Hos personer med selenmangel (definert forskjellig som et serum-selennivå under 60 mcg/l eller 70 mcg/l), kan reaksjonene til det medfødte og adaptive immunforsvaret bli svekket.
Selenmangel kan føre til en immuninkompetanse, som er forbundet med økt mottakelighet for infeksjoner[ Avery & Hoffmann 2018; Hiffler et al. 2020].
I cellekulturmodeller, i gnagermodeller, i husdyr- og fjærkreundersøkelser og i humanstudier, har forskere funnet bevis for at et tilstrekkelig nivå av selen i kosten og effektiv innlemmelse av selen i selenoproteinene er viktig for immunsystemets funksjon Avery & Hoffmann 2018].
Studier av selentilskudd som så på en økning i immunitet mot patogener, har ikke gitt helt klare resultater; imidlertid spiller selen og selenoproteiner en rolle i reguleringen av funksjonene til immunceller. En dysregulering av disse immuncelleprosessene kan føre til betennelse og immunrelaterte sykdommer [Avery & Hoffmann 2018].
SELENTILSKUDD FOR PERSONER MED LAV SELENSTATUS
Selen som kosttilskudd er for det meste immunstimulerende; denne effekten måles av flere forskjellige parametere [gjennomgått av Avery & Hoffmann 2018]. Effekten av selentilskudd ser ut til å avhenge av selenstatus ved studiestart:
- De sterkeste gunstige effektene blir sett når tilskuddet har økt selennivået fra utilstrekkelig (under 70 mcg/l) til tilstrekkelig (over 100 mcg/l).
- Fordelene med tilskudd har vært mindre tydelige i studier der et optimalt selennivå (vanligvis mellom 100 mcg/l og 170 mcg/l) er hevet til et forhøyet nivå (definert som over 170 mcg/l).
OVERSIKT OVER DET MEDFØDTE OG ERVERVEDE IMMUNSYSTEMET
Det menneskelige immunforsvaret består av to systemer: det medfødte immunforsvaret og det ervervede (adaptive) immunforsvaret. Det medfødte immunforsvaret er tilstede fra fødselen; det gir en umiddelbar respons på invaderende patogener (virus, bakterier, sopp).
Det medfødte immunforsvaret bruker fagocytter til å «spise» og ødelegge invaderende mikroorganismer. De mest fremtredende typene fagocytter er monocytter, makrofager, nøytrofiler, dendritiske celler og mastceller. Fagocytter håndterer skadelige invaderende mikroorganismer ved å forårsake inflammatoriske reaksjoner, ved å absorbere og nedbryte patogener og ødelegge patogener ved å utsette dem for oksidativt stress fra reaktive oksygenarter.
Hvite blodlegemer, kjent som naturlige drapsceller eller NK-celler, er en del av det medfødte immunforsvaret. NK-celler spiller en viktig rolle i å begrense og kontrollere mikrobielle infeksjoner. De dreper celler som er infisert med virus, og de dreper også mange tumorceller.
Etter den umiddelbare medfødte immunresponsen, i tilfelle mer alvorlige infeksjoner, aktiverer kroppen det adaptive immunforsvaret. Det adaptive immunforsvaret reagerer ved å involvere B- og T-lymfocytter (hvite blodlegemer i blod, lymfe og lymfoide vev). B-lymfocytter produserer antistoffer som nøytraliserer spesifikke antigener (antigener = toksiner som har fremkalt en immunrespons).
T-lymfocyttene har tre forskjellige former og roller i deres respons på tilstedeværelsen av infiserte celler i kroppen:
- T-hjelperceller skiller ut kjemiske signalstoffer (cytokiner) som er det som utløser B-cellers produksjon av antistoffer.
- De regulatoriske T-cellene kontrollerer omfanget av immunresponser.
- De cytotoksiske T-cellene binder til og dreper infiserte celler og kreftceller.
Koblingen mellom det medfødte og det adaptive immunforsvaret er cytokinene, signalmolekylene som utskilles når patogener møter celler. Cytokiner er budbringere som forteller de to immunsystemene hvilken type respons som må mobiliseres. En inflammatorisk respons er en av immunresponsene som cytokiner fremkaller. Som vi vet fra Covid-19, kan for mange cytokiner ha en negativ effekt ved å produsere en «cytokinstorm».
SELEN OG DET MEDFØDTE IMMUNSYSTEMET
Selenstatus påvirker medfødte immuncellefunksjoner på forskjellige måter:
- Selennivået påvirker makrofagenes inflammatoriske signaliseringskapasitet og den antipatogene aktiviteten
- Selennivåer og selenoproteiner regulerer makrofagmigrasjon og fagocytosefunksjoner i makrofager.
- Det er mindre tilgjengelig informasjon om selennivå og nøytrofil funksjon. En studie har vist at økt seleninntak kan beskytte nøytrofiler fra endogent oksidativt stress.
- Mengden selen vi får fra maten påvirker NK-celler både direkte og indirekte.
- Hos mus økte selenstilskudd cytotoksiske funksjoner i NK-celler.
SELEN OG DET ADAPTIVE IMMUNSYSTEMET
Seleninntak og -status påvirker aktiveringen og funksjonen av B-celler og T-celler.
- Et høyt selennivå har en positiv effekt på spredning og differensiering av CD4 + T-hjelpeceller.
- Effekten av selenstatus på cytotoksiske CD8 + T-celler er ikke blitt undersøkt så veldig mye: en musestudie har vist, at cytotoksiske T-celler fra aldrende mus (24 måneder gamle) hadde forbedret spredning, når musene ble behandlet med selentilskudd.
- Musemodeller har vist, at selenoproteiner spiller en rolle i antistoffproduksjonen.
IMMUNRESPONS PÅ PATOGENER UTSATT FOR SELEN
Det krever tilstrekkelig selenstatus for at den medfødte og adaptive immunresponsen mot infeksjoner skal være effektiv.
Selen og bakterieinfeksjoner
- Selen er et av mange næringsstoffer som har blitt implisert i alvorlighetsgraden og utviklingen av tuberkulose forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis.
- Pasienter med lunge-TB har lavere selenstatus sammenlignet med sunne kontroller.
Selen og virusinfeksjoner
Antioksidantegenskaper hos noen selenoproteiner er knyttet til forbedring av den antivirale immunitet. Dessuten kan noen selenoproteiner, som ikke nødvendigvis er antioksidant-enzymer, som f.eks. selenoprotein K, også spille en nøkkelrolle i beskyttelse mot virus.
- Selenstatus har vært knyttet til i hvilken grad kronisk hepatitt C-virus påvirker nivået av oksidativt stress hos mennesker.
- Lav selenstatus kan føre til større virulens av visse virus, f.eks. coxsackie-virus B3 og influensavirus.
- Selentilskudd som øker selennivået hos personer med lavt seleninntak og -status kan være et effektivt middel for å forbedre individuelle responser på vaksinen.
- Tilstrekkelig selenstatus hjelper til med å beskytte mot sårbarhet for virale patogener, f.eks. polio og influensapatogener.
Selenstatus og HIV-infeksjoner
Selens rolle i antiviral immunitet er best studert hos pasienter med HIV-infeksjoner, som er infeksjoner som direkte svekker immunresponsen.
- Lavt seleninntak er assosiert med HIV-prevalens.
- Lavt seleninntak er assosiert med reduserte CD4 + T-celler hos HIV-positive pasienter.
- Kohortstudier har vist en sammenheng mellom selenmangel og økt AIDS-relatert dødelighet.
- Randomiserte kontrollerte studier har vist at selenstilskudd minimerer sykehusinnleggelser og diaré og forbedrer antall CD4 + T-celler.
- HIV-positive pasienter med selenmangel har en tendens til å ha lave plasmanivåer av selen, lave nivåer av selen i de røde blodcellene, redusert aktivitet av antioksidanten og selenoproteinet: glutationperoksidase, og redusert biotilgjengelighet av selen i hjertemuskelvev.
KONKLUSJON: U-FORMET FORBINDELSE MELLOM SELEN OG HELSE
- Nesten alle vev påvirkes av endringer i selenstatus og endringer i selenoproteinuttrykk.
- Selenstatus under et visst nivå (60-70 mcg/l) er assosiert med nedsatt adaptiv immunitet og forverret betennelse [Avery & Hoffmann 2018].
- Selenstatus under et visst nivå (60-70 mcg/l) er assosiert med forekomsten av alvorlige infeksjoner, f.eks. HIV og TB [Avery & Hoffmann 2018].
- Selenstatus under et visst nivå (60-70 mcg/l) er assosiert med mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, med dårligere New York Heart Association-funksjonsklasse, med dårligere treningskapasitet (6 minutters gange test) og med dårligere livskvalitet [Bomer 2019].
- Optimal selenstatus (100-170 mcg/l) er assosiert med forbedret T-celleproliferasjon, forbedret NK-celleaktivitet og forbedret medfødt immunsystemfunksjon [Avery & Hoffmann 2018].
- Optimal selenstatus (100-170 mcg/l) er assosiert med en sterkere respons på vaksiner og et mer robust immunsystem mot patogener [Avery & Hoffmann 2018].
- Optimal selenstatus (100-170 mcg/l) er assosiert med mindre alvorlig betennelse i lunge- og tarmvev [Avery & Hoffmann 2018].
Kilder
Avery JC, Hoffmann PR. Selenium, Selenoproteins, and Immunity. Nutrients. 2018 Sep 1;10(9):1203.
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.
Guillin OM, Vindry C, Ohlmann T, Chavatte L. Selenium, Selenoproteins and Viral Infection. Nutrients. 2019 Sep 4;11(9):2101.
Hiffler L, Rakotoambinina B. Selenium and RNA Virus Interactions: Potential Implications for SARS-CoV-2 Infection (COVID-19). Front Nutr. 2020 Sep 4;7:164.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd og skal ikke tolkes som sådan.