SARS-Cov2-virus Arkiver - Selenmangel.no

Selen er et viktig mikronæringsstoff, som mennesker ikke kan danne. Derfor må vi få det fra kostholdet vårt. Seleninnholdet i kostholdet vårt avhenger av om jordbruksjorda og maten er rik eller fattig på selen. Faktisk er det overraskende store forskjeller i seleninnholdet i ulike deler av verden [Zhang 2020a].

Woman sneezing — **Selenmangel og nedsatt ekspresjon av seleno-proteiner har vært assosiert med den sykdomsfrem-kallende effekten av flere virus.**

Via sin inkorporering i 25 kjente seleno-proteiner er selen nødvendig for en rekke biologiske funksjoner. Zhang og kollegaer [2020a] lister opp følgende biologiske funksjoner til selen og selenavledede selenoproteiner:

Antioksidantfunksjon
Antiinflammatorisk funksjon
Antiviral funksjon
Cellulær redoksfunksjon
Immuncellefunksjon
Beskyttelse av det kardiovaskulære systemet

SELENOPROTEINFUNKSJONER RELEVANTE FOR VIRALE INFEKSJONER

Selen- og selenavledede selenoproteiner som glutationperoksidaser (GPX), tioredoksinreduktaser (TXNRD) og endoplasmatisk retikulum-assosierte selenoproteiner påvirker viral patogenisitet. Blant annet reduserer disse antioksidant-selenoenzymene omfanget av oksidativt stress generert av virale patogener. Unnlatelse av å motvirke oksidativt stress kan resultere i mutasjoner i det virale genomet fra godartede til svært virulente stammer [Zhang 2020a]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: SARS-Cov2-virus

Selen, selenoproteiner og virusinfeksjoner

SELENOPROTEINFUNKSJONER RELEVANTE FOR VIRALE INFEKSJONER