I en gjennomgang fra 2024 under-søkte Demircan og et selen-forskerteam ledet av professor Lutz Schomburg, Charité Berlin, de eksisterende bevisene for en sammenheng mellom selen og type 2-diabetes. Nyere bevis peker på seleninntak og serum selenstatus som relevante faktorer i studiet av type 2 diabetes komplikasjoner og prognose.

To studier basert på data fra National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) i USA har identifisert seleninntak og serum selenstatus, henholdsvis assosiert med forbedret overlevelse hos type 2 diabetespasienter [Demircan 2024].

SELENSTATUS OG DIABETES OG DENS FØLGETILSTANDER

Med hensyn til følgesykdom forbundet med type 2-diabetes bemerket Demircan og kollegaer, at høyere serum-selenstatus sammenlignet med lavere serum-selenstatus har vist å ha følgende sammenheng:

• lavere risiko for hjertesvikt, blodtrykksforhøyelse og slagtilfelle
• lavere risiko for dødelighet
• lavere risiko for myokardieinfarkt, spesielt hos kvinner
• reduserte biomarkørerer for metabolisk syndrom

KJØNNETS ROLLE I SELEN- OG DIABETESFORSKNING

Demircan og Schomburg og forskerholdet har utforsket de forskjellige perspektiver og bekymringer vedrørende forholdet mellom selen og type 2-diabetesrisiko. I enhver studie av selen-diabetes-interaksjonen understreker de viktigheten av ​​følgende faktorer [Demircan 2024]:

• Studiedeltakernes selenstatus ved studiens start
• Studiedeltakernes kjønn
• Studiedeltakernes helse og sykdomstilstand

I sin gjennomgang av den nyere observasjonslitteraturen fant Demircan og medarbeidere at det er relevante kjønnsforskjeller på spill i forbindelsen mellom selen og diabetes. Altfor ofte har forskningsfunn basert på studiedeltakere, som overveiende er menn, blitt generalisert til hele befolkningen og har derfor gitt et misvisende bilde [Demircan 2024].

Demircan og kolleger bemerker at de eksakte molekylære mediatorene av de kjønnsspesifikke effektene av selen på diabetesrisiko ennå ikke er oppdaget.

BETYDNINGEN AV SELENSTATUS VED STARTEN AV STUDIEN

I tillegg til forvirringen forårsaket av ekstrapolering fra ett kjønn til begge kjønn, er det en klart gjenkjennelig fare ved å ignorere rollen som såkalt baseline selenstatus spiller i studier av selentilskudd. Ulike studieprøver varierer betydelig i serumselenstatusen til deltakerne. Det er en feil å kombinere resultatene fra studier som hovedsakelig registrerer selenrike personer med resultatene fra studier som hovedsakelig registrerer selenmangelfulle personer  [Demircan 2024].

SPØRSMÅL OM OMVENDT KAUSALITET I OBSERVASJONSSTUDIER

Demircan og medarbeidere bemerker at insulinresistens utvikles år før en diagnose av type 2-diabetes stilles. Insulinresistens fremmer en økning i utskillelsen av selenoprotein P fra leveren. Økningen i selenoprotein P-sekresjon resulterer i en økning i sirkulerende seleninnhold [Demircan 2024].

På overflaten kan en høyere serumselenstatus slik synes å være årsak til utviklingen av ​​type 2-diabetes. Faktisk vil det sannsynligvis være omvendt. Den ennå ikke diagnostiserte insulinresistensen resulterer i høyere selenkonsentrasjoner i blodet lenge før insulinresistens fører til diagnosen type 2 diabetes [Demircan 2024; Schomburg 2020].

Merk: Insulinresistens er tilstanden der cellene blir mindre følsomme for effekten av insulin. Dette fører til høyere blodsukkernivå.

SELENINNTAK OG GRAVIDITET

I Odense Child Cohort-studien var lave serumselennivåer under graviditet uavhengig assosiert med økt risiko for svangerskapsdiabetes og med avkom som var høye for svangerskapsalderen. Testing av serum selenstatus under graviditet kan identifisere kvinner med høy risiko for svangerskapsdiabetes som kan ha nytte av selentilskudd [Demircan 2023].

Demircan og medarbeidere reiser spørsmålet om selentilskudd bør anbefales til gravide sammen med jod- og folattilskudd [Demircan 2024].

Merk: Svangerskapsdiabetes mellitus (GDM) er karakterisert av høye blodsukkerkonsentrasjoner og insulinresistens. GDM utvikler seg vanligvis i andre og tredje trimester av svangerskapet. Det forsvinner ofte etter fødselen, men det kan føre til langsiktig helserisiko [Demircan 2024].

KONKLUSJON: SELENSTATUS OG DIABETESRISIKO

Nyere data indikerer, at kjønnet spiller en viktig rolle i forholdet mellom selenstatus og type 2-diabetesrisiko og insulinresistens [Demircan 2024].

Sammenslåtte data fra studier som registrerer individer med divergerende selenstatus ved studiestart, med ulike kjønn, med ulike helsesituasjoner, og med tilskudd med ulike selenarter og doser og varigheter kan resultere i misvisende resultater.

Nyere observasjonsbevis tyder på at høy selenstatus har en gunstig effekt på risikoen for dødelighet av alle årsaker hos pasienter med type 2 diabetes og reduserer risikoen for makrovaskulær type 2 diabetes.

De fleste observasjonsdata om selenstatus og diabetesrisiko tillater ikke noen årsakskonklusjon. Dog synes forskningsresultater så langt å gå inn for selentilskudd til kvinner med en begrenset seleninntak og til kvinner under graviditeten [Demircan 2024].

Selentilskudd for gravide kvinner med et begrenset kostinntak gir løfte om en nedsatt risiko for svangerskapsdiabetes, skjoldbruskkjertel-betennelse etter fødselen og andre graviditetskomplikasjoner [Demircan 2024; Demircan 2023].

Kilder

Demircan K, Chillon TS, Bang J, Gladyshev VN, Schomburg L. Selenium, diabetes, and their intricate sex-specific relationship. Trends Endocrinol Metab. 2024 Sep;35(9):781-792.

Demircan K, Jensen RC, Chillon TS, Jensen TK, Sun Q, Bonnema SJ, Hackler J, Korevaar TIM, Glintborg D, Schomburg L, Andersen MS. Serum selenium, selenoprotein P, and glutathione peroxidase 3 during early and late pregnancy in association with gestational diabetes mellitus: Prospective Odense Child Cohort. Am J Clin Nutr. 2023 Dec;118(6):1224-1234.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og type 2-diabetes dukket først opp på Selenmangel.no.

Forskere ved Hunan University of Chinese Medicine, Hunan-provinsen, Kina, anbefaler 100-200 mcg selen og 100 mcg vitamin D daglig i tre til seks måneder for pasienter med Hashimotos tyreoiditt, og spesielt for Hashimotos tyreoiditt-pasienter som også har type 2-diabetes [Yu 2024].

En studie fra 2024 av Feng og kollegaer viste at tilsetning av 200 mcg selen og 100 mcg vitamin D til standard anti-diabetiske medisiner forbedret skjoldbruskkjertelfunksjonen, skjoldbrusk-kjertelantistoffer, blodsukker og blodlipider hos pasienter med type 2-diabetes som også ble diagnostisert med Hashimotoitt.

OPTIMAL DOSERING AV VITAMIN D

Den optimale doseringen av D-vitamintilskudd til pasienter med Hashimotos tyreoiditt er ikke endelig fastlagt. Yu og kollegaer siterer forskjellige studier, som bruker doser av D-vitamin, som varierer fra 25 mcg/dag til 175 mcg/dag. Alle studiene viser, at D-vitamintilskudd er gunstig for pasienter med Hashimotos tyreoiditt [Yu 2024].

Verdien av Feng-studien er at den viser et godt resultat med 100 mcg/dag vitamin D. Den relativt høye daglige dosen på 100 mcg var forbundet med forbedret glukose- og lipidmetabolisme samt med forbedrede skjoldbruskfunksjonsindekser [Feng 2024].

OPTIMAL DOSERING AV SELEN

Merk, at det selenet som ble brukt i Feng-studien, var selen fra et selenberiket gjærpreparat, ikke et rent selenomethioninprodukt og ikke et uorganisk natriumselenitprodukt [Feng 2024].

Yu og kollegaer siterer en metaanalyse fra 2024 av randomiserende kontrollerende forsøk. Metaanalysen viser, at selentilskudd med 100 mcg/dag reduserte TSH-hormonnivåer og TPOAb-antistoffnivå hos Hashimotos tyreoidittpasienter [Huwiler 2024].

Larsen og kollegaer foreslår, at serum selenkonsentrasjoner bør ligge i området 120-130 mcg/l. For å opnå dette nivået, sier de, krever det et daglig seleninntak på minst 100 mcg om dagen [Larsen 2024].

KONKLUSJON: MULIG SYNERGI AV D-VITAMIN OG SELEN

Type 2 diabetes og tyreoiditt forekommer ofte i kombinasjon. De forårsaker begge betydelig skade på kroppen. Det er ingen klar behandling for type 2 diabetes mellitus-pasienter med Hashimotos tyreoiditt. En kombinasjon av diabetesmedikamentell behandling med adjuvant selen og vitamin D-tilskudd kan forbedre skjoldbruskkjertelfunksjonen samt blodsukker- og lipidnivåer [Feng 2024].

Det kan godt være en synergistisk effekt mellom vitamin D og selen for type 2 diabetespasienter med Hashimotos tyreoiditt. Omfanget av synergien og de biologiske mekanismene som forklarer synergien er imidlertid uklare og krever ytterligere undersøkelser [Yu 2024].

Det er noen bevis på at selen forsterker den terapeutiske effekten av vitamin D i Hashimotos tyreoiditt. Videre kan vitamin D-tilskudd fremme absorpsjonen av selen. Det er imidlertid ikke kjent om vitamin D øker effektiviteten til selen ved behandling av Hashimotos tyreoiditt [Yu 2024].

Kilder

Feng F, Zhou B, Zhou CL, Huang P. Vitamin D, selenium, and antidiabetic drugs in the treatment of type 2 diabetes mellitus with Hashimoto’s thyroiditis. World J Diabetes. 2024;15:209-219.

Huwiler VV, Maissen-Abgottspon S, Stanga Z, Mühlebach S, Trepp R, Bally L, Bano A. Selenium supplementation in patients with
Hashimoto Thyroiditis: a systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials. Thyroid 2024; 34: 295-313.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Yu YF, Shangguan XL, Tan DN, Qin LN. Vitamin D and selenium for type 2 diabetes mellitus with Hashimoto’s thyroiditis: Dosage and duration. World J Diabetes. 2024;15:1824-1828.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og D-vitamin for en sunn skjoldbruskkjertel dukket først opp på Selenmangel.no.

Glykemisk kontroll er å opprettholde blodsukkernivået innenfor et akseptabelt område for å forhindre de negative effektene av lavt blodsukker og høyt blodsukker.

Det beste målet for glykemisk kontroll er HbA1c-testen. Denne blodprøven HbA1C måler gjennomsnittlig glukosenivå i blodet over en periode på omtrent tre måneder. Det anses å være en god forutsier for diabetiske komplikasjoner.

KONTROLL AV BLODSUKKER

Center for Disease Control and Prevention i USA anser følgende tidspunkter til testing av blodsukkernivåer for de mest logiske [CDC 2022]:

• Når du har våknet og før du spiser eller drikker noe
• Før et måltid
• To timer etter et måltid
• Ved leggetid

ØNSKELIG BLODSUKKERNIVÅER

CDC foreslår følgende ønskelige blodsukkernivåer[CDC 2022]:

• Hvis det måles før et måltid: Fra 80 til 130 mg/dL (= 4,4 til 7,2 mmol/L)
• Hvis det måles to timer etter et måltid: Mindre enn 180 mg/dL (< 10 mmol/L)

META-ANALYSE AV selentilskudd OG studier av glykemisk kontroll

Vajdi og kollegaer undersøkte effekten av selentilskudd i forhold til glykemisk kontrollparametere. Deres analyse av sammenslåtte data fra 20 randomiserte kontrollerte studier ga følgende resultater:

• Seleninntak reduserte fastende insulinnivåer betydelig.
• Seleninntak økte verdiene av Quantitative Insulin Sensitivity Control Index (QUICKI) betydelig.
• Selentilskudd endret ikke fastende blodsukkernivåer.
• Selentilskudd endret ikke resultatene av HbA1c-blodprøver.
• Selentilskudd endret ikke HOMA-IR insulinresistensverdier.

Diskusjon: Selentilskudd og blodsukkerkontroll

• Selentilskudd gir en viss fordel på fastende insulin- og QUICKI-nivåer sammenlignet med placebo.
• En undergruppeanalyse viste at selentilskudd er assosiert med en signifikant reduksjon i fastende blodsukkernivåer blant følgende undergrupper:
  • Deltakere som mottok 200 mkg eller mindre selentilskudd
  • Deltakere som hadde en intervensjonsperiode på 12 uker eller mindre
  • Deltakere som var under 50 år
  • Deltakere som var menn
  • Deltakere som hadde diabetes, svangerskapsdiabetes eller prostatakreft
• Tildeling av 200 mkg eller mindre selentilskudd pr dag reduserte fasteblodsukkeret mer effektivt enn administrering av mer enn 200 mkg/dag.
• En undergruppeanalyse avdekket at selentilskudd betydelig reduserte HOMA-IR-nivåer under følgende omstendigheter:
  • Når tilskuddet varte i minst 12 uker
  • Da deltakerne var kvinner
  • Når deltakerne var under 50 år
  • Når deltakerne hadde diabetes eller svangerskapsdiabetes
• Undergruppeanalyser viste ingen effekt av selentilskudd på HbA1c-testresultater. En forklaring kan være at det ikke var gjennomført et tilstrekkelig antall studier over 12 uker.
• En undergruppeanalyse antydet at selentilskudd var mest effektivt hos pasienter med diabetes og svangerskapsdiabetes. En tidligere studie har vist at diabetikere kan ha mangel på selen sammenlignet med ikke-diabetikere. I tillegg har tidligere studier vist at nivået av selen i blodet synker under svangerskapet.

KONKLUSJON: SELENTILSKUDD OG DIABETES

Metaanalysen av data fra 20 randomiserte kontrollerte studier viste at selentilskudd er assosiert med en signifikant reduksjon i insulinnivåer og en betydelig økning i insulinfølsomhet.

I noen undergrupper var selentilskudd også assosiert med en bedring av fastende blodsukker og med en reduksjon i insulinresistens.

Men viktigst av alt, metaanalysen viste ingen skadelige effekter av selentilskudd på biomarkører for en mulig risiko for å utvikle diabetes.

Kilder

CDC. Manage Blood Sugar. Centers for Disease Control and Prevention. 2022. Retrieved from https://www.cdc.gov/diabetes/managing/manage-blood-sugar.html.

Vajdi M, Hassanizadeh S, Gholami Z, Bagherniya M. Selenium supplementation effect on glycemic control: A GRADE-assessed systematic review and dose-response meta-analysis of randomized controlled trials. Pharmacol Res. 2023 Sep;195:106888.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Blodsukkerkontroll og selentilskudd dukket først opp på Selenmangel.no.

Dessuten så ikke forskerne at selen hadde noen årsaksrolle i utviklingen av insulinresistens eller diabetes. I stedet observerte de reduserte fastende blodsukkernivåer hps gruppen som fikk selentilskudd, sammenlignet med kontrollgruppen [Jacobs 2019].

Link til beste forklaring på et UKLART forhold mellom selen og diabetes

Professor Lutz Schomburg, Charité Hospital, Berlin, har forklart at det er sannsynlig at høye selennivåer i serum ikke forårsaker type 2-diabetes, men at type 2-diabetes gir høye serumselenkonsentrasjoner [Schomburg 2020].

Hvordan virker det?

1. Under normale forhold reduserer tilgjengeligheten av insulindannelsen og utskillelsen av selenoprotein P i leveren.
2. Under tilstander med insulinresistens reduseres denne hemmingen av selenoprotein P-produksjonen.
3. Som et resultat øker nivået av selenoprotein P, det samme gjør seleninnholdet i blodet.
4. Et høyt serumselennivå øker dermed ikke risikoen for diabetes. Diabetes forårsaker en økning i selenoprotein P og i blodinnholdet av selen.
5. I de senere stadier av type 2-diabetes med fallende insulinnivå forårsaket av nedgang i beta-cellefunksjon, fortsetter den høye glukosen å fremme dannelsen og utskillelsen av selenoprotein P, med mindre selenoprotein P-dannelsen motvirkes av legemidler, f.eks. metformin.

Kliniske studier av selen og diabetes

Prof. Schomburg bemerker at sykdommen type 2 diabetes er ganske kompleks. Minst fem ulike undergrupper av type 2 diabetespasienter kan skilles. Kliniske studier som sammenligner diabetespasienter med ikke-diabetiske kontroller må ha minst 100 forsøkspersoner per diabetesundergruppe inkludert hvis resultatene skal være pålitelige [Schomburg 2020].

Da vi ikke har så godt dokumenterte kliniske studier, er et høyt seleninntak fra kosten og selenkonsentrasjoner i blodet og sammenhengen med risikoen for type 2 diabetes, fortsatt uklart og kontroversielt [Alharithy & Alafif 2023].

Konklusjon: SELEN OG DIABETES

En systematisk gjennomgang og metaanalyse fra 2018 av relevante studier har vist at resultatene av forholdet mellom selen og type 2 diabetes er forskjellig mellom observasjonsstudier og randomiserte kliniske studier. Observasjonsstudier ser ut til å vise en sammenheng mellom selennivåer i blodet og risikoen for type 2 diabetes. De randomiserte kontrollerte studieresultatene viser derimot ingen signifikant sammenheng mellom de to variablene [Kohler 2018].

Det kan være at disse forskjellene er et resultat av ukontrollerte konfunderende faktorer* i observasjonsstudiene [Kohler 2018].

*Faktorer som gjør det vanskelig å fastslå årsaken til et forskningsresultat.

Det kan være at sammenhengen mellom diabetes og seleninnholdet i blodet kan forklares av effekten av diabetes på leverens dannelse av selenoprotein P [Schomburg 2020].

Kilder

Alharithy M & Alafif N. Association of selenium intake and selenium concentrations with risk of type 2 diabetes in adults: a narrative review. Metabolites. 2023;13:767.

Jacobs ET, Lance P, Mandarino LJ, Ellis NA, Chow HS, Foote J, Martinez JA, Hsu CP et al. Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Res Care. 2019:7:e000613.

Kohler LN, Foote J, Kelley CP, Florea A, Shelly C, Chow HS, Hsu P, Batai K, Ellis N, Saboda K, Lance P, Jacobs ET. Selenium and Type 2 Diabetes: Systematic Review. Nutrients. 2018 Dec 5;10(12):1924.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM. Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA. 2009;301:39–51.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, Fales L, Buckmeier J, Wang F, Bhattacharyya A, Hsu CH. Selenium supplementation for prevention of colorectal adenomas and risk of associated type 2 diabetes. J Natl Cancer Inst. 2016;108(12):djw152.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og type 2-diabetes dukket først opp på Selenmangel.no.

Det amerikanske legesenteret Mayo Clinic definerer svanger-skapsdiabetes som en første-gangs diagnose med diabetes under svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er som andre former for diabetes ved at det påvirker hvor godt cellene bruker glukose. Det forårsaker høye blodsukkernivåer som kan påvirke helsen til mor og baby [Mayo Clinic 2023].

Blant de mulige komplikasjonene knyttet til svangerskapsdiabetes er:

• Extra large birth size and weight, which causes birth problems
• Early (premature) birth as a result of high blood sugar levels and/or because the child is large
• Severe breathing difficulties for the newborn baby caused by respiratory distress syndrome (RDS)
• A low blood sugar level in the child shortly after birth makes immediate breastfeeding necessary, and possibly also intravenous jaundice
• Greater risk of obesity and diabetes type 2 for the child later in life
• Greater risk of stillbirth

Selen og svangerskapsdiabetes: Odense Child Cohort studien

I en studie av 2294 serumprøver fra 1346 gravide kvinner fra Odense Child Cohort Study i Danmark, evaluerte forskere serumselennivåer, selenoprotein P-nivåer og glutationperoksidase 3-aktivitet tidlig og sent i svangerskapet. De målte og evaluerte også de gravides fastende blodsukker og insulin ved slutten av svangerskapet [Demircan 2022]. Hva fant de?

• Konsentrasjonen av selen og selenoprotein P i serum sank fra første til tredje trimester.
• Nedgangen i selenbiomarkører fra første til tredje trimester var assosiert med høyere insulinresistens, og med flere tilfeller av svangerskapsdiabetes.
• Det var en doseavhengig omvendt sammenheng mellom glutationperoksidaseaktivitet tidlig i svangerskapet på den ene siden ,og insulinresistens og fastende blodsukker og fastende blodinsulinnivåer på den andre siden.
• Selenoprotein P-nivå og glutationperoksidase 3-aktivitet i tredje trimester var omvendt assosiert med svangerskapsdiabetes og insulinresistens.
• Lav glutationperoksidase 3-aktivitet var assosiert med høyere risiko for store avkom under svangerskapet

Selen og svangerskapsdiabetes: To metaanalyser

En metaanalyse fra 2022 av data fra 27 studier, som involverte 1588 pasienter med svangerskapsdiabetes og 2450 friske gravide, viste at selennivået var signifikant lavere hos kvinner med svangerskapsdiabetes, enn hos gravide kvinner uten svangerskapsdiabetes. Undergruppeanalyser viste sammenhengen i andre og tredje trimester [Xu 2022].

En annen metaanalyse fra 2022 av data fra 12 studier (herunder 940 gravide kvinner med svangerskapsdiabetes og 1749 gravide kontroller) fant bevis for [Hamdan 2022]:

• at selennivået var signifikant lavere hos kvinner med svangerskapsdiabetes, sammenlignet med kontrollgruppen
• at selennivået var lavere i tredje trimester hos tilfellene med svangerskapsdiabetes, enn i de normale kontrollene

På dette tidspunktet trenger vi ytterligere studier for å bekrefte den omvendte sammenhengen mellom selennivåer i blodet – både serumselennivåer og serumselenoprotein P-nivåer – og risikoen for svangerskapsdiabetes.

Odense-studien er en slik studie. Merk at begge metaanalysene ble utført før slutten av Odense-studien.

Konklusjon: Lavt selennivå øker risikoen for svangerskapsdiabetes

Studien utført i Odense viser at tre biomarkører for lav selenstatus er assosiert med økt risiko for svangerskapsdiabetes.

Tilskudd av en passende mengde selen kan være nyttig i forebygging og behandling av svangerskapsdiabetes.

Kilder

Demircan K, Schomburg L, Skovsager Andersen M et al. Association of three selenium biomarkers in early and late pregnancy with gestational diabetes mellitus and large for gestational age offspring: Odense Child Cohort. Lancet Preprint. 2022;

Hamdan HZ, Hamdan SZ, Adam I. Association of Selenium Levels with Gestational Diabetes Mellitus: An Updated Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients. 2022 Sep 23;14(19):3941.

Mayo Clinic. Gestational Diabetes. 2023. Retrieved from https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/gestational-diabetes/symptoms-causes/syc-20355339.

Xu W, Tang Y, Ji Y, Yu H, Li Y, Piao C, Xie L. The association between serum selenium level and gestational diabetes mellitus: A systematic review and meta-analysis. Diabetes Metab Res Rev. 2022 May;38(4):e3522.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenstatus og risiko for svangerskapsdiabetes dukket først opp på Selenmangel.no.

Et suboptimalt inntak av selen, dvs. et inntak under anbefalt nivå, er knyttet til økt risiko for sykdom, deriblant autoimmune sykdommer, kroniske sykdommer og inflamasjon.

Her er litt fakta:

• Endemiske sykdommer som kan forebygges er kjent i regioner med selenmangel, f. eks. i visse deler av Kina.
• Tilstrekkelig selenstatus er en forutsetning for immunsystemets respons.
• Personer, som bor i områder med selenfattig jord, kvinner som er gravide og personer med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom har ofte utilstrekkelig seleninntak og selenstatus.
• Gode kostholdsvalg og/eller tilskudd av selen er måter å unngå alvorlig selenmangel.

Dette er hovedpunktene i en ny tidsskriftartikkel utgitt av professor Lutz Schomburg, Charité – Universitätsmedizin Berlin, Freie Universität Berlin og Humboldt Universität zu Berlin.

SELEN OG SELENOPROTEINER

Selen er en bestanddel i aminosyren selenocystein, som i seg selv er en vesentlig del av de omkring 25 selenoproteiner identifisert i human biologi. Noen selenoproteiner er kjent for å være essensielle for livet: hvorfor disse fortrinsvis dannes og distribueres. Hjernen har for eksempel en høy prioritet for selen i perioder med mangel på stoffet.

Det kreves et tilstrekkelig høyt seleninntak for å forbedre ekspresjonsnivået av selenoprotein, samt for å øke selenstatus i celler og vev som har lav tilførselsprioritet av selen i perioder med lavt seleninntak, f.eks leveren, muskler, mage-tarmkanalen og immunsystemet.

SELENSTATUS OG SYKDOMSRISIKO

Informasjonen nedenfor er hentet fra oversiktssartiklen fra 2021, skrevet av professor Schomburg.

Selenstatus og Hashimotos thyroiditis

Hashimotos thyroiditis er en utbredt autoimmun sykdom; den er mer utbredt hos kvinner, enn hos menn. Forekomsten er høy og økende.

Professor Schomburg peker på selenmangel som årsak til økning av hypothyroidisme i en stor tværssnittsstudie gjennomført Kina. Studien registrerte mer enn 6000 forsøkspersoner, som enten bodde i et område med selenmangel, eller i et område med en moderat selenstatus

Et randomisert, kontrollerte studier utført i Italia testet kosttilskudd med 200 mcg selen daglig for gravide kvinner med eller uten positive TPO-antistoffer. Selenintervensjonen reduserte risikoen for både skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel og permanent hypotyreose (redusert metabolisme). De ble ikke registrert bivirkninger.

Selenstatus og Graves sygdom

Graves sykdom er den andre hovedformen for autoimmun sykdom i skjoldbruskkertelen etter Hashimotos sykdom. Det forårsaker symptomer på hypertyreose (for høyt stoffskifte), og er også mer utbredt hos kvinner enn menn. Forholdet mellom selenstatus og Graves sykdom er mindre forstått, enn forholdt mellom senestatus og Hashimotos sykdom.

I den store kinesiske studien nevnt ovenfor, var det kun de mannlige studiedetakerne som bodde i området med lavt seleninntak som hadde høyere forekomst av Graves sykdom, sammenlignet med mennene i området med et høyere seleninntak. Forekomsten av Graves sykdom hos kvinnene var stort sett upåvirket av denne forskjellen i selenstatus. Det var statistisk signifikant forskjell i andelen kvinner og menn med hypertyreose i den selenfattige regionen og regionen med moderat selenstatus [Wu 2015].

Professor Schomburg viser til en randomisert kontrollert studie, der en seks måneder lang intervensjon med selen hadde positive helseeffekter ved Graves’ orbitopati. Selenintervensjon var assosiert med reduksjon av utstående øyeepler og undertrykkelse av inflammatoriske biomarkører; det daglige selentilskuddet var assosiert med forbedret øyemotilitet og forbedret livskvalitet [Marcocci 2011].

Selenstatus og type 1 og type 2 diabetes mellitus

Type 1 diabetes mellitus er den autoimmune formen for diabetes, som først og fremst utvikler seg i ung alder. Den kan også utvikle seg sakte som autoimmun diabetes hos voksne, eller som en plutselig type 1 diabetes hos voksne. Det er preget av en progressiv ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen; terapeutisk behandling med insulin er nødvendig.

Det er anslått at omtrent ett av ti tilfeller av diabetes mellitus skyldes autoimmun sykdom; De fleste tilfeller av diabetes er kjent som type 2 diabetes mellitus, assosiert med insulinfølsomhet, fedme og alder. Det er forskjellige, men overlappende kategorier av diabetes mellitus, noe som gjør en personlig diagnose og behandling nødvendig.

Det er observert forhøyede serum- eller plasma-selennivåer hos mange type 2-diabetespasienter. Professor Schomburg forklarer at når folk utvikler diabetes type 2, forstyrres den normale reguleringen av dannelsen av Selenoprotein P i leveren, som igjen fører til et høyere innhold av serumselenoprotein P og selen i blodet.

Professor Schomburg hevder at data fra store kontrollerte randomiserte studier, indikerer at selentilskudd ikke har årsakssammenheng med høyere forekomst av type 2 diabetes. Han antyder at det kan være omvendt: At høye selennivåer i serum skyldes utviklingen av diabetes [Schomburg 2020].

Selenstatus og leddegigt (Revmatoid artritt)

En tredje hovedgruppe av inflammatoriske og kroniske autoimmune sykdommer er leddgikt, som først og fremst rammer leddene, men kan spre seg til større organer i kroppen. Lidelsen rammer flest kvinner enn menn, og har en tendens til å toppe seg sent i voksen alder.

Serum selenstatus og tre biomarkører for selenstatus: nivået av glutationperoksidase-3, nivået av totalt selen og nivået av selenoprotein P. De har vist seg å være betydelig redusert hos pasienter med leddgikt, sammenlignet med tilsvarende nivåer i kontrollgrupper. (Sinkmangel er også rapportert hos pasienter med leddgikt).

Redusert selenstatus er assosiert med en oppregulering av en rekke inflamasjonsrelevante gener. Den kroniske inflamasjon assosiert med leddgikt ser ut til å svekke selenmetabolismen og svekke produksjonen av selenoprotein P i leveren. Dette resulterer igjen i en reduksjon i serumselenstatus hos pasienter med leddgikt, sammenlignet med friske kontroller.

Antireumatisk behandling har vist positiv effekt på selenstatus, og økt selenstatus følger med redusert inflamatorisk aktivitet.

Av ukjente årsaker er ikke selentilskudd for pasienter med leddgikt blitt grundig eller systematisk studert. Det har vært noen få intervensjonsstudier med selentilskudd, men de har vært preget av små pasientgrupper, kort varighet og begrenset overvåking av biomarkører for selenstatus.

Konklusjoner: SELENSTATUS OG RISIKO FOR AUTOIMMUN SYKDOM

Vi trenger et tilstrekkelig inntak av sporstoffet selen for et normalt fungerende immunsystem.

En suboptimal selenstatus kan svekke immunresponsen og gjøre oss sårbare for autoimmune sykdommer, f.eks. autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Dessuten kan forhøyede cytokinnivåer i et aktivt immunsystem virke dempende på dannelsen av selenoproteiner i leveren og på utskillelsen av selenoprotein P i blodet, noe som resulterer i redusert selenmetabolisme og redusert selenstatus.

Ved å unngå alvorlig selenmangel kan man redusere risikoen for autoimmun sykdom.

Selentilskudd kan derfor anbefales ved akutt eller kronisk mangel.

Foreløpig ser de ikke ut til å være nødvendig med selentilskudd til friske personer, så lenge serum-nivået er høyt nok.

Merk: Bomer et al. [2019] har vist at serum selenstatus under 70 mcg/l er assosiert med mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet. I deres studie hadde pasienter med hjertesvikt med serumselennivåer under 100 mcg/l også signifikant dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet, enn pasienter med høyere serumselenkonsentrasjoner.

Kilder

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Mao J, Teng W. The relationship between selenoprotein P and glucose metabolism in experimental studies. Nutrients. 2013;5:1937–1948.

Marcocci C, Kahaly GJ, Krassas GE, Bartalena L, Prummel M, Stahl M, Altea MA, Nardi M, Pitz S, Boboridis K et al. Selenium and the course of mild Graves’ orbitopathy. N. Engl. J. Med. 2011;364:1920–1931.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or covid-19—a preventable trigger for autoimmune disease. Int. J. Mol. Sci. 2021;22(16):8532.

Schomburg L. The other view: The trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones
2020, 19, 15–24.

Speckmann B, Sies H, Steinbrenner H. Attenuation of hepatic expression and secretion of selenoprotein P by metformin. Biochem. Biophys. Res. Commun. 2009, 387, 158–163.

Wu Q, Rayman MP, Lv H, Schomburg L, Cui B, Gao C, Chen P, Zhuang G, Zhang Z, Peng X, et al. Low Population selenium status is associated with increased prevalence of thyroid disease. J. Clin. Endocrinol. Metab. 2015;100: 4037–4047.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Lav selenstatus og autoimmune sykdommer dukket først opp på Selenmangel.no.

Den mangeårig selenforsker, professor Dr. Lutz Schomburg, har gjennomgått ernæringsmessige og forebyggende medisinske aspekter ved selenstilskudd. Etter hans mening utgjør mangel på selen i seg selv en helserisiko som bør korrigeres ved hjelp av kostholdsregulering eller ved supplerende seleninntak [Schomburg 2020].

Han tolker tilgjengelige bevis for en gunstig effekt på helsen til selenstilskudd som et resultat av å korrigere en mangel eller redusert effekt av selen. Hans gjennomgang av forskningslitteraturen viser at selentilskudd ikke forårsaker diabetes. I stedet antyder eksisterende bevis at utvikling av type 2-diabetes med lave insulinnivåer og høye glukosenivåer kan føre til en økning i selennivået; dermed den observerte sammenhengen mellom forekomsten av diabetes og et høyere selennivå [Schomburg 2020].

Helserisiko forbundet med selenmangel

Professor Schomburgs lesning av tilgjengelig litteratur kan sammenfattes som følger:

• Gjennomgripende selenmangel reduserer tilstrekkelig immunrespons.
• Regelmessig lavt seleninntak øker risikoen for skjoldbruskkjertelsykdom, spesielt hypotyreose og hypertyreose, og spesielt hos menn; i tillegg reagerer noen pasienter med Hashimotos tyreoiditt, Graves sykdom eller Graves orbitopati positivt på selenstilskudd.
• De laveste persentilene av selenstatus er assosiert med en økning i kreftrisiko (tykktarm og lever) hos europeiske forsøkspersoner.
• Selenmangel er assosiert med økt dødsrisiko hos pasienter i intensivbehandling, hos pasienter med alvorlig sepsis og hos pasienter med multitrauma.
• Selenmangel er assosiert med økt risiko for graviditetskomplikasjoner.
• Selenmangel er assosiert med økt risiko for kardiovaskulær dødelighet, spesielt med betennelsestilstander.
• Selenmangel er assosiert med en høyere risiko for postoperativ dødelighet.

Selenstatus og diabetes

Lav selenstatus og risiko for metabolsk syndrom

Professor Schomburgs tolkning av resultatene av studien: The Complex Diseases in the Newfoundland Population: Environment and Genetics. (n> 3000 individer) er at et lavt seleninntak kan være assosiert på en doseavhengig måte med økt midjemål, høy BMI og høy fettprosent, noe som igjen kan bety at selenmangel kan være en risikofaktor for metabolsk syndrom [Schomburg 2020].

Metabolsk syndrom = en kombinasjon av insulinresistens, høyt kolesterol og / eller triglyseridnivå, høyt fastende blodsukker og høyt blodtrykk, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Høy selenstatus og diabetes

Professor Schomburg konkluderer med at resultatene av studiene: «Nutritional Prevention of Cancer (NPC)«, «Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT)«, og «University of Arizona Selenium Trial» viser at selenstilskudd ikke utgjør en relevant diabetes risiko, ikke engang blant forsøkspersoner med tilstrekkelig inntak av selen fra maten, uavhengig av alder og kjønn.

Forholdet mellom selenoprotein P og diabetes

Professor Schomburgs analyse av tilgjengelig litteratur indikerer at høy selenstatus ikke øker risikoen for diabetes, men snarere at diabetes forårsaker økende selenoprotein P-nivåer. Han forklarer at interaksjonen mellom selenoprotein P og diabetes er mer sannsynlig å være en induksjon av selenoprotein P via insulinresistens og ikke omvendt.

I de senere stadiene av type 2-diabetes, når insulinnivået faller på grunn av den progressive reduksjonen i beta-cellefunksjon, fortsetter de høye glukosekonsentrasjonene således å fremme dannelse og utskillelse av selenoprotein P, med mindre de motvirkes av medikamenter som Metformin.

Selenoprotein P = et selenoprotein som inneholder flere selenocysteinrester som er ansvarlige for transporten av selen, også til vev som hjernen og testiklene.

Selentilskudd og prostatakreft

For professor Schomburg er det viktig å vurdere effekten av selenstilskudd med hensyn til deltakernes selenstatus ved studiestart. Hans grunnleggende hypotese er at de positive helseeffektene av selenstilskudd er begrenset til pasienter med liten tilførsel av selen, og som kan betraktes som en mangel på selen og derfor trenger et høyere seleninntak. Ser han på resultatene av «Nutritional Prevention of Cancer (NPC)» og «Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT)» -studiene, er han ikke overrasket over at det ble sett signifikante reduksjoner i risikoen for prostatakreft hos deltakere som hadde serum-selenstatus ved studiestart var under 123 mikrogram pr liter, dvs. under terskelen for fullt uttrykk for selenoprotein P.

Konklusjon: Selentilskudd i regioner med lavt seleninntak

Professor Schomburg finner at fraværet av bivirkninger i selentilskuddsstudier i regioner med lavt seleninnhold i kosten er i samsvar med hypotesen om at det er trygt å gjenoppbygge selenstatus ved bruk av selentilskudd.

Han bemerker at tilskuddsstudier med selendoser på 50-200 mikrogram om dagen ikke viser noen grad av toksisitet.

To punkter bør nevnes her:

1. Dr. Margaret P. Rayman, professor i ernæringsmedisin, University of Surrey, har påpekt at det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og helse. Kurven hennes på grafen antyder at personer med selenstatus under 100 mcg/l og over 170 mcg/l er mer sannsynlig å lide av helseproblemer.
2. Dr. John P. Richie Jr. og kolleger ved Pennsylvania State University i Hershey har vist at et gjærtilskudd bedre beskytter mot oksidativt stress enn et tilskudd med rent selenometionin.

Kilder

Duffield-Lillico AJ, Reid ME, Turnbull BW, Combs GF Jr, Slate
EH, Fischbach LA, Marshall JR, Clark LC (2002) Baseline characteristics
and the effect of selenium supplementation on cancer incidence
in a randomized clinical trial: a summary report of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. Cancer Epidemiol Biomark Prev 11:630–639.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM,
Ford LG, Parnes HL, Minasian LM et al (2009) Effect of selenium
and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the
Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT).
JAMA 301:39–51.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68. doi: 10.1016/S0140-6736(11)61452-9.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, Fales L, Buckmeier J, Wang
F, Bhattacharyya A, Hsu CHet al (2016) Selenium supplementation
for prevention of colorectal adenomas and risk of associated type 2
diabetes. J Natl Cancer Inst 108.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen som et næringsstoff og forebyggende legemiddel dukket først opp på Selenmangel.no.

Effekten av selentilskudd på blodsukkernivå og risikoen for diabetes er stadig et åpent spørsmål. Data fra randomiserte kontrollerte studier viser imidlertid, at selenstilskudd er forbundet med enten en gunstig virkning eller slett ingen effekt på blodsukkernivå, insulinfølsomhet og glukosetoleranse [Jablonska 2016].

Studiedeltakere med type 2-diabetes

Gunstig effekt. I en studie fra 2019 deltok 72 mannlige og 22 kvinnelige pasienter med diabetes mellitus type 2 i alderen 48 til 64 år. De var alle røykere, og de inntok alle middelhavskost.
Forskerne ga 200 mikrogram selen daglig en gang om dagen på tom mage. Data fra studien viste en statistisk signifikant reduksjon i blodets nivå av glukose og i HbA1c-verdier både tre måneder og seks måneder etter starten på behandlingen. Tildelingen av selen til pasientene med type 2-diabetes syntes å forbedre deres glykemiske profil [Karalis 2019].

Merk: HbA1c-verdiene gir et samlet bilde av det gjennomsnittlige blodsukkernivået over en periode på noen uker.

Gunstig virkning. I en studie med 20 menn og 40 kvinner diagnostisert med type 2-diabetes og koronar hjertesykdom var et selentilskudd på 200 mikrogram daglig i åtte uker forbundet med signifikant nedsatte verdier for insulinresistens såvel som signifikant økte verdier for insulinfølsomhet. Det var ingen signifikante endringer knyttet til selen i nivået av plasmaglukose på fastende hjerte [Farrokhian 2016].

Gunstig virkning. Forskerne tildelte tilfeldig 60 pasienter med diabetisk nefropati til å få 200 µg selen daglig (n = 30) eller placebo (n = 30) i 12 uker. Selentilskuddet resulterte i signifikante fall i serum-insulinnivået og i insulinresistensverdier såvel som i signifikante stigninger i nivået av plasma-glutathionperoxidase sammenlignet med placebo. Selentilskuddet hadde ingen signifikant effekt på fastende plasmaglukose [Bahmani 2016].

Bivirkning. Et randomisert kontrollert studie fra 2014, som involverte pasienter med type 2-diabetes (34 menn og 26 kvinner) viste, at tre måneders selentilskudd med 200 µg daglig var signifikant forbundet med et økt fastende glukosenivå [Faghihi 2014]. Resultatet er merkelig, ikke minst fordi pasienter med diabetes har vist seg å ha økt oksidativt stress, som er knyttet til en nedsatt selenkonsentrasjon [Faghihi 2014].

Kvinner med svangerskapsdiabetes

Ingen påvirkning. Forskerne tildelte tilfeldig 60 gravide kvinner med svangerskapsdiabetes (gjennomsnittsalder: 29 år) til å ta enten et daglig selentilskudd på 100 µg eller placebo i 12 uker begynnende i uke 24-28 av graviditeten. Sammenlignet med placebogruppen viste selentilskuddsgruppen ingen signifikant forskjell i fastende plasmaglukose, HbA1C, serum-insulinnivå og insulinresistens. Tilskuddet på 100 mikrogram selen påvirket ikke glukose-homeostasen hos kvinner med svangerskapsdiabetes [Sadat Najib 2020].

Gunstig virkning. Forskerne testet effekten av selentilskudd til gravide kvinner med svangerskapsdiabetes. Deltakerne i studien tok ikke orale hypoglykemiske midler. Pasientene ble tilfeldig tildelt til å ta et tilskudd på 200 µg selen daglig (n = 35) eller placebo (n = 35) i 6 uker begyndende i uke 24 til 28 av graviditeten. Sammenlignet med placebo resulterte selentilskuddet i signifikante reduksjoner i fastende plasmaglukose, seruminsulinnivå og insulinresistens. Samlet sett viste selentilskuddet hos de gravide kvinnene med svangerskapsdiabetes en gunstig virkning på glukosestoffskiftet [Asemi 2015].

Studiedeltakerne som ikke var diagnostisert med type 2-diabetes

Ingen påvirkning. I den danske PRECISE-studien tildelte forskerne tilfeldig 491 frivillige i alderen 60 til 74 år til behandling med 100, 200 eller 300 µg selen daglig eller placebo. Etter 2 år med selentilskudd falt HbA1c-verdiene signifikant i alle behandlingsgrupper uten forskjell mellom aktiv behandling og placebo. Selenstilskudd til en eldre europeisk befolkning med lav selenstatus påvirket ikke HbA1c-nivået signifikant etter 2 år [Stranges 2019].

Ingen påvirkning. Resultatene av den kliniske studien understøttet ikke en kausal rolle for selentilskudd på 200 µg daglig i utviklingen av insulinresistens eller type 2-diabetes. I en gjennomsnitlig periode på 2,9 år var det ingen forskjell mellom selen- og placebotilskudd med hensyn til betacellefunksjon og insulinfølsomhet. Ut over det viste orale test for glukostoleranse, at fastende blodglukose-konsentrasjoner var signifikant høyere for i placebogruppen sammenlignet med gruppen som fikk selen [Jacobs 2019].

Gunstig virkning. Forskerne tildelte en gruppe på 53 pasienter (i alderen 45-85 år) med kongestiv hjertesvikt til å ta 200 µg selen daglig (n = 26) eller placebo (n = 27) i 12 uker. Selentilskudd i 12 uker resulterte i et signifikant fall i konsentrasjonen av insulin i serum og i insulinresistensverdier samt i en signifikant forhøyelse av verdien for insulinfølsomhet sammenlignet med placebo, men det var ingen signifikant effekt på konsentrasjonen av fastende plasmaglukose [Raygan 2018].

Ingen påvirkning. Forskerne analyserte blodprøvene fra 76 ikke-røykere og ikke-diabetiske personer (36 menn og 40 kvinner), som hadde lave plasmakonsentrasjoner av selen ved studiens start (gjennomsnitt: 65 µg/l), og som fikk tilskudd med 200 µg selen daglig i form av selengjær i seks uker. Selentilskuddet var forbundet med et signifikant fall i nivået av HbA1c. De nedsatte nivåene av HbA1c varte i minst fire uker etter opphør av tilskuddet. Forskerne så ikke noen endringer i nivået av fastende plasmaglukose som en følge av tilskuddet. HbA1c anses dog som en mer pålitelig markør for endringer i glykemisk kontroll [Jablonska 2016].

Ingen påvirkning. I en analyse av data fra 699 menn som deltok i et klinisk fase 3-forsøk, som undersøkte effekten av selentilskudd på risikoen for prostatacancer, fant forskerne, at endringer i serumglukosenivået i løpet av det femårige forsøket ikke varierte signifikant mellom placebogruppen og gruppene som fikk henholdsvis 200 µg og 400 µg selen daglig. Forskerne testet studiedeltakerne hver sjette måned i opp til 5 år. De konkluderte med at studiens resultater ikke understøtter en sammenheng mellom selentilskudd og risiko for diabetes [Algotar 2013].

Ingen påvirkning. I en annen studie tildelte forskerne tilfeldig forsøksdeltakerne til å motta enten 200 µg selen daglig (n = 47), 800 µg selen daglig (n = 47) eller placebo (n = 46). De målte nivået av glukose i serum hver 6. måned i opp til 5 år. Endringene i serumglukosenivået i løpet av forsøket var ikke statistisk signifikant forskjellig sammenlignet med placebo og begge selengrupper. Studieresultatene viser ikke en sammenheng mellom selentilskudd og endringer i serumglukosenivået [Algotar 2010].

Gunstig virkning. I en studie av 70 kvinner med polycystisk ovariesyndrom fant forskerne, at åtte ukers tilskudd med 200 µg selen daglig var signifikant forbundet med et fall i nivået av insulin i serum og i insulinresistens, mens nivået av fastende plasmaglukose forble uendret. Selenstilskuddet var også signifikant forbundet med en stigning i QUICKI, kvantitativt insulinfølsomhets-kontrollindeks [Jamilian 2015].

Gunstig virkning. I en studie av virkningen av selentilskudd til kvinner med for mye visceralt fett, målte forskerne ikke nivået av fastende plasmaglukose, glukosetoleranse eller HbA1c. Imidlertid var seks uker med et selentilskudd på 200 µg daglig forbundet med signifikante fall i nivået av insulin i serum og i verdien for insulinresistens [Alizadeh 2012].

Ingen påvirkning. I den franske Su.Vi.Max-studien påvirket tilskudd med 100 µg selen daglig i kombinasjon med sink og vitamin C, E og betakaroten ikke nivået av fastende plasmaglukose hos 3146 deltakere over en periode på 7,5 år [Czernichow 2006].

Oppsummering: Selen og glukosenivåer

Hvorfor åtte ut av 13 observasjonsstudier viser en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom konsentrasjonen av selen og risiko for type 2-diabetes, mens det samlede resultatene av tre langtids randomiserte kliniske forsøkene og flere kortsiktede intervensjonsstudier ikke gjør, er en gåte [Kohler 2018].

• En forklaring kan være en omvendt årsakssammenheng, hvor det er type 2-diabetes, som påvirker selenkonsentrasjoner og ikke omvendt.
• En annen forklaring kunne være eksistensen av en uidentifisert medvirkende variabel i observasjonsstudiene.

Tips vedrørende selentilskudd

• Den foretrukne formen for selentilskudd er selen fra gjærselen [Richie 2014].
• Det er mulivis et U-formet forhold mellom selenstatus og en god helse. I figur 3 i sin oversiktsartikkel i The Lancet viser professor Margaret P. Rayman, at de beste helseresultatene peker på en selenstatus på 100-170 µg/liter [Rayman 2012].

Kilder

Algotar AM, Hsu CH, Singh P, Stratton SP. Selenium supplementation has no effect on serum glucose levels in men at high risk of prostate cancer. J Diabetes. 2013;5(4):465-470.

Algotar AM, Stratton MS, Stratton SP, Hsu CH, Ahmann FR. No effect of selenium supplementation on serum glucose levels in men with prostate cancer. Am J Med. 2010;123(8):765-768.

Alizadeh M, Safaeiyan A, Ostadrahimi A, et al. Effect of L-arginine and selenium added to a hypocaloric diet enriched with legumes on cardiovascular disease risk factors in women with central obesity: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Ann Nutr Metab. 2012;60(2):157-168.

Asemi Z, Jamilian M, Mesdaghinia E, Esmaillzadeh A. Effects of selenium supplementation on glucose homeostasis, inflammation, and oxidative stress in gestational diabetes: Randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Nutrition. 2015;31(10):1235-1242.

Bahmani F, Kia M, Soleimani A, Asemi Z, Esmaillzadeh A. Effect of Selenium Supplementation on Glycemic Control and Lipid Profiles in Patients with Diabetic Nephropathy. Biol Trace Elem Res. 2016;172(2):282-289.

Czernichow S, Couthouis A, Bertrais S, et al. Antioxidant supplementation does not affect fasting plasma glucose in the Supplementation with Antioxidant Vitamins and Minerals (SU.VI.MAX) study in France: association with dietary intake and plasma concentrations. Am J Clin Nutr. 2006;84(2):395-399.

Faghihi T, Radfar M, Barmal M, et al. A randomized, placebo-controlled trial of selenium supplementation in patients with type 2 diabetes: effects on glucose homeostasis, oxidative stress, and lipid profile. Am J Ther. 2014;21(6):491-495.

Farrokhian A, Bahmani F, Taghizadeh M, et al. Selenium Supplementation Affects Insulin Resistance and Serum hs-CRP in Patients with Type 2 Diabetes and Coronary Heart Disease. Horm Metab Res. 2016;48(4):263-268.

Jablonska E, Reszka E, Gromadzinska J, et al. The Effect of Selenium Supplementation on Glucose Homeostasis and the Expression of Genes Related to Glucose Metabolism. Nutrients. 2016;8(12):772.

Jacobs ET, Lance P, Mandarino LJ, et al. Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Res Care. 2019;7(1):e000613.

Jamilian M, Razavi M, Fakhrie Kashan Z, Ghandi Y, Bagherian T, Asemi Z. Metabolic response to selenium supplementation in women with polycystic ovary syndrome: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Clin Endocrinol (Oxford). 2015;82(6):885-891.

Karalis DT. The Beneficiary Role of Selenium in Type II Diabetes: A Longitudinal Study. Cureus. 2019;11(12):e6443.

Kohler LN, Foote J, Kelley CP, et al. Selenium and Type 2 Diabetes: Systematic Review. Nutrients. 2018;10(12):1924.

Raygan F, Behnejad M, Ostadmohammadi V, et al. Selenium supplementation lowers insulin resistance and markers of cardio-metabolic risk in patients with congestive heart failure: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Br J Nutr. 2018;120(1):33-40.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012;379(9822):1256-1268.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, et al. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014;7(8):796-804.

Sadat Najib F, Poordast T, Rezvan Nia M, Hossein Dabbaghmanesh M. Effects of selenium supplementation on glucose homeostasis in women with gestational diabetes mellitus: A randomized, controlled trial. Int J Reprod Biomed (Yazd). 2020;18(1):57-64.

Stranges S, Rayman MP, Winther KH, Guallar E, Cold S, Pastor-Barriuso R. Effect of selenium supplementation on changes in HbA1c: Results from a multiple-dose, randomized controlled trial. Diabetes Obes Metab. 2019;21(3):541-549.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og blodsukkernivåer dukket først opp på Selenmangel.no.

Forskere ved University of Arizona Cancer Center i Tucson har rapportert om interessante funn vedrørende selentilskudd [Jacobs 2019]:

• Tilskudd med 200 mikrogram selen daglig fra et selengjærpreparat i 2,9 år hadde ingen effekt på insulinfølsomhet eller betacellefunksjon sammenlignet med placebogruppen.
• Ytterligere inndeling av dataene etter kjønn og alder viste ingen effekt modifikasjon som respons på selentilskuddet.

Budskapet fra selenforskningen

• Forskningen fra Arizona Cancer Center støtter ikke ideen om at selen spiller en viktig rolle i insulinfølsomhet eller betacellefunksjon.
• Forskerne fra University of Arizona skriver, at deres resultater inneholder nøkkelinformasjon som klinikker kan videregi til pasienter i USA om bruken av kosttilskudd med selengjær.

Laget av forskningen med selentilskudd

Forskerne analyserte dataene fra en undergruppe på 400 individer, som deltok i Selenstudien, en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie av virkningen av et selentilskudd på 200 mikrogram daglig på adenomatøse polypper i tykktarmen [Jacobs 2019].

Dataene inkluderte fastende plasmaglukose og insulin målt både før randomisering og innenfor 6 måneder etter avslutningen av intervensjonen.

Forskerne sammenlignet endringene i homeostase-modelvurderingen-betacellefunksjon (HOMA2-%beta) og insulinfølsomhet (HOMA2-%S) mellom den aktive selenbehandlingsgruppen og placebokontrollgruppen.
Forskerne sammenlignet også endringene i dataene fra en oral glukosetoleransetest (mOGTT) utarbeidet for en undergruppe på 175 pasienter (79 selen og 96 placebo).

Resultatene av selentilskuddsforsøk

Dataene viste ingen statistisk signifikante forskjeller i endringene i HOMA2-%beta eller HOMA2-%S mellom de pasientene, som mottok selengjær preparater sammenlignet med placebo [Jacobs 2019].

Da forskerne delte inn dataene etter pasientenes kjønn eller alder, fant de stadig ingen statistisk signifikante effekter på insulinsensitivitet etter behandlingsgruppen.

Konklusjonen om selenstilskudd

Forskerne skriver, at deres funn ikke støtter hypotesen om, at det kan være en betydelig negativ virkning av et selentilskudd med 200 mikrogram selen / dag fra selengjær på betacelle-funksjon eller insulinfølsomhet [Jacobs 2019].

Note: Insulinresistens er biomedisinsk betegnelse for, at kroppen ikke reagerer bra på insulinet, som bukspyttkjertelen fremstiller med den konsekvens, at glukose i blodet har vanskelig ved å trenge inn i cellene. Pasienter med insulinresistens kan utvikle diabetes type 2.

Note: Betacellefunksjonen er biomedisinske betegnelse for funksjonen av bukspyttkjertelceller, som danner og utskiller insulin. Nedsatt betacellefunksjon fører til utilstrekkelig insulinutskillelse og til høye blodsukkernivåer.

Beskjedent selentilskudd uten innflytelse på insulinfølsomhet hos gravide kvinner

Forskere i England målte plasmakonsentrasjonen av adiponectin, som anerkjennes som en biomarkør for insulinresistens, i de lagrede plasmaprøvene som er tatt fra gravide kvinner i studien : Selenium in Pregnancy Intervention Trial (SPRINT) [Mao 2016].

I SPRINT-studien ble 230 førstegangs gravide kvinner randomisert til behandling med selenberiket gjær (60 mikrogram / dag) eller placebo fra 12. svangerskapsuke inntil fødselen.

• Det var ingen signifikant forskjell i endringen i adiponectin nivåene mellom selen og placebogruppene fra uke 12 til graviditetsuken.
• Det var stadig ingen signifikant forskjell i endringen av adiponectin nivåene mellom de to gruppene, da forskerne analyserte de laveste og øverste kvartiler av selen i fullblod ved studiens start.

Forskerne fant det betryggende, at en dose selen på 60 mkg / dag fra selengjær ikke hadde noen negativ innvirkning på plasmainnholdet av adiponectin hos gravide kvinner, i det adiponectin er en kjent biomarkør for insulinresistens [Mao 2016].

Hvorfor forskere velger selenberiket gjær (selengjær)

Resultater fra kliniske forsøk har antydet, at naturlig, organisk selengjær kan være effektivt til å nedsette risikoen for prostatakreft, hvor i mot syntetisk selenomethionin ikke synes å være effektivt [Richie 2014].

I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert sammenlignet med tilskudd med selengjær (både 200 og 285 mikrogram / dag) samt med selenomethionin (200 mikrogram / dag) hos 69 friske menn i 9 måneder, viste forskere, at tilskudd med selengjær var forbundet med en signifikant reduksjon av biomarkører for oksidativt stress, hvor i mot tilskudd med selenethionin ikke var [Richie 2014].

Studiens resultater antyder, at det er andre selenformer enn selenomethionin som er ansvarlig for reduksjonen av oksidativt stress.

Formålet med  en dosering på 285 mikrogram selen fra selengjær var, at denne doseringen inneholdt selenomethionin i en mengde svarende til 200 mikrogram selenomethionin i et rent selenomethioninpreparat. Preparater med selengjær varierer fra produsent til produsent, men et godt selengjær preparat vil inneholde 55-60% naturlig selenomethionin pluss helt opp til 20 andre selenformer i langt lavere mengde og høyst 1-2% uorganisk selen.

Oksidativt stress er ofte definert som en økt dannelse av frie radikaler som skader celler og påvirker signalveier. Oksidativt stress er blitt identifisert som en nøkkelmekanisme i insulinresistens.

Kilder

Jacobs, ET, Lance, P, Mandarino LJ, … & Thompson, PA. (2019). Selenium supplementation and insulin resistance in a

randomized, clinical trial. BMJ Open Diab Res Care, 7: e000613. doi:10.1136/bmjdrc-2018-000613.

Mao, J, Bath, SC, Vanderlelie, JJ, Perkins, AV, Redman, CW, & Rayman MP. (2016).  No effect of modest selenium supplementation on insulin resistance in UK pregnant women, as assessed by plasma adiponectin concentration. Br J Nutr. 2016 Jan 14;115(1):32-8. doi: 10.1017/S0007114515004067. Epub 2015 Oct 20.

Richie, JP, Das, A, Calcagnotto, AM, Sinha, R, Neidig, W, Liao, J, … & El-Bayoumy, K. (2014).  Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial.  Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042. Epub 2014 Jun 17.

Sies, H. (2016). The concept of oxidative stress after 30 years. In: Gelpi, R, Boveris, A, & Poderoso, J., eds. Advances in Biochemistry in Health and Disease. New York: Springer, pp. 3–11.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd: Ingen bivirkning i form av insulinresistens dukket først opp på Selenmangel.no.

Resultatene fra en klinisk undersøkelse, hvor man sammenlignet  tilskudd på 200 mikrogram selen med placebo-tilskudd, viste ingen effekt av selentilskuddet på insulinsekresjon og insulinets virkning [Jacobs].

Disse resultatene kan ses som viktige tegn på at selentilskudd i opp til tre år hos eldre individer ikke har noen diabetesfremkallende virkninger hos mennesker [Jacobs].

Forskerne som gjennomførte studien på selen og insulinresistens konkluderte at studie resultatet ikke viser noen årsakssammenheng mellom selen og utvikling av insulinresistens eller utvikling av type 2-diabetes [Jacobs].

Utformningen av studien om selen og insulinresistens

Bakgrunn: I 2016 rapporterte forskere ved Arizona Cancer Center i Tucson om resultatene av selenstudien [Thompson].

Til denne studien rekruterte menn og kvinner i alderen 40 til 80 år fra endoskopklinikker i Arizona, Colorado, New York og Texas. De testet effekten av et selengjærtilskudd til forebyggelse av kolorektale adenomer samt om det var risiko for å utvikle type 2-diabetes [Thompson].

Til den aktuelle studien av mulige effekter av selentilskudd på risikoen for å utvikle diabetes valgte forskerne deltakere fra en større selenstudie. Disse 400 deltakerne ble tilfeldig tildelt en gruppe som fikk selentilskudd (n = 205) eller en placebogruppe (n = 195).

Av de 400 deltakerne var 1/3 kvinner og 2/3 menn.

Deltakerens gjennomsnitsalder var 63 år pluss / minus 8,9 år.

Analyseresultater fra selen- og insulinresistens studien

Forskerne vurderte to primære endepunkter:

• Betacellefunksjonen ved hjelp av HOMA2-% β modellen
• Insulinfølsomhet ved hjelp av HOMA2-% S-modellen

HOMA2-analysene viste følgende resultater:

Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen på begge målingene (betacellefunksjon eller insulinfølsomhet) etter 2.9 år med tilskudd [Jacobs]
Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen, når de inndeles etter alder eller kjønn [Jacobs].

Sekundær analyse fra selen- og insulinresistens studien

For å ytterligere teste om det skulle være en sammenheng mellom selentilskudd og risikoen for type 2-diabetes utarbeidet forskerne et passende utvalg på 175 deltakere – 96 deltakere i placebogruppen og 79 deltakere i selentilskudds gruppen.

Disse deltakerne testet med modifiserende orale glukosetoleransetest (mOGTT test)

Den orale glukosetoleransetesten (OGTT) måler kroppens respons på sukker.

Derfor kan OGTT-testen brukes til å screene for type 2-diabetes. Den modifiserte versjonen av OGTT brukes ofte til å diagnostisere svangerskapsdiabetes.

Resultatet av det orale glukosetoleransetesten

Både selengruppen og placebogruppen hadde i gjennomsnitt fasteverdier av glukose, som lå innenfor normalområdet (= mindre enn 100 mg/dl).

• Selengruppen: 92,3 mg/dL (pluss/minus 12 mg/dl)
• Placebogruppen: 96,6 mg/dL (pluss/minus 14,6 mg/dl)

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft

Denne studien er oppmuntrende, fordi den ikke viser noen diabetesfremkallende effekt av selentilskudd. Deretter synes det ikke å være noen aldersrelatert effekt av selentilskudd på insulinfølsomhet (Jacobs, figur 4).

Dette er spesielt  bemerkelsesverdig, fordi tidligere studier synes å vise, at den beste beskyttelse mot utviklingen av prostatakreft finnes ved et seleninnhold i serum på mellom 120 mikrogram pr. Liter til 170 mikrogram pr. Liter [Hurst].

Resultatene fra en metaanalyse laget i 2018 og en systematisk gjennomgang tyder på, at selen “sannsynligvis har en beskyttende effekt mot prostatakreft og dens utvikling til mer fremskredne stadier.” Derfor konkluderer metaanalysens forfattene, at “selentilskudd kan foreslås som forebyggelse av prostatakreft “[Sayehmiri].

Kilder

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Jacobs, E. T., Lance, P., Mandarino, L. J., Ellis, N. A., Sherry Chow, H-H, … & Thompson, P. A. (2019). Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Research & Care, 7 e000613, doi: 10.1136/bmjdrc-2018-000613

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A. & Tardeh, Z. (2018). The association between selenium and prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Asian Pac J Cancer Prev, 19 (6), 1431-1437.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12). https://doi-org.db14.linccweb.org/10.1093/jnci/djw152

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og insulinresistens: En klinisk studie dukket først opp på Selenmangel.no.