Vi mennesker trenger tilstrekkelig tilførsel av selen fra kosten. I likhet med jern og jod, trenger kroppen vår dette essensielle sporstoffet i tilstrekkelige mengder fra mat for normal fysiologisk funksjon.
Innholdet av selen i maten varierer avhengig av seleninnholdet i jorda i regionen [Stoffaneller & Morse 2015]. Dessverre er jordsmonnet i de fleste områder av de nordiske og baltiske landene fattig på selen. Derfor har de lokale avlingene og fruktene en tendens til å ha et lavt seleninnhold. Et unntak er Finland, som beriker landbruks-gjødsel med selen. Import av hvete fra områder med høyt innhold av selen i jorda har tidligere vært en viktig kilde til selen i Norge [Alexander & Olsen 2023].
Merk: Det er ikke mulig for alle selenfattige regioner i verden å bruke den finske modellen for selenberikelse. Industriell etterspørsel etter selen er så stor, at det ikke er nok selen tilgjengelig til å muliggjøre utbredt gjødning med selen. Tilskudd synes å være det mest økonomiske alternativet [Haug 2007].
SELEN FOR BIO-SYNTESEN AV SELENOPROTEINER
Vi trenger et tilstrekkelig inntak av selen for dannelse og vedlikehold av 25 kjente selenoproteiner. Vi absorberer ca. 70-80 % av selen fra mat og kosttilskudd. Det absorberte selenet sirkulerer ikke i sin elementære form; i stedet er det inkorporert i proteiner som selenocystein, den 21. aminosyren. Selenet i de selenavhengige selenoproteinene finnes i form av selenocystein [Alexander & Olsen 2023].
Flere av disse selenoproteinene har viktige antioksidantegenskaper. Noen formålsspesifikke selenoproteiner er også involvert i reguleringen av thyroideahormonene [Alexander & Olsen 2023].
VIKTIGHETEN AV SELENOPROTEIN P
Selenoproteinet kjent som Selenoprotein P (SELENOP) er den viktigste transportøren av selen i blodsirkulasjonen. Det spiller en sentral rolle i transporten av selen til ekstrahepatisk vev. SELENOP dannes primært i leveren. Det ser ut til å kontrollere selenhomeostase i hele kroppen [Alexander & Olsen 2023].
Studier med selentilskudd viser at SELENOP-konsentrasjonen øker i plasma til plasmakonsentrasjonen av SELENOP når et platå. Deretter, selv om seleninntak og plasmaselenstatus øker, forblir plasma SELENOP-nivået konstant. Dette betyr at ekstra seleninntak hos selenrike individer ikke gir økt SELENOP-konsentrasjon [Alexander & Olsen 2023].
Flere faktorer påvirker tiden det tar for SELENOP å nå et metningsnivå. Blant disse faktorene er personens selenstatus ved utgangspunktet samt type og dosering av selen som brukes i tilskuddet. I studier har tiden som trengs for å nå et metningsnivå av SELENOP variert fra fire uker til 30-40 uker [Alexander & Olsen 2023].
Maksimal ekspresjon av SELENOP skjer når plasma- eller serumselenkonsentrasjonen når ca. 110 mkg/l. Plasma- og serumselenverdier er likeverdige [Alexander & Olsen 2023].
Man kan dermed se at SELENOP-konsentrasjonen i plasma er den mest egnede biomarkøren for selenstatus i kroppens regulerte selenpulje. Målinger av selenkonsentrasjoner i plasma eller serum er en indikator på seleninntak i kosten. SELENOP-status i blodet gir det beste bildet av den totale selenstatusen [Alexander & Olsen 2023].
VIKTIGHETEN AV ANDRE SELENOPROTEINER
Her er det ikke plass nok til å oppregne alle selenoproteinenes biologiske funksjoner. For en mer detaljert diskusjon, se oversiktsartikkelen Selenium – a scoping review for the Nordic Nutrition Recommendations 2023 av Jan Alexander og Ann-Karin Olsen.
Glutationperoksidaser
Noen av de viktigste selenoproteinene er enzymer som nøytraliserer peroksider og beskytter mot oksidativ skade. Disse antioksidant-seleno-enzymene inkluderer fem glutationperoksidaser (GPX) som omdanner hydroperoksider og lipoperoksider til vann eller alkoholer på forskjellige steder i kroppen [Alexander & Olsen 2023].
Tioredoksinreduktaser
Tre tioredoksinreduktaser (TXNRDs) spiller nøkkelroller i cellulær redoksregulering, igjen i forskjellige deler av kroppen [Alexander & Olsen 2023].
Jodtyronin deiodinaser
Tre dejodinase-enzymer regulerer skjoldbruskhormonaktiviteten. Jodtyronindeiodinasene (DIO1, DIO2, DIO3) styrer sentral- og perifer aktivering og inaktivering av thyreoideahormoner [Alexander & Olsen 2023].
Riktig aktivitet i skjoldbruskkjertelen er viktig for reguleringen av kroppens stoffskifte: hvor effektivt vi omdanner mat til energi, hvor raskt eller sakte hjertet slår, hvor mye vi går opp eller ned i vekt, og så videre.
Nivåer av seleninntak
Når tilskudd brukes for å øke seleninntaket, vil formen av selenforbindelsen – enten den er uorganisk eller organisk, enten ren selenmetionin eller en selenanriket gjærforbindelse – påvirke omfanget av økningen i plasmaselenkonsentrasjonen. I Finland har et estimert daglig seleninntak på 88 mkg for menn og 68 mkg for kvinner resultert i plasma selenkonsentrasjoner på omtrent 110 mkg/l i gjennomsnitt [Alexander & Olsen 2023].
Merk, at mens selenkonsentrasjonene i serum hos amerikanske borgere i gjennomsnitt anslås å være omkring 120 mkg/l, er gjennomsnitts konsentrasjonene i mange nordeuropeiske land under 90 mkg/l [Alehagen 2020].
Følgende data fra en 2022-rapport viser voksnes inntak av selen i de nordiske landene [Lemming & Pitsi 2022].
- Danmark: 61 mkg (menn) og 46 mkg (kvinner)
- Finland 88 mkg (menn) og 68 mkg (kvinner)
- Sverige 50 mkg (menn) og 42 mkg (kvinner)
Vegetarianere og veganere risikerer mindre selen i kostholdet fordi plantemat kan inneholde lavere nivåer av selen. På samme måte risikerer folk som konsekvent spiser økologisk dyrket mat å ha et lavere seleninntak. Det kan være lavere seleninnhold i kjøtt og melk fra dyr fôret med økologisk dyrket fôr enn det er i kjøtt og melk fra dyr fôret med konvensjonelt fôr [Alexander & Olsen 2023].
SELENTILSKUDD OG SELENSTATUS
I en studie av 119 friske menn og kvinner i alderen 50–64 år bosatt i England, fant Hurst og kolleger en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon ved studiens start på 95,7 mkg/l ± 11,5 mkg/l for alle studiedeltakerne. Forskerne estimerte studiedeltakernes daglige inntak fra dietten til å være 55 mkg selen. Etter å ha gitt 50 mkg selen fra et selengjærpreparat til en gruppe studiedeltakere i ti uker, målte de en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon på 118,3 ± 13,1 mkg/l [Hurst 2010].
I den britiske studien hadde deltakerne startplasmanivåer som var noe høyere enn det man typisk ser i nordiske og baltiske land. For de britiske studiedeltakerne resulterte et seleninntak på 55 mkg/dag fra mat pluss 50 mkg selen/dag fra tilskudd til at plasma SELENOP-konsentrasjon nådde et platå [Hurst 2010].
Øvre tolerable INNTAKSNIVÅ FOR SELEN
Ved et høyere inntak kan selen forårsake uønskede virkninger. For å beskytte befolkningen har Den Europeiske Fødevaresikkerhedsautoritet [EFSA 2023] og de nordiske ernæringsstoffanbefalinger [Blomhoff 2023] derfor fastsatt 255 mkg/dag hos voksne som det øvre tolerable inntaksnivået.
SELENINNTAK OG FOREBYGGELSE AV SYKDOM
Det er noen kliniske bevis for, at et økt seleninntak kan redusere risikoen for hjerte-karsykdom, samt for visse kreftformer hos personer med et lavt seleninntak og lav -status [Kuria 2021; Kuria 2020]. Et økt seleninntak hos personer med full selenstatus synes ikke å ha fordel av økt seleninntak [Alexander & Olsen 2023].
Konklusjon: Selen er avgjørende for et god helse
Et tilstrekkelig inntak av selen er nødvendig for dannelse av 25 kjente selenoproteiner med en rekke biologiske funksjoner.
Plasma selenoprotein P-konsentrasjoner er en nyttig biomarkør for selenstatus i populasjoner med relativt lav selenstatus.
En plasma selenstatus på ca. 110 mkg/l ser ut til å være nødvendig for å oppnå optimal plasma selenoprotein P-status.
Et daglig inntak på ca. 80 til 90 mkg selen hos kvinner og menn fra mat og selenanrikede kosttilskudd optimaliserer plasmakonsentrasjonen av selenoprotein P.
Personer med lavere eller høyere initiale plasmaselennivåer kan trenge litt mer eller mindre selentilskudd.
Selentilskudd er ikke indisert for personer med plasmaselenkonsentrasjoner over 125 mkg/l [Winther 2020].
Kilder
Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P, Larsson A. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status – A four-year, prospective, randomised, double-blind placebo-controlled trial. J Trace Elem Med Biol. 2020 May 4;61:126541.
Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.
Blomhoff R et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.
EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA). Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.
Haug A, Graham RD, Christophersen OA, Lyons GH. How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microb Ecol Health Dis. 2007 Dec;19(4):209-228.
Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, et al.. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr 2010; 91(4): 923–31.
Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, Cao Y. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021;61(21):3616-3625.
Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(4):684-694.
Lemming EW & Pitsi T. The Nordic Nutrition Recommendations
2022 – food consumption and nutrient intake in the adult population
of the Nordic and Baltic countries. Food Nutr Res 2022; 66: 1–10.
Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.
Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.