Hvor mye selen fra mat og kosttilskudd har vi bruk for om dagen? Hvilke bio-markører for optimal selenstatus er de beste til å besvare disse spørsmålene? Dr. Rachel Hurst og Dr. Susan J. Fairweather-Tait fra Norwich Medical School i Storbritannia og deres kollegaer ville finne svar. Den måten de utformet deres undersøkelse på er veldig interessant.
De meldte på 119 friske, britiske menn og kvinner i alderen 50 – 64 år i et randomisert, dobbelt-blindet, placebokontrollert studie, som varte i 12 uker [Hurst]. De utelukket følgende personer fra undersøkelsen:
- røykere
- overvektige
- personer som allerede hadde et høyt nivå av plasma-selen
- personer med langvarig sykdom
- personer som brukte forskjellige former for medisin
- personer som var uvillige til å opphøre med å ta vitaminer og urtepreparater minst en måned før starten av undersøkelsen
De 119 deltakerene i undersøkelsen fikk enten placebo eller en av de følgende behandlinger:
- selenberiket gjærtabletter med 50, 100 eller 200 mikrogram patentert, organisk selen (SelenoPrecise® levert av Pharma Nord, Danmark)
- selenberiket løkmåltider som tilsvarte 50 mikrogram selen om dagen
- ikke-beriket løkmåltider som ga mindre enn 4 mikrogram selen om dagen
Målinger av selen
Husk: Selen er et sporstoff. Vi måler inntakelsen i mikrogram per dag, ikke i milligram. Vi måler selenstatus i plasma og serum i form av mikrogram per liter (eller tilsvarende i nanogram per milliliter). Selen i tånegler eller i håret måler vi i mikrogram per gram.
Resultater fra Hurst-studiet av selenstatus
Ved undersøkelsens start hadde deltakernes selenkonsentrasjon i plasma en middelverdi på 95,7 mikrogram per liter, med et standardavvik på 11,5 mikrogram per liter. Det betydde at omkring 68 prosent av undersøkelsens deltakere hadde selenkonsentrasjoner i plasma som varierte mellom 84,2 og 107,2 mikrogram per liter. Grovt regnet hadde 95 prosent av undersøkelsens deltakere selenkonsentrasjoner i plasma, som varierte mellom 72,7 og 118,7 mikrogram per liter.
Legg merke til: 95,7 mikrogram per liter, er den samme konsentrasjonen som 95,7 nanogram per milliliter (nanogram er mikrogram dividert med 1000, milliliter er liter dividert med 1000). Du kan støte på nanogram per milliliter når du leser forskningsrapporter.
Etter 10 ukers tilskudd steg Hurst-studiets deltagernes plasma-selenkonsentrasjoner betydelig fra deres begynnelsesnivå til følgende nivåer:
- 118.3 +/- 13.1 mikrogram per liter for deltakere som tok 50 mikrogram selen daglig
- 152.0 +/- 24.3 mikrogram per liter for deltakere som tok 100 mikrogram selen daglig
- 177.4 +/- 26.3 mikrogram per liter for deltakere som tok 200 mikrogram selen daglig
Hva skjedde etter 10 uker med selentilskudd?
Aktiviteten av plasma-glutathionperoxidase endret seg ikke vesentlig.
Bakgrunnsnotat: Glutathionperoxidaser (forkortet: GPx) er selenoproteiner. De er enzymer, som sin primære biologiske funksjon er å fungere som antioksidanter og forhindre oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler.
Faktisk forventet forskerne ikke at nivåene av plasma-glutathionperoxidase ville endres, fordi det området hvor plasma-glutathionaktiviteten ser ut til å nå dets optimale nivå menes å ligge mellom 70 og 90 mikrogram per liter. De fleste av deltakerne i undersøkelsen var allerede på dette nivået eller over det, da de begynte å ta selentilskudd.
Aktiviteten av glutathionperoxidase i blodplatene endret seg ikke neveverdig som følge av de forskjellige doseringer eller noen av de forskjellige selenformene fra kosten.
Igjen forventet forskerne ikke å se en markant reaksjon i aktiviteten av glutathionperoxidase i blodplatene – som betraktes som en mer følsom markør for selenstatus enn aktiviteten av glutathionperoxidase i plasma – fordi den gjennomsnitlige plasma-selenkonsentransjon på 95,7 mikrogram per liter ved undersøkelsens start var innenfor de antatte grenseverdier for glutathionperoxidase-konsentrasjoner i blodplatene: 80 – 120 mikrogram per liter.
Nivåene av Selenoprotein P steg faktisk betydelig i alle intervensjonene med organisk høydosert selen.
Forskernes konklusjon: Plasma-selenoprotein P er en mer anvendelig bio-markør for selenstatus, i det minste i befolkningsgrupper med en relativ lav selenstatus (definert som mindre enn 100 mikrogram per liter), fordi selenoprotein P responderer bedre på forskjellige former for selen i kosten enn glutathionperoxidase gjør.
Bakgrunnsnotat: Selen fra tilskudd flyter ikke rundt i plasma eller i kroppens vev som et isolert grunnstoff. Det innbygges i aminosyrene selenomethionin og selenocystein. Aminosyren selenocystein er således en avgjørende viktig del av de biologiske aktive selenoproteinene.
Selenoprotein P (forkortet: SePP) er de nest mest utbredte selenoproteinene i blodet hos mennesker. Det utgjør ca. 25-50% av den totale mengde plasmaselen. Glutathionperoxidase er de nest mest utbredte selenoproteinet i blodet, som typisk utgjør ca. 10-30% av den totale mengden plasmaselen. Ut over dets antioksidantfunksjon som beskytter cellene mot oksidativ skade har selenoprotein P også andre viktige biologiske funksjoner [Hurst]:
- Reduserer risikoen for sykdom og død forårsaket av infeksjoner
- Reduserer risikoen for å dø av visse kreftformer
- Bidrar til å opprettholde cellehomeostasen
Seleninntak og selenstatus
Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres kolleger anslo at den gjennomsnittlige seleninntaket hos undersøkelsens deltakere lå på omkring 55 mikrogram om dagen. Selvfølgelig er det en anselig variasjon i seleninntaket i den generelle befolkningen.
Men under forutsetning av et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mikrogram fra kosten, så vil et minste tilskudd på 50 – 100 mikrogram daglig være nødvendig for å optimere konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P i mennesker, der biokjemisk svarer til deltakerene i Hurst/Fairweather-Tait-undersøkelsen.
Behov for forskning i selentilskudd
Hurst / Fairweather-Tait-undersøkelsen har behov for å bli gjentatt i forsøk med den samme forsøksoppstillingen, men også i forsøk med andre forsøksoppstillinger. Vi har bruk for å se hvor mye stigningene i selenstatus varierer med forskjellige typer av selentilskudd og med forskjellige undersøkelsesdeltakere (herunder forskjellig i deres alder, kjønn og etniske bakgrunn). Vi har bruk for mer evidens for å etablere sammenhengen mellom plasma-selenstatus, og risikoen for forekomst og dødelighet av kreft, hvilket er det som interesserer oss mest i relasjon til seleninntak.
Selen kosttilskudd og kreftrisiko
Vi vet fra randomiserte, kontrollerte forsøk, at tilskudd av preparater med organisk høyberiket selengjær er forbundet med en vesentlig reduksjon av kreftrisikoen [kun Clark, Yu]. I tillegg vet vi, at tilskudd av preparater med organisk høytberiket selengjær har vist seg å redusere risikoen for tilbakevendende adenomer (polypper) i tykktarmen som er forstadier til kreft [Bonelli].
Kosttilskudd med selen og risiko for hjertesykdom
I tillegg har tilskudd med en kombinasjon av den samme organiske høytberiket selengjær og et patentert Coenzym Q10-preparat signifikant nedsatt risikoen for å dø av hjertesykdom [Alehagen].
Kilder
Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.
Blot, W.J., Li, J.Y., Taylor, P.R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G.Q., Yang, C.S., Zheng, S.F., Gail, M., Li, G.Y. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. J Natl Cancer Inst, 85(18):1483-92.
Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.
Clark LC, Combs GF, Jr., Turnbull BW, et al. Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA. 1996;276(24):1957-1963.
Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.
Reid ME, Duffield-Lillico AJ, Slate E, et al. The nutritional prevention of cancer: 400 μg per day selenium treatment. Nutr Cancer. 2008;60(2):155-163.
Yu SY, Zhu YJ, Li WG. Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biol Trace Elem Res. 1997;56(1):117-124.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.