Et daglig tilskudd med en selengjærtablett og to coenzym Q10 kapsler i fire år reduserte risikoen for dødsfall fra hjertesykdom hos eldre menn og kvinner som var mellom 70-80 år ved starten på KiSel-10-undersøkelsen, som var et randomisert, kontrollert forsøk. Den effektive doseringen var 200 mikrogram selen og 200 milligram coenzym Q10 (100 milligram to ganger daglig) [Alehagen 2013].
Dette daglige tilskuddet vedlikeholdt også god hjertefunksjon, hvilket ble dokumentert på ekkokardiogrammer, som den reduserte mengden av biomarkører for oksidativ skade og en lav grad av inflammasjon. Det beste av det hele var, at de gode helsevirkningene av selen og Coenzym Q10 varte i opp til ti år etter det fireårige tilskuddet [Alehagen 2015].
Resultatene fra KiSel-10-undersøkelsen dokumenterte effekten av den kombinerte virkningen av selen og coenzym Q10 i beskyttelsen av hjertemuskelceller mot skader forårsaket av skadelige frie radikaler [Xia 2003].
Beskyttelse mot hjertesykdom og selenstatus
Professor Urban Alehagen og et team av forskere ved Linköpings Universitet i Sverige designet og utførte KiSel-10-studiet. For nylig er de vendt tilbake for å lage en sekundær analyse av dataene fra undersøkelsen.
De har spesifikt stilt det spørsmålet: Er de positive hjertesunnhets-resultatene fra undersøkelsen basert på de eldre deltakernes selenstatus ved undersøkelsens start? [Alehagen 2016]
Det, som de svenske forskernes sekundære analyse har avslørt, er interessant.
For det første: Dokumentasjon av de eldres generelt lave selennivå
Først og fremst dokumenterte forskerne, at eldre svenske borgeres selennivå generelt er lav. Et selennivå som er tilstrekkelig til å optimere aktiviteten av det viktige selenoprotein SEPP1 anses som et godt mål for et tilstrekkelig selennivå.
I deres undersøkelse av friske britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år dokumenterte Dr. Hurst et al., at nivået av plasma-selenoprotein SEPP1 begynner å flate ut i intervallet 110 – 118 mikrogram pr. Liter [Hurst 2010].
I motsetning til her hadde 90% av KiSel-10-undersøkelsens deltakere serum-selenivåer under 85 mikrogram pr. liter. Nesten halvdelen, dvs. 45% av undersøkelsens deltakere, hadde serum-selennivåer under 65 mikrogram pr. liter.
Kun 1,6% av deltakerne i KiSel-10-undersøkelsen hadde serum-selenkonsentrasjoner som var tilstrekkelig høye til å optimere aktiviteten av SEPP1 selenoproteinene [Alehagen 2016].
Husk: Det krever ikke bare tilstrekkelige konsentrasjoner av selen å optimere aktiviteten av antioksidant-selenoproteinene glutathionperoxidase, thioredoxinreduktase og SEPP1. Det krever også tilstrekkelige selenkonsentrasjoner å redusere ubiquinonformen av coenzym Q10 og at regenerere ubiquinolformen av coenzym Q10, hvor ved det sikres beskyttelse mot peroksidasjonen av lipider og proteiner [Xia 2003]. Tilskudd med coenzym Q10 forbedrede symptomer og overlevelse hos kroniske hjertesvikt-pasienter i Q-Symbio-undersøkelsen.
For det andre: Klassifisering av baseline-selennivåer i KiSel-10-undersøkelsen
Professor Alehagen og de svenske forskerne delte opp data fra tilskuddsgruppen i tre undergrupper basert på deltakernes serum-selenkonsentrasjoner ved undersøkelsens start:
- Lav: Mindre enn 65 mikrogram pr. liter (45% av gruppen)
- Medium: Mellom 65 og 85 mikrogram pr. liter (45% av gruppen)
- Høy: Over 85 mikrogram pr. liter (kun 10% av gruppen)
Bemerk: Høy er en relativ størrelse. Et serum-selennivå på 85 mikrogram pr. liter er kun høy sammenlignet med de svenske deltakernes generelt lave selenstatus. Normalt ville vi anse 110-120 mikrogram pr. liter og høyere som et “høyt” selennivå.
For det tredje: Forøkelse av serum-selenkonsentrasjonen via tilskudd
Fire år med et daglig tilskudd på 200 mikrogram selen fra selen-gjærpreparatet SelenoPrecise® resulterte i at nesten alle deltakerne nådde mer eller mindre samme serum-selenstatus uansett de enkelte deltakers utgangsnivå.
Etterbehandlingsnivåene varierte fra 185 til 245 mikrogram selen per liter serum [Alehagen 2016].
For det fjerde: Dokumentasjon av betydelige helsemessige fordeler for hjertet i de to laveste tertiler
Ved hjelp av data fra 98 av undersøkelsens deltakere fra tilskuddsgruppen, viste forskerne, at det var en statistisk signifikant reduksjon i risikoen for å dø av hjertesykdom i de laveste to undergruppene:
- undergruppen med mindre enn 65 mikrogram pr. liter
- undergruppen med mellom 65 og 85 mikrogram pr. liter
Det var også en reduksjon i risikoen for å dø av hjertesykdom i den høye undergruppen, hvor deltakerne hadde et serum selennivå ved undersøkelsesstart på over 85 mikrogram pr. liter. Men risikoreduksjonen nådde ikke nivået for statistisk signifikans.
Det er et par mulige forklaringer på, hvorfor risikoreduksjonen i denne undergruppen ikke oppnådde statistisk signifikans:
- denne grúppe deltakere var veldig liten
- antallet av dødsfall i den høye undergruppen var lavt [Alehagen 2016]
Det lave deltakerantallet og det lille antallet hjerteproblemer gjorde det veldig vanskelig å oppdage ekte befolkningsforskjeller, hvis det finnes ekte befolkningsforskjeller på nivåer over 85 mikrogram pr. liter.
For det femte: Dokumentasjon av effekten av selentilskudd hos personer med lav selenstatus
Jo større individets behov for selentilskudd var, dvs. jo lavere hans eller hennes selennivå var ved KiSel-10-undersøkelsens start, desto større og mer uttalt var effekten av selentilskuddet på hjertesunnheten [Alehagen 2016].
Hvis det lyder selvinnlysende, så var og er det kanskje også. Men det er godt å ha vitenskapelige resultater fra en velutført undersøkelse til å bakke opp antakelsen. Vi har bruk for mer forskning i spørsmålet om når – ved hvilke plasmanivåer eller serum-selenkonsentrasjon – de positive helsevirkningene av selentilskudd begynner å flate ut.
Sammenfatning av hovedpunktene fra KiSel-10-undersøkelsen
- KiSel-10-undersøkelsen var et velutformet og velutført studie, som har gitt verdifulle vitenskapelige opplysninger om de helsemessige fordelene for hjertet ved å supplementere med selen og coenzym Q10.
- Daglige tilskudd øker innholdet av serum-selen og -coenzym Q10 til effektive nivåer.
- Daglig tilskudd reduserer risikoen for hjertesykdommer og risikoen for død mot hjertesykdommer.
- Selen og coenzym Q10 arbeider sammen.
Med professor Alehagens ord vil personer med suboptimale nivåer av enten coenzym Q10, selen eller begge være i høyere risiko for en ugunstig hendelse som involverer hjerte/kretsløp.
Kilder
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866. doi:10.1016/j.ijcard.2012.04.156
Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced cardiovascular mortality 10 years after supplementation with selenium and coenzyme q10 for four years: follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly citizens. PLoS ONE 10(12): e0141641. doi:10.1371/journal.pone.0141641
Alehagen, U., Alexander, J., & Aaseth, J. (2016). Supplementation with selenium and Coenzyme Q10 reduces cardiovascular mortality in elderly with low selenium status. a secondary analysis of a randomised clinical trial. PLoS ONE 11(7):
e0157541. doi:10.1371/journal.pone.0157541
Alehagen, U., Johansson, P., Aaseth, J., Alexander, J., Wågsäter, D. (2017). Significant changes in circulating microRNA by dietary supplementation of selenium and coenzyme Q10 in healthy elderly males. A subgroup analysis of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens.
PLoS ONE 12(4): e0174880. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0174880
Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.
Xia, L., Nordman, T., Olsson, J. M., Damdimopoulos, A., Björkhem-Bergman, L., Nalvarte, I., & Björnstedt, M. (2003). The mammalian cytosolic selenoenzyme thioredoxin reductase reduces ubiquinone. A novel mechanism for defense against oxidative stress. The Journal of Biological Chemistry, 278(4), 2141-2146.
Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes som det.