Om tema kreft og selen som et kreftforebyggende middel, er vi bekjent med noen grunnleggende fakta fra den forskningen som er offentliggjort:
- Selen forhindrer eller forsinker tumorutviklingen hos dyr [Schrauzer]
- Regioner med lavt seleninntak er regioner med høyere forekomst av kreft [Schrauzer]
- Større eksponering for selen er forbundet med lavere forekomst av kreft [Cai]
- Selen-gjærpreparater som eneste behandling, reduserer forekomsten av kreft [Clark; Yu; Li]
Hva om randomiserte kontrollerte undersøkelser viser om effektiviteten av selen og antioksidant kombinasjoner mot utviklingen av krefttumorer, tenkte jeg.
De første undersøkelsene jeg kommer i tanke om, var Linxian-undersøkelsene om ernæringsmessig intervensjon, som sannsynligvis er like viktige i selen- og kreftforskningens historie, som professor Larry Clarks undersøkelse om ernæringsmessig forebyggelse av kreft er.
Professor Blots Linxian ernærings-intervensjonsundersøkelser i Kina
Linxian-undersøkelsene var veldig store forskningsprosjekt. Forskerne innskrev 29.584 undersøkelsesdeltakere i alderen 40 til 69 år fra fire Linxian-kommuner. Undersøkelsesdeltakerne levde i en region i Kina preget av et vedvarende, lavt seleninntak, samt av en høy andel av kreftdødsfall.
Forskerne fordelte tilfeldige undersøkelsens deltakere i en av fire grupper:
- Gruppe A: Sink og retinol (Vitamin A)-gruppen
- Gruppe B: Riboflavin og niacin (B vitamin)-gruppen
- Gruppe C: Vitamin C og molybden-gruppen
- Gruppe D: Selengjær, Vitamin E og betakaroten-gruppen
Undersøkelsesdataene viste, at det ikke var interessante resultater fra de første tre tilskuddsgruppene. Imidlertid viste data fra gruppe D, som fikk et daglig selengjærtilskudd, spennende resultater.
- 9% reduksjon i dødsfall av alle årsaker
- 13% reduksjon i dødsfall fra alle former for kreft
- 21% reduksjon i dødsfall fra magekreft
- 20% reduksjon i dødsfall fra forskjellige andre kreftformer
Resultatene fra Linxian ernærings-intervensjonsundersøkelsene bekreftet hva forskere hadde sett i dyreforsøk: Selen forhindret eller forsinket utviklingen av krefttumorer [Blot].
Professor Hercbergs Su.Vi.Max.-undersøkelse i Frankrike
Deretter kom rapporter fra den store franske undersøkelsen – the Supplémentation en Vitamines et Minéraux Antioxydants (Su.Vi.Max.) Denne undersøkelsen var også et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie. Su.Vi.Max.-studiet innvolverte 13.017 voksne i alderen 35-60 år, hvor av cirka 60% var kvinner [Hercberg].
Behandlingsregimet bestod av følgende mikronæringsstoffer:
- 100 mikrogram selengjær
- 6 milligram betakaroten
- 120 milligram Vitamin C
- 30 milligram Vitamin E
- 20 milligram sink
De undersøkelsesdeltakere som inngikk i kontrollgruppen tok matchende placebo daglig.
Forskerne fulgte undersøkelsens deltakere i en gjennomsnitlig periode på 7,5 år. Data fra undersøkelsen avslørte noe overraskende. Tilskuddet med 100 mikrogram selen fra selengjær ga betydelige helsemessige gevinster hos franske menn, men ikke hos franske kvinner:
- Lavere antall samlede krefttilfeller
- Lavere antall dødsfall av alle årsaker
- En sunnere aldring [Assman 2015]
Hvordan man forklarer disse uventede kjønnsforskjeller i virkningene av Su.Vi.Max.-undersøkelsen? Forskerne hadde forskjellige hypoteser:
- Kvinnene i undersøkelsen hadde høyere vitamin C- og betakaroten nivåer enn mennene – det kunne ha gjort en forskjell.
- Hormonelle forskjeller kunne ha medført en forskjell.
- Det var forskjell i antioksidannivået mellom menn og kvinner ved undersøkelsens start. Disse antioksidant forskjellene var knyttet til forskjell i kreftrisiko hos menn, men ikke hos kvinner [Galan 2005].
Dr. Prasads munnhulekreft undersøkelse i India
Forskere i Hyderabad, India, rapporterte om resultatene fra en mindre kreftforebyggelses-undersøkelse med bruk av selengjær i kombinasjon med antioksidanter [Prasad]. Forskerne skrev inn 298 pasienter diagnostisert med kreftforstadier til enten å inngå i en aktiv behandlingsgruppe eller en placebogruppe.
Pasientene i den aktive behandlingsgruppen tok følgende selen- og antioksidantkombinasjon i et år:
- Selengjær
- Vitamin A
- Riboflavin
- Sink
Tilskuddet med selen og antioksidanter reduserte forekomsten av mikronuklei og DNA-addukter betydelig. Placebotilskuddet ga ikke noen reduksjon.
Bemerk: Omfanget av mikronukleerede celler og kreftfremkaldende DNA-addukter er en indikasjon på omfanget av skader på DNA. Reduksjon i hyppigheten av mikronuklei og DNA-addukter er en indikasjon på nedsatt risiko for kreft [Prasad].
Dr. Bonellis undersøkelse av tilbakevendende adenomer i Italia
Italienske forskere undersøkte virkningene av selen og antioksidanttilskudd i forhold til hyppigheten av tilbakevendende adenomer i tykktarmen.
Forskerne skrev inn 411 pasienter, som hadde fått polypper fjernet fra dems tyktarm. Pasientene i den aktive behandlingsgruppen tok følgende antioksidanter sammen med 200 mikrogram selen daglig:
- 2 milligram vitamin A
- 4,4 milligram vitamin B6
- 180 milligram vitamin C
- 30 milligram vitamin E
- 30 milligram sink (gluconat)
Pasientene i kontrollgruppen tok matchende placebo daglig.
Forskerne utførte koloskopier på disse pasientene etter 1-års, 3-års og 5-års forløp av undersøkelsen.
De fant, at selen- og antioksidantbehandling ga en 39% reduksjon av tilbakevendende adenomer, både når det gjaldt små tubulære adenomer og fremskredne adenomer. Dette er et spennende resultat, fordi tilbakevendende adenomer forutsier en økt risiko for kreft i tykktarmen [Bonelli 2013].
Selen i kombinasjon med antioksidanter og kreftforebyggelse
Blot og Linxian, Hercberg og Su.Vi.Max., Prasad og micronuclei og DNA-addukter, Bonelli og tilbakevendende adenomer – alle sammen gode solide forskningsresultater, som bekrefter selen og antioksidanters rolle i forebyggelse av kreft.
Vi mangler å nevne ‘den 800 pund store gorilla’ i lokalet: Selen og Vitamin E-kreftforebyggelsesstudiet (SELECT-undersøkelsen) i USA.
SELECT-undersøkelsen av selen, vitamin E og prostatakreft
Den grunnleggende premissen for SELECT-studiet – innskrivningen av 35.533 menn fra hundrevis av medisinske behandlingssteder i USA, Canada og Puerto Rico – var, at det var god grunn til å anta at tilskudd med selen og E-vitamin kunne forhindre utviklingen av prostatakreft [Lippman].
SELECT-undersøkelsen ble stoppet før tiden, da ingen av tilskuddsgruppene viste den forventede nytten [Klein].
Tallrike selenforskere har reist spørsmål om formuleringen av selentilskuddet (et syntetisk l-selenomethionin-tilskudd i stedet for et selen-gjærtilskudd) og om undersøkelsesdeltakernes høye selenstatus ved undersøkelsens begynnelse.
Hvorfor med de gode resultatene fra professor Clark’s undersøkelse av ernæringsmessig forebyggelse av kreft, professor Blot’s Linxian ernæringsintervensjonsundersøkelser, Dr. Yu’s Qidongs selenbehandlingsstudie og Dr. Prasads ernæringsintervensjonsstudie, som alle brukte selengjærpreparater, valgte SELECT-studieforskerne å bruke et syntetisk l-selenomethioninpreparat?
Jeg vil gjerne ta fatt på de problemstillingene som er oppstått som følge av det misforståtte SELECT-studie i en kommende artikkel på denne hjemmesiden.
Konklusjon
Selentilskudd alene og i kombinasjon med andre antioksidanter, har vist signifikante resultater med hensyn til reduksjon av krefttilfeller og kreftdødelighet. De nøyaktige mekanismer bak selens kreftforebyggelse er imidlertid ennå ikke kjent.
Mulige forklaringer på effektiviteten av selen til forebyggelse av kreft innbefatter, men er ikke begrenset til følgende virkninger av selen:
- på apoptose-prosessen (programmert celledød, en prosess hvor cellene ødelegger sig selv)
- på aktiviteten av selenavhengige selenoenzymer
- på immunsystemets funksjon
- på omsetningen av kreftfremkallende stoffer
- på tumorcellevekst [Lü 2016]
Selen -gjærtilskudd er det mest effektive selentilskuddet.
Kilder
Assmann, K. E., Andreeva, V. A., Jeandel, C., Hercberg, S., Galan, P., & Kesse-Guyot, E. (2015). Healthy Aging 5 Years After a Period of Daily Supplementation With Antioxidant Nutrients: A Post Hoc Analysis of the French Randomized Trial SU.VI.MAX. American Journal of Epidemiology, 182(8), 694-704.
Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., & Li, B. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483- 1492.
Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.
Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & Wang, F. (2016). Selenium Exposure and Cancer Risk: an Updated Meta-analysis and Meta-regression. Scientific Reports, 619213.
Galan, P., Briançon, S., Favier, A., Bertrais, S., Preziosi, P., Faure, H., & Hercberg, S. (2005). Antioxidant status and risk of cancer in the SU.VI.MAX study: is the effect of supplementation dependent on baseline levels? The British Journal of Nutrition, 94(1), 125-132.
Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.
Klein, E. A., Thompson, I. J., Tangen, C. M., Crowley, J. J., Lucia, M. S., Goodman, P. J., & Baker, L. H. (2011). Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 306(14), 1549-1556.
Li, W., Zhu, Y., Yan, X., Zhang, Q., Li, X., Ni, Z., & … Zhu, J. (2000). [The prevention of primary liver cancer by selenium in high risk populations]. Zhonghua Yu Fang Yi Xue Za Zhi [Chinese Journal of Preventive Medicine], 34(6), 336-338.
Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & … Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 301(1), 39-51.
Prasad, M. P., Mukundan, M. A., & Krishnaswamy, K. (1995). Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. European Journal of Cancer. Part B, Oral Oncology, 31B(3), 155159.
Schrauzer, G.N., White, D.A., & Schneider, C.J. (1977). Cancer mortality correlation studies–III: statistical associations with dietary selenium intakes. Bioinorganic Chemistry, 7(1):23-31.
Yu, S. Y., Zhu, Y. J., & Li, W. G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biological Trace Element Research, 56(1), 117-124.
Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.