Tykktarmskreft Arkiver - Selenmangel.no

Selenmangel, spesielt som den manifesterer seg ved lave sirkulerende nivåer av selenoprotein P, er betydelig forbundet med en økt risiko for forekomst av tykktarmskreft og dødelighet [Pal 2024; Brezina 2025]. SELENOP er et selenavhengig glykoprotein, som er den primære transportøren av selen til vev og organer. SELENOP virker også ved å redusere oksidativ stress og systemisk inflammasjon [Schöttker 2024; Brezina 2025].

Avisartikkel om kreft — Risikoen for kreft i tykktarmen er forhøyet ved mangel på selen- og SELENOP. Konsentrasjonen av SELENOP i serum er kanskje den mest nyttige parameteren til prognose, når diagnosen er stilt. SELENOP-konsentrasjoner under 2,5 mg/l indikerer alvorlig mangel. Konsentreringsmiddel under 5,0 mg/l tyder på forhøyet risiko.

I den østeriske tykktarmskreftstudien (CORSA-studien) analyserte forskere data fra 519 deltakere (n = 153 tumorfrie kontroll-personer, n = 255 pasienter med adenomer og n = 111 pasienter med tykktarmskreft). Medianalderen til studiedeltakerne var 65 år. Nesten to tredjedeler av studiedeltakerne var menn. Studiedeltakernes median plasmaselenkonsentrasjon var svært lav på 65,7 μg/l. Median SELENOP-konsentrasjonen deres var også lav: 2,7 mg/l. I løpet av en median oppfølgingsperiode på 5424 dager (nesten 15 år) var det 210 dødsfall (40 %) [Brezina 2025]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: Tykktarmskreft

Selenoprotein P-status og dødelighet av tykktarmskreft