Selen er et mikronæringsstoff, som spiller en viktig rolle i det oksidative forsvaret av celler og DNA mot skade fra frie radikaler. Selen er hovedkomponenten i selenoproteinene, som spiller en viktig rolle i den reproduktive funksjonen, i reguleringen av immunfunksjonen samt i dannelsen av skjoldbrusk-kjertelhormoner [Sahebari].

Lavt selennivå og autoimmun sykdom

Et lavt serumnivå i serum er blitt knyttet til en økt forekomst av noen autoimmune sykdommer. Videre kan lave nivåer av selen være en risikofaktor for systemisk inflammasjon og til utvikling av noen autoimmune sykdommer [Sahebari]:

• Reumatoid artritis
• Sjøgrens syndrom
• Behcets sykdom
• Scleroderma (systemisk sklerose)

Selentilskudd og autoimmun sykdom

Selentilskudd har vist seg å ha en gunstig virkning i behandlingen av reumatoid artritis og scleroderma [Sahebari].

Selentilskudd kan redusere forekomsten og storhetsgraden av en rekke autoimmune sykdommer via dets rolle i vedlikeholdelse av skjoldbruskkjertelfunksjon samt via dens antiinflammatoriske virkninger [Sahebari].

Det er behov for mer klinisk forskning i effekten av selentilskudd på immunsystemets funksjon generelt og i virkningen av selentilskudd på risikoen for å utvikle autoimmune sykdommer spesielt [Sahebari].

Selen og autoimmun sykdom: Beviset

Forskerne gikk gjennom resultatene av 32 offentliggjorte vitenskapelige artikler om tema  selen og autoimmun sykdom. De fleste av artiklene viste en forbedring av de kliniske symptomene på autoimmun sykdom etter behandling av pasientene med forskjellige doseringer av l-selenomethionin, som er den mest utbredte selentype i preparater med selengjær [Sahebari].

Forskernes gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen viste, at lave serumkonsentrasjoner ikke er usedvanlig hos pasienter med autoimmune sykdommer [Sahebari].

På nåværende tidspunkt er det ikke klart om selenmangel, som finnes hos pasienter med autoimmune sykdommer, er årsaken til eller en konsekvens (eller begge deler) av utviklingen av autoimmun sykdom [Sahebari].

Selen og reumatoid artritis (leddgikt)

Forskning viser forhøyede nivåer av oksidativt stress og lave nivåer av antioksidanter i blodet hos pasienter med reumatoid artritis. Selenmangel kan være en faktor i utviklingen av reumatoid artritis. Selentilskudd lindrer symptomer og reduserer nivået av inflammasjon hos pasienter med reumatoid artritis [Sahebari].

Selen og Systemisk lupus erythematosus (SLE)

Mengden av selen i serum er lav hos pasienter, som er diagnostisert med SLE. Den eksakte virkningen av selen på SLE-pasienter er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Et dyreforsøk har vist, at selentilskudd har signifikante effekter på naturlige drepercellers aktivitet hos mus med SLE [Sahebari].

Selen og Sjøgrens syndrom

Undersøkelser har vist, at serumnivået er lavt hos ubehandlede pasienter med Sjøgren-syndrom, spesielt hos eldre pasienter. En undersøkelse har vist, at tilskudd med selen og E-vitamin stoppet sykdomsforløpet hos noen, men ikke alle pasienter med Sjøgrens syndrom. Det er i øyeblikket ikke tilstrekkelig bevis for effekten av selen på pasienter med Sjøgrens syndrom [Sahebari].

Selen og Behcets sykdom

Undersøkelser har vist, at serum-selennivået hos pasienter med Behcets sykdom er mye lavere enn hos normale, sunne kontrollpersoner. En undersøkelse har vist, at selenmangel er forbundet med nedsatt immunrespons i ekstracellulære kroppsvæsker. Den eksakte virkningen av selentilskudd på pasienter med Behcets sykdom er imidlertid ukjent [Sahebari].

Selen og scleroderma (dannelse av hardt bindevev i huden)

Pasienter med scleroderma har generelt lave selennivåer. En undersøkelse har vist et lavt nivå av det selenholdige antioksidantenzymet glutathionperoxidase hos pasienter med scleroderma. Det er en dokumentert sammenheng mellom serum-selenkonsentrasjon og utvikling av scleroderma. Selentilskudd kan minske omfanget av sykdomsforløpet [Sahebari].

Konklusjon: Det er behov for mer forskning i selen og autoimmune sykdommer

Mer forskning i de antioksidative og antiinflammatoriske virkningene av selentilskudd på utvikling av autoimmune sykdommer samt klinisk symptomsnedsettelse fra autoimmune sykdommer er nødvendig. Selentilskudd kan ha gunstige virkninger, spesielt de antioksidative og antiinflammatoriske virkninger på noen autoimmune sykdommer [Sahebari].

Kilder

Sahebari, M, Rezaieyazdi, Z & Khodashi, M. (2019).  Selenium and autoimmune diseases: a review.  Current Rheumatology Reviews, 15: 123-134.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og autoimmun sykdom dukket først opp på Selenmangel.no.

Selentilskudd nedsetter risikoen for sepsis hos for tidlig fødte spebarn.

Tre studier som ble utført i lavselen land som Australia, New Zealand og India – har vist en positiv effekt av selentilskudd for nedsettelse av forekomsten av sepsis (blodforgiftning) hos for tidlig fødte barn [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Selentilskudd – som ble gitt både oralt og parenteralt – forbedret signifikant selennivået hos for tidlig fødte spebarn og nedsatte forekomsten av “sent innsettende” sepsis [Darlow].

I ingen av de tre kliniske studiene var det noen negative reaksjoner på selentilskuddet [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Økt risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn uten tilskudd av selen

“Sent innsettende” sepsis viser seg typisk en uke eller mer etter fødselen og skyldes utsettelse for infeksjon på sykehuset. En “sent innsettende” sepsis forekommer hos ca. en ut av fem for tidlig fødte spebarn med en fødselsvekt under 1500 gram.

I motsetning til her viser sepsis med “tidlig innsettelse” seg innenfor de første syv dagene etter fødselen og skyldes vanligvis utsettelse for smittsomme mikroorganismer i perioden fra veene setter inn til fødselen av morkaken.

For tidlig fødte spebarn født så tidlig som uke 22 av graviditeten har en 58% risiko for å få sepsis, mens for tidlig fødte spebarn født uke 28 av graviditeten har en 20% risiko for sepsis [Camacho-Gonzalez].

Svangerskapets varighet er omkring 40 uker målt fra den første dagen i kvinnens siste menstruasjonsperiode.

Et fall i spedbarns selennivå etter fødselen er vanlig

En vanlig forekommende utvikling i ukene etter fødselen er et signifikant fall i spebarnas seleninnhold i serum, det gjelder både for for tidlig fødte samt barn, som er født til tiden [Muntau].

Forskjellen er, at for tidlig fødte barn, som veier mindre enn 1500 gram, fødes med et mye lavere seleninnhold i serum til å begynne med.

Så når de for tidlig fødte spebarns serum-selennivå begynner å  falle i ukene etter fødselen, faller de derfor til farlige lave nivåer [Daniels]. Derfor har for tidlig fødte spebarn en høy risiko for selenmangel i ukene etter fødselen og samtidig en høy risiko for sepsis.

Betydningen av mikronæringsstoffet Selen

Selen i maten er livsviktig i små mengder. Den utfører sine mange biologiske funksjoner som en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de viktigste av disse selenoproteinene er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser og selenoproteinet P.

Selen og selenoproteiner spiller en viktig rolle i følgende biologiske funksjoner:

• Antioksidantbeskyttelse mot oksidative skader
• Et godt  immunsystem-funksjon
• En god skjoldbruskkjertelfunksjon
• Beskyttelse mot smitsomme sykdommer, f.eks. AIDS, sepsis

Noen observasjonsundersøkelser og noe eksperimentelle undersøkelser har vist en kjemopreventiv virkning av seleneksponering eller -tilskudd på visse former for kreft.

Selenmangel er forbundet med økt risiko for Keshans sykdom som angriper hjertemuskulaturen [Chen] og Kashin-Becks syndrom som angriper knoklene [Zou].

Oppsummering: Forbedret selenstatus = Mindre risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn

Tilførselen av det livsviktige sporstoffet selen i matvarer varierer betydelig fra region til region, avhengig primært av seleninnholdet i jorden. Mange land i Europa, spesielt land i Skandinavia (unntatt Finland, som beriker jorda med selen) samt i Mellomøsten, er kjent for å være selen-fattige regioner [Stoffaneller & Morse].

Statene ved de østlige og vestlige kyster i USA har generelt et lavere seleninnhold i jorda enn statene i midten av landet [National Research Council].

Spebarn med lav fødselsvekt under 1500 gram som fikk selen, fikk 7 mikrogram selen pr kilo pr dag parenteralt eller 5 mikrogram selen pr kilo pr dag oralt. Signifikant færre spebarn på tilskudd hadde en sepsis-diagnose etter den første leveuken (p <0,038).

Det er behov for mer forskning i den optimale formen og doseringen av selen til for tidlig fødte spebarna.

Konklusjon: Selentilskudd som antioksidantbeskyttelse

Sepsis er en alvorlig, potensielt livstruende tilstand, som skyldes immunsystemets reaksjon på en infeksjon. Sepsis ledsakes av et systemisk inflammatorisk respons-syndrom, som typisk innebærer ekstrem oksidativt stress.

Derfor kan tilskudd med mikronæringsstoffer med antioksidanteffekt som selen forbedre det kliniske resultatet for infiserende pasienter ved å nøytralisere skadelige frie radikaler. To meta-analyser har vist, at selentilskudd til pasienter med sepsis og Systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS) reduserer dødsrisikoen vesentlig [Alhazzani; Huang].

Ytterligere undersøkelser er nødvendige for å bestemme en passende inngivelsesmåte, dosering og varighet av selenbehandlingen.

Kilder

Aggarwal, R., Gathwala, G., Yadav, S., & Kumar, P. (2016). Selenium supplementation for prevention of late-onset sepsis in very low birth weight preterm neonates. J Trop Pediatr, 62(3):185-93.

Alhazzani, W., Jacobi, J., Sindi, A. & Jaeschke, R.Z. (2013). The effect of selenium therapy on mortality in patients with sepsis syndrome: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Crit Care Med, 41(6):1555-1564.

Camacho-Gonzalez, A., Spearman, P.W. & Stoll, B.J. (2013). Neonatal infectious diseases: evaluation of neonatal sepsis. Pediatr Clin North Am, 60(2):367-89.

Chen, J. (2012).  An original discovery: selenium deficiency and Keshan disease (an endemic heart disease). Asia Pac J Clin Nutr, 21(3):320-326.

Daniels, L., Gibson, R. & Simmer, K. (1996). Randomised clinical trial of parenteral selenium supplementation in preterm infants. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 74(3):F158-164.

Darlow, B.A., Winterbourn, C.C., Inder, T.E., Graham, P.J., Harding, J.E., Weston, P.J., Austin, N.C., Elder, D.E., Mogridge, N., Buss, I.H. & Sluis, K.B. (2000). The effect of selenium supplementation on outcome in very low birth weight infants: a randomized controlled trial. The New Zealand Neonatal Study Group. J Pediatr, 136(4):473-80.

Huang, T.S., Shyu, Y.C., Chen, H.Y. & Chen, P.J. (2013) Effect of parenteral selenium supplementation in critically ill patients: a systematic review and meta-analysis. PLoS One, 8(1): e54431.

Muntau, A.C., Streiter, M., Kappler, M., Röschinger, W., Schmid, I., Rehnert, A., Schramel, P. & Roscher. A.A. (2002). Age-related reference values for serum selenium concentrations in infants and children. Clin Chem, 48(3):555-60.

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition. Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Zou, K., Liu, G., Wu, T. & Du, L. (2009). Selenium for preventing Kashin-Beck osteoarthropathy in children: a meta-analysis. Osteoarthritis Cartilage, 17(2):144-151.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd til for tidlig fødte dukket først opp på Selenmangel.no.

Mennesker med et lavt seleninnhold i blodet er mer utsatt til å ha nedsatt immunfunksjon og en raskere mutasjon av godartede varianter av RNA-vira til virulente former. Et lavt seleninnhold i blodet er konsentrasjoner mindre enn 1 mikromol selen per liter blod = mindre enn 78 mikrogram selen per liter blod [Harthill].

Hvis en virusinfisert person med selenmangel får et selentilskudd, har virusets mutasjonshastighet en tendens til å falle, og immunfunksjonen har tendens til å bedres [Harthill].

Slik kan personens selennivå ha en dyptgående innvirkning på utviklingen av et virusinfeksjon. I tilfelle av selenmangel kan en normalt ikke-virulent virus bli virulent. Et virus kan bli sykdomsfremkallende ved å formere seg i en person med ernæringsmangler [Beck].

Selenmangel og utvikling av HIV-infeksjon

Hos HIV-infiserte pasienter er mangel på forskjellige mikronæringsstoffer, her selenmangel, forbundet med en økt risiko for utvikling av HIV-relatert sykdom og økt dødelighet.

Tilskudd med mikronæringsstoffer, som igjen innbefatter selen, er assosiert med forsinket utvikling av HIV-relatert sykdom og nedsatt dødelighet hos HIV-positive pasienter, som ikke mottok antiretroviral behandling [Drain; Stone].

Selentilskudd og antiretroviral terapi

Antiretroviral behandling innebærer daglig dosering med en kombinasjon av HIV-legemidler, som ikke kurerer viruset, men forhindrer veksten. Formålet med antiretroviral terapi er å nedsette mengden av HIV i blodet til et så lavt nivå, at det ikke kan måles.

Pasienter på antiretroviral behandling, som oppnår slike umålelige mengder vira, kan leve lengre og sunnere og har nesten ingen risiko for å overføre viruset til en sexpartner.

Et viktig spørsmål som skal avgjøres, er om selentilskudd kan være et nyttig supplerende behandling til pasienter i antiretroviral behandling. Det er tross alt brukt for en tilstrekkelig mengde selen til dannelsen av antioksidant-selenoproteinene, glutathion-peroxidasene og thioredoxin-reduktaser, som er forbundet med redusert oksidativt stress [Stone].

Man tenker seg at selenoproteinenes antioksidantaktivitet kan forstyrre oppformering av virus i HIV-infiserede immunceller [Baum].

Randomiserende kontrollerte studie eller selentilskudd og HIV-infeksjon

Burbano-studiet 2002

Et daglig tilskudd til 186 HIV-positive voksne med 200 mikrogram selen eller placebo i to år viste, en signifikant reduksjon  av samlet sykehusinnleggelser hos selengruppen som en prosentdel av sykehusinnleggelser grunnet infeksjon og omkostninger til pasientpleie.

Hurwitz-studiet 2007

Et daglig tilskudd til 174 HIV-positive personer med 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo i ni måneder viste, at selentilskuddet kan  hemme utviklingen av HIV-virusbelastningen og forbedre CD4-T-lymfocytt tallet.

Kupka-studiet 2008

Et daglig tilskudd til 913 HIV-positive gravide med deltakelse i perioden mellom uke 12 og 27 av svangerskapet og inntil seks måneder etter fødselen med 200 mikrogram selen fra selenomethionin eller placebo, hadde ingen effekt på mødrenes  HIV-virusbelastning eller CD4-leukocytt tall, men reduserte signifikant risikoen for akutt eller vedvarende diaré og reduserte spedbarnets dødsrisiko betydelig etter seks uker hos de mødrene som fikk selentilskudd.

Baum-studiet 2013

I dette firearmede  kliniske forsøket ble 878 HIV-positive voksne, som ennå ikke var i antiretroviral terapi, tilfeldig tildelt en av fire daglige behandlingsformer i 24 måneder:

• Behandling med multivitaminene ( B, C og E)
• Behandling med 200 mikrogram selen
• Behandling med både multivitaminer og selen
• Behandling med placebo

Det kombinerte tilskuddet med multivitaminer pluss selen reduserte signifikant deltakernes risiko for å havne under et CD4-celletall på 250 CD4-celler pr. mikroliter blod. Multivitaminene pluss selen reduserte også risikoen for forhåndsdefinerte sekundære endepunkter for sykdomsutvikling. Multivitaminer og selentilskudd alene var ikke statistisk forskjellige fra placebo for alle endepunkter.

Imidlertid hadde ingen av tilskuddsvariantene – multivitaminer alene, selen alene, multivitaminer pluss selen, placebo – en signifikant effekt på HIV-virusbelastningen. Det vil si at de reduserte ikke signifikant antallet av kopier av HIV-RNA i blodet.

For å oppsummere, var det bra at multivitaminene pluss selen holdt HIV-pasientenes CD4-tall oppe, idet HIV-virusbelastningen ikke falt merkbart.

Kamwesiga-studiet 2015

Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen eller placebo i 24 måneder til 300 HIV-infiserte voksne, som ennå ikke hadde fått antiretroviral behandling, viste at selentilskudd signifikant reduserer nedsettelsen av CD4-celletallet hos pasienter, som ikke er i antiretroviral behandling.

Kilder

Baum, M. K., Miguez-Burbano, M.J., Campa, A. & Shor-Posner, G. (2000). Selenium and interleukins in persons infected with human immunodeficiency virus type 1. J Infect Dis, 182 Suppl 1:S69-73.

Baum, M.K., Campa, A., Lai, S., et al. (2013). Effect of micronutrient supplementation on disease progression in asymptomatic, antiretroviral-naive, HIV-infected adults in Botswana: a randomized clinical trial. JAMA, 310(20):2154-2163.

Beck, M.A. (2000). Nutritionally induced oxidative stress: effect on viral disease. Am J Clin Nutr. 71(6 Suppl):1676S-81S.

Burbano, X., Miguez-Burbano, M. J., McCollister, K., Zhang, G., Rodriguez, A., Ruiz, P. & Shor-Posner, G. (2002). Impact of a selenium chemoprevention clinical trial on hospital admissions of HIV-infected participants. HIV Clinical Trials, 3(6), 483–491.

Drain, P.K., Kupka, R., Mugusi, F. & Fawzi, W.W. Micronutrients in HIV-positive persons receiving highly active antiretroviral therapy. Am J Clin Nutr, 85(2):333-345.

Harthill, M. (2011). Review: micronutrient selenium deficiency influences evolution of some viral infectious diseases. Biol Trace Elem Res. 143(3):1325-36.

Kamwesiga, J., Mutabazi, V., Kayumba, J., Tayari, J.-C. K., Uwimbabazi, J. C., Batanage, G., … Mukazayire, E. (2015). Effect of selenium supplementation on CD4+ T-cell recovery, viral suppression and morbidity of HIV-infected patients in Rwanda: a randomized controlled trial. AIDS (London, England), 29(9), 1045–1052.

Kupka, R., Mugusi, F., Aboud, S., Msamanga, G. I., Finkelstein, J. L., Spiegelman, D., & Fawzi, W. W. (2008). Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of selenium supplements among HIV-infected pregnant women in Tanzania: effects on maternal and child outcomes. The American Journal of Clinical Nutrition, 87(6), 1802–1808.

Stone, C.A., Kawai, K., Kupka, R. & Fawzi, W.W. (2010). Role of selenium in HIV infection. Nutr Rev, 68(11):671-681.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og HIV-infeksjoner dukket først opp på Selenmangel.no.

Polycystisk ovariesyndrom (forkortet PCOS) er en hormonell lidelse med en forekomst på 5-10% hos kvinner i reproduktive alder.

• Den eksakte årsaken til PCOS er ukjent.
• Symptomer på PCOS er blant annet uregelmessig menstruasjon, forhøyet nivå av mannlig kjønnshormon og eggestokker som ikke fungerer normalt.
• Overdreven insulinproduksjon og en liten grad av inflammasjon menes å påvirke utviklingen av PCOS [Mayo Clinic].

Selen: Effekt på mental helse, hormonprofil, inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 60 kvinner i alderen 18-40 år, var et daglig tilskudd av et probiotika preparat sammen med 200 mikrogram selen i 12 uker forbundet med følgende resultater [Jamilian 2018]:

Betydelig forbedring i poeng for Beck Depression Inventory (BDI), påengene for spørreskjema om generell helse samt påengene for depresjon, angst og stress sammenlignet med placebo
Betydelig nedsatt total testosteron-nivå, hirsutisme, høyfølsom CRP (en biomarkør for inflammasjon) og malondialdehyd-nivå (en biomarkør for oksidativt stress) samt betydelig  økt  total antioksidantkapasitet og total glutathion (GSH ) -nivåer sammenlignet med placebo

Forskerne konkluderte med at tilførsel av probiotika og selen i 12 uker til kvinner med PCOS hadde en god helseeffekt.

Selen: Virkning på stoffskifteprofil hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 70 kvinner i alderen 18-40 år var et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen i 8 uker tilkoblet med følgende resultater sammenlignet med placebo [Jamilian 2015]:

• Betydelig nedsatt serum-insulinnivå
• Betydelig nedsatt HOMA-IR insulinresistens-nivå og HOMA-B betacelle-funksjonsnivå
• Betydelig økt kvantitative insulinsensitivitets-kontrollindeksnivå
• Betydelig redusert serumtriglycerid-nivå

Forskerne konkluderte med at selentilskudd hadde gunstig virkninger på parametre for insulin stoffskiftet [Jamilian 2015].

Selen: Virkning på inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 64 kvinner i alderen 18-40 år var et daglig inntak av 200 mikrogram selen i 8 uker forbundet med følgende resultater [Razavi 2016]:

Flere graviditeter i selengruppen enn i placebogruppen
Betydelig fallende nivåer av høyfølsom CRP i serum (en biomarkør for inflammasjon)
Betydelig nedsatt plasma-malondialdehydnivå (en biomarkør for oksidativ stress)

Forskerne konkluderte med at selentilskudd til PCOS pasienter i 8 uker hadde gode virkninger på reproduksjon, inflammasjon og oksidativt stress.

Selen: Virkning på genuttrykk relatert til insulin hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 40 infertile kvinner var et daglig inntak av 200 mikrogram selen i 8 uker forbundet med følgende resultater [Zadeh Modarres 2018]:

• Selentilskuddet oppregulerte genuttrykket av Peroxisom proliferator-aktivert reseptor gamma (PPAR-γ = viktig for regulering av fettsyredeponering og sukkerstoffskifte) samt glucosetransportør 1 (GLUT-1 = viktig for glukoseopptaket, som er nødvendig for å opprettholde cellerespirasjonen) i lymfocytter hos kvinner med PCOS, som var kandidater til IVF (reagensglassbehandling).
• Selentilskudd nedregulerende genuttrykk av lavdensitets lipoproteinreseptor (LDLR = viktig for lavdensitets lipoproteinreseptorene) i lymfocytter hos kvinner med PCOS, som var kandidater til IVF.

Konklusjon: Selentilskudd og PCOS

Det er bruk for mer forskning i virkningene av selenmangel og selentilskudd mot inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS. De studiene som er oppsummert ovenfor, representerer en start.

Kilder

Jamilian, M., Mansury, S., Bahmani, F., Heidar, Z., Amirani, E., & Asemi, Z. (2018). The effects of probiotic and selenium co-supplementation on parameters of mental health, hormonal profiles, and biomarkers of inflammation and oxidative stress in women with polycystic ovary syndrome. Journal of Ovarian Research, 11(1), 80.

Jamilian, M., Razavi, M., Fakhrie Kashan, Z., Ghandi, Y., Bagherian, T., & Asemi, Z. (2015). Metabolic response to selenium supplementation in women with polycystic ovary syndrome: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Clinical Endocrinology, 82(6), 885–891.

Mayo Clinic. (2019). Polycystic ovary syndrome (PCOS). Patient Care and Health Information. Retrieved from https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/pcos/symptoms-causes/syc-20353439

Razavi, M., Jamilian, M., Kashan, Z. F., Heidar, Z., Mohseni, M., Ghandi, Y. and Asemi, Z. (2016). Selenium Supplementation and the Effects on Reproductive Outcomes, Biomarkers of Inflammation, and Oxidative Stress in Women with Polycystic Ovary Syndrome. Hormone and Metabolic Research, 48(3), 185–190.

Zadeh Modarres, S., Heidar, Z., Foroozanfard, F., Rahmati, Z., Aghadavod, E., & Asemi, Z. (2018). The Effects of Selenium Supplementation on Gene Expression Related to Insulin and Lipid in Infertile Polycystic Ovary Syndrome Women Candidate for In Vitro Fertilization: a Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. Biological Trace Element Research, 183(2), 218–225.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og polycystisk ovariesyndrom (PCOS) dukket først opp på Selenmangel.no.

Selens biologiske funksjon hos mennesker er kompleks. Det er kjent, at selen fordeles bredt i kroppsvevet og fysiologiske prosesser [Wrobel].

Det er spesielt interessant at selennivået bevares i hjernen selv når selenlageret er tømt og i andre organ, slik som lever og nyrer[Wrobel].

Hva gjør selen i kroppen?

Dr. Wrobel, University of Miami, avdelingen for Biokjemi og Molekylærbiologi, viser følgende funksjoner av selen og selenoproteiner i kroppen:

• Tilstrekkelige nivåer av selen er nødvendig for å regulere skjoldbruskkjertelens funksjon.
• Selen spiller en viktig rolle i menns og kvinners fruktbarhet.
• Selenmangel er forbundet med forstyrrelser av hjerte- og skjelettmuskulaturen, med endringer i muskelfibrene, som fører til svekkelse av musklenes evne til sammentrekning samt muskelatrofi.
• Et lavt selennivå er forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og nevrologiske lidelser.
• Det er en omvendt sammenheng mellom seleninnhold og risikoen for hjerte-og karsykdommer samt risikoen for visse former for kreft.
• Lavt selennivå er forbundet med høy hiv-dødelighet.
• Selentilskudd reduserte antall innlagte hiv-pasienter.

Selen og forebyggelsen av ​​kreft

Epidemiologiske studier viser generelt, at høyere eksponering for selen er forbundet med en redusert risiko for de fleste kreftformer. For eksempel har mennesker, som lever i områder med et høyt seleninnhold i jorden, en tendens til å ha færre tilfeller av kreft [Wrobel].

Resultatene fra intervensjonsstudier har vært inkonsekvente. Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen fra selengjær i 4,5 år i undersøkelsen som het ‘Nutritional Prevention of Cancer‘ (Ernæringsmessig forebygging av kreft) var forbundet med en signifikant nedsatt forekomst av ​​flere kreftformer, inkludert prostatakreft, samt generell kreftdødelighet [Wrobel].

På den annen side syntes et daglig inntak av 200 mikrogram av et syntetisk selenomethioninpreparat i SELECT-studiet , ikke å redusere risikoen for kreft [Wrobel].

Forskjellen i resultatene fra NPC-studien og SELECT-studien har blitt tilskrevet forskjellen i deltakernes basale selenstatus – mye lavere i NPC-studien – og forskjellen i typen i selentilskudd – som kun var en slags selen i SELECT-studiepreparatet og mange selenformer i NPC-studiepreparatet [Wrobel].

Mekanismene ved forebyggelse av kreft med selen

De eksakte mekanismene i kreftforebyggelsen med selen, er ukjent. En hypotese er, at de selenholdige proteiners antioksidative egenskaper, dvs. glutathionperoksidase og thioredoksinreduktase, er en faktor, men ikke den eneste faktoren i kreftforebyggelsen [Wrobel].

Mer spesifikt omfatter de andre foreslåtte virkningsmekanismer til forebyggelse av kreft med selen følgende roller for selen [Wrobel]:

• Endret omsetning av carcinogener
• Stimulering av DNA reparasjon
• Modulering av inflammasjons- og immunrespons
• Regulering av cellesyklus
• Dempning av celleproliferasjon
• Hemmelse av cellemotilitet og angiogenese
• Stimulering av apoptose (programmert celledød)

Forholdet mellom seleninntak og kreftforebyggelse kan være U-formet istedet for  lineær. Det er et relativt smalt vindu mellom selenmangel og selentoksisitet [Wrobel].

Selentilskudd kan være en fordel for personer med et lavt selenstatus, men ikke personer med et høyt selenstatus. Noen selenforskere anbefaler, at personer med plasma-selenkonsentrasjoner over 122 mikrogram pr. liter ikke har bruk for et selentilskudd [Wrobel].

En systematisk gjennomgang av selen- og prostatakrefstudier har vist, at risikoen for prostatakreft faller med stigende plasma- / serum-selennivåer opp til 170 mikrogram pr. liter [Hurst].

Selen og behandlingen av kreft

Studier til bruk av selentilskudd til behandling av kreft har ført til denne konklusjonen , at selentilskudd kan ha følgende virkninger uten å redusere effektiviteten av den primære kreftbehandling [Wrobel]:

• Forbedrer effekten av kjemoterapi
• Begrenser bivirkninger av kreftbehandling
• Forbedrer kreftpasientenes generelle tilstand

Selen og hjernen

Følgende er kjent om selen og hjernen:

• Hjernen er et priviligert organ med hensyn til selen. Selen blir værende lengre i hjernen hos dyr som får en selenfattig kost enn i andre organer som lever og nyrer.
• Hos dyr med selenmangel legger hjernen beslag på store deler av den tilgjengelige selen.
• Selenoproteiner beskytter mot nevrodegenerering ved å sørge for antioksidantforsvar i hjernen.
• Endringer i mengden av plasma- og hjerneselen er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom og hjernetumorer.

Selen, koenzym Q10 og hjertesykdom

Fire år med daglig tilskudd med en kombinasjon av et organisk selengjærpreparat og et koenzym Q10-tilskudd, nedsatte hjerte-kardødeligheten signifikant, forbedret hjertefunksjonen og økte helserelaterte livkvaliteten for eldre. De gode virkningene ble værende lenge etter de fire årene med tilskudd [Alehagen].

Konklusjoner: Selen og selenoproteiner

• Virkningene av selen på menneskenes helse er mangfoldige og komplekse.
• Selentilskudd kan redusere risikoen for å utvikle visse typer kreft og kan være nyttige i behandling av kreft.
• Ansamling av selen samt stoffskifte er spesielt viktig for hjernen, og selentilskudd kan være en faktor i forebyggelse av hjernesykdom.
• Et tilskudd med organisk selengjær som inneholder mange og forskjellige selenformer gir større mulighet for å oppnå helsemessige fordeler og er den formuleringen, som er brukt i de fleste kliniske forsøkene.

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Wrobel, J. K., Power, R. & Toborek, M. (2016). Biological activity of selenium: revisited. International Union of Biochemistry and Molecular Biology, 68(2): 97-105.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen i kroppsvevet og fysiologiske prosesser dukket først opp på Selenmangel.no.

Det er interessant å merke seg, at selenkonsentrasjoner fortrinnsvis opprettholdes i hjernen, selv om selenkonsentrasjonene i blodet, leveren og knokkelvevet faller [Pillai].

Selentilskudd kan bidra til å redusere utviklingen av nevrodegenerative sykdommer som: Alzheimers, Huntingtons og Parkinsons [Pillai].

Selen og selenoproteiner

Hva vet vi om sporstoffet selen og dets innarbeidelse i selenoproteiner?

• Seleninnholdet i matvarer varierer betydelig fra region til region. Seleninnholdet i matvarer avhenger av det regionale seleninnholdet i jorda [Pillai].
• Seleninntaket fra matvarer har tendens til å være lavere i Europa og Mellomøsten enn i store deler av USA [Stoffaneller & Morse].
• Seleninntaket i USA har tendens til å variere avhengig av jordens seleninnhold.
• Unormalt lave nivåer av selen i kroppen kan føre til nevrologiske problemer, kardiovaskulære problemer, kreft og nedsatt immunsystemfunksjon [Pillai].
• Inntaket av selen fra maten omdannes til selenocystein, 21. aminosyre [Pillai].
• Selenocystein er en vesentlig bestanddel av ca. 25 kjente selenoproteiner. Det er tre velundersøkte undergrupper av selenoproteiner: Glutathionperoksidaser, thioredoksinreduktaser og iodothyronin-deiodinaser [Pillai].

I Nordamerika har følgende regioner kjennetegn ved et lavt seleninnhold i jorden og dermed et lavt seleninnhold i plante- og dyremat [National Research Council]:

• Den nordvestlige Stillehavsregion i USA
• Det sydatlantiske kystområde i USA
• Det nordøstlige USA
• Arizona og New Mexico
• De atlantiske provinser i Canada
• Den sentrale delen av British Columbia
• Det vestlige og sentrale Alberta
• Det nordlige Ontario
• De østlige kommuner og lavtliggende St. Lawrence regioner i Quebec

Selenoproteiner og hjernefunksjon

Glutathionperoksidaser (forkortet GPx)

GPx1 og GPx4 er mest alminnelige former for glutathionperoksidase i hjernen. GPx1 virker som en antioksidant mot skadelige frie radikaler i både nevroner og astrocytter. GPx4 fungerer som en beskyttende antioksidant i cytosolen, mitokondriene og cellekjernen [Pillai].

Undersøkelser viser, at GPx selenoproteinene kan spille en rolle i forebyggelse og / eller behandling av Alzheimers, Huntingtons og Parkinsons sykdom såvel som i tilfelle av epilepsi.

Thioredoxin Reductase (forkortet TrxR)

Det er TrxR1 og TrxR2 selenoproteiner, som er mest involvert i hjernefunksjonen. Disse selenoproteinene virker som antioksidanter og reduserer omfanget av oksidativt stress i hjernen. De antas å spille en beskyttende rolle ved Alzheimers sykdom og epilepsi [Pillai].

Iodothyronin-deiodinaser (forkortet DIO)

Undergruppen av selenoproteiner kalles iodothyronin-deiodinaser og deres rolle i nevrodegenerative sykdom er ennå ikke klart forstått. Det er kjent, at DIOer er viktige for aktiveringen og deaktiveringen av thyroidhormonene [Pillai].

Selenoprotein P (forkortet Sepp1 eller SelP)

Sepp1 er det selenoproteinet, som inneholder mest selen i blodplasmaet. Når selennivåene faller, faller nivåene av
Sepp1 tilsvarende. Derfor brukes Sepp1 ofte som markør for selennivået i kroppen.

Sepp1 fungerer som en transportør av selen i kroppen. Det transporterer selen fra leveren til hjernen og til andre vev. Derfor er det viktig for fordelingen og homøostasen av selen [Pillai].

Husk: Selv ved selenmangel opprettholdes selennivået fortrinnsvis i hjernen [Pillai].

Selenoprotein W (forkortet SelW)

Dyreforsøk har vist, at SelW beskytter glialcellene (nervenes støtteceller i sentralnervesystemet) mot oksidativt stress forårsaket av tungmetaller [Pillai].

Selen, selenoproteiner og nevrodegenerative sykdommer

Alzheimers sykdom

Undersøkelser har vist et nedsatt nivå av selen hos pasienter med Alzheimers sykdom. Undersøkelser har vist, at passende nivåer av selen kan forebygge eller redusere utviklingen av Alzheimers sykdom [Pillai].

Huntington’s sykdom

Undersøkelser har vist, at en stigning i oksidativt stress motvirkes av en stigning i GPx-aktiviteten i hjernen ved Huntingtons sykdom. Et dyreforsøk viser, at selentilskudd reduserer oksidativt stress og lipid-peroksidering i hjernen [Pillai].

Parkinsons sykdom

Plasma selennivået faller hos pasienter med Parkinsons sykdom. Dette fallet kan skyldes større utnyttelse av selen til produksjon av selenoproteiner i hjernen med det formålet å forhindre ytterligere oksidativt skade [Pillai].

Selenberiket gjær er best

Undersøkelser på dyr av virkningen av forskjellige selenforbindelser, slik som syntetisk L-selenomethionin, uorganisk natriumselenitt og organisk selengjær (også kalt selenberiket gjær) på utviklingen av lesjoner fra metastaser i hjernen har vist, at selenberiket gjær resulterte i en høyere overlevelsesrate og nedsatt tumorvekst sammenlignet med kontroller [Wrobel].

En undersøkelse av de komparative effektene av to former for selentilskudd – selenomethionin og selengjær – har vist reduksjoner av biomarkører for oksidativ stress etter tilskudd med selengjær, men ikke med tilskudd av selenomethionin til friske menn. Undersøkelsens resultater tyder på, at det er andre selenformer enn selengjærens innhold av selenomethionin, som står for reduksjonen av oksidativt stress [Richie].

Konklusjon: Selen og selenoproteiner kan redusere utviklingen av nevrodegenerative sykdommer

Selen og selenoproteiner kan redusere utviklingen av noen nevrodegenerative sykdommer: Alzheimers, Huntingtons og Parkinson. En av virkningsmekanismene er selenoproteiners antioksidantbeskyttelse mot oksidativt stress i hjernen. Andre mulige virkningsmekanismer skal undersøkes ytterligere [Pillai].

Deretter er det behov for ytterligere undersøkelser av virkningen av spesifikke selenformer og effekten av spesifikke doser. Selenomethylselenocystein, som er funnet i preparater med selengjær, kan for eksempel være spesielt egnet til å fremme dannelse av selenoprotein [Pillai].

Kilder

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition. Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press.

Pillai, R., Uyehara-Lock, J. H.  Bellinger, F. P. (2014). Selenium and selenoprotein function in brain disorders. International Union of Biochemistry and Molecular Biology. 66(4): 229-239.

Richie, J. P., Arun, D., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W. & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila), 7(8): 796–804.

Shichiri, M. (2014). The role of lipid peroxidation in neurological disorders. J Clin Biochem Nutr, 54(3): 151–160.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Wrobel, J.K., Seelbach, M.J., Chen, L., Power, R.F. & Toborek, M. (2013). Supplementation with selenium-enriched yeast attenuates brain metastatic growth. Nutr Cancer. 65(4):563–570.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og hjernefunksjon dukket først opp på Selenmangel.no.

Den svenske KiSel-10-studiet gir randomisert og kontrollert dokumentasjon for at et daglig kombinasjon av et organisk selengjærtilskudd og et koenzym Q10-preparat i legemiddelkvalitet kan redusere hjertedødelighet, forbedre hjertefunksjonen og øke  helserelaterte livskvalitet hos eldre borgere [Alehagen 2013].

Lavt seleninnhold i blodet og høyere risiko for hjertesykdom

Professor Urban Alehagen og et forskerteam fra Linköpings Universitet undersøkte selennivået i blodet hos 688 svenske seniorer. Det gjennomsnitlige blodselennivået var 67,1 mikrogram pr. liter, hvilket er veldig lavt men ikke overraskende, da Sverige er et land med lavt seleninnhold i jorden og selenfattige matvarer [Alehagen 2016].

Da forskerne korrigerte for kjønn, røyking, koronararteriesykdom, diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom og nedsatt hjertefunksjon, oppdaget de at kvartilet av eldre med det laveste nivået selen i blodet hadde en 43% høyere risiko for å dø (all-cause) og en 56% høyere risiko for å dø av en hjertekarsykdom [Alehagen 2016].

Rationale for å gi selen og koenzym Q10 i KiSel-10-studien

Professor Alehagen antydet, at selentilskudd kunne forbedre overlevelsesmulighetene for eldre med lavt selenstatus.

Han visste at det er en spesiell sammenheng mellom selen og koenzym Q10, slik at cellene har bruk for selen for å aktivere koenzym Q10, hvilket er avgjørende for mitokondrienes produksjon av energi i form av ATP, og fordi Q10 er en viktig fettoppløselig antioksidant [Alehagen 2015].

Videre er kroppens produksjon av koenzym Q10 kjent for å falle i voksen alder [Kalen 1989]. Derfor kunne de svenske seniorene forventes å ha et lavt innhold av koenzym Q10 og selen i blodet.

Fordelene ved adjuverende behandling av kronisk hjertesvikt pasienter med koenzym Q10 ble påvist i Q-Symbio-studiet, hvor pasientene tok et preparat med 100 mg koenzym Q10 i farmasøytisk kvalitet tre ganger daglig i to år ut over deres konvensjonelle medisin og hadde som følge her av signifikant færre symptomer og bedre overlevelse [Mortensen 2014].

Dessuten medfører den spesielle sammenhengen mellom selen og koenzym Q10, at cellene har bruk for tilstrekkelig koenzym Q10 for å kunne produsere en optimal mengde selenoproteiner, hvor av noen har antioksidant-funksjoner og andre biologiske funksjoner i kroppen [Alehagen 2015].

Designet av KiSel-10 studiet om selen og koenzym Q10 og hjertefunksjon

Derfor rekrutterte professor Alehagen 443 seniorer som var 70-88 år ved undersøkelsens start med en gjennomsnitlig alder på 78 år og som stadig var frisk nok til å bo hjemme og som hadde et lavt nivå av selen og koenzym Q10 i blodet.

I KiSel-10-studien tildelte professor Alehagen og hans team seniorene til behandlingsgruppen eller til placebo-kontrollgruppen ved hjelp av loddtrekning.

Behandlingsgruppen som fikk de aktive stoffene, mottok tabletter med 200 mikrogram selen (SelenoPrecise^®) daglig og 200 milligram koenzym Q10 (Bio-Quinone) i oppdelte doser (2 ganger 100 milligram til måltider). Placebo-gruppen mottok matchende placebo-tabletter og kapsler [Alehagen 2013].

Resultater fra KiSel-10-studien av ​​selen, koenzym Q10 og hjertefunksjon

Det var statistisk signifikante forskjeller mellom den aktive behandlingsgruppen og placebo-kontrollgruppen:

• Hos seniorene i placebogruppen var dødeligheten i hjerte-karsykdom 12,6%, mens den i selen og koenzym Q10-gruppen var 5,9%. Den absolutte forskjellen på 6,7% i dødelighet fra hjertesykdom betyr, at 60 til 70 eldre mennesker ut av 1.000 kan forventes å leve lengre og ha en bedre helserelatert livskvalitet, hvilket gir dem mer tid til barnebarn, reiser og hobbyer.
• NT-pro-BNP er en biomarkør til diagnose og prognose av hjertesvikt. Det gjennomsnitlige nivået av NT-proBNP i placebogruppen var 302 nanogram pr. milliliter. I gruppen som fikk selen og koenzym Q10, var gjennomsnittet 214 nanogram pr. milliliter.
• Deltakerne i selen og koenzym Q10-gruppen hadde signifikant bedre hjertefunksjon på ekkokardiogrammet enn deltakerne i placebogruppen.

Forskerne konkluderte med at den signifikante lavere dødeligheten i hjerte-karsykdom skyldtes en forbedret hjertefunksjon takket være den daglige inntakelsen av selengjær og koenzym Q10 [Alehagen 2013].

Oppfølging av KiSel-10 studien av selen og CoQ10 og hjertefunksjon

Under en tiårig oppfølging oppdaget forskerne, at risikoen for å dø av hjertesykdom for seniorene i den aktive behandlingsgruppen kun var 51% risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom for seniorene i placebogruppen [Alehagen 2015].

To år senere fant forskerne, at hjerte-kardødeligheten hos de resterende undersøkelsesdeltakerne hadde 28,1% i selen og koenzym Q10-gruppen sammenlignet med 45% i placebogruppen. Det vil si at det var en vedvarende effekt av det kombinerte selen- og koenzym Q10-tilskuddet [Alehagen 2018].

Forbedret livskvalitet med tilskudd av selen og Q10

Den fireårige behandlingsperioden med selengjær og koenzym Q10 forlenget ikke kun de eldste deltakers overlevelse i KiSel-10-studiet. Behandlingen har også bidratt til å bevare livskvaliteten eller i det minste til å nedsette omfanget av et aldersrelatert tap av kvalitet målt på følgende områder[Johansson 2015]:

• fysisk yteevne
• vitalitet
• konativ funksjon (= et mål for viljen til å utføre og handling)
• nervesystemets funksjon
• samlet livskvalitet

Virkningsmekanismer av selen- og Q10-tilskudd

Hvordan kan kombinasjonen av selenberiket gjær og koenzym Q10 forlenge overlevelse og forbedre eldres livskvalitet?

Mindre hjertefibrose

I en delanalyse fant forskerne, at deltakere i studien som fikk tilskudd, hadde signifikant lavere nivåer av forskjellige biomarkører for hjertefibrose [Alehagen 2017]. Mindre hjertefibrose (fortykket og stift hjertemuskelvev) kan være en av mekanismene  bakom de positive  resultatene for de deltakerne  I KiSel-10-studiet som fikk selen og koenzyn Q10.

Endringer i mikroRNA

I en annen delanalyse fant forskerne, at de to gruppene i studiet hadde signifikante forskjeller i helt opp til 70 mikroRNA’er. MicroRNA’er er involverende i uttrykket eller ikke-uttrykket av gener og i forlengelse av her, i dannelse av proteiner. De kan spille en viktig rolle i hjertesykdommer. Innflytelsen av selen og koenzym Q10 på microRNA kan være en mekanisme, som påvirker hjerte-kardødelighet samt hjertefunksjonen [Alehagen 2017].

Mindre oksidativt stress

Analyse av nivåer av biomarkører for oksidativ stress – overproduksjonen av skadelige frie radikaler – i de to gruppene viste, at selen- og Q10-tilskuddet hadde en gunstig virkning sammenlignet med placebo. Det nedsatte oksidative stresset kunne være en av forklaringene på den kardiobeskyttende effekten av det kombinerte tilskuddet [Alehagen 2015].

Lavere nivå av inflammasjon

På samme måte viste separate analyser nedsatte nivåer av forskjellige biomarkører for inflammasjon [Alehagen 2015]. Inflammasjon er ikke blitt vist å være en direkte årsak til hjertesykdom, men det ses ganske hyppig i tilfelle av hjertesykdom og slagtilfelle. Nedsatt inflammasjon kan være ytterligere en mekanisme, som ligger til grunn for den forbedrede hjertefunksjonen og den lavere risikoen for hjertesykdom etter tilskudd av selen og koenzym Q10.

Sammendrag av KiSel-10-studien

I en fireårig studie av et kombinert tilskudd med selengjærpreparat og et patentert farmasøytisk Q10-preparat oppnådde den aktive behandlingsgruppen en 54% reduksjon i hjerte-kardødelighet sammenlignet med placebogruppen. Deretter oppnådde den aktive behandlingsgruppen signifikant bedre ekkokardiogrammer sammenlignet med placebogruppen og hadde lavere konsentrasjoner i blodet av en kjent biomarkør for hjertesvikt.

Disse gunstige virkningene av et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen og 200 milligram koenzym Q10 i to oppdelte 100 milligramsdoser varte  i 10-årig og 12-årige oppfølginger.

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and Coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors (Oxford, England), 41(6), 443-452.
Alehagen, U., Lindahl, T. L., Aaseth, J., Svensson, E., & Johansson, P. (2015). Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. Plos One, 10(9), e0137680.

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., Post, C., & Aaseth, J. (2016). Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. European Journal of Clinical Nutrition, 70(1), 91-96.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., Svensson, E., Johansson, P., & Larsson, A. (2017). Less fibrosis in elderly subjects supplemented with selenium and coenzyme Q10-A mechanism behind reduced cardiovascular mortality? Biofactors (Oxford, England), doi:10.1002/biof.1404.

Alehagen, U., Johansson, P., Aaseth, J., Alexander, J., & Wågsäter, D. (2017). Significant changes in circulating microRNA by dietary supplementation of selenium and Coenzyme Q10 in healthy elderly males. A subgroup analysis of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Plos One, 12(4), e0174880.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.

Johansson, P., Dahlström, Ö., Dahlström, U., & Alehagen, U. (2015). Improved Health-Related Quality of Life, and More Days out of Hospital with Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Combined. Results from a Double Blind, Placebo-Controlled Prospective Study. The Journal of Nutrition, Health & Aging, 19(9), 870-877.

Kalén, A., Appelkvist E.L., Dallner G. (1989). Age-related changes in the lipid compositions of rat and human tissues. Lipids, 24(7):579–584.

Mortensen, S. A., Rosenfeldt, F., Kumar, A., Dolliner, P., Filipiak, K. J., Pella, D., & Littarru, G. P. (2014). The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC. Heart Failure, 2(6), 641-649.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og koenzym Q10 til seniorer dukket først opp på Selenmangel.no.

Høyere innhold av selen og selenoproteinet P i blodet er signifikant forbundet med en nedsatt risiko for aggressiv prostatakreft [Outzen].

Forskerne definerte fremskreden prostatakreft som ≥T3 eller med en  Gleason-score ≥7. Aggressiv (high grade) prostatakreft defineres som  kreftformer med en Gleason-score ≥8.

I overlevelsesanalyser er et høyere prediagnostisk nivå for selen i blodplasma dessuten signifikant forbundet med en lavere risiko for total dødelighet hos pasienter med prostatakreft [Outzen].

Selen og prostatakreft i “Kost, kreft og helse-kohorten”

Følgende  konklusjon ble trukket i en analyse av den danske “Kost, kreft og helse” kohorte. Denne kohorten bestod  av 27.179 menn, som var  bosatt i storbyområder i København og Århus.  De var i alderen 50-64 år og hadde på rekrutteringstidspunktet ikke tidligere hatt kreft [Outzen].

I følgende år ble 784 menn i kohorten diagnostisert med prostatakreft. Av disse 784 mennene ble 525 menn diagnostisert med fremskreden prostatakreft (Gleason score >7). Av de 525 mennene med fremskreden prostatakreft hadde 170 menn aggressiv prostatakreft (Gleason score >8) [Outzen].

Seleninnhold i tånegler og i blodet

I vår siste artikkel oppsummerte vi den omvendte sammenhengen mellom seleninnholdet i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft, som det ses i den hollandske kohorte-undersøkelsen [Geybels]. I den aktuelle artikkelen oppsummerer vi resultatene av en undersøkelse av sammenhengen mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft.

Målingene av seleninnholdet i tåneglene er viktige, fordi det avspeiler en lengrevarende eksponering for selen, eksempelvis seks måneder til et år, mens blodets seleninnhold avspeiler en kortere eksponering over noen få uker. Studier av selennivået i tåneglene viser et omvendt forhold mellom selennivået og risikoen for prostatakreft [Outzen].

Seleninnhold i blodet og prostatakreft

Den danske befolkningen har et relativt lavt seleninntak, som er typisk for den skandinaviske regionen unntatt Finland, hvor selengjødsling av jorda har forbedret seleninntaket [Stoffaneller & Morse].

Generelt ligger det gjennomsnittlige europeiske selennivået i blodet på omkring 70 til 80 mikrogram pr. liter. Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i blodet hos den danske befolkningen anslås å ligge mellom 90 och 100 mikrogram per liter. Til sammenligning ligger gjennomsnittlige amerikanske selenkonsentrasjon i blodet mellom 105 og 140 mikrogram pr. liter [Outzen].

En metaanalyse av undersøkelser, som analyserte forholdet mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft, har vist en gradvis fallende risiko i takt med et selennivå, som stiger fra 60 til 170 mikrogram pr. liter. Assosiasjonen mellom selennivå og risiko for prostatakreft innenfor dette område var enda sterkere ved risikoen for fremskreden prostatakreft [Hurst 2012].

En undersøkelse designet til å etablere et optimalt seleninntak viste, at et daglig inntak på ca. 55 mikrogram selen fra mat og 50 mikrogram selen fra kosttilskudd over en ti ukers periode kan øke plasma selennivået https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20181815 som følger [Hurst 2010]:

• Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 118,3 pluss/minus 13,1 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 50 mikrogram selen daglig
• Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 152,0 pluss/minus 24,3 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 100 mikrogram selen daglig

Betydningen av Selenoprotein P i undersøkelser av selen og prostatakreft

Selen er et viktig mikronæringsstoff. Vi behøver ikke mye av det, men det vi har bruk for, er viktig, ja uunværlig.

Selen finnes sjeldent ubundet i kroppen. For det meste er det en bestanddel av selenomethionin og selenocystein.

Som en bestanddel av selenocystein blir selen en del av ca. 25 kjente selenoproteiner, noen av dem med antioksidantegenskaper, for eksempel glutathionperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne [Steinbrenner].

Selenoproteinet P er det mest utbredte selenoproteinet i blodet. Dens funksjon er å levere selen til vevet. Slik antas Selenoproteinet P å være en optimal markør for funksjonelt selen i kroppen. Den maksimale konsentrasjonen av Selenoprotein P, antas å finnes ved et selennivå i blodet mellom 90 og 125 mikrogram pr. liter [Outzen].

Konklusjon: Selentilskudd og prostatakreft

Den tilgjengelige dokumentasjonen peker på konklusjonen om at selentilskudd spiller en rolle ved å forsinke utviklingen av prostatakrefttumorer.

En gjennomgang av 17 observasjonsundersøkelser av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft viste en signifikant lavere risiko for prostatakreft [Vinceti 2014].

Blant intervensjonsundersøkelsene av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft er resultatet på grunn av at SELECT-undersøkelsen ikke viste et signifikant resultat. To faktorer kan muligvis forklare denne mangelen på et positivt resultat i dette forsøket:

• Undersøkelsens deltakere var menn med veldig høye selennivåer i blodet ved undersøkelsens start (135 mikrogram pr. liter).
• Undersøkelsens deltakere fikk et syntetisk selenomethionintilskudd i stedet for et organisk selengjærtilskudd [Lippman].

I den amerikanske Nutritional Prevention of Cancer-undersøkelsen (undersøkelse om ernæringsmessig forebyggelse av kreft) mottok menn med betydelig lavere seleninnhold i blodet ved starten (113 mikrogram pr. liter) et naturlig organisk selengjærpreparat med mange forskjellige selenformer, her under naturlig selenomethionin.

Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selengjær var forbundet med et fall i forekomsten av prostatakreft på 52% [Clark].

Ut over sin rolle som kreftforebyggende middel har selen antioksidante, antiinflammatoriske og antivirale egenskaper som utvirkes via aktiviteten av de forskjellige selenoproteiner, hvor selen inngår.

For eksempel var et daglig tilskudd med en kombinasjon av 200 mikrogram selen fra selengjær og 200 milligram av et patentert koenzym Q10-preparat knyttet til en signifikant redusert risiko for hjertekardødelighet, forbedret hjertefunksjon og bedre livskvalitet hos friske eldre mennesker i Sverige.

I denne undersøkelsen, KiSel-10-studiet, var det kombinerte selen- og koenzym Q10-tilskuddet knyttet til signifikant reduserte nivåer av biomarkører for oksidativt stress og inflammasjon [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Clark, L.C., Combs, G.F., Jr., Turnbull, B.W., et al. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24):1957-1963.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Lippman, S.M., Klein, E.A., Goodman, P.J., et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1):39-51.

Steinbrenner, H., Speckmann, B. & Klotz, L.O. (2016). Selenoproteins: Antioxidant selenoenzymes and beyond. Arch Biochem Biophys, 1;595:113-9.

Vinceti, M., Dennert, G., Crespi, C.M., et al. (2014). Selenium for preventing cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 3. Art. No.: CD005195.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenkonsentrasjon i blodet og risiko for aggressiv prostatakreft dukket først opp på Selenmangel.no.

Analyse av data fra en stor hollandsk kohortstudie viste, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en vesentlig reduksjon i risikoen for fremskreden prostatakreft. Mannen i kvintil med mest selen i tåneglene  hadde en statistisk signifikant nedsatt risiko på 63% (p = 0,001) for å utvikle fremskreden prostatakreft (stadium III-IV) sammenlignet med menn i den laveste kvintilen [Geybels].

Mennene  i den høyeste kvintilen av seleninnhold i tåneglene hadde et selennivå som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegler. Menn i den laveste kvintilen av seleninnholdet i tåneglene hadde et selennivå som var lavere enn 0.469 mikrogram selen per gram tånegler [Geybels].

Kvintilenes gjennomsnitlige seleninnhold i tåneglene varierte i studien fra 0,43 (laveste) til 0,67 (høyeste) mikrogram selen per gram tånegler.

Disse selennivåene svarer til plasma selennivåer mellom 64 og 100 mikrogram selen per liter plasma [Geybels].

Selennivå som minsker kreftrisiko

De hollandske forskerne konkluderte med at det selennivået de så i studien, lå innenfor det området, hvor ytterligere selen kan forventes å være gunstig [Geybels].

Tre tidligere høykvalitetsstudier av tånegler og kreftrisiko hadde allerede pekt på en signifikant nedsatt prostatakreftrisiko (estimeret RR: 0,29, 95% CI: 0,14, 0,61) med et seleninnhold i tånegl på mellom 0,85 og 0,94 mikrogram selen pr. gram tånegl [Hurst 2010].

Alder ved diagnose prostatakreft og røyker/ikke røykerstatus

De hollandske forskerne merket seg at sammenhengen mellom nivået av selen i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft var noe mer uttalt i to undergrupper:

• hos menn der prostatakreft ble diagnostisert i høy alder
• hos menn som var eller hadde vært røykere i forhold til aldri røykere

Selens beskyttelse mot kreft hos røykere gir mening i kraft av at sigarettrøyking er forbundet med økt oksidativt stress, og selen er en bestanddel av viktige selenoproteiner med antioksidantvirkning [Geybels].

Utformingen av hollanske kohortstudien og analysen av selen i tånegler

I den hollandske kohortstudien deltok 58.279 menn i alderen 55 til 69 år ved studiens start. Ca. 79% av mennene i studien innleverte avklippet tånegler til analyse. I løpet av 17,3 års oppfølging var de hollandske forskerne i stand til å sammenligne selennivået i tåneglene hos 898 menn med fremskreden prostatakreft med selennivået i tåneglene hos 1176 menn i en undergruppe [Geybels].

Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i tåneglene hos mennene i kontrollgruppen var 0,55 mikrogram selen per gram tånegl. Husk at mennene med signifikant nedsatt risiko for fremskreden prostatakreft hadde selenkonsentrasjoner i dems tånegl som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegl.
Sammenlignet med mennene i kontrollundergruppen, hadde mennene som var diagnostisert med fremskreden prostatakreft to andre interessante karakteristika [Geybels]:

• De var mer tilbøyelige til å ha et nært familiemedlem med prostatakreft.
• De var mindre tilbøyelige til å ha hatt diabetes.

Fordelen ved å bruke målinger av selen i tånegler til kreftstudier

Selenkonsentrasjonen i tåneglene betraktes som et mer presist mål for individuell eksponering for selen over en lengre periode, f.eks. de siste seks månedene til et år. I stedet synes serum- eller plasma-selenkonsentrasjonen å vise graden av nylig eksponering for selen, f.eks. i de siste ukene [Geybels].

Konklusjon: Seleneksponering og prostatakreft

• Selen er et viktig mikronæringsstoff [Geybels].
• I menneskekroppen bygges selen inn i aminosyrene selenomethionin og selenocystein. Som en bestanddel av selenocystein inngår selen i forskjellige seleninnholdige antioksidantenzymer [Geybels].
• Inntaket av selen varierer mye avhengig av jordens seleninnhold og i maten i bestemte regioner [Geybels].
• Selenkonsentrasjoner er generelt lavere i Europa og Mellomøsten enn i USA, men det er også regioner i De Forente Stater, hvor et lavt selennivå kan være alminnelig [Stoffaneller & Morse; Park].
• Flere undersøkelser og metaanalyser har vist en omvendt sammenheng mellom selennivå og risikoen for prostatakreft, spesielt fremskreden  prostatakreft [Hurst; Etminan]
• En 2018 metaanalyse indikerer, at selen sannsynligvis har en beskyttende rolle mot utviklingen av prostatakreft og dens utvikling til et fremskredent stadie [Sayehmiri].

Kilder

Cui, Z., Liu, D., Liu, C., & Liu, G. (2017). Serum selenium levels and prostate cancer risk: A MOOSE-compliant meta-analysis. Medicine, 96(5), e5944.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125–1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Park, K., Rimm, E., Siscovick, D., Spiegelman, D., Morris, J. S., & Mozaffarian, D. (2011). Demographic and lifestyle factors and selenium levels in men and women in the U.S. Nutrition Research and Practice, 5(4), 357–364.

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A., & Tardeh, Z. (2018). The association between Selenium and Prostate Cancer: a Systematic Review and Meta-Analysis. Asian Pacific Journal of Cancer Prevention: APJCP, 19(6), 1431–1437.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og prostatakreft: Beviset finnes i tånegler dukket først opp på Selenmangel.no.

Resultatene fra en klinisk undersøkelse, hvor man sammenlignet  tilskudd på 200 mikrogram selen med placebo-tilskudd, viste ingen effekt av selentilskuddet på insulinsekresjon og insulinets virkning [Jacobs].

Disse resultatene kan ses som viktige tegn på at selentilskudd i opp til tre år hos eldre individer ikke har noen diabetesfremkallende virkninger hos mennesker [Jacobs].

Forskerne som gjennomførte studien på selen og insulinresistens konkluderte at studie resultatet ikke viser noen årsakssammenheng mellom selen og utvikling av insulinresistens eller utvikling av type 2-diabetes [Jacobs].

Utformningen av studien om selen og insulinresistens

Bakgrunn: I 2016 rapporterte forskere ved Arizona Cancer Center i Tucson om resultatene av selenstudien [Thompson].

Til denne studien rekruterte menn og kvinner i alderen 40 til 80 år fra endoskopklinikker i Arizona, Colorado, New York og Texas. De testet effekten av et selengjærtilskudd til forebyggelse av kolorektale adenomer samt om det var risiko for å utvikle type 2-diabetes [Thompson].

Til den aktuelle studien av mulige effekter av selentilskudd på risikoen for å utvikle diabetes valgte forskerne deltakere fra en større selenstudie. Disse 400 deltakerne ble tilfeldig tildelt en gruppe som fikk selentilskudd (n = 205) eller en placebogruppe (n = 195).

Av de 400 deltakerne var 1/3 kvinner og 2/3 menn.

Deltakerens gjennomsnitsalder var 63 år pluss / minus 8,9 år.

Analyseresultater fra selen- og insulinresistens studien

Forskerne vurderte to primære endepunkter:

• Betacellefunksjonen ved hjelp av HOMA2-% β modellen
• Insulinfølsomhet ved hjelp av HOMA2-% S-modellen

HOMA2-analysene viste følgende resultater:

Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen på begge målingene (betacellefunksjon eller insulinfølsomhet) etter 2.9 år med tilskudd [Jacobs]
Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen, når de inndeles etter alder eller kjønn [Jacobs].

Sekundær analyse fra selen- og insulinresistens studien

For å ytterligere teste om det skulle være en sammenheng mellom selentilskudd og risikoen for type 2-diabetes utarbeidet forskerne et passende utvalg på 175 deltakere – 96 deltakere i placebogruppen og 79 deltakere i selentilskudds gruppen.

Disse deltakerne testet med modifiserende orale glukosetoleransetest (mOGTT test)

Den orale glukosetoleransetesten (OGTT) måler kroppens respons på sukker.

Derfor kan OGTT-testen brukes til å screene for type 2-diabetes. Den modifiserte versjonen av OGTT brukes ofte til å diagnostisere svangerskapsdiabetes.

Resultatet av det orale glukosetoleransetesten

Både selengruppen og placebogruppen hadde i gjennomsnitt fasteverdier av glukose, som lå innenfor normalområdet (= mindre enn 100 mg/dl).

• Selengruppen: 92,3 mg/dL (pluss/minus 12 mg/dl)
• Placebogruppen: 96,6 mg/dL (pluss/minus 14,6 mg/dl)

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft

Denne studien er oppmuntrende, fordi den ikke viser noen diabetesfremkallende effekt av selentilskudd. Deretter synes det ikke å være noen aldersrelatert effekt av selentilskudd på insulinfølsomhet (Jacobs, figur 4).

Dette er spesielt  bemerkelsesverdig, fordi tidligere studier synes å vise, at den beste beskyttelse mot utviklingen av prostatakreft finnes ved et seleninnhold i serum på mellom 120 mikrogram pr. Liter til 170 mikrogram pr. Liter [Hurst].

Resultatene fra en metaanalyse laget i 2018 og en systematisk gjennomgang tyder på, at selen “sannsynligvis har en beskyttende effekt mot prostatakreft og dens utvikling til mer fremskredne stadier.” Derfor konkluderer metaanalysens forfattene, at “selentilskudd kan foreslås som forebyggelse av prostatakreft “[Sayehmiri].

Kilder

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Jacobs, E. T., Lance, P., Mandarino, L. J., Ellis, N. A., Sherry Chow, H-H, … & Thompson, P. A. (2019). Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Research & Care, 7 e000613, doi: 10.1136/bmjdrc-2018-000613

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A. & Tardeh, Z. (2018). The association between selenium and prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Asian Pac J Cancer Prev, 19 (6), 1431-1437.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12). https://doi-org.db14.linccweb.org/10.1093/jnci/djw152

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og insulinresistens: En klinisk studie dukket først opp på Selenmangel.no.