner:
- Total regresjon av lesjoner (sår, magesår, abcesser) i munnen hos 57% av røykere, som mottok aktiv tilskuddsbehandling, og kun hos 8% av røykere på placebobehandling [Prasad]
- Ytterligere progresjon av eksisterende lesjoner forekom hos kun 10% av gruppen som fikk tilskudd sammenlignet med 47% i placebogruppen [Krishnaswamy]
- Forekomst av nye lesjoner i munnen hos kun 12 % av røykere som fikk aktiv tilskuddsbehandling, imot 48% av røykere som fikk placebobehandling [Prasad]
- 60% reduksjon i hyppigheten av mikronukleier i munnen hos røykere med og uten lesjoner, som mottok aktiv tilskuddsbehandling, sammenlignet med 35% reduksjon i munnen hos røykere, som fikk placebobehandling [Prasad]
Videre forekom alle reduksjonene i hyppigheten av mikronukleier hos placebogruppens røykere hos dem uten lesjoner i munnen. Ingen av reduksjonene i placebogruppens røykere forekom hos dem med sår i munnen.
Note: Celler med mikronuklei er celler, som utvikler seg, når et kromosom eller en del av et kromosom ikke innarbeides i dattercellen under celledelingen. Disse mikronuklei ses ofte i kreftceller.
Den indiske undersøkelsen viste også signifikante resultater med hensyn til DNA-addukter:
- Tretten ganger større reduksjon i antallet av DNA-addukter i den aktive tilskuddsgruppen enn i placebogruppen hos røykere med lesjoner i munnen
- Tre ganger større reduksjon i antallet av DNA-addukter i den aktive tilskuddsgruppen enn i placebogruppen hos røykere uten lesjoner i munnen [Prasad]
Note: DNA-addukter er segmenter av DNA, som er bundet til kreftfremkallende stoffer. Slik er de biomarkører for utvikling av kreft, i dette tilfelle kreft i munnen.
Deltakerne i selen og pre kancerøse lesjoner undersøkelsen
De indiske forskerne skrev inn i alt 298 røykere: 79 menn og 219 kvinner mellom 25 og 70 år. To tredjedeler av undersøkelsens deltakere hadde pre kancerøse lesjoner i munnen; en tredjedel hadde ikke.
Undersøkelsens deltakere røyket ubearbeidet tobakk, innpakket i halvtørket tobakksblader (sigaretter er kjent som beedis, tobakken heter chutta). Røykerne røyket sigarettene med den tente enden i munnen på en måte som kalles “reverse smoking” [Prasad]. Chutta-røyking er forbundet med et høyt antall tilfeller av kreft i munn og svelg [Malik].
Deltakerne ble randomisert til enten å inngå i en tilskuddsgruppe (n = 150) eller en placebokontrollgruppe (n = 148). Forskerne foretok en komplett undersøkelse av munnhulen før studiets start og etter tolv måneders deltakelse. De fjernet epitelceller fra deltakernes munn som ble undersøkt for tilstedeværelsen av DNA-addukter og mikronukleier.
Note: De epitelcellene som omtales her er celler, som bekler innersiden av munnen og spiserøret.
Doseringene brukt i selen og munnhulekreft undersøkelsen
Undersøkelsens deltakere tok antioksidanttilskudd eller placebo i form av en enkelt kapsel to ganger i uken i et helt år.
- I løpet av undersøkelsens første fire måneder mottok deltakerne i den aktive tilskuddsgruppen 100 mikrogram selen og 12,5 milligram sink pr. tablett. I de siste månedene av undersøkelsen ble dosene endret til 50 mikrogram selen og 25 milligram sink.
- Doseringen av riboflavin ble endret tilsvarende: 50 milligram de første fire månedene etterfulgt av 15 milligram i de følgende fire måneder og 30 milligram i de siste fire måneder av den et år lange undersøkelsen.
- Doseringen av vitamin A var 25.000 internasjonale enheter i de første og de siste fire månedene av undersøkelsen og 10.000 internasjonale enheter i de midterste fire månedene.
Med andre ord var de brukte dosene fysiologiske doseringer, ikke farmasøytiske doseringer.
Vitenskapelig informasjon fra selen og munnhulekreft undersøkelsen
Data fra den indiske undersøkelsen viser følgende oppmuntrende resultater:
- De to biomarkørene for utvikling av munnhulekreft – DNA-addukter og mikronukleier – ble redusert signifikant ved inntak av selen og de andre antioksidanttilskuddene.
- Antallet av lesjoner i røykernes munn var redusert, utviklingen av eksisterende lesjoner ble redusert, og utviklingen av nye lesjoner ble redusert signifikant ved tilførsel av selen og andre antioksidantkosttilskuddene.
- Deltakernes positive kliniske respons på behandlingen med antioksidanttilskudd relatert til kreft biomarkører og pre kancerøse lesjoner antyder en gunstig innvirkning på forebyggelsen av fult utviklet munnhulekreft.
Merk: Hva mener vi, når vi sier at sammenhengen mellom selentilskudd og et gunstig helsemessig resultat var statistisk signifikant?
Vi mener at det kun er veldig liten sannsynlighet for at vi vil få en helsemessig fordel av selentilskuddet som var så stort som det vi fikk sammenlignet med placebo, hvis det kun skyldtes tilfeldighet eller stikkprøvevariasjon. I denne indiske undersøkelsen var sannsynligheten for å oppnå den observerte sammenhengen mellom selentilskudd og reduksjonen i antallet av mikronuklei mindre enn én ut av tusen. Vår usikkerhet om signifikansen av de observerte helseeffektene er tilsvarende lav.
Kilder
Krishnaswamy, K., Prasad, M. P., Krishna, T. P., Annapurna, V. V., & Reddy, G. A. (1995). A case study of nutrient intervention of oral precancerous lesions in India. European Journal of Cancer. Part B, Oral Oncology, 31B(1), 41-48.
Malik, S. K., Behera, D., & Jindal, S. K. (1983). Reverse smoking and chronic obstructive lung disease. British Journal of Diseases of The Chest, 77(2), 199-201.
Prasad, M. P., Mukundan, M. A., & Krishnaswamy, K. (1995). Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. European Journal of Cancer. Part B, Oral Oncology, 31B(3), 155-159.
Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.