Det er for tiden en pågående vitenskapelig debatt om selentilskudd og mulig forebygging av COVID-19 sykdom. Hva er beviset på at selentilskudd for personer med suboptimal selenstatus kan bidra til å forhindre infeksjonen?
Svaret fra en gruppe mangeårige selenforskere er at selentilskudd ikke har «en tilstrekkelig direkte antiviral effekt til å forhindre infeksjon.» I stedet virker selentilskudd «ved å redusere de skadelige effektene av viruset på verten» [Rayman 2024].
Selentilskudd «forebygger ikke nødvendigvis infeksjon, men reduserer heller alvorlighets-graden og dødeligheten som følge av infeksjonen» [Rayman 2024]. Det som er viktig å fokusere på er interaksjonen mellom selenstatusen til den menneskelige verten og smittsomme virusstammer og virulens [Beck 2003].
EFFEKT AV SARS-COV-2 INFEKSJON PÅ VERTENS SELENOPROTEIN-STATUS
Prof. Margaret P. Rayman og hennes medforfattere fremhever de kliniske sammenheng mellom selenstatus og COVID-19-utfall. For eksempel har Kina befolkningsgrupper med både den laveste og den høyeste selenstatusen i verden. I 2020 undersøkte Zhang og kollegaene data om den rapporterte helbredelsesrate av COVID-19 i kinesiske byer med mer enn 40 tilfeller. For å måle selenstatus brukte forskerne data om selenstatusen til hår. De fant en signifikant sammenheng mellom rapportert helbredelsesrate og regional selenkonsentrasjon: infiserte individer i byer med data, som viser høyere hårselenstatus, hadde høyere rapporterte helbredelsesrater for COVID-19 [Zhang 2020].
I deres kommentar fra 2024 erkjenner Rayman og kollegaer, at ovennevnte sammenheng er åpen for kritikk av konfounderende faktorer. Det kan tenkes å være andre faktorer, som påvirker helbredelsesratene. De mener dog, at Zhang-studiens resultater peker på behovet for ytterligere forskning i effekten av selenstatus på COVID-10-helbredelses-og dødsrater [Rayman 2024].
Dessuten sier Rayman og kollegaer, at det synes å være bevis for, at en SARS-CoV-2-virusinfeksjon kan forstyrre kroppens dannelse av visse selenoproteiner. En SARS-CoV-2-infeksjon kan redusere de endogene nivåer av disse selenoproteiner hos den menneskelige vert.
Faktisk kan COVID-19 gjøre mer enn å negativt påvirke den generelle selenoproteinekspresjonen. COVID-19 kan også målrette mot biokjemien til spesifikke selenoproteiner. Derfor sier Rayman og kollegaer at det haster med å fortsette vitenskapelig undersøkelse av rollene til selen i COVID-19 sykdom [Rayman 2024].
FORFATTERNE TIL SELEN OG COVID-19-KOMMENTARER
I juni 2024-utgaven av tidsskriftet Molecules svarte prof. Rayman og en gruppe forskere med totalt 200 eller flere publiserte artikler om selen basert på en tidligere oversiktsartikkel av Ambra og kollegaer med tittelen «Kunne selentilskudd forhindre COVID-19? En omfattende gjennomgang av tilgjengelige studier» [Ambra 2024; Rayman 2024].
I sin anmeldelse hadde Ambra og kollegaer diskutert flere forskningsartikler om selen og COVID-19. Rayman og kollegaene var uenige i de fleste av Ambras vurderinger av det publiserte arbeidet. De skrev en detaljert tilbakevisning som fremhevet unøyaktigheter og feiltolkninger i oversiktsartikkelen til Ambra og kollegaene [Rayman 2024]. Følgende kjente selenforskere var blant forfatterne som skrev og publiserte tilbakevisningen.
Margaret P. Rayman, University of Surrey, Guildford, Storbritannia, er den korresponderende forfatteren av tilbakevisningsartikkelen. Hun er forfatter av to ofte siterte oversiktsartikler om selen og menneskers helse publisert i The Lancet [Rayman 2000; Rayman 2012].
Lutz Schomburg, Charité-Universitätsmedizin, Berlin, Tyskland, og teamet hans har publisert flere høyt respekterte selenstudier. Schomburg er forfatteren av den banebrytende tidsskriftsartikkelen med tittelen «Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status» [Schomburg 2022].
Melinda Beck, University of North Carolina, Chapel Hill, NC, USA, var den første forsker, som viste, at selenmangel kan resultere i virale mutasjoner, som gjør ikke-virulente vira patogene og virulente [Beck 2003].
KONKLUSJON: SELENSTATUS OG COVID-19 SYKDOM
Budskapet fra Rayman og kollegaer [2024] er følgende:
- Selenstatus varierer rundt om i verden, avhengig av innholdet av selen i den regionale landbruksjorda og den regionale kost.
- Enzymer inneholdende selenocystein er en nøkkelfaktor i selens forbedrende effekt på utfaldet av COVID-19.
- COVID-19-sykdom kan påvirke dannelse av disse seleno-enzymer negativt.
- Det er behov for mer forskning i forholdet mellom selenstatus og alvorlighetsgraden og dødeligheten av COVID-19-sykdom.
Kilder
Ambra R, Melloni S, Venneria E. Could selenium supplementation prevent COVID-19? A comprehensive review of available studies. Molecules. 2023 May 16;28(10):4130.
Beck MA, Levander OA, Handy J. Selenium deficiency and viral infection. J Nutr. 2003 May;133(5 Suppl 1):1463S-7S.
Rayman MP, Schomburg L, Zhang J, Taylor EW, Du Laing G, Beck M, Hughes DJ, Heller R. Comment on Ambra et al. Could selenium supplementation prevent COVID-19? A comprehensive review of available studies. Molecules 2023, 28, 4130. Molecules. 2024 May 24;29(11):2466.
Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.
Rayman MP. The importance of selenium to human health. Lancet. 2000 Jul 15;356(9225):233-41.
Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.
Zhang J, Taylor EW, Bennett K, Saad R, Rayman MP. Association between regional selenium status and reported outcome of COVID-19 cases in China. Am J Clin Nutr. 2020 Jun 1;111(6):1297-1299.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.