juni 2022 - Selenmangel.no

En forskningsstudie utført i Sør-Sverige viste at tre biomarkører i blodet for selentilgjengelighet korrelerte omvendt med brystkreftdødelighet. Jo lavere nivå av de tre selenbiomarkørene var, desto høyere dødelighet [Demircan 2021].

Bevissthet om brystkreft — En vurdering av selennivået på tidspunktet for brystkreftdiagnosen identifiserte pasienter med høy risiko for en dårlig prognose. Dette var brystkreftpasienter med et lavt nivå av selen, selenoprotein P og glutationperoksidase i blodet.

Biomarkørene i blodet:

Total selen
Selenoprotein P
Glutasjonsperoksidase 3

Brystkreftpasienter med blodkonsentrasjoner av disse tre selenbiomarkørene i den høyeste kvintilen hadde signifikant bedre sjanser for å overleve, sammenlignet med pasienter med blodnivåer i den laveste kvintilen [Demircan 2021].

I følge de tre biomarkørene hadde brystkreftpasienter med lav selenstatus høyest dødelighetsrisiko med en samlet sannsynlighet for overlevelse på ca. 50 % etter 8 år. Forskjellen i overlevelse mellom brystkreftpasientene i den laveste selenkvintilen, sammenlignet med brystkreftpasientene med minst én biomarkør i den høyeste kvintilen, var spesielt merkbar [Demircan 2021]. Les mer

KiSel-10-studien viste helsemessige fordeler med daglig tilskudd av selen i kombinasjon med coenzym Q10 til eldre:

Forbedret hjertefunksjon vist på ekkokardiogrammer
Nedsatt risiko for død grunnet hjertesykdom
Forbedret helserelatert livskvalitet

Professor Urban Alehagen — I KiSel-10-studien ga prof. Urban Alehagen og forskerteamet 200 µg selen og 2 x 100 mg koenzym Q10 daglig, i 48 måneder, til eldre svenske statsborgere, når serum-selenstatus ved studiestart var ganske lav (gjennomsnitt: 67,1 mcg/l). Studien viste at fordelene med tilskuddet var forbedret hjertefunksjon og nedsatt risiko for å dø av hjertesykdom.

Det kombinerte tilskuddet ser ut til å virke ved å redusere omfanget av oksidativt stress, systemisk inflamasjon og fibrose hos studie-deltakere [Alehagen 2022a].

Data fra KiSel-10-studien viste følgende effekter av det kombinerte tilskuddet med hensyn til fibroblast-vekstfaktor 23-konsentrasjoner i blodet:

Studien viste redusert konsentrasjon av FGF-23-hormon.
Studien viste en sammenheng mellom sirkulasjonsnivået av FGF-23 og atrieflimmer.
Studien viste en sammenheng mellom konsentrasjonen av FGF-23 og død av hjertesykdom.
Studien viste en effekt av reduserte nivåer av FGF-23 på risikoen for død av hjertesykdom, som er uavhengig av nivået av hjerteveggsstressbiomarkøren NT-proBNP.
Det er en nær sammenheng mellom FGF-23-konsentrasjoner og nyrefunksjon.

HVORFOR ER MENGDEN AV GF-23 VIKTIG?

Prof. Alehagen forklarer at FGF-23 er et hormon som skilles ut i blodsirkulasjonen. En av dens primære funksjoner er reguleringen av vitamin D-metabolismen og fosformetabolismen i nyrene.

Det ser imidlertid ut til å være en assosiasjon mellom FGF-23-aktivitet og kardiovaskulær dødelighet selv i fravær av nyresykdom. Eksperimentelle data viser at FGF-23 kan fungere som en mediator mellom hjertehypertrofi, hjertefibrose og kardial dysfunksjon [Alehagen 2022b]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: juni 2022

Nivået av serumselen og brystkreftprognose

Selentilskudd til eldre borgere

HVORFOR ER MENGDEN AV GF-23 VIKTIG?