Bevisene for bruk av selentilskudd i kreftforebygging er fortsatt usikre. Rataan og medarbeidere mistenker at feilen kan ligge i utformingen av de eksisterende studiene. Minst to faktorer har bidratt til denne mangelen på avgjørende bevis.
- Bruken av forskjellige selenforbindelser i studiene av selen og kreft
- Studiens deltakere hadde forskjellige selennivåer i blodet ved starten på studiene
Som et eksempel nevner Rataan og kollegaer forskjellene mellom ernærings-forebyggelse av kreft (NPC-studien) og kreftforebyggelse med selen og E-vitamin (SELECT-studien). I NPC-studien brukte forskerne et selenberiket gjærtilskudd. Denne gjærformuleringen inneholdt hovedsakelig selenometionin, men inneholdt også andre selenforme som Se-metylselenocystein. I SELECT-studien brukte forskerne et 100 % seleno-metionintilskudd. Det synes nå klart at den kjemoforebyggende effekten av selen som ble sett i NPC-studien, men ikke ble sett i SELECT-studien, må være kommet fra noen andre selenformer enn selenometionin. Den mest sannsynlige kjemopreventive selenarten er Se-metylselenocystein [Rataan 2022; Marshall 2017].
Merk: I denne oversiktsartikkelen diskuterer vi kreftforebyggelse, ikke kreftbehandling.
SELENMANGEL OG SELEN STATUS
Dessuten hadde studiedeltakerne i NPC-studiet for det meste lave serum-selennivåer ved studiens start. Deltakerne i SELECT-studiet var friske personer med fylte serumselennivåer, da de startet studien [Rataan 2022]. I NPC-studiet var det gjennomsnitlige nivået av plasmaselen 115 mcg/l ved starten av studien. Den øvre grensen for den laveste plasmaselentertil var 105 mcg/l. I SELECT-studiet var det mediane serumselennivå 135 mcg/l ved studiens start. Kun 20 % av deltakerne i SELECT-studiet hadde serumselen-nivåer under 121,6 mcg/l [Marshall 2017].
RATIONALE FOR SELENTILSKUDD I FOREBYGGELSE AV KREFT
Tilstrekkelig selenstatus har en positiv effekt på det endokrine systemet og immunsystemet. Tilstrekkelig selenstatus er nødvendig for apoptose og for DNA-reparasjon. Tilstrekkelig selenstatus forbedrer selens antioksidantegenskaper. Basert på disse faktorene har Rayman og kolleger antatt at selen kan spille en rolle i kreftforebygging [Rayman 2018].
- Ved et lavt seleninntak i kosten kan selentilskudd gi beskyttelse ved å øke konsentrasjonen eller aktiviteten av antioksidante selenoproteiner.
- Når seleninntaket i kosten er tilstrekkelig, er selentilskudd ikke nødvendig og bør frarådes.
- En plasmaselenkonsentrasjon på ca. 125 mcg/l er tilstrekkelig til å forårsake fullstendig ekspressjon av selenoproteinene.
DÅRLIG PLANLEGGING OG KOORDINERING AV SELEN OG KREFTSTUDIER
Demircan og kollegaer har vist, at studieresultatene, som undersøker effekten av selentilskudd, ikke kan brukes til direkte sammenligning og generalisering [Demircan 2024]:
- Studier fra friske personer, kreftpasienter eller personer med høy risiko for kreftforekomst
- Studier av personer med vidt forskjellig selenstatus i blodet ved studiestart
- Studier med forskjellige former og forskjellige doseringer og forskjellig varighet av selentilskudd
Mye tid og penger er blittt brukt til å utføre mange observasjons- og eksperimentelle studier. Studiene har generert masse av data. Dataene kan dog for det meste ikke brukes til å nå konklusjoner. Dette er resultatet av et desentralisert konkurransebasert forskningssystem.
Nyeste bevis: Selen og kreftforebyggelse
Det tyske ESTHER-studie
I februar 2024 publiserte Schöttker og kolleger data fra den tyske ESTHER-studien, en kohortstudie som registrerte 7186 deltakere i alderen 50-74 år ved starten av studien. Etter 17 år var 2126 deltakere (30%) døde. Kreft sto for 696 (10 %) av dødsfallene.
Tertilen av studiedeltakere, med de laveste nivåene av selen ved starten av studien ,hadde selenoprotein P-konsentrasjoner under 4,21 mg/l (= ca. 76 mcg/l serumselen). Deltakere i den høyeste tertilen av selennivåer hadde selenoprotein P-konsentrasjoner over 5,25 mg/l (= ca. 95 mcg/l serumselen). Ved å sammenligne den øverste tertilen med den laveste tertilen fant Schöttker og medarbeidere at deltakere i den øverste tertilen med selenstatus hadde 1,3 ganger større sjanse for ikke å bli diagnostisert med kreft [Schöttker 2024].
Den beskyttende effekten av selen mot kreftdødelighet var mye sterkere hos menn enn hos kvinner. Den beskyttende effekten av selen var også sterkere hos personer uten krefthistorie, enn hos personer med krefthistorie [Schöttker 2024].
Merk: I denne kohortstudien ga høyere selenstatus også en sterk beskyttelse i andre forhold:
- 35 % bedre overlevelse av alle årsaker
- 24% bedre kardiovaskulær overlevelse
- To ganger bedre overlevelse av luftveissykdommer og overlevelse av magetarmsykdommer
Kurias metaanalyse og systematisk studie
I 2020 rapporterte Kuria og kollegaer resultatene av en metaanalyse av 39 studier av sammenhengen mellom seleninntak fra kosten og risikoen for forskjellige kreftformer. Dataene viste at seleninntaket var omvendt forbundet med den samlede kreftrisiko. Seleninntak lik med, og større enn, 55 mcg/dag reduserte risikoen for kreft. Videre var ytterligere seleninntak fra kosttilskudd beskyttende mot kreft ved inntaksnivåer lik med eller større enn 55 mcg/dag [Kuria 2020; Alexander & Olsen 2023].
KONKLUSJON: SELEN OG FOREBYGGELSE AV KREFT
Hos personer med et lavt seleninntak kan selentilskudd øke motstanden mot visse kreftformer, når den kjemiske formen og doseringen er passende. Zhang og kollegaer har oppsummert evidensen for denne påstanden [Zhang 2023].
På trots av offentliggjørelsen av tallrike studier med mennesker er det ikke fullt ut mulig å nå ensartede konklusjoner om selentilskudd og kreftforebyggelse. Observasjonsstudier synes å antyde en omvendt sammenheng mellom seleninntak/status og overordnet kreftrisiko i populasjoner med et lavt seleninnhold. Effekten varierer dog etter krefttype [Alexander & Olsen 2023, Kuria 2020].
Resultatet av studiene av selentilskudd og kreftforebyggelse ser ut til å avhenge av den kjemiske formen av selenforbindelsen, dosen som ble administrert, selenstatus ved starten av studien hos deltakerne samt type av kreft [Radomska 2021].
Kilder
Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.
Demircan K, Chillon TS, Bang J, Gladyshev VN, Schomburg L. Selenium, diabetes, and their intricate sex-specific relationship. Trends Endocrinol Metab. 2024 Sep;35(9):781-792.
Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(4):684-694.
Marshall JR, Burk RF, Payne Ondracek R, Hill KE, Perloff M, Davis W, Pili R, George S, Bergan R. Selenomethionine and methyl selenocysteine: multiple-dose pharmacokinetics in selenium-replete men. Oncotarget. 2017 Apr 18;8(16):26312-26322.
Radomska D, Czarnomysy R, Radomski D, Bielawska A, Bielawski K. Selenium as a bioactive micronutrient in the human diet and its cancer chemopreventive activity. Nutrients. 2021 May 13;13(5):1649.
Rataan AO, Geary SM, Zakharia Y, Rustum YM, Salem AK. Potential role of selenium in the treatment of cancer and viral infections. Int J Mol Sci. 2022 Feb 17;23(4):2215.
Rayman MP, Winther KH, Pastor-Barriuso R, Cold F, Thvilum M, Stranges S, Guallar E, Cold S. Effect of long-term selenium supplementation on mortality: Results from a multiple-dose, randomised controlled trial. Free Radic Biol Med. 2018 Nov 1;127:46-54.
Schöttker B, Holleczek B, Hybsier S, Köhrle J, Schomburg L, Brenner H. Strong associations of serum selenoprotein P with all-cause mortality and mortality due to cancer, cardiovascular, respiratory, and gastrointestinal diseases in older German adults. Eur J Epidemiol. 2024 Feb;39(2):121-136.
Zhang F, Li X, Wei Y. Selenium and selenoproteins in health. Biomolecules. 2023 May 8;13(5):799.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.