Død Arkiver - Selenmangel.no

Høyere dødelighet av alle årsaker og høyere dødelighet på grunn av kreft, hjerte- og karsykdommer, gastrointestinale sykdommer og luftveissykdommer er assosiert med lavere serumselenoprotein P-innhold hos eldre tyske voksne [Schöttker 2024].

Operasjonsbord( — Dødelighet av alle årsaker og død spesifikt fra kreft, hjerte- og karsykdommer, gastrointestinale sykdommer og luftveissykdommer er sterkt assosiert med lave nivåer av det selenavhengige selenoproteinet P.

Helt enkelt, et lavt innhold av det selen-avhengige selenoproteinet P i blodet er sikkert assosiert med en høyere risiko for utvikling av fremadskridende sykdom og for å dø. Videre viser data fra den tyske studien at risikoen for å dø knyttet til lave seleno-protein P-nivåer i blodet var mer enn dobbelt så stor hos menn sammenlignet med kvinner [Schöttker 2024].

I Esther-studien vurderte tyske forskere sammenhengen mellom målinger av serum-selenoprotein P-konsentrasjoner av alle årsaker og årsaksspesifikke dødelighetsdata. De målte serum-selenoprotein P ved studiens start og igjen ved en 5-års oppfølging hos henholdsvis 7.186 og 4.164 deltagere [Schöttker 2024]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: Død

Selen, selenoprotein P og dødelighet