Dokumentasjonen fra forskjellige systematiske gjennomganger og meta-analyser av selen- og kreftstudier viser en signifikant omvendt proporsjonalitet mellom seleninntak og/ eller plasma/serum-selenstatus og kreft [Lee; Hurst; Cai].
Det er noen tegn på et U-formet forhold mellom plasma/serum-selenstatus og beskyttelse mot kreft [Hurst; Rayman]. Lav plasma/serum-selenstatus er assosiert med høyere risiko for kreft. Høy plasma/serum-selenstatus er ikke assosiert med en øket kreftbeskyttende virkning. Nøkkelen er å finne de doseringsmengdene og den påfølgende plasma/serum status, som gir best beskyttelse mellom de to ytterpunktene.
Evalueringen av funn fra publisrte studier er komplisert. Vi skal huske at følgende faktorer påvirker forholdet mellom selenstatus og/eller -inntak og kreftrisiko:
- Typen av selentilskudd
- Kostens seleninnhold ved studiestart
- Plasma/serum-selenstatus ved studiestart
- Studiedeltakernes risikonivå
- Typen av kreft
Type selentilskudd og kreftrisiko
Basert på funn fra randomiserte kontrollerte studier er den effektive formen av selentilskudd til forebyggelse av kreft, organisk selengjær [Clark, Yu]. Effektive selengjær-preparater, slik som de som ble brukt i PRECISE-studiene, inneholder organisk l-selenomethionin, Se-methylselenocystein (= forbindelsen finnes i hvitløk) og tett på 30 andre selenforbindelser [Larsen 2004].
Vær oppmerksom på at selengjær-preparatene inneholder en organisk form for l-selenomethionin, som er den formen som finnes naturlig i paranøtter, plantefrø og belgplanter. L-selenomethionin i selengjær-preparater er ikke det samme som det syntetiske l-selenomethionin, som ble brukt i SELECT-studien [Lippman, Klein].
Kosttilskudd med selengjær er forholdsvis mye mer sikrere selen-kosttilskudd [Schrauzer 2006].
Selenivå og kreftrisiko ved undersøkelsesstart
Alt tatt i betraktning foretrekkes studier, som ser på sammenhengen mellom plasma- eller serumselen konsentrasjon ved studiestart og kreftrisiko fremfor undersøkelser, som ser på sammenhengen mellom seleninntak ved studiestart og kreftrisiko.
Det er to årsaker til dette:
1. Blod-selenivåer kan måles mer presist enn måling av seleninntaket fra kosttilskudd, fordi de fleste data fra inntak av kosttilskudd kommer fra deltakernes selvrapportering:
- Data fra spørreskjemaer om måltidshyppighet
- Data fra spørreskjemaer med bakgrunnsopplysninger om bruken av kosttilskudd
- Data fra spørreskjemaer med supplerende opplysninger
2. Selv når studiedeltakere oppgir at de spiser samme mengde av samme matvare,, kan det være regionale variasjoner i landbruksjordens seleninnhold og i matvarene. 227 g (8 oz) ris fra én rismark, kan godt inneholde mindre selen enn 227 g ris fra en annen rismark et annet sted i landet.
Selentilskudd og forskjellige kreftformer
Dr. Cai og kollegaer konkluderte i en meta-analyse fra 2016 om seleneksponering og kreftrisiko, at høyere seleneksponering er forbundet med redusert risiko for følgende spesifikke kreftformer:
- Brystkreft
- Spiserørskreft
- Magekreft
- Lungekreft
- Prostatakreft
Imidlertid er høyere seleneksponering ennå ikke entydig DQW-ALZt forbundet med reduesrt risiko for blærekreft, tykktarms- og endetarmskreft eller hudkreft [Cai].
Dosisrespons på selen og kreftrisiko
En tommelfingerregel som tidligere har vært veldig utbredt sier, er at det medfører et fall i risikoen for kreft på ca.10% for hver gang plasma/serumkonsentrasjonen av selen økes med 10 mikrogram per liter. [Hurst].
Denne tommelfingerregel bør understøttes av mer empiriske studier, og husk: Den gjelder kun innenfor grensene av den U-formede kurven. De lave og øvre grensene for effektiviteten av selentilskudd mot utvikling av kreft bør også fastlegges mer presist.
Optimal plasma/serum-selenivå og kreftrisiko
Data fra undersøkelsen av ernæringsmessig forebygging av kreft (NPC-studiet), som ble utført i USA av professor Larry Clark og hans kollegaer, viste at den beskyttende virkningen av selen mot utviklingen av noen kreftformer kunne ses ved en nedre grense på 120 mikrogram selen pr. liter plasma [Clark].
Dr. Hurst og kollegaer i England gjennomførte en meta-analyse av studier på selenstatus og risikoen for prostatakreft. Data fra deres meta-analyse viste, at det var en gradvis redusert risiko for prostatakreft og ved 60 mikrogram selen pr. liter plasma opptil 170 mikrogram pr. liter.
Ved nivåer over 170 mikrogram pr. liter ble den beskyttende virkningen av selentilskudd flatet ut, og ytterligere selen opphørte med å virke beskyttende. Med andre ord gir selentilskudd ikke den samme beskyttelse hos personer som har mye selen, som det gjør hos personer som mangler selen [Hurst].
Forskjellen mellom NPC-studiens resultater og SELECT-studiens resultater
Det var to store forskjeller i utformningen av NPC-studien av kreft [Clark] og i utformningen av SELECT-studiet [Lippman; Klein]:
Type selentilskudd: Organisk selengjær i NPC-undersøkelsen versus syntetisk l-selenomethionin i SELECT-studiet
Gjennomsnitlig serumselen-status hos deltakere ved studiestart: 113 mikrogram pr. liter i NPC-undersøkelsen og 135 mikrogram pr. liter i SELECT-undersøkelsen [Lippman]
Disse to forskjellige typen av selentilskudd og serum-selenstatus ved undersøkelsesstart (kan forklare), hvorfor NPC-undersøkelsen viste signifikante reduksjoner i risikoen for kreft og SELECT undersøkelsen ikke gjorde.
Andre faktorer der vedrører selentilskud og kræftrisiko
I en kommende artikel kunne jeg tænke mig at adressere andre faktorer, som kan påvirke den beskyttende effekt af selentilskud mod kræft:
- Alder
- Køn
- Forskellige selenoproteiners optimale aktivitetsniveau
- Race
- Ryger/ikke-ryger
På nuværende tidspunkt peger de videnskabelige data, der er opsummeret ovenfor, på den bedste effekt fra selengær-præparater til kræftforebyggelse.
Kilder
Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & … Wang, F. (2016). Selenium Exposure and Cancer Risk: An Updated Meta-analysis and Meta-regression. Scientific Reports, 619213. doi:10.1038/srep19213
Chiang, E. C., Shuren, S., Kengeri, S. S., Xu, H., Combs, Jr., G. F., Morris, J. S., Bostwick, D. G., & Waters, D. J. (2010). Defining the Optimal Selenium Dose for Prostate Cancer Risk Reduction: Insights from the U-Shaped Relationship between Selenium Status, DNA Damage, and Apoptosis. Dose Response, 8(3): 285–300. doi: 10.2203/dose-response.09-036.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122. doi:10.3945/ajcn.111.033373
Klein, Eric A, Ian M, Jr Thompson, Catherine M Tangen, John J Crowley, M Scott Lucia, Phyllis J Goodman, and Laurence H Baker, et al. 2011. «Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT).» JAMA 306, no. 14: 1549-1556. MEDLINE with Full Text, EBSCOhost (accessed December 5, 2017).
Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.
Lee, E., Myung, S., Jeon, Y., Kim, Y., Chang, Y. J., Ju, W., & … Huh, B. Y. (2011). Effects of selenium supplements on cancer prevention: meta-analysis of randomized controlled trials. Nutrition and Cancer, 63(8), 1185-1195. doi:10.1080/01635581.2011.607544
Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51. doi:10.1001/jama.2008.864
Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268. doi:10.1016/S0140-6736(11)61452-9.
Schrauzer, G. N. (2006). Selenium yeast: Composition, quality, analysis, and safety. Pure Appl. Chem., 78(1), 105–109. doi:10.1351/pac200678010105
Yu, S. Y., Zhu, Y. J., & Li, W. G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biological Trace Element Research, 56(1), 117-124.
Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.