England Arkiver - Selenmangel.no

Mange eldre har et lavt seleninnhold i serum. Dette gjelder spesielt i England og store deler av Europa og Mellomøsten [Stoffaneller & Morse 2015]. Nå viser en offentliggjort rapport, at over 80 % av 85 åringene i en studie i det nordøstlige England, hadde suboptimale serumselen- og selenoprotein P-konsentrasjoner. Over 40 % hadde en mangelfull selenstatus, vurdert ut fra referanseverdier avledet av studier av friske voksne i alle alderskategorier [Perri 2024].

Eldre mann sitter på en benk — **Eldre studiedeltakere i England, spesielt menn, viste seg å ha suboptimale (80 %) eller mangelfull (40 %) serumnivåer av selen.**

Suboptimal serumselenstatus ble definert som 70 mkg/l eller lavere. Serumselenmangel ble definert som 45 mkg/l eller lavere.

Forskerne observerte en lineær sammenheng mellom serumselen nivåer og serumseleno-protein P (SELENOP)-nivåer. SELENOP er det primære transportproteinet, som transporterer selen fra blodet til det perifere vevet. Resultatene i denne studien indikerer, at de fleste studiedeltakerne hadde et suboptimalt seleninntak og -status. Deres kost var ikke nok til å mette nivået av sirkulerende SELENOP [Perri 2024]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: England

Lavt selenstatus hos eldre voksne