Selen og hjertefunksjon hos eldre menn

Professor Urban Alehagen, Linköpings Universitet i Sverige: Endringene i ekspresjonen av mikroRNA’er – endringer som er forbundet med konsentrasjonen av serumselen og coenzym Q10 – kan være en del av den mekanismen, hvor selen og coenzym Q10 medvirker til en forbedret hjertehelse.

Det randomiserte, kontrollerte kliniske forsøket kjent som KiSel-10-studiet dokumenterte, at et daglig tilskudd til friske, eldre voksne (menn og kvinner i alderen 70-88 år) i form av 200 mg coenzym Q10 og 200 mikrogram selen fra et selen-gjærpreparat gir betydelige helsemessige gevinster sammenlignet med placebo-tilskudd:

  • Færre  dødsfall fra hjertesykdom
  • Bedre hjertefunksjon
  • Færre tegn på en kronisk lav grad av inflammasjon
  • Færre tegn på oksidativt stress (celleskader forårsaket av skadelige frie radikaler)

KiSel-10 undersøkelsen av behandling med selen og coenzym Q10
Professor Alehagen og hans team av forskere i Linköping, Sverige, viste, at seleninntaket og selennivået generelt er lavt i Sverige. De viste videre, at menneskets egenproduksjon av coenzym Q10 faller med stigende alder slik, at en 80-årings kropp kun produserer omkring halvdelen av den mengde coenzym Q10, som en 25-årig kropp produserer.

443 friske eldre borgere som tar selen og coenzym Q10 daglig
De svenske forskerne rekrutterte 443 friske eldre deltakere til studiet som tilfeldig ble tildelt:

Ifølge professor Alehagen leverte den danske virksomheten Pharma Nord SelenoPrecise® selentabletter og Bio-Quinone Q10-kapsler samt matchende placebo-tabletter og kapsler [Alehagen 2013].

Fireårig behandlingsperiode, tiårig oppfølgingsperiode
Det daglige tilskuddet fortsatte i en periode på fire år. Etter 5,2 års oppfølgning og igjen etter 10 års oppfølging dokumenterte forskerne en signifikant nedsatt risiko for å dø av hjertesykdom hos både de mannlige og kvinnelige deltakerne fra gruppen som hadde fått de aktive tilskuddene i form av selen og coenzym Q10 [Alehagen 2015].

Den underliggende mekanismen til grunn for behandlingseffektene av selen og coenzym Q10
Selvfølgelig tenkte Dr. Alehagen og hans kollegaer over, hvorfor selen og coenzym Q10-behandlingen hjalp til å opprettholde en god hjertefunksjon hos eldre. De kjente også årsaken: Eldre mennesker i Sverige hadde et lavt seleninntak fra kosten, og kroppen deres produserte stadig mindre coenzym Q10 for hvert år som gikk.

Men hva var den biologiske mekanisme, som ligger til grunn for de bemerkelsesverdig fordelaktige kliniske virkningene av tilskuddet med selen og coenzym Q10? Det var 64 tusen kroners spørsmålet.

Selen og coenzym Q10 gir antioksidant-beskyttelse og beskyttelse mot inflammasjon
En del av forklaringen på helseseffektene må nødvendigvis være, at selen i kraft av å være en nøkkelbestanddel av antioksidative selenoproteiner samt coenzym Q10 er nødvendige forsvarsmekanismer mot oksidativ skade (skadelige virkninger av frie radikaler) og mot en kronisk lav grad av inflammasjon.

Selen og coenzym Q10 gir en forbedret endotelfunksjon
En del av forklaringen må nødvendigvis være den positive effekt av de selenavhengige enzymer og coenzym Q10 på endotelfunksjonen (at cellene i blodkarenes innerside fungerer som de skal) [Brigelius-Flohé].

Sammenheng mellom lav selenstatus og ekspressjon av mikroRNA’er?
Men en annen mulig forklaring på de gunstige helseresultatene i KiSel-10-studiet er, at selentilskuddet påvirket ekspressjonen av mer enn 100 forskjellige mikroRNAer [Alehagen 2017].

Professor Alehagen og hans team utvalgte tilfeldig 25 mannlige deltakere fra KiSel-10-studiets behandlingsgruppe og 25 mannlige deltakere fra studiets placebogruppe. Deres undersøkelse viste, at ekspressjonen av mikroRNA før behandlingen ikke adskilte seg mellom de to gruppene.

Sammenligningen før behandlingen av mikroRNA-nivåene i den aktive behandlingsgruppen og i placebo-kontrollgruppen avslørte, at 70 mikroRNAer utviste signifikante endringer [Alehagen 2017].

Hva er mikroRNAer?
La oss starte med RNA først. RNA, forkortelsen for ribonukleinsyre, er en nukleinsyre, som finnes i alle levende celler. RNA fungerer primært som en budbringer, som bærer DNA-oppskriften på dannelse av proteiner. Men RNA har også andre ikke-kodende funksjoner.

MikroRNAer er ikke-kodende RNA-molekyler som er involvert i reguleringen av genekspressjon. MikroRNA er med andre ord en faktor i reguleringen av de genene, som koder for proteiner. De kan hemme (eller fremme?) ekspressjonen av gener. Det er identifisert flere hundre mikroRNAer, og de spiller en viktig rolle i utviklingen av kreft, hjertesykdom og diabetes [Clancy].

De fleste mikroRNAer finnes i cellene. Men noen mikroRNAer sirkulerer i blodbanen. De kan måles i blodet og kan være nyttige som biomarkører ved forskjellige former for hjertesykdom. Det er disse ekstracellulære sirkulerende mikroRNAer, som Alehagen-teamet undersøkte.

MicroRNAer er forskjellige i normale og syke hjerter
Det er kjent, at nivåene av ekspressjon av spesifikke mikroRNAer er forskjellige i syke menneskers hjerter sammenlignet med nivåene av ekspressjon i friske menneskers hjerter. Ekspressjonsnivåene for mikroRNAer synes å variere avhengig av selennivået.

Professor Alehagen har dokumentert hjertebeskyttende virkninger fra den endrede ekspressjon av mikroRNAer som følge av tilskudd med selen og coenzym Q10.

  1. En 2,2 gange stigning i ekspressjonen av mikroRNAer, som vites å være forbundet med myokardets sunnhet, det beskyttende vevet omkring hjertet
  2. En 2 gange stigning i ekspressjonen av mikroRNAer, som vites å være dårlig uttrykt hos pasienter med akutt hjertesvikt
  3. En 3 gange stigning i ekspressjonen av mikroRNAer, som vites å være dårlig uttrykt hos pasienter, som lider av ischemisk slagtilfelle
  4. Minsket ekspressjon av mikroRNA’er, hvis forøkede ekspressjon er blitt observert i tilfelle av myokardisk hypertrofi (fortykkelse av hjertemuskelen)
  5. Minsket ekspressjon av mikroRNAer, hvis forøkede ekspressjon er blitt observert i tilfelle av pulmonal hypertensjon (høyt blodtrykk som påvirker arterirne i lungene samt høyre side av hjertet)

Professor Alehagen skrev i sin rapport, at endringene i ekspressjonen av mikroRNAer, som var en følge av behandlingen med selen og coenzym Q10, kan være en forklaring på mekanismen som beskytter hjertemuskelen. De gunstige virkningene av det daglige tilskuddet med selen og coenzym Q10 finner sannsynligvis sted på molekylært nivå via endringene i ekspressjonen av mikroRNAer.

Endringer i mikroRNA-nivåer i gruppen som fikk selentilskudd
Det krever mer forskning å forstå de underliggende biologiske mekanismene, men resultatene av tilskudd av selen og coenzym Q10 til friske eldre er imponerende:

  • Nedsatt risiko for dødsfall grunnet hjertesykdom
  • Bedre funksjon av hjertemuskelen senere i livet
  • Færre tegn på inflammasjon
  • Færre tegn på oksidativ skade på DNA, proteiner og lipider

 

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal Of Cardiology, 167(5), 1860-1866. doi:10.1016/j.ijcard.2012.04.156

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015).  Reduced cardiovascular mortality 10 years after supplementation with selenium and coenzyme q10 for four years: follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly citizens. PLoS ONE 10(12): e0141641. doi:10.1371/journal.pone.0141641

Alehagen, U., Johansson, P., Aaseth, J., Alexander, J., Wågsäter, D. (2017). Significant changes in circulating microRNA by dietary supplementation of selenium and coenzyme Q10 in healthy elderly males. A subgroup analysis of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens.
PLoS ONE 12(4): e0174880. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0174880

Brigelius-Flohé, R., Banning, A., & Schnurr, K. (2003). Selenium-dependent enzymes in endothelial cell function. Antioxidants & Redox Signaling, 5(2), 205-215.

Clancy, S. (2008) RNA functions. Nature Education 1(1):102.

Creemers, E.E., Tijsen, A.J., Pinto, Y.M. & van Rooij, E. (2012).  Circulating microRNAs. Circulation Research, 110:483-495. https://doi.org/10.1161/CIRCRESAHA.111.247452

Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *