mai 2019 - Selenmangel.no

Hjerneceller er veldig følsomme ovenfor oksidativt stress, hvilket kunne være en faktor i nevrodegenerative sykdommers patologi. Faren for oksidative skader forårsaket av frie radikaler (reaktive iltatomer) er stor, fordi 1) nervecellene bruker store mengder oksygen, 2) hjernen har høyt jerninnhold, 3) nevronale mitokondrier produserer store mengder hydrogenperoksid og 4) nevronale membraner er fulle av flerumettet fettsyrer, som er sårbare ovenfor oksidativt stress [Shichiri, 2014]. En tilstrekkelig forsyning av selen og dannelse av selenoproteiner med antioksidantvirkning er nødvendig for å motvirke de skadelige virkningene av oksidativt stress.

En gjennomgang av forskningslitteraturen om selen og selenoproteinfunksjonen i hjernesykdom avslører, at selenmangel er forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og nedsatt bevegelighet [Pillai].

Det er interessant å merke seg, at selenkonsentrasjoner fortrinnsvis opprettholdes i hjernen, selv om selenkonsentrasjonene i blodet, leveren og knokkelvevet faller [Pillai].

Selentilskudd kan bidra til å redusere utviklingen av nevrodegenerative sykdommer som: Alzheimers, Huntingtons og Parkinsons [Pillai].

Selen og selenoproteiner

Hva vet vi om sporstoffet selen og dets innarbeidelse i selenoproteiner?

Seleninnholdet i matvarer varierer betydelig fra region til region. Seleninnholdet i matvarer avhenger av det regionale seleninnholdet i jorda [Pillai].
Seleninntaket fra matvarer har tendens til å være lavere i Europa og Mellomøsten enn i store deler av USA [Stoffaneller & Morse].
Seleninntaket i USA har tendens til å variere avhengig av jordens seleninnhold.
Unormalt lave nivåer av selen i kroppen kan føre til nevrologiske problemer, kardiovaskulære problemer, kreft og nedsatt immunsystemfunksjon [Pillai].
Inntaket av selen fra maten omdannes til selenocystein, 21. aminosyre [Pillai].
Selenocystein er en vesentlig bestanddel av ca. 25 kjente selenoproteiner. Det er tre velundersøkte undergrupper av selenoproteiner: Glutathionperoksidaser, thioredoksinreduktaser og iodothyronin-deiodinaser [Pillai].

I Nordamerika har følgende regioner kjennetegn ved et lavt seleninnhold i jorden og dermed et lavt seleninnhold i plante- og dyremat [National Research Council]: Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: mai 2019

Selen og hjernefunksjon

Selen og selenoproteiner