De danske forskerne Niels Hadrup og Gitte Ravn-Haren har publisert en omfattende studie av opptak, fordeling, omsetning og utskillelse av selen fra mat og fra kosttilskudd [Hadrup 2021].
Her vil vi oppsummere funnene deres angående selen i kosttilskudd med selengjær. Vi gjør dette av to grunner:
- Tilskudd med selengjær inneholder mer enn 20 forskjellige selenarter i tillegg til selenometionin. Det antas at noen av selenartene andre enn selenometionin- for eksempel selenocystein-se-methylselenocystein- står for selens beskyttende effekt mot kreft [Larsen 2004].
- Tilskudd med selengjær har vist seg å redusere biomarkører for oksidativt stress, mens rene selenometionintilskudd ikke har det [Richie 2014].
Opptak av selen fra selengjærpreparater
I en artikkel fra 2008 rapporterte forskere å gi friske eldre 100, 200 eller 300 mkg selen daglig i form av et gjærpreparat i en periode på 5 år. Tilskuddet resulterte i gjennomsnittlige plasmanivåer på henholdsvis 165, 221 og 260 mkg / l. I kontrollgruppen, som fikk placebo i 5 år, var selenskonsentrasjonen i plasma 92 mkg / l [Ravn-Haren 2008].
Hadrup og Ravn-Haren [2021] viser sammenligningsstudier som indikerer en høyere biotilgjengelighet av selen fra selengjær enn fra uorganiske selenkilder, for eksempel selenitt og selenat, som isolert også absorberes godt.