Selen er et sportsoff som kroppen ikke kan danne selv. Vi må derfor dekke behovet gjennom kosten.
Et suboptimalt inntak av selen, dvs. et inntak under anbefalt nivå, er knyttet til økt risiko for sykdom, deriblant autoimmune sykdommer, kroniske sykdommer og inflamasjon.
Her er litt fakta:
- Endemiske sykdommer som kan forebygges er kjent i regioner med selenmangel, f. eks. i visse deler av Kina.
- Tilstrekkelig selenstatus er en forutsetning for immunsystemets respons.
- Personer, som bor i områder med selenfattig jord, kvinner som er gravide og personer med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom har ofte utilstrekkelig seleninntak og selenstatus.
- Gode kostholdsvalg og/eller tilskudd av selen er måter å unngå alvorlig selenmangel.
Dette er hovedpunktene i en ny tidsskriftartikkel utgitt av professor Lutz Schomburg, Charité – Universitätsmedizin Berlin, Freie Universität Berlin og Humboldt Universität zu Berlin.
SELEN OG SELENOPROTEINER
Selen er en bestanddel i aminosyren selenocystein, som i seg selv er en vesentlig del av de omkring 25 selenoproteiner identifisert i human biologi. Noen selenoproteiner er kjent for å være essensielle for livet: hvorfor disse fortrinsvis dannes og distribueres. Hjernen har for eksempel en høy prioritet for selen i perioder med mangel på stoffet.
Det kreves et tilstrekkelig høyt seleninntak for å forbedre ekspresjonsnivået av selenoprotein, samt for å øke selenstatus i celler og vev som har lav tilførselsprioritet av selen i perioder med lavt seleninntak, f.eks leveren, muskler, mage-tarmkanalen og immunsystemet.
SELENSTATUS OG SYKDOMSRISIKO
Informasjonen nedenfor er hentet fra oversiktssartiklen fra 2021, skrevet av professor Schomburg.
Selenstatus og Hashimotos thyroiditis
Hashimotos thyroiditis er en utbredt autoimmun sykdom; den er mer utbredt hos kvinner, enn hos menn. Forekomsten er høy og økende.
Professor Schomburg peker på selenmangel som årsak til økning av hypothyroidisme i en stor tværssnittsstudie gjennomført Kina. Studien registrerte mer enn 6000 forsøkspersoner, som enten bodde i et område med selenmangel, eller i et område med en moderat selenstatus
Et randomisert, kontrollerte studier utført i Italia testet kosttilskudd med 200 mcg selen daglig for gravide kvinner med eller uten positive TPO-antistoffer. Selenintervensjonen reduserte risikoen for både skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel og permanent hypotyreose (redusert metabolisme). De ble ikke registrert bivirkninger.
Selenstatus og Graves sygdom
Graves sykdom er den andre hovedformen for autoimmun sykdom i skjoldbruskkertelen etter Hashimotos sykdom. Det forårsaker symptomer på hypertyreose (for høyt stoffskifte), og er også mer utbredt hos kvinner enn menn. Forholdet mellom selenstatus og Graves sykdom er mindre forstått, enn forholdt mellom senestatus og Hashimotos sykdom.
I den store kinesiske studien nevnt ovenfor, var det kun de mannlige studiedetakerne som bodde i området med lavt seleninntak som hadde høyere forekomst av Graves sykdom, sammenlignet med mennene i området med et høyere seleninntak. Forekomsten av Graves sykdom hos kvinnene var stort sett upåvirket av denne forskjellen i selenstatus. Det var statistisk signifikant forskjell i andelen kvinner og menn med hypertyreose i den selenfattige regionen og regionen med moderat selenstatus [Wu 2015].
Professor Schomburg viser til en randomisert kontrollert studie, der en seks måneder lang intervensjon med selen hadde positive helseeffekter ved Graves’ orbitopati. Selenintervensjon var assosiert med reduksjon av utstående øyeepler og undertrykkelse av inflammatoriske biomarkører; det daglige selentilskuddet var assosiert med forbedret øyemotilitet og forbedret livskvalitet [Marcocci 2011].
Selenstatus og type 1 og type 2 diabetes mellitus
Type 1 diabetes mellitus er den autoimmune formen for diabetes, som først og fremst utvikler seg i ung alder. Den kan også utvikle seg sakte som autoimmun diabetes hos voksne, eller som en plutselig type 1 diabetes hos voksne. Det er preget av en progressiv ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen; terapeutisk behandling med insulin er nødvendig.
Det er anslått at omtrent ett av ti tilfeller av diabetes mellitus skyldes autoimmun sykdom; De fleste tilfeller av diabetes er kjent som type 2 diabetes mellitus, assosiert med insulinfølsomhet, fedme og alder. Det er forskjellige, men overlappende kategorier av diabetes mellitus, noe som gjør en personlig diagnose og behandling nødvendig.
Det er observert forhøyede serum- eller plasma-selennivåer hos mange type 2-diabetespasienter. Professor Schomburg forklarer at når folk utvikler diabetes type 2, forstyrres den normale reguleringen av dannelsen av Selenoprotein P i leveren, som igjen fører til et høyere innhold av serumselenoprotein P og selen i blodet.
Professor Schomburg hevder at data fra store kontrollerte randomiserte studier, indikerer at selentilskudd ikke har årsakssammenheng med høyere forekomst av type 2 diabetes. Han antyder at det kan være omvendt: At høye selennivåer i serum skyldes utviklingen av diabetes [Schomburg 2020].
Selenstatus og leddegigt (Revmatoid artritt)
En tredje hovedgruppe av inflammatoriske og kroniske autoimmune sykdommer er leddgikt, som først og fremst rammer leddene, men kan spre seg til større organer i kroppen. Lidelsen rammer flest kvinner enn menn, og har en tendens til å toppe seg sent i voksen alder.
Serum selenstatus og tre biomarkører for selenstatus: nivået av glutationperoksidase-3, nivået av totalt selen og nivået av selenoprotein P. De har vist seg å være betydelig redusert hos pasienter med leddgikt, sammenlignet med tilsvarende nivåer i kontrollgrupper. (Sinkmangel er også rapportert hos pasienter med leddgikt).
Redusert selenstatus er assosiert med en oppregulering av en rekke inflamasjonsrelevante gener. Den kroniske inflamasjon assosiert med leddgikt ser ut til å svekke selenmetabolismen og svekke produksjonen av selenoprotein P i leveren. Dette resulterer igjen i en reduksjon i serumselenstatus hos pasienter med leddgikt, sammenlignet med friske kontroller.
Antireumatisk behandling har vist positiv effekt på selenstatus, og økt selenstatus følger med redusert inflamatorisk aktivitet.
Av ukjente årsaker er ikke selentilskudd for pasienter med leddgikt blitt grundig eller systematisk studert. Det har vært noen få intervensjonsstudier med selentilskudd, men de har vært preget av små pasientgrupper, kort varighet og begrenset overvåking av biomarkører for selenstatus.
Konklusjoner: SELENSTATUS OG RISIKO FOR AUTOIMMUN SYKDOM
Vi trenger et tilstrekkelig inntak av sporstoffet selen for et normalt fungerende immunsystem.
En suboptimal selenstatus kan svekke immunresponsen og gjøre oss sårbare for autoimmune sykdommer, f.eks. autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen.
Dessuten kan forhøyede cytokinnivåer i et aktivt immunsystem virke dempende på dannelsen av selenoproteiner i leveren og på utskillelsen av selenoprotein P i blodet, noe som resulterer i redusert selenmetabolisme og redusert selenstatus.
Ved å unngå alvorlig selenmangel kan man redusere risikoen for autoimmun sykdom.
Selentilskudd kan derfor anbefales ved akutt eller kronisk mangel.
Foreløpig ser de ikke ut til å være nødvendig med selentilskudd til friske personer, så lenge serum-nivået er høyt nok.
Merk: Bomer et al. [2019] har vist at serum selenstatus under 70 mcg/l er assosiert med mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet. I deres studie hadde pasienter med hjertesvikt med serumselennivåer under 100 mcg/l også signifikant dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet, enn pasienter med høyere serumselenkonsentrasjoner.
Kilder
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.
Mao J, Teng W. The relationship between selenoprotein P and glucose metabolism in experimental studies. Nutrients. 2013;5:1937–1948.
Marcocci C, Kahaly GJ, Krassas GE, Bartalena L, Prummel M, Stahl M, Altea MA, Nardi M, Pitz S, Boboridis K et al. Selenium and the course of mild Graves’ orbitopathy. N. Engl. J. Med. 2011;364:1920–1931.
Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or covid-19—a preventable trigger for autoimmune disease. Int. J. Mol. Sci. 2021;22(16):8532.
Schomburg L. The other view: The trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones
2020, 19, 15–24.
Speckmann B, Sies H, Steinbrenner H. Attenuation of hepatic expression and secretion of selenoprotein P by metformin. Biochem. Biophys. Res. Commun. 2009, 387, 158–163.
Wu Q, Rayman MP, Lv H, Schomburg L, Cui B, Gao C, Chen P, Zhuang G, Zhang Z, Peng X, et al. Low Population selenium status is associated with increased prevalence of thyroid disease. J. Clin. Endocrinol. Metab. 2015;100: 4037–4047.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.