Dokumentasjonen fra kliniske undersøkelser viser, at selen-gjærpreparater gir de beste helsemessige resultatene [Alehagen; Blot; Clark; Yu].
I dag vil jeg se på de dokumenterte egenskapene ved selen-gjærpreparatet, som ble utviklet til bruk i PRECISE-undersøkelsene. PRECISE er akronym for forebyggelse (PREvention) av kreft (Cancer) ved Intervention med SElen. PRECISE undersøkelsene ble designet til å teste effektiviteten av selentilskudd til forebyggelse av kreft.
Preparatet – SelenoPrecise® – er også det selen-gjærpreparatet, som ble brukt i KiSel-10-undersøkelsen med en kombinasjon av selen- og koenzym Q10-tilskudd til friske, eldre borgere med henblikk på å beskytte mot hjertesykdom. Professor Urban Alehagen og forskerne ved Linköpings Universitet i Sverige har skrevet om et spesielt forhold mellom selen og coenzym Q10. Cellene våre har bruk for tilstrekkelig selen for å opprettholde tilstrekkelige konsentrasjoner av koenzym Q10, og våre celler har bruk for tilstrekkelig koenzym Q10 til å opprettholde en optimal selenoproteinfunksjon [Alehagen].
SelenoPrecise® har vitenskapelig dokumentasjon for følgende egenskaper:
- Stabilitet
- Opptakelighet og biotilgjengelighet
- Effekt
- Sikkerhet
Stabilitet
Selengjærpreparatet SelenoPrecise® inneholder ca. 60% naturlig (ikke syntetisk) l-selenomethionin og opp mot 30 andre selenarter, herunder gamma-glutamyl-Se-methylselenocystein. Methylselenocystein anses for å utgjøre en viktig bestanddel av et effektivt selengjærpreparat. Undersøkelser av selenkildene har vist, at SelenoPrecise inneholder mindre enn en prosent uorganisk selen [Larsen].
Hva snakker vi om her? Det finnes forskjellige former for selen – både uorganisk og organisk – som en produsent av et selentilskudd kan bruke. Resultatene fra randomiserende, kontrollerte undersøkelser viser, at organiske selengjærpreparater gir flere helsemessige gevinster enn uorganiske selenpreparater [Alehagen; Clark; Blot; Yu].
Videre er selen-gjærpreparater med sitt innhold av organisk l-selenomethionin forbundet med bedre helseeffekter enn selenpreparater med syntetisk l-selenomethionin. Sammenlign f.eks. resultatene fra undersøkelsen om ernæringsmessig forebyggelse av kreft (Nutritional Prevention of Cancer) med resultatene fra SELECT-studiet [Clark; Lippman].
Det viktige for oss forbrukere er at vi kan regne med å få et stabilt, standardisert selenpreparat i farmasøytisk kvalitet, som har den samme fordelingen av selenformer i batch etter batch.
Opptakelighet og biotilgjengelighet
På samme måte er det viktig for oss å kjøpe en selengjærtablett, som har en stabil høy opptakelighet på et sted mellom 80 og 90%.
Avhengig av det område vi lever i, kan vi ha bruk for et daglig tilskudd på 50 mikrogram, 100 mikrogram eller 200 mikrogram. Det er mulig å få testet vår plasma- eller serum-selenkonsentrasjon. En vitenskapelig tolkning av kliniske undersøkelsesresultater tyder på, at det optimale nivået for plasmaselen til kreftforebyggelse ligger mellom 120 mikrogram pr. liter og 170 mikrogram pr. liter [Hurst 2012].
Fabrikanten av SelenoPrecise® selen-gjærpreparatet har dokumentasjon for, at et daglig tilskudd på 100 mikrogram vil øke en persons plasma-selenkonsentrasjon med mer enn 50% etter noen få måneder med et fast daglig tilskudd alt avhengig naturligvis av personens individuelle plasmaselenstatus ved utgangspunktet [Larsen].
Effekt av selengjær i sykdomsforebyggelse
Sannsynligvis er de to største helsemessige fordelene ved selentilskudd – via en forbedret selenstatus til et effektivt nivå – forebyggelse av kreft samt forbedring av skjoldbruskkjertelens funksjon.
Jeg har skrevet flere artikler om selen og kreftrisiko på denne hjemmesiden. Jeg vil oppsummere den biomedisinske litteraturen om selen og skjoldbruskkjertelens funksjonen i en kommende artikkel.
I den resterende delen av denne artikkelen vil jeg gjennomgå noen andre helsemessige resultater knyttet til et selengjærpreparat i farmasøytisk kvalitet.
Selengjær og graviditet
Nedsatt oksidativt stress: Nivået av bio-markører for oksidativt stress stiger signifikant under graviditeten. Forståelig nok. Tilskudd til gravide kvinner i første trimester av 100 mikrogram daglig i seks måneder holdt nivået av graviditetsrelaterte stress-biomarkører på et uendret nivå. I placebogruppen steg de samme graviditetsrelaterte oksidative stress-biomarkører med 32%. Selentilskuddet hadde dermed en beskyttende virkning [Tara 2010].
Mindre post-partum depresjon*: Tilskudd til gravide i første trimester med 100 mikrogram daglig inntil fødselen var forbundet med en signifikant nedsatt forekomst av post-partum depresjon [Mokhber 2011].
*Depresjon som opptrer innen 4-6 uker etter fødselen.
Nedsatt risiko for svangerskapsforgiftning: Et daglig tilskudd til gravide kvinner på 60 mikrogram selen fra selengjær fra uke 12-14 inntil fødselen, var forbundet med lavere konsentrasjoner av SFlt-1 proteiner, som er biomarkører for risikoen for svangerskapsforgiftning. Tilskuddet på 60 mikrogram daglig var forbundet med et høyere nivå av Selenoprotein P som normalt reduseres under graviditeten på grunn av overførsel av selen fra mor til foster [Rayman 2014].
Redusert risiko for prematur vannavgang: Forekomsten av for tidlig fostervannsavgang hos førstegangsfødende kvinner, som fikk tilskudd av 100 mikrogram selengjær daglig var signifikant lavere enn hos placebogruppen [Tara 2010].
Selengjær og utskillelse av kvikksølv
Et daglig tilskudd med 100 mikrogram selengjær i 90 dager var forbundet med en kraftig forøket kvikksølvutskillelse hos undersøkelsesdeltakere som hadde vært utsatt for kvikksølv over en lengre periode [Li 2012].
Selengjær og forbedret immunfunksjon
Forskere ga studiedeltakere et daglig tilskudd på 0, 50, 100 eller 200 mikrogram selengjær i 12 uker. De vaksinerte undersøkelsens deltakere med en influensavaksine. Det var en doseavhengig oppregulering av immunsystemets respons på vaksinen [Goldson 2011].
Selengjær og kolesterolnivå
En undersøkelse av eldre britiske studiedeltakere som fikk et daglig tilskudd på 0, 100, 200 eller 300 mikrogram selengjær i seks måneder viste beskjedne gunstige resultater i forholdet mellom den samlede mengde kolesterol og HDL-kolesterol. Forholdet mellom total kolesterol og det gode kolesterol falt som reaksjon på en stigende dosering av selengjær [Rayman 2011]. Sagt på en annen måte, utgjorde det gode kolesterolet en høyere prosentdel av den samlede mengde kolesterol hos de studiedeltakere, som tok høyere doser av selengjær.
En undersøkelse med deltakelse av eldre dansker som fikk et daglig tilskudd på 0, 100, 200 eller 300 mikrogram selengjær i fem år viste den samme tendensen til en forbedret kolesterolratio med stigende doser selengjær [Cold 2015]. Disse resultatene nådde nesten statistisk signifikans; imidlertid kan forbedringene i det gode kolesterolet ha klinisk betydning.
Selengjær og hjertesykdom
I KiSel-10-studiet var et kombinert tilskudd med selengjær og koenzym Q10 forbundet med en signifikant nedsatt risiko for å dø av hjertesykdom [Alehagen].
Selengjær og kronisk nyresykdom
Som utgangspunkt hadde pasienter med kronisk nyresykdom DNA-skader i de hvite blodlegemer, som var tre ganger høyere enn nivået hos friske individer. Hos pasienter med kronisk nyresykdom som fikk et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen i tre måneder ble det sett et signifikant fall i DNA-skader i de hvite blodlegemer ned til et nivå, som var 16% lavere enn nivåene av DNA-skader hos friske individer [Zachara 2011].
Sikkerheten ved selengjær
Ingen alvorlige bivirkninger:
I en gjennomgang av resultatene fra 47 undersøkelser med selengjærpreparatet SelenoPrecise® i en farmasøytisk kvalitet er det ikke sett noen rapporter om alvorlige bivirkninger og ingen endringer i forsøksdeltakenes toksisitets-parametre [Sindberg 2016].
Ingen opphopning i muskelvev:
Lengre varende tilskudd i flere år med doser fra 62,5 til 262,5 mikrogram resulterte i et stabilt selennivå i muskelvev. Det var ingen vedvarende opphopning og ingen fare for giftig opphopning i muskelvev. I tillegg var det en signifikant positiv sammenheng mellom selennivået i muskelvev og selenkonsentrasjoner i plasma, helblod, røde blodlegemer, hodedhår og tånegler [Behne 2010].
Selengjær og diabetes:
Et daglig tilskudd på 100, 200 og 300 mikrogram i seks måneder til eldre studiedeltakere med lav selenstatus hadde ingen effekt på nivåene av adiponektin, hvilket overbeviste forskere om, at selentilskudd ikke virket fremmende på diabetes hos gruppen av eldre med relativt lav selenstatus [Rayman 2012].
Selengjær og graviditet:
Et daglig tilskudd med 100 mikrogram selen fra selengjær fra første trimester og frem til fødselen synes å være sikkert under graviditeten og er med høy sannsynlighet veldig nødvendig [Tara 2010; Mokhber 2011; Rayman 2014].
Konklusjon
I kroppen inngår selen fra kosttilskudd i selenoproteiner, som har en rekke gunstige helsevirkninger:
- antioksidant-virkninger
- antiinflammatoriske virkninger
- antivirale virkninger
Det er viktig å velge et selen-gjærpreparat med dokumentasjon for stabilitet, absorpsjon, effektivitet og sikkerhet.
Kilder
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866. doi:10.1016/j.ijcard.2012.04.156
Behne, D., Alber, D., & Kyriakopoulos, A. (2010). Long-term selenium supplementation of humans: selenium status and relationships between selenium concentrations in skeletal muscle and indicator materials. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 24(2), 99-105. doi:10.1016/j.jtemb.2009.12.001
Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., & Li, B. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483- 1492.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Cold, S., Winther, K. H., Pastor-Barriuso, R., & Rayman, M. P. (2015). Randomised controlled trial of the effect of long-term selenium supplementation on plasma cholesterol. British Journal of Nutrition, 114(11): 1807-18.
Goldson, A. J., Fairweather-Tait, S. J., Armah, C. N., Bao, Y., Broadley, M. R., Dainty, J. R., & … Hurst, R. (2011). Effects of selenium supplementation on selenoprotein gene expression and response to influenza vaccine challenge: a randomised controlled trial. Plos One, 6(3), e14771. doi:10.1371/journal.pone.0014771
Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.
Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232. Efficacy of a high-selenium yeast preparation
Li, Y., Dong, Z., Chen, C., Li, B., Gao, Y., Qu, L., & … Chai, Z. (2012). Organic selenium supplementation increases mercury excretion and decreases oxidative damage in long-term mercury-exposed residents from Wanshan, China. Environmental Science & Technology, 46(20), 11313-11318. doi:10.1021/es302241v
Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.
Mokhber, N., Namjoo, M., Tara, F., Boskabadi, H., Rayman, M. P., Ghayour-Mobarhan, M., & … Ferns, G. (2011). Effect of supplementation with selenium on postpartum depression: a randomized double-blind placebo-controlled trial. The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 24(1), 104-108. doi:10.3109/14767058.2010.482598
Rayman, M. P., Searle, E., Kelly, L., Johnsen, S., Bodman-Smith, K., Bath, S. C., & … Redman, C. G. (2014). Effect of selenium on markers of risk of pre-eclampsia in UK pregnant women: a randomised, controlled pilot trial. The British Journal of Nutrition, 112(1), 99-111. doi:10.1017/S0007114514000531
Rayman, M. P., Stranges, S., Griffin, B. A., Pastor-Barriuso, R., & Guallar, E. (2011). Effect of supplementation with high-selenium yeast on plasma lipids: a randomized trial. Annals of Internal Medicine, 154(10), 656-665. doi:10.7326/0003-4819-154-10-201105170-00005
Rayman, M. P., Blundell-Pound, G., Pastor-Barriuso, R., Guallar, E., Steinbrenner, H., Stranges, S., & Guoying, W. (2012). A Randomized Trial of Selenium Supplementation and Risk of Type-2 Diabetes, as Assessed by Plasma Adiponectin. Plos ONE, 7(9), 1-9. doi:10.1371/journal.pone.0045269
Sindberg, C. D. (2016). Aspects of SelenoPrecise® documentation: A scientific summary of SelenoPrecise® absorption, speciation, effects in human material, and bio-marker measurements. Pharma Nord Research Library. Unpublished document.
Tara, F., Rayman, M. P., Boskabadi, H., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Alamdari, D. H., & … Ferns, G. (2010). Prooxidant-antioxidant balance in pregnancy: a randomized double-blind placebo-controlled trial of selenium supplementation. Journal of Perinatal Medicine, 38(5), 473-478. doi:10.1515/JPM.2010.068
Tara, F., Rayman, M. P., Boskabadi, H., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Yazarlu, O., & … Ferns, G. (2010). Selenium supplementation and premature (pre-labour) rupture of membranes: A randomised double-blind placebo-controlled trial. Journal of Obstetrics & Gynaecology, 30(1), 30-34. doi:10.3109/01443610903267507
Yu, S. Y., Zhu, Y. J., & Li, W. G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biological Trace Element Research, 56(1), 117-124.
Zachara, B. A., Gromadzinska, J., Palus, J., Zbrog, Z., Swiech, R., Twardowska, E., & Wasowicz, W. (2011). The effect of selenium supplementation in the prevention of DNA damage in white blood cells of hemodialyzed patients: a pilot study. Biological Trace Element Research, 142(3), 274-283. doi:10.1007/s12011-010-8776-0
Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.