I et brev til Deutsches Ärzteblatt International oppfordrer Mücke og kolleger leger til å være ekstra oppmerksomme på selenstatusen til pasienter i stressende situasjoner, som graviditet, kronisk eller akutt sykdom eller rekonvalesens. De bemerker at det er en klar risiko for selenmangel under graviditet. Også etter fødselen vil nybakte mødre som bor i selenmangelområder sannsynligvis trenge selentilskudd. De vil sannsynligvis trenge ekstra selen for å takle de utfordrende forholdene etter fødselen [Mücke 2021; Schomburg 2021].

Merk: Deutsches Ärzteblatt International er et fagfellebedømt engelskspråket medisinsk tidsskrift med utvalgte artikler til et internasjonalt publikum.

SELENTILSKUDD OG GRAVIDE KVINNER MED LAVT SELENINNHOLD

Under graviditeten overfører den gravide kvinnen økende mengder selen fra kroppen til det voksende fosteret. Som et resultat forverres kvinnens selenstatus hvis det daglige seleninntaket ikke øker. Senere kan morens lave selenstatus forverres av amming. I områder og omstendigheter der selentilførselen er lav, kan det være negative helseeffekter for både mor og barn [Schomburg 2021].

Etter graviditet er autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel en risiko for kvinner med lave selennivåer. Forskere i Italia gjennomførte en randomisert kontrollert studie der de registrerte og overvåket 2143 gravide kvinner med normal skjoldbruskkjertelfunksjon. I løpet av graviditeten og etter fødselen ga forskerne kvinnene 200 mcg selen daglig eller placebo.Studieresultatene viste at forekomsten av skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel og permanent hypotyreose (lavt stoffskifte) ble redusert med nesten dobbelt så mye i gruppen som fikk selentilskudd sammenlignet med placebogruppen. De italienske forskerne konkluderte med at selentilskudd under graviditet og etter fødsel reduserte betennelse i skjoldbruskkjertelen og reduserte forekomsten av hypotyreose [rapportert i Schomburg 2021].

Selentilskudd er spesielt relevant for gravide kvinner og nybakte mødre med kjent lavt seleninntak, f.eks. kvinner på et vegansk kosthold. Den rapporterte median serumselenstatusen for veganere i Tyskland (68 mkg/l) er kritisk lav. Den lave konsentrasjonen indikerer en suboptimal tilførsel og en utilstrekkelig biosyntese av viktige selenoproteiner som selentransportproteinet selenoprotein P og antioksidanten selenenzymene glutationperoksidaser [Mücke 2021]. Til dags dato er en serumselenstatus på 120–130 mkg/l det beste estimatet for et optimalt seleninntak og for mettet uttrykk av selenoprotein P. Metning av selenoprotein P tilsvarer en tilstrekkelig høy selenstatus [Schomburg 2021].

SELENMANGEL, SYKELIGHET OG DØDELIGHET

Selenmangel er en etablert risikofaktor for infeksjoner og autoimmune sykdomer. Dårlig selenstatus er forbundet med en signifikant økt risiko for dødelighet, både av alle årsaker og av spesifikke årsaker [Cui 2025].

KONKLUSJONER: SELENSTATUS UNDER GRAVIDITET

Selenstatus hos gravide og ammende kvinner bør overvåkes nøye.

I selenfattige områder er selenmangel en risikofaktor i stressende situasjoner slik som graviditet, kronisk eller akutt sykdom og rekonvalesens.

Spesielt under graviditet er det en høy risiko for selenmangel hos moren og fosteret.

Det ekstra behovet for selen dekkes ikke av morens daglige inntak av selen.

Kilder

Cui et al. Associations of selenium status with all-cause and cause-specific mortality: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Redox Biology. 2025;103755,

Mücke R et al. Selenium status should be assessed. Dtsch Arztebl Int. 2021 Feb 26;118(8):133.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or Covid-19-a preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og graviditet dukket først opp på Selenmangel.no.

Kvinner som bor i områder med et lavt seleninnhold i jorda og i kosten, har høyst sannsynlig bruk for et selentilskudd. En studie utført i det selenfattige sentrale Polen har avslørt, at selentilskudd i en dose på over 55 mkg/dag kan forbedre gravide kvinners selenstatus [Filipowicz 2022].

I den polske studien rapporterte en tredjedel av mødrene at de på eget initiativ tok et selentilskudd. For det meste tok disse kvinnene et multivitamin- og mineraltilskudd. Tabletten tilføyde i gjennomsnitt 42 mkg selen til dems daglige kost. Allikevel hadde 79% av disse kvinnene et innhold av selen i serum på under 70 mcg/l (indikasjon for selenmangel). Dessuten hadde 22% serumselenkonsentrasjoner under 45,9 mkg/l (indikasjon for alvorlig selenmangel [Filipowicz 2022].

TRE FORSKJELLIGE SELENMARKØRER HOS GRAVIDE KVINNER

De polske forskerne målte tre forskjellige selenbiomarkører: Total serumselenkonsentrasjon, serum-selenoprotein P (SELENOP)-nivå og GPx3-aktivitet [Filipowicz 2022].

• Relativt lave SELENOP-konsentrasjoner og GPX3-aktivitet avspeilet den lave totale serumselenstatus hos mødrene.
• Det utilstrekkelige seleninntaket og tilsvarende selenstatusen ble avspeilet hos de nyfødte. Alle tre biomarkørene for selenstatus var signifikant lavere hos nyfødte enn hos mødrene.
• Ingen av ​​de tre biomarkørene for selenstatus var signifikant høyere i gruppen av ​​mødre, som rapporterte at de tok kosttilskudd, enn den var i gruppen uten tilskudd. Imidlertid viste undergruppen av ​​mødre, som tok kosttilskudd, som ga dem mer enn 55 mkg/dag over i kosten, forhøyet SELENOP-konsentrasjoner.

SELENINNTAK PÅVIRKER MOR OG BARN

Under graviditeten overfører den gravide stigende mengder selen til det voksende fosteret. Denne overførselen fører til stadig mer drenering av den gravides selenstatus. Deretter kan den nybakte mors selenunderskudd forverres i løpet av ammeperioden. Den utilstrekkelige forsyningen av selen kan ha negative helseeffekter på både den nybakte mor og spebarnet. Selentilskudd er nødvendig for å avverge de negative konsekvensene av en utilstrekkelig seleninntak [Schomburg 2021].

Etter fødselen er den nybakte moren sårbar overfor fremvoksende skjoldbruskkjertelsykdom. Skjoldbruskkjertelsykdom etter fødselen er en ikke ualminnelig autoimmun lidelse, spesielt for kvinner som tester positiv for skjoldbruskkjertel-autoantistoffer. Et randomisert kontrollert forsøk fra 2007 utført i Italia har vist, at selentilskudd under graviditeten og i etterfødselsperioden på 200 mkg/dag – forhindret utviklingen av ​​etterfødsels-skjoldbruskkjertelsykdom og reduserte forekomsten av hypothyroidisme [Negro 2007].

Det er begrenset klinisk bevis for hypotesen om, at alvorlig selenmangel (serumnivåer under 45 mkg/l) kan utløse utviklingen av ​​autoimmune lidelser. Begrunnelsen bak hypotesen er, at immunsystemet har bruk for selenoproteiner til immuncelle-differensiering mellom egenproduserende og ikke-egenproduserende stoffer, som induserer et immunrespons. Denne differensieringen er spesielt viktig i perioder med krevende tilstand slik som graviditet. Det er sannsynlig, at alvorlig selenmangel kan svekke immunsystemets reaksjoner og disponere for autoimmune lidelser [Schomburg 2021].

LAV serumselen OG svangerskapsdiabetes

I Odense Child Cohort-studien observerte forskere, at lavt serumselen i graviditeten er signifikant forbundet med svangerskapsdiabetes og med fødselen av ​​avkom, som er store i forhold til svangerskapsalderen. Vurderingen av selenstatus under graviditet kan identifisere kvinner med høy risiko for svangerskapsdiabetes. Disse kvinnene kan ha fordel av selentilskudd [Demircan 2023].

LAV SERUMSELEN OG svangerskapsforgiftning

I en rekke studier har forskere vist, at tilskudd med et selenberiket gjærpreparat under graviditeten har følgende signifikante gunstige virkninger hos gravide kvinner med lav selenstatus:

• Fall i risiko for svangerskapsforgiftning [Rayman 2014; Tara 2010 juni]
• Forebyggelse av fødselsdepresjon [Mokhber 2011]
• Reduksjon av oksidativ stress under graviditet [Tara 2010]
• Reduksjon av risikoen for graviditetsindusert blodtrykksforhøyelse [Rayman 2015]
• Reduksjon i forekomsten av membransprengninger før fødselen[Tara 2010 Jan] [Tara 2010 Jan]

KONKLUSJON: SELENSTATUS VIKTIG I GRAVIDITETEN

Selentilskudd bør anbefales til personer med akutt eller kronisk mangel, herunder gravide og ammende kvinner. Serumselenstatus under 70 mkg/l utgjør en mangelstatus.

Friske personer med tilstrekkelig høye nivåer som utgangspunkt – serumnivåer over 100 mkg/l – har høyst sannsynligvis ikke behov for selentilskudd.

En tidlig start med selentilskudd kan redusere risikoen for å falle i faresonen for alvorlig selenmangel og immunsystemsvikt. Serumselenstatus under 45 mkg/l utgjør en alvorlig selenmangel [Schomburg 2021].

Schomburg bemerker, at de mulige negative virkningene av selentilskudd ofte er overdrevet. Dette fører til manglende oppmerksomhet på de mer alminnelige helserisikoene ved selenmangel. Således forsømmes det å sikre forebyggende og adjuverende behandlingsmuligheter ved bruk av selen. Dette gjelder spesielt under graviditet [Schomburg 2021]

Kilder

Demircan K, Schomburg L, Skovsager Andersen M et al. Association of three selenium biomarkers in early and late pregnancy with gestational diabetes mellitus and large for gestational age offspring: Odense Child Cohort. American Journal of Clinical Nutrition. 2023;118:1224–1234.

Filipowicz D, Szczepanek-Parulska E, Kłobus M, Szymanowski K, Chillon TS, Asaad S, Sun Q, Mikulska-Sauermann AA, Karaźniewicz-Łada M, Główka FK, Wietrzyk D, Schomburg L, Ruchała M. Selenium status and supplementation effects in pregnancy-a study on mother-child pairs from a single-center cohort. Nutrients. 2022 Jul 27;14(15):3082.

Mokhber N, Namjoo M, Tara F, Boskabadi H, Rayman MP, Ghayour-Mobarhan M, Sahebkar A, Majdi MR, Tavallaie S, Azimi-Nezhad M, Shakeri MT, Nematy M, Oladi M, Mohammadi M, Ferns G. Effect of supplementation with selenium on postpartum depression: a randomized double-blind placebo-controlled trial. J Matern Fetal Neonatal Med. 2011 Jan;24(1):104-8.

Negro R, Greco G, Mangieri T, Pezzarossa A, Dazzi D, Hassan H. The influence of selenium supplementation on postpartum thyroid status in pregnant women with thyroid peroxidase autoantibodies. J Clin Endocrinol Metab. 2007 Apr;92(4):1263-8.

Rayman MP, Searle E, Kelly L, Johnsen S, Bodman-Smith K, Bath SC, Mao J, Redman CW. Effect of selenium on markers of risk of preeclampsia in UK pregnant women: a randomised, controlled pilot trial. Br J Nutr. 2014 Jul 14;112(1):99-111.

Rayman MP, Bath SC, Westaway J, Williams P, Mao J, Vanderlelie JJ, Perkins AV, Redman CW. Selenium status in U.K. pregnant women and its relationship with hypertensive conditions of pregnancy. Br J Nutr. 2015 Jan 28;113(2):249-58.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or covid-19-a preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Tara F, Rayman MP, Boskabadi H, Ghayour-Mobarhan M, Sahebkar A, Yazarlu O, Ouladan S, Tavallaie S, Azimi-Nezhad M, Shakeri MT, Teymoori MS, Razavi BS, Oladi M, Ferns G. Selenium supplementation and premature (pre-labour) rupture of membranes: a randomised double-blind placebo-controlled trial. J Obstet Gynaecol. 2010 Jan;30(1):30-4.

Tara F, Maamouri G, Rayman MP, Ghayour-Mobarhan M, Sahebkar A, Yazarlu O, Ouladan S, Tavallaie S, Azimi-Nezhad M, Shakeri MT, Boskabadi H, Oladi M, Sangani MT, Razavi BS, Ferns G. Selenium supplementation and the incidence of preeclampsia in pregnant Iranian women: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial. Taiwan J Obstet Gynecol. 2010 Jun;49(2):181-7.

Tara F, Rayman MP, Boskabadi H, Ghayour-Mobarhan M, Sahebkar A, Alamdari DH, et al. Prooxidant-antioxidant balance in pregnancy: a randomized double-blind placebo-controlled trial of selenium supplementation. J Perinat Med. 2010;38(5):473–478.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og graviditet dukket først opp på Selenmangel.no.

MØDRENES SELENSTATUS OG DERES BARNS RISIKO FOR ASD OG ADHD

En studie fra 2024 utført av Demircan og kolleger har vist at det var en omvendt sammenheng mellom 1) mors selenstatus under graviditet og 2) sannsynligheten for at barnet utvikler autismespekterforstyrrelse (ASD) eller Attention Deficit/Hyperactivity Disorde (ADHD). Jo høyere selennivå hos mor etter 28 ukers svangerskap, desto lavere er risikoen for å utvikle ADHD eller ASD i en alder av fem. Forskerne antydet at selentilskudd kunne overvinne den progressive selenmangelen under graviditet og kunne redusere risikoen for at barn utvikler ASD eller ADHD [Demircan 2024].

Forskerne vurderte ADHD- og ASD-relaterte trekk ved hjelp av Child Behavior Checklist. Da barnet var fem år, svarte foreldrene på spørreskjemaets sjekkliste. Svarene deres kvantifiserer de atferdsmessige og emosjonelle og sosiale funksjonene til barna mellom 1,5 og 5 år. Sjekklisten inneholder spørsmål som er relevante for atferden og de følelsesmessige tilstandene til denne aldersgruppen [Demircan 2024].

Demircan og medarbeidere studerte 719 mor-barn-par der mødrenes selenstatus var målt i begynnelsen av tredje trimester og med en sjekkliste over vurderinger av barnas atferd utført ved fem års alder. De fant at ved femårsalderen hadde 155 av 719 barn (21,6%) ASD-trekk og at 59 av 719 (8,2%) barn hadde ADHD-trekk [Demircan 2024].

Merk nedenfor at forholdet mellom trinnvise endringer i mors selenstatus og risikoen for å utvikle ADHD og ASD sees i området for mødrenes serum selenstatus fra 40 mkg/l til 100 mkg/l [Demircan 2024]. Disse selenkonsentrasjonene i mors serum varierer fra et mangelfullt nivå til et suboptimalt nivå. Det er derfor fornuftig at det bør være en gradvis redusert risiko for ADHD og ASD forbundet med høyere serumselenkonsentrasjoner hos mødrene.

ADHD

For hver økning på 10 mikrogram/l i mors totale selenstatus var det 24 % risikoreduksjon for utvikling av ADHD hos barnet.

ASD

For hver 10 mikrogram/l økning i mors totale selenstatus, var det en 15 % redusert risiko for at barnet skulle utvikle autismespekterforstyrrelser.

INFORMASJON OM ODENSE-CHILD COHORT

Studier basert på data fra Odense Childhood Cohort gir ny kunnskap om miljøets påvirkning på barns helse og utvikling. Forskere analyserer data fra 2500 familier som har deltatt aktivt og bidratt med data. Som kontroller har forskerne samlet inn lokale registerdata fra familier som ikke deltar. [Kyhl 2015].

KONKLUSJON: SELENSTATUS TIL MOR ER VIKTIG FOR VEKST OG UTVIKLING AV BARNET

Data fra Odense Child Cohort i Danmark viser tydelig en sammenheng mellom lav serum-selenstatus hos mødrene og risikoen for ASD eller ADHD hos barna deres.

Forskerne foreslår at et selentilskudd for kvinner som planlegger en graviditet kan redusere risikoen for å få barn med ASD eller ADHD.

Kilder

Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.

Demircan K, Chillon TS, Jensen RC, Jensen TK, Sun Q, Bonnema SJ, Glintborg D, Bilenberg N, Andersen MS, Schomburg L. Maternal selenium deficiency during pregnancy in association with autism and ADHD traits in children: The Odense Child Cohort. Free Radic Biol Med. 2024 May 3;220:324-332.

Demircan K, Jensen RC, Chillon TS, Jensen TK, Sun Q, Bonnema SJ, Hackler J, Korevaar TIM, Glintborg D, Schomburg L, Andersen MS. Serum selenium, selenoprotein P, and glutathione peroxidase 3 during early and late pregnancy in association with gestational diabetes mellitus: Prospective Odense Child Cohort. Am J Clin Nutr. 2023 Dec;118(6):1224-1234.

Kyhl HB, Jensen TK, Barington T, Buhl S, Norberg LA, Jørgensen JS, Jensen DF, Christensen HT, Lamont RF, Husby S. The Odense Child Cohort: aims, design, and cohort profile. Paediatr Perinat Epidemiol. 2015 May;29(3):250-8.

Larsen EH, Hansen M, Paulin H, Moesgaard S, Reid M, Rayman M. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Mødrenes selenstatus og barns risiko for autisme og ADHD dukket først opp på Selenmangel.no.

Tilskuddsperioden varte i 12 uker med start i uke 16 til 1uke 8 av graviditeten. Det ble ikke rapportert om bivirkninger relatert til inntak av 200 mcg selen om dagen hos gravide kvinner med høy risiko for svangerskaps forgiftning i hele studiens varighet [Mesdaghinia 2022].

SELENTILSKUDD SAMMENLIGNET MED PLACEBO

Hvordan var selentilskuddet sammenlignet med placebotilskuddet hos de gravide?

• Selentilskudd var forbundet med en betydelig økning i serumselennivået
• Selentilskudd var forbundet med en betydelig økning i den samlede antioksidantkapasitet og i det samlede glutathionnivå.
  Merk: Total antioksidantkapasitet = et mål på den kumulative aktivitet til alle antioksidanter i blodet; glutathion = en endogen antioksidant.
• Selentilskudd var forbundet med en betydelig reduksjon i nivået av høysensitivt C-reaktivt protein (hsCRP).
  Merk: hsCRP i blodet er en bioprodusent for omfanget av inflammasjon i kroppen.
• Selentilskudd var forbundet med et betydelig reduksjon i pulsatilitetsindeks til livmorarterien målt med Doppler-ultralyd.
  Merk: Pulsatilitetsindekset er et mål på de systoliske og diastoliske hastigheter i livmoren.
• Selentilskudd var forbundet med en betydelig forbedring av depressjon, angst og søvnkvalitet.

METAANALYSE AV SELENSTATUS OG RISIKO FOR SVANGERSKAPSFORGIFTNING

En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2016 av data fra 13 observasjonsstudier med 1515 deltakere og 3 randomiserte kontrollerte studier med 439 deltakere har ført forskerne til følgende konklusjoner [Xu 2016]:

• Dokumentasjon fra observasjonsstudier viser en omvendt sammenheng mellom nivået av selen i blodet og risikoen for svangerskapsforgiftning
• Tilskudd med selen reduserer forekomsten av svangerskapsforgiftning markant.

Randomiserende kontrollerte forsøk med selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning

• I 2014 rapporterte Rayman og hans medarbeidere resultatene av en pilotstudie der forskere tilfeldig fordelte 230 førstegangsgravide kvinner til enten en selenbehandlingsgruppe (60 mcg/dag) eller en placebogruppe fra uke 12 til uke 14 av svangerskapet og frem til fødsel.Mellom uke 12 og uke 35 økte selenkonsentrasjonen i fullblod signifikant i den selenbehandlede gruppen mens den sank signifikant i placebogruppen. Etter 35 uker var det signifikant høyere konsentrasjoner av fullblodsselen og av plasmaselenoprotein P i den selenbehandlede gruppen enn i placebogruppen [Rayman 2014].Ved uke 35 var konsentrasjonen av serumløselig vaskulær endotelial vekstfaktorreseptor-1 (sFlt-1) signifikant lavere i den selenbehandlede gruppen enn i placebogruppen til deltakerne i den laveste kvartilen av selenstatus ved starten av studien. Serum sFlt-1 status er en biomarkør assosiert med risiko for svangerskapsforgiftning [Rayman 2014].Studieresultatene indikerer at selentilskudd har potensial til å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning hos gravide kvinner med lav selenstatus.
• I 2010 rapporterte Tara og kollegene resultatene av en pilotstudie der forskere tilfeldig tildelte 166 førstegangsgravide kvinner som var i første trimester av svangerskapet til å få 100 mcg selen eller placebo om dagen frem til fødselen.Data fra studien viste følgende resultater [Tara 2010]:
• Det var ingen signifikante bivirkninger forbundet med selentilskuddet.
• Det var en signifikant økning i gjennomsnittlig serumselenkonsentrasjon ved termin i gruppen som fikk selentilskudd. Gjennomsnittlig serumselenkonsentrasjon i placebogruppen forble uendret.
• Forekomsten av svangerskapsforgiftning var lavere i selengruppen (n = 0) enn i placebogruppen (n = 3); denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant.
• Forskerne konkluderte med at resultatene deres indikerer at selentilskudd hos gravide kan være assosiert med lavere forekomst av svangerskapsforgiftning [Tara 2010].

KONKLUSJON: SELENSTATUS OG RISIKO FOR SVANGERSKAPSFORGIFTNING

• Lav selenstatus er forbundet med økt risiko for svangerskapsforgiftning.
• Det krever flere prospektive kliniske studier for å bestemme den optimale tilskuddsdosen, det optimale startspunktet for tilskuddet og den optimale varigheten av tilskuddet.

Kilder

Mesdaghinia E, Shahin F, Ghaderi A, Shahin D, Shariat M, Banafshe H. The Effect of selenium supplementation on clinical outcomes, metabolic profiles, and pulsatility index of the uterine artery in high-risk mothers in terms of preeclampsia screening with quadruple test: a randomized, double-blind, placebo-controlled clinical trial. Biol Trace Elem Res. 2022 Feb 28. Prepub ahead of print.

Rayman MP, Searle E, Kelly L, Johnsen S, Bodman-Smith K, Bath SC, Mao J, Redman CW. Effect of selenium on markers of risk of pre-eclampsia in UK pregnant women: a randomised, controlled pilot trial. Br J Nutr. 2014 Jul 14;112(1):99-111.

Tara F, Maamouri G, Rayman MP, Ghayour-Mobarhan M, Sahebkar A, Yazarlu O, Ouladan S, Tavallaie S, Azimi-Nezhad M, Shakeri MT, Boskabadi H, Oladi M, Sangani MT, Razavi BS, Ferns G. Selenium supplementation and the incidence of preeclampsia in pregnant Iranian women: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial. Taiwan J Obstet Gynecol. 2010 Jun;49(2):181-7.

Xu M, Guo D, Gu H, Zhang L, Lv S. Selenium and preeclampsia: a systematic review and meta-analysis. Biol Trace Elem Res. 2016 Jun;171(2):283-292.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og risiko for svangerskapsforgiftning dukket først opp på Selenmangel.no.

• Selen er avgjørende for sædfunksjon og mannlig fertilitet.
• Selenmangel er blitt knyttet til reproduksjonsbesvær hos kveg, kyllinger, mus, svin, rotter og får; selentilskudd har forbedret reproduksjonsevnen hos mus og får [Moslemi et al.].
• Mekanismen som knytter en tilstrekkelig selenstatus til en forbedret sædkvalitet, kan være den rollen som selen spiller ved å inngå i antioksidant-selenoenzymer som reduserer omfanget av oksidativ skade forårsaket av skadelige frie radikaler [Moslemi et al.].
• Resultater fra en sammenlignende studie har vist, at tilskudd med et selengjærpreparat resulterte i signifikante reduksjoner i biomarkører for oksidativ stress, men at tilskudd med ren selenomethionin ikke gjorde det. Resultatene tyder på, at selenholdige forbindelser i selengjærpreparatet, dvs. andre forbindelser enn selenomethionin, kan redegjøre for fallet i oksidativt stress [Richie et al.].

SELENTILSKUDD til menn I IRAN I 2009

I en studie fra 2009, som varte i 26 uker, tildelte forskerne i Teheran via loddtrekning infertile menn med en gjennomsnittsalder på 31 år i intervallet 25-48 år til følgende grupper [Safarinejad & Safarinejad]:

1. Selentilskuddsgruppen (n = 116; dose = 200 mkg/dag)
2. N-acetyl-cystein-gruppen (n = 118; dose = 600 mg/dag)
3. Selentilskuddsgruppen (n = 116; dose = 200 mkg/dag) plus N-acetyl-cystein (dose = 600 mg/dag)
4. Placebogruppen (n = 118)

Resultatet av den iranske selenstudien i 2009:

• Alle sædparametre ble forbedret signifikant med selenbehandlingen og med N-acetyl-cystein-behandlingen.
• Tilskudd av selen pluss N-acetyl-cystein resulterte i ytterligere gunstige virkninger.
• Det var en signifikant positiv korrelasjon mellom sædplasmakonsentrasjonene av selen og N-acetyl-cystein og sædparametrene.
• Det var en sterk korrelasjon mellom summen av selen- og N-acetyl-cystein-konsentrasjoner og gjennomsnitlige sædkonsentrasjon, sædmotilitet og prosentdel av morfologisk normale sædceller.

SELENtilskudd til MENN I IRAN 2011

En åpen studie av 690 infertile menn med en gjennomsnittsalder på 28,5 år i området 20-45 år som mottok et daglig selentilskudd på 200 mkg sammen med syntetisk vitamin E (400 enheter, α-tokoferol) i minst 100 dager konkluderte forskerne med at tilskudd med selen og vitamin E forbedrer sædkvaliteten og har gunstige effekter på sædmotilitet [Moslemi et al.].

Resultatet av den iranske selenstudien fra 2011

• Kombinasjonen av selen og E-vitamin var forbundet med en signifikant økning i gjennomsnittlig sædmotilitet fra studiestart.
• Kombinasjonen av selen og vitamin E var forbundet med en liten, men statistisk signifikant økning i det normale morfologiske sædforholdet fra studiestart.

SELENtilskudd til menn I SKOTLAND I 1998

I en studie utført i Glasgow Royal Infirmary ble 64 menn i gjennomsnittsalderen 33 år via loddtrekning tildelt en av tre testgrupper [Scott et al.]:

1. Et daglig tilskudd med 100 mikrogram selen
2. Et daglig tilskudd med 100 mikrogram selen pluss 1 milligram A-vitamin, 10 milligram C-vitamin og 15 milligram E-vitamin
3. Et daglig tilskudd med placebo

Resultatene av Selenstudien fra Skotland 1998:

• Plasmaseleninnholdet økte markant i gruppe 1 og 2 og økte fra subnormale nivåer (<70-80 mkg/l) til normale nivåer (> 100 mkg/l).
• Sædmotiliteten økte markant hos mennene som fikk daglig selentilskudd, men ikke hos mennene i placebogruppen.
• Kombinasjonen av vitaminer for selentilskuddet hadde ingen merkbar tilleggseffekt på sædmotiliteten.

U-FORMET KURVE som omhandler SELENSTATUS til fordel for helsen

Professor Margaret P. Rayman, University of Surrey, har i en banebrytende artikkel fra 2012, publisert i The Lancet, antydet at selenstatus i området 100 – 170 mkg/l sannsynligvis vil gi helsemessige fordeler [Rayman, 2012, figur 3, side 4].

BESTE FORM FOR SELENTILSKUDD

En sammenlignende studie fra 2014 har vist at en formulering med organisk selengjær gir betydelig beskyttelse mot skader fra oksidativt stress, mens en formulering med selenometionin alene ikke gjør det. Det selenberikede gjærproduktet inneholder andre selenformer enn bare selenmetionin, og disse andre selenformene ser ut til å ha den gunstige effekten [Richie et al.].

KONKLUSJON

• Det er dokumentasjon fra kliniske studier på, at et daglig selenstilskudd forbedrer sædmotiliteten og er forbundet med en forbedret mannlig fertilitet.
• Det er mulig, at reproduktive resultater kan forbedres ytterligere hvis begge parter får daglig selentilskudd. Det er sterke indikasjoner på at tilstrekkelig selen er nødvendig for riktig vekst, modning og replikasjon av oocytter; imidlertid er mekanismene ennå ikke fullstendig belyst [Mintziori et al.].

Kilder

Agarwal A, Mulgund A, Hamada A, Chyatte MR. A unique view on male infertility around the globe. Reprod Biol Endocrinol. 2015;13:37.

Mintziori G, Mousiolis A, Duntas LH, Goulis DG. Evidence for a manifold role of selenium in infertility. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):55-59.

Moslemi MK, Tavanbakhsh S. Selenium-vitamin E supplementation in infertile men: effects on semen parameters and pregnancy rate. Int J Gen Med. 2011;4:99-104.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Safarinejad MR, Safarinejad S. Efficacy of selenium and/or N-acetyl-cysteine for improving semen parameters in infertile men: a double-blind, placebo controlled, randomized study. J Urol. 2009;81(2):741-51.

Scott R, MacPherson A, Yates RW, Hussain B, Dixon J. The effect of oral selenium supplementation on human sperm motility. Br J Urol. 1998 Jul;82(1):76-80.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og mannlig infertilitet dukket først opp på Selenmangel.no.

En nylig oversiktsartikkel presenterer dokumentasjon for at lav selenstatus hos gravide kan være involvert i følgende komplikasjoner [Duntas 2020]:

• Abort
• Svangerskapsforgiftning
• For tidlig fødsel
• Veksthemmet foster
• For lavt stoffskifte etter graviditet og autoimmun tyreoiditt

For å sikre et optimalt graviditetsforløp, anbefaler Dr. Leonidas Duntas at leger tar en individualisert utgangspunkt og foreskriver et selenrikt kosthold og selentilskudd skreddersydd til den gravide kvinnens behov.

Hvorfor er tilstrekkelig selen viktig for gravide?

Selen er et viktig sporstoff. Inntaket og nivået av blodplasma-status kan variere betydelig avhengig av en rekke faktorer [Duntas 2020]:

• Forskjeller i kosthold og ernæring
• Forskjeller i jord og plantenes seleninnhold
• Etniske forskjeller
• Genetiske forskjeller

Uten en selenprøve fra en blodprøve, er det ikke mulig å vite om kvinner som planlegger en graviditet har tilstrekkelig sirkulerende selen. Mayo Klinikken rapporterer at den normale selenkonsentrasjonen i humant blodserum hos voksne i USA er 70 til 150 mikrogram per liter, med et befolkningsgjennomsnitt på 98 mikrogram per liter.

I store deler av Europa, spesielt Nord-Europa og Midt-Østen, vil serum-selenkonsentrasjoner være betydelig lavere [Stoffaneller & Morse 2015].

De biologiske funksjonene til selen

I humane celler finnes selen normalt ikke i sin grunnleggende form. Dens primære biologiske funksjoner utføres når selen inkorporeres i den 21. aminosyren selenocystein, som deretter blir en komponent av selenoproteiner. Disse selenoproteinene spiller en viktig rolle i antioksidantforsvarsmekanismer, i redoksregulering og i skjoldbruskhormonmetabolismen [Duntas 2020].

Dr. Duntas lister opp de viktigste selenoproteinene:

• Deiodinaser
• Glutationperoksidaser
• Tioredoksinreduktaser
• Selenocystein-insert protein 2 (SECISBP2)

• Selentransportprotein (SELENOP)

Selenmangel har vært knyttet til autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen.

• Deiodinaser styrer metabolismen av skjoldbruskhormon. De regulerer omdannelsen av tyroksin (T4) til triiodotyronin (T3) [Duntas 2020].
• Glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser er involvert i skjoldbruskkjertelbeskyttelse i kraft av deres modulering av redoksaktiviteter [Duntas 2020].

Selen og risikable graviditeter

Eksisterende bevis indikerer at selenmangel under graviditet er assosiert med en rekke bivirkninger på både fosteret og moren, samt økte biomarkører for oksidativt stress. Det er nå bevis for at selentilskudd kan redusere forekomsten av bivirkninger og kan redusere risikoen for komplikasjoner i form av autoimmun tyreoiditt, samt forhindre for lavt stoffskifte etter graviditet. Imidlertid er det fortsatt behov for å etablere en passende dosering og varighet av selenstilskudd [Duntas 2020].

Selen og abort

Dr. Duntas går gjennom dokumentasjonen for at det er en sammenheng mellom lavt seleninntak / nivå og risiko for spontanabort. Selv om en årsakssammenheng ikke er fastslått, anbefaler han at leger vurderer selenstilskudd på individuell basis i første trimester, spesielt for kvinner som bor i selenfattige områder og for kvinner som er kjent for å være i fare for spontanabort [Duntas 2020].

Selen og svangerskapsforgiftning

En metaanalyse fra 2015 av 13 observasjonsstudier med 1515 deltakere og 3 randomiserte kontrollerte studier med 439 deltakere har vist [Xu 2015]:

– Det er en omvendt sammenheng mellom seleninnholdet i blodet og risikoen for svangerskapsforgiftning.

– Selentilskudd reduserer forekomsten av svangerskapsforgiftning betydelig.

Det viktigste er å bestemme dosering, starttid og varighet av selentilskudd for gravide med risiko for svangerskapsforgiftning [Xu 2015].

Selen og for tidlige fødsler

Dr. Duntas gjennomgår dokumentasjonen for en sammenheng mellom et lavt seleninntak / nivå hos moren og risikoen for å føde for tidlig. Lave serum-selenkonsentrasjoner hos mor tidlig i svangerskapet bør betraktes som en markør for økt risiko for å få barn som er for små i forhold til deres gestasjonsalder. [Duntas 2020].

Selen og autoimmun tyreoiditt under eller etter graviditet

Dr. Duntas påpeker at de nåværende retningslinjer for autoimmun tyreoiditt (Hashimotos sykdom) ikke anbefaler tilskudd av selen under graviditet; ikke desto mindre foreslår Dr. Duntas, at hos pasienter med autoimmun tyreoiditt, som er i høy risiko, og som har lave selennivåer (definert som mindre enn 80 mikrogram per liter) tidlig i graviditeten, bør man overveie selentilskudd [Duntas 2020].

Konklusjoner: Selen og graviditet

Dr. Duntas gjennomgår en rekke studier som gir dokumentasjon for viktigheten av et tilstrekkelig selennivå under graviditeten og som kommer til følgende konklusjoner [Duntas 2020]:

• Selenmangel er implisert i abort, preeklampsi, et veksthemmet foster og for tidlig fødsel.
• Gravide kvinner med autoimmun tyroiditt i forbindelse med et lavt selennivå har en økt risiko for et negativt utfall av graviditeten og en økt risiko for nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon etter fødselen.
• Selenstilskudd til gravide kvinner med lav selenstatus bør overveies individuelt.
• Selenstatus under 80 mikrogram per liter synes å kreve tilskudd av selen.
• Selenstatus over 120 mikrogram per liter synes å indikere at det ikke er behov for tilskudd.

Kilder

Duntas, L.H. Selenium and at-risk pregnancy: challenges and controversies. Thyroid Res 13, 16 (2020).

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Xu M, Guo D, Gu H, Zhang L, Lv S. Selenium and Pre-eclampsia: a Systematic Review and Meta-analysis. Biol Trace Elem Res. 2016 Jun;171(2):283-292.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Lav selenstatus og risikable graviditeter dukket først opp på Selenmangel.no.

Omtrent 50% av problemene hos par der kvinnen ikke kan bli gravid, kan tilskrives mannlig infertilitet. Omtrent to prosent av alle menn har suboptimale sædparametre [Kumar og Singh 2015]:

• lav sædkonsentrasjon
• dårlig sædmotilitet
• unormal sædcelle-morfologi
• eller kombinasjoner derav

Selenstatus og infertilitet hos menn

Rollen til selen i mannlig infertilitet er ikke fullstendig forklart. Noen data viser imidlertid at selen spiller en rolle i beskyttelsen av sædceller mot oksidativ stress [Buhling 2019].

Det er i spesiell grad selenoproteinene glutathione peroxidase GPx4 og selenoprotein P som er essensielle ved dannelse av sædceller og for mannlig fertilitet [Rayman 2012].

• I testiklene beskytter GPx4-selenoproteiner umodne spermatozoceller mot oksidativ skade.
• GPx4-selenoproteiner er også viktige for en god sædmotilitet.
• Selenoprotein P forsyner testiklene med selen.

Selen er et spormineral som er viktig for mange viktige prosesser i menneskekroppen. Selen er innlemmet i enzymer som fungerer som antioksidanter. Balansen mellom beskyttende antioksidanter og skadelige frie radikaler i cellene spiller en avgjørende rolle i forebygging av sykdom [Rayman 2002].

Vitenskapelig dokumentasjon fra Den Europeiske Fødevaresikkerhedsautoritet (EFSA)

Panelet som vurderer vitenskapelige dokumentasjon for helsepåstander for næringsstoffer i EU, konkluderte om selen: ”Det finnes et årsaks- og virkningsforhold mellom inntak av selen fra maten og beskyttelse av DNA, proteiner og lipider mot oksidativ skade, en normal funksjon av immunsystemet, en normal skjoldbruskkjertelfunksjon samt en normal dannelse av sædceller ”[European Food Safety Authority 2009].

Metaanalyser av selentilskudd og studier av mannlig infertilitet

En metaanalyse fra 2019 viser at selentilskudd av infertile menn med doser på 100 mkg / dag og 200 mkg / dag er forbundet med en betydelig forbedring av sædparametrene [Buhling 2019].

En metaanalyse fra 2018 viser at selentilskudd er forbundet med signifikante forbedringer i den samlede konsentrasjonen av sædceller, sædens totale motilitet og sædmorfologi [Salas-Huetos 2018].

Utvalgte studier av selentilskudd og studier av infertilitet hos menn

I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie av en kombinasjon med selen (200 mkg / dag) og N-Acetyl-cystein (600 mg / dag) av infertile menn med idiopatisk oligoasthenoteratospermi ble den aktive behandlingen signifikant forbundet med stigninger i det totale antallet sædceller og sædmotilitet efter 26 uger [Safarinejad 2009].

I en randomisert åpen studie tildelte forskere 28 menn et daglig inntak på 225 mkg selen sammen med 400 mg E-vitamin i 3 måneder. De ga ytterligere 26 pasienter en sammensatt vitamin B-behandling (750 mg vitamin B1, 750 mg vitamin B6 og 3 mg vitamin B12 tre ganger daglig, i alt 4,5 gram B-vitamin daglig) i 3 måneder.

I motsetning til tilskuddet med B-vitamin ga det kombinerte selen- og E-vitamintilskuddet et markant fall i konsentrasjonen av sædcelle-malondialdehyd (en biomarkør for lipidperoksidasjon) samt en forbedring av sædens motilitet. Resultatene bekrefter beskyttende og gunstige virkninger av E-vitamin og selen på sædkvaliteten [Keskes-Ammar 2003].

I en studie fra 2011 mottok 690 infertile menn med idiopatisk asthenoteratospermi et daglig selentilskudd (200 μg) i kombinasjon med E-vitamin (400 enheter) i minst 100 dager. Resultatene av studien viste en samlet forbedring 52,6% (362 tilfeller) av sædmotilitet, morfologi eller begge deler og 10,8% (75 tilfeller) av spontan graviditet sammenlignet med ingen behandling. Ingen respons på behandlingen forekom i 253 tilfeller (36,6%) etter 14 ukers kombinasjonterapi. Forskerne konkluderte, med at tilskudd med selen og E-vitamin kan forbedre sædkvaliteten og ha gunstige og beskyttende effekter, spesielt på sædmotilitet [Moslemi 2011].

I to forsøk som ble utført i Skotland, ble betydningen av selen for menns fertilitet fastslått. I det første forsøket økte tilskuddet med selen motiliteten av sædceller hos menn med kompromittert sædkvalitet [Macpherson 1993]. I et lignende, dobbeltblindet forsøk, hvor 69 infertile menn mottok selentilskudd kombinert med små mengder vitaminer, ble effekten av selen på sædcellemotiliteten bekreftet. I selengruppen oppnådde 11% av studiedeltakerne farskap sammenlignet med ingen i placebogruppen [Scott 1998].

Kjernepunkter: Selen og mannlig infertilitet

• Nok selenstatus er viktig for mannlig fertilitet.
• Flere studier har utforsket virkningsmekanismen for selen og selenoproteiner i den mannlige delen av reproduksjonen.
• Oksidativ stress er blitt identifisert som en ledende årsak til mannlig infertilitet.
• Selenoenzymet glutathione peroxidase (GPx-4) spiller en vesentlig rolle i reguleringen av sædcelleproduksjonen.

Kilder

Buhling K, Schumacher A, Eulenburg CZ, Laakmann E: Influence of oral vitamin and mineral supplementation on male infertility: a meta-analysis and systematic review.; Reprod Biomed Online 2019 39 269-279.

European Food Safety Authority: Scientific Opinion on the Substantiation of Health Claims related to Selenium.; EFSA Journal 2009 1220.

Keskes-Ammar L, Feki-Chakroun N, Rebai T, Sahnoun Z, et al.: Sperm oxidative stress and the effect of an oral vitamin E and selenium supplement on semen quality in infertile men.; Arch Androl 2003 49 83-94.

Kumar N & Singh AK. 2015. Trends of male factor infertility, an important cause of infertility: A review of literature. J Hum Reprod Sci. 2015 Oct-Dec; 8(4): 191–196.

Macpherson A, Scott R, Yates R: The effect of selenium supplementation in sub-fertile males (abstract); 8th Intl.Conf. on Trace Element Metabolism in Man and Animals. 1993.

Moslemi MK, Tavanbaksh S: Selenium-vitamin E supplementation in infertile men: effects on semen parameters and pregnancy rate; Int J Gen Med 2011 99-104.

Rayman MP: Selenium and human health.; Lancet 2012 379 9822 1256-68.

Rayman MP: The argument for increasing selenium intake.; Proc Nutr Soc 2002 61 203-15.

Safarinejad MR, Safarinejad S: Efficacy of selenium and/or N-acetyl-cysteine for improving semen parameters in infertile men; J Urol 2009 181 741-51.

Salas-Huetos A, Rosique-Esteban N, Becerra-Tomas N, Vizmanos B: TheEffect of nutrients and dietary supplements on sperm quality parameters: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.; Adv Nutr 2018 833-848.

Scott R, MacPherson A, Yates RW, Hussain B, et al.: The effect of oral selenium supplementation on human sperm motility.; Br J Urol 1998 82 76-80.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk hjelp og skal ikke tolkes som sådan.

Innlegget Selenstatus og infertilitet hos menn dukket først opp på Selenmangel.no.

Data fra to randomiserte kontrollerte forsøk har vist, at selentilskudd har følgende signifikante fordelaktige virkninger [Salas-Huertos]:

• forbedret sædvolum og konsentrasjon
• forbedret motilitet på sædceller
• forbedret sædcelle morfologi

Et selentilskudd på 100 mikrogram per dag i 3 måneder forbedret sædens bevegelighet og økte sjansjen for befruktning. Et selentilskudd på 200 mikrogram per dag i 6 måneder forbedret sædens volum, det totale antallet sædceller, konsentrasjon og morfologi [Salas-Huertos].

Data fra fem andre randomiserte kontrollerte studier har vist, at koenzym Q10-tilskudd er signifikant forbundet med følgende gunstige virkninger:

• forbedret antall sædceller
• forbedret sædkonsentrasjon
• forbedret sædmotilitet
• forbedret sædmorfologi

Koenzym Q10-tilskudd var mest effektiv, når tilskuddet lå i intervallet 200 – 300 mg pr. dag (i oppdelte doser) i minst 3 måneder og spesielt etter 6 måneder [Salas-Huertos].

Selen og koenzym Q10 og sædparametre

Dataene antyder, at tilskudd med selen og koenzym Q10 kan være med på å modulere mannlig fertilitet [Salas-Huertos].

Oksidativ stress – et overskudd av skadelige frie radikaler i forhold til de beskyttende antioksidanter – er en sterk mellomfaktor ved mannlig infertilitet. Oksidativ stress er forbundet med dysfunksjon av sæden og sædcelleskader. Høye nivåer av skadelige frie radikaler er forbundet med DNA-sædskade og lav sædmotilitet [Salas-Huertos].

Både selen i form av selenoproteiner – glutathionperoxidaser, thioredoxin-reduktaser og jodothyronin-dejodinaser – og koenzym Q10 i sin reduserte form spiller en viktig rolle som antioksidanter, som demper omfanget av oksidativ stress og celleskader.

Selen og koenzym Q10: En spesiell forbindelse?

I KiSel-10-studiet tildelte professor Urban Alehagen og et team av forskere tilfeldige eldre til enten å få 200 mikrogram selen fra selengjær samt 200 mg koenzym Q10 eller tilsvarende placebo daglig i fire år. Gruppen som fikk den aktive behandlingen oppnådde følgende gunstige resultater [Alehagen]:

• nedsatt dødelighet av hjertesykdom
• forbedret hjertefunksjon
• bedre helserelatert livskvalitet

Professor Alehagen legger vekt på det spesielle innbyrdes forholdet mellom selen og koenzym Q10. Han har forklart at et utilstrekkelig seleninntak kan forhindre cellene i å få tilstrekkelig koenzym Q10, og at det er behov for et tilstrekkelig nivå av koenzym Q10, hvis cellene skal ha en optimal selenfunksjon [Alehagen].

Den antioksidantbeskyttende virkningen av selen og koenzym Q10, som ble sett i KiSel-10-studien, kan også forklare de fordelaktige virkningene av selen og koenzym Q10 på sædparametre.

Randomiserte, kontrollerte studier med selen og Q10

Randomiserte kontrollerte studier er gullstandarden når det dreier seg om å designe forskning av effekten av et tilskudd. Randomisering er viktig, fordi det sikrer at hver deltaker i studien har like stor sjansje for å havne i den aktive behandlingsgruppen som i den tilsvarende placebogruppen. Randomisering er en metode som reduserer eller eliminerer eksistensen av bias* ved fordelingen av studiedeltakerne.
*forvrengning av studieresultater som kan skyldes forutinntatthet eller metodiske feil.

Kontrollerte studier er studier hvor resultatene av den aktive behandlingen – selentilskuddet og Q10-tilskuddet kan sammenlignes med resultatene av placebotilskuddet. Vanligvis er de randomiserte kontrollerte forsøkene dobbeltblindete studier. Hverken forskerne eller studie deltakerne vet hvem som får aktivt tilskudd eller placebo før studien er avsluttet, og forseglingen med koden er blitt brutt. Ved å dobbeltblinde en studie elimineres effekten av holdningen man måtte ha til medisinens virkning, både fra forskernes og deltakernes side.

Sammendrag: Selen og koenzym Q10 og mannlig fertilitet

Ifølge Linus Pauling Instituts opplysninger om mikronæringsstoffer er utviklingen av modne sædceller og mannlig fertilitet veldig avhengig av tilgjengeligheten av selenoproteinet glutathionperoxidase-4 (GPx-4).

Det er dokumentasjon for at cellene har bruk for nok mengder av koenzym Q10 for å ha en optimal selenfunksjon. Dette kan så vel gjelde for sædceller som for muskelceller og nerveceller samt andre celler.

Dokumentasjon fra randomiserende kontrollerte studier viser, at både selentilskudd og tilskudd av koenzym Q10 forbedrer sædparametre.

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and Coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31: 157-162.

Salas-Huetos A, Rosique-Esteban N, Becerra-Tomas N & Vizmanos B. (2018). The effect of nutrients and dietary supplements on sperm quality parameters: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Adv Nutr; 9(6): 833-848.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og parametre for sædkvalitet dukket først opp på Selenmangel.no.

Selentilskudd nedsetter risikoen for sepsis hos for tidlig fødte spebarn.

Tre studier som ble utført i lavselen land som Australia, New Zealand og India – har vist en positiv effekt av selentilskudd for nedsettelse av forekomsten av sepsis (blodforgiftning) hos for tidlig fødte barn [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Selentilskudd – som ble gitt både oralt og parenteralt – forbedret signifikant selennivået hos for tidlig fødte spebarn og nedsatte forekomsten av “sent innsettende” sepsis [Darlow].

I ingen av de tre kliniske studiene var det noen negative reaksjoner på selentilskuddet [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Økt risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn uten tilskudd av selen

“Sent innsettende” sepsis viser seg typisk en uke eller mer etter fødselen og skyldes utsettelse for infeksjon på sykehuset. En “sent innsettende” sepsis forekommer hos ca. en ut av fem for tidlig fødte spebarn med en fødselsvekt under 1500 gram.

I motsetning til her viser sepsis med “tidlig innsettelse” seg innenfor de første syv dagene etter fødselen og skyldes vanligvis utsettelse for smittsomme mikroorganismer i perioden fra veene setter inn til fødselen av morkaken.

For tidlig fødte spebarn født så tidlig som uke 22 av graviditeten har en 58% risiko for å få sepsis, mens for tidlig fødte spebarn født uke 28 av graviditeten har en 20% risiko for sepsis [Camacho-Gonzalez].

Svangerskapets varighet er omkring 40 uker målt fra den første dagen i kvinnens siste menstruasjonsperiode.

Et fall i spedbarns selennivå etter fødselen er vanlig

En vanlig forekommende utvikling i ukene etter fødselen er et signifikant fall i spebarnas seleninnhold i serum, det gjelder både for for tidlig fødte samt barn, som er født til tiden [Muntau].

Forskjellen er, at for tidlig fødte barn, som veier mindre enn 1500 gram, fødes med et mye lavere seleninnhold i serum til å begynne med.

Så når de for tidlig fødte spebarns serum-selennivå begynner å  falle i ukene etter fødselen, faller de derfor til farlige lave nivåer [Daniels]. Derfor har for tidlig fødte spebarn en høy risiko for selenmangel i ukene etter fødselen og samtidig en høy risiko for sepsis.

Betydningen av mikronæringsstoffet Selen

Selen i maten er livsviktig i små mengder. Den utfører sine mange biologiske funksjoner som en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de viktigste av disse selenoproteinene er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser og selenoproteinet P.

Selen og selenoproteiner spiller en viktig rolle i følgende biologiske funksjoner:

• Antioksidantbeskyttelse mot oksidative skader
• Et godt  immunsystem-funksjon
• En god skjoldbruskkjertelfunksjon
• Beskyttelse mot smitsomme sykdommer, f.eks. AIDS, sepsis

Noen observasjonsundersøkelser og noe eksperimentelle undersøkelser har vist en kjemopreventiv virkning av seleneksponering eller -tilskudd på visse former for kreft.

Selenmangel er forbundet med økt risiko for Keshans sykdom som angriper hjertemuskulaturen [Chen] og Kashin-Becks syndrom som angriper knoklene [Zou].

Oppsummering: Forbedret selenstatus = Mindre risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn

Tilførselen av det livsviktige sporstoffet selen i matvarer varierer betydelig fra region til region, avhengig primært av seleninnholdet i jorden. Mange land i Europa, spesielt land i Skandinavia (unntatt Finland, som beriker jorda med selen) samt i Mellomøsten, er kjent for å være selen-fattige regioner [Stoffaneller & Morse].

Statene ved de østlige og vestlige kyster i USA har generelt et lavere seleninnhold i jorda enn statene i midten av landet [National Research Council].

Spebarn med lav fødselsvekt under 1500 gram som fikk selen, fikk 7 mikrogram selen pr kilo pr dag parenteralt eller 5 mikrogram selen pr kilo pr dag oralt. Signifikant færre spebarn på tilskudd hadde en sepsis-diagnose etter den første leveuken (p <0,038).

Det er behov for mer forskning i den optimale formen og doseringen av selen til for tidlig fødte spebarna.

Konklusjon: Selentilskudd som antioksidantbeskyttelse

Sepsis er en alvorlig, potensielt livstruende tilstand, som skyldes immunsystemets reaksjon på en infeksjon. Sepsis ledsakes av et systemisk inflammatorisk respons-syndrom, som typisk innebærer ekstrem oksidativt stress.

Derfor kan tilskudd med mikronæringsstoffer med antioksidanteffekt som selen forbedre det kliniske resultatet for infiserende pasienter ved å nøytralisere skadelige frie radikaler. To meta-analyser har vist, at selentilskudd til pasienter med sepsis og Systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS) reduserer dødsrisikoen vesentlig [Alhazzani; Huang].

Ytterligere undersøkelser er nødvendige for å bestemme en passende inngivelsesmåte, dosering og varighet av selenbehandlingen.

Kilder

Aggarwal, R., Gathwala, G., Yadav, S., & Kumar, P. (2016). Selenium supplementation for prevention of late-onset sepsis in very low birth weight preterm neonates. J Trop Pediatr, 62(3):185-93.

Alhazzani, W., Jacobi, J., Sindi, A. & Jaeschke, R.Z. (2013). The effect of selenium therapy on mortality in patients with sepsis syndrome: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Crit Care Med, 41(6):1555-1564.

Camacho-Gonzalez, A., Spearman, P.W. & Stoll, B.J. (2013). Neonatal infectious diseases: evaluation of neonatal sepsis. Pediatr Clin North Am, 60(2):367-89.

Chen, J. (2012).  An original discovery: selenium deficiency and Keshan disease (an endemic heart disease). Asia Pac J Clin Nutr, 21(3):320-326.

Daniels, L., Gibson, R. & Simmer, K. (1996). Randomised clinical trial of parenteral selenium supplementation in preterm infants. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 74(3):F158-164.

Darlow, B.A., Winterbourn, C.C., Inder, T.E., Graham, P.J., Harding, J.E., Weston, P.J., Austin, N.C., Elder, D.E., Mogridge, N., Buss, I.H. & Sluis, K.B. (2000). The effect of selenium supplementation on outcome in very low birth weight infants: a randomized controlled trial. The New Zealand Neonatal Study Group. J Pediatr, 136(4):473-80.

Huang, T.S., Shyu, Y.C., Chen, H.Y. & Chen, P.J. (2013) Effect of parenteral selenium supplementation in critically ill patients: a systematic review and meta-analysis. PLoS One, 8(1): e54431.

Muntau, A.C., Streiter, M., Kappler, M., Röschinger, W., Schmid, I., Rehnert, A., Schramel, P. & Roscher. A.A. (2002). Age-related reference values for serum selenium concentrations in infants and children. Clin Chem, 48(3):555-60.

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition. Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Zou, K., Liu, G., Wu, T. & Du, L. (2009). Selenium for preventing Kashin-Beck osteoarthropathy in children: a meta-analysis. Osteoarthritis Cartilage, 17(2):144-151.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd til for tidlig fødte dukket først opp på Selenmangel.no.

Polycystisk ovariesyndrom (forkortet PCOS) er en hormonell lidelse med en forekomst på 5-10% hos kvinner i reproduktive alder.

• Den eksakte årsaken til PCOS er ukjent.
• Symptomer på PCOS er blant annet uregelmessig menstruasjon, forhøyet nivå av mannlig kjønnshormon og eggestokker som ikke fungerer normalt.
• Overdreven insulinproduksjon og en liten grad av inflammasjon menes å påvirke utviklingen av PCOS [Mayo Clinic].

Selen: Effekt på mental helse, hormonprofil, inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 60 kvinner i alderen 18-40 år, var et daglig tilskudd av et probiotika preparat sammen med 200 mikrogram selen i 12 uker forbundet med følgende resultater [Jamilian 2018]:

Betydelig forbedring i poeng for Beck Depression Inventory (BDI), påengene for spørreskjema om generell helse samt påengene for depresjon, angst og stress sammenlignet med placebo
Betydelig nedsatt total testosteron-nivå, hirsutisme, høyfølsom CRP (en biomarkør for inflammasjon) og malondialdehyd-nivå (en biomarkør for oksidativt stress) samt betydelig  økt  total antioksidantkapasitet og total glutathion (GSH ) -nivåer sammenlignet med placebo

Forskerne konkluderte med at tilførsel av probiotika og selen i 12 uker til kvinner med PCOS hadde en god helseeffekt.

Selen: Virkning på stoffskifteprofil hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 70 kvinner i alderen 18-40 år var et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen i 8 uker tilkoblet med følgende resultater sammenlignet med placebo [Jamilian 2015]:

• Betydelig nedsatt serum-insulinnivå
• Betydelig nedsatt HOMA-IR insulinresistens-nivå og HOMA-B betacelle-funksjonsnivå
• Betydelig økt kvantitative insulinsensitivitets-kontrollindeksnivå
• Betydelig redusert serumtriglycerid-nivå

Forskerne konkluderte med at selentilskudd hadde gunstig virkninger på parametre for insulin stoffskiftet [Jamilian 2015].

Selen: Virkning på inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 64 kvinner i alderen 18-40 år var et daglig inntak av 200 mikrogram selen i 8 uker forbundet med følgende resultater [Razavi 2016]:

Flere graviditeter i selengruppen enn i placebogruppen
Betydelig fallende nivåer av høyfølsom CRP i serum (en biomarkør for inflammasjon)
Betydelig nedsatt plasma-malondialdehydnivå (en biomarkør for oksidativ stress)

Forskerne konkluderte med at selentilskudd til PCOS pasienter i 8 uker hadde gode virkninger på reproduksjon, inflammasjon og oksidativt stress.

Selen: Virkning på genuttrykk relatert til insulin hos pasienter med PCOS

I en randomisert kontrollert studie med 40 infertile kvinner var et daglig inntak av 200 mikrogram selen i 8 uker forbundet med følgende resultater [Zadeh Modarres 2018]:

• Selentilskuddet oppregulerte genuttrykket av Peroxisom proliferator-aktivert reseptor gamma (PPAR-γ = viktig for regulering av fettsyredeponering og sukkerstoffskifte) samt glucosetransportør 1 (GLUT-1 = viktig for glukoseopptaket, som er nødvendig for å opprettholde cellerespirasjonen) i lymfocytter hos kvinner med PCOS, som var kandidater til IVF (reagensglassbehandling).
• Selentilskudd nedregulerende genuttrykk av lavdensitets lipoproteinreseptor (LDLR = viktig for lavdensitets lipoproteinreseptorene) i lymfocytter hos kvinner med PCOS, som var kandidater til IVF.

Konklusjon: Selentilskudd og PCOS

Det er bruk for mer forskning i virkningene av selenmangel og selentilskudd mot inflammasjon og oksidativt stress hos pasienter med PCOS. De studiene som er oppsummert ovenfor, representerer en start.

Kilder

Jamilian, M., Mansury, S., Bahmani, F., Heidar, Z., Amirani, E., & Asemi, Z. (2018). The effects of probiotic and selenium co-supplementation on parameters of mental health, hormonal profiles, and biomarkers of inflammation and oxidative stress in women with polycystic ovary syndrome. Journal of Ovarian Research, 11(1), 80.

Jamilian, M., Razavi, M., Fakhrie Kashan, Z., Ghandi, Y., Bagherian, T., & Asemi, Z. (2015). Metabolic response to selenium supplementation in women with polycystic ovary syndrome: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Clinical Endocrinology, 82(6), 885–891.

Mayo Clinic. (2019). Polycystic ovary syndrome (PCOS). Patient Care and Health Information. Retrieved from https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/pcos/symptoms-causes/syc-20353439

Razavi, M., Jamilian, M., Kashan, Z. F., Heidar, Z., Mohseni, M., Ghandi, Y. and Asemi, Z. (2016). Selenium Supplementation and the Effects on Reproductive Outcomes, Biomarkers of Inflammation, and Oxidative Stress in Women with Polycystic Ovary Syndrome. Hormone and Metabolic Research, 48(3), 185–190.

Zadeh Modarres, S., Heidar, Z., Foroozanfard, F., Rahmati, Z., Aghadavod, E., & Asemi, Z. (2018). The Effects of Selenium Supplementation on Gene Expression Related to Insulin and Lipid in Infertile Polycystic Ovary Syndrome Women Candidate for In Vitro Fertilization: a Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. Biological Trace Element Research, 183(2), 218–225.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og polycystisk ovariesyndrom (PCOS) dukket først opp på Selenmangel.no.