Selen er derfor en uunnværlig komponent i selenoprotein P og flere andre selenoproteiner. Blant disse selenoproteinene finnes flere viktige selenoenzymer, f.eks. glutation-peroksidaser (GPx-er), tioredoksin-reduktaser (TrxR-er) og jodtyronin-deiodinaser (DIO-er). Gjennom aktiviteten til selenoproteiner har selen mange biologiske funksjoner, dvs. antioksidantaktivitet, antiinflamma-toriske effekter, forbedret immunsystemfunksjon, forbedret reproduksjonskapasitet, beskyttelse av det kardiovaskulære systemet og regulering av skjoldbruskkjertel-funksjonen. I figur 6 i artikkelen lister Bai og kolleger opp de best dokumenterte selenoproteinene og deres funksjoner [Bai 2024].

EN SMAL SIKKERHETSMARGIN FOR SELEN

Tilstrekkelig tilførsel av selen er viktig for menneskers helse. Det er imidlertid viktig å huske at mer ikke alltid er bedre. Fordelingen av selen i jord og i avlinger og frukt er ekstremt ujevn rundt om i verden. Det er betydelige forskjeller i seleninnholdet i jord og matvarer mellom og innenfor ulike regioner i verden. Dette betyr at behovet for selentilskudd vil variere betydelig fra region til region [Bai 2024].

I en gjennomgang fra 2024 rapporterer Bai og kolleger at mer enn 40 land og regioner i verden med 500 millioner til 1 milliard innbyggere har selenmangel i en eller annen grad. Mange land i Europa og Midtøsten er blant disse selenfattige landene [Stoffaneller & Morse 2015].

Sammenlignet med andre næringsstoffer, er intervallet mellom tilstrekkelig og toksiske doser av selen ganske smalt. Det ser ut til å være en U-formet sammenheng mellom seleninntak/-status og menneskers helse. Noen negative helseeffekter, som økt dødelighetsrisiko, er forbundet med både lav og høy selenstatus. Et seleninntak som opprettholder en serumselenkonsentrasjon på omtrent 125 μg/L ser ut til å være optimalt [Rayman 2020, fig. 2].

FORSKJELLIGE FORMER OG ARTER AV SELEN

Selen i matvarer og kosttilskudd består av både uorganisk og organisk selen. Generelt absorberer kroppen organisk selen mer effektivt enn uorganisk selen [Bai 2024].

Enkelt sagt er de vanligste formene for selen i kosttilskudd uorganiske natriumselenitttilskudd, organiske selenmetionintilskudd 100% og selenberikede gjærtilskudd. Selengjær har to tydelige fordeler:

• De forsyner kroppen med mer enn 20 forskjellige selenarter ut over den selenomethionin, de leverer. De forskjellige andre selenartene i selengjær synes å ha biologiske effekter ut over de biologiske effektene av selenomethionin [Larsen 2004].
• Tilskudd med selengjær har antioksidante effekter, som rene selenomethionintilskudd ikke har [Richie 2014].

Selens biologiske funksjoner

Antioksidantaktivitet

Bai og kolleger rapporterer at nesten halvparten av de kjente selenoproteinene har antioksidantfunksjoner. Disse selenoproteinene inkluderer GPx-er, TrxR-er, DIO-er, selenoprotein P, selenoprotein H, selenoprotein M, selenoprotein O og selenoprotein V. GPx-er er spesielt kjent for sin antioksidantaktivitet. Artikkelen av Bai og kolleger gir en omfattende gjennomgang av antioksidantegenskapene til ulike selenoproteiner [Bai 2024].

Immunsystemets aktivitet

Bai og kolleger rapporterer at selen er utbredt i alle immunceller. Selen spiller en rolle i å beskytte thymus, opprettholde lymfocyttaktivitet og fremme antistoffdannelse. Tilskudd av selen, der det er nødvendig, kan styrke kroppens immunsystem, både det medfødte immunsystemet og det adaptive immunsystemet [Bai 2024].

Dannelse av skjoldbruskkjertelhormoner

De tre deiodinase-selenoenzymene har ulike roller i omdannelsen av skjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4. Selen er derfor viktig for skjoldbruskkjertelfunksjon og normal kroppsfunksjon. I perioder med lavt seleninntak har skjoldbruskkjertelen høy prioritet i hierarkiet av selenfordeling i kroppen [Schomburg 2020].

ANDRE BIOLOGISKE FUNKSJONER AV SELEN

Ut over de ovennevnte biologiske funksjoner angir Bai og kollegaer følgende selenrelaterte aktiviteter:

• Forbedring av mannlig fertilitet
• Nøytralisering av giftige tungmetaller
• Reduksjon av dødelighet som følge av hjertekarsykdom
• Regulering av inflammatoriske reaksjoner

KONKLUSJON: SELEN OG MENNESKERS HELSE

Selen har flere kritiske biologiske roller i kroppen.

Det er veldig viktig å opprettholde et seleninntak på et passende nivå.

Dersom serumselenstatus er under 90-100 mkg/l, kan tilskudd være anbefalt [Al-Mubarak 2021].

Sources

Al-Mubarak AA et al. Selenium, selenoproteins, and heart failure: current knowledge and future perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Bai S et al. Effects and impact of selenium on human health, a review. Molecules. 2024 Dec 26;30(1):50.

Larsen EH et al. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.

Rayman MP. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones. 2020;19:9–14.

Richie JP Jr et al. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen er essensielt for menneskers helse dukket først opp på Selenmangel.no.

Her er det viktig å merke seg at et daglig tilskudd med 200 mcg selen fra et selengjærpreparat induserte betydelig høyere serumkonsentrasjoner av SELENOP hos eldre svenske borgere, gjennomsnittsalder: 77 år. I den aktive behandlingsgruppen resulterte selentilskuddet i en metning av SELENOP i blodet ved et serumselennivå på 146 mcg/l. Selentilskuddet resulterte også i en metning av GPx3 ved et serum-selennivå på 99 mcg/l. Denne positive sammenhengen mellom nivået av SELENOP på den ene siden, og serumselen og GPx3 på den annen side, stemmer overens med eksisterende forskningslitteratur [Alehagen 2024].

Kostinntaket av selen varierer betydelig rundt om i verden. Mange mennesker bor i områder med selenfattig jord og følgelig selenfattige avlinger og frukter. Disse menneskene er i risiko for en utilstrekkelig selenforsyning og dårlig helse grunnet selenmangel.

HVA ER SELENO P?

SELENOP er et selenavhengig protein som dannes i leveren ved hjelp av aminosyren selenocystein. SELENOP fungerer da som den primære transportøren av selen til organer og vev. Effektive transportmekanismer i kroppen sørger for at organer som er viktige for reproduksjon og overlevelse har høy prioritet for tilførsel av selen. SELENOP transporterer fortrinnsvis selen til essensielt vev som hjernen og endokrine kjertler [Schomburg 2022].

ØKT SELENOP-NIVÅ OG HELSEFORDELER
Tilskudd med et selengjærpreparat, som omfatter cirka 20 forskjellige selenforbindelser, har økt serumnivået av SELENOP markant [Alehagen 2024].

I den aktuelle KiSel-10-delstudien er følgende signifikante assosiasjoner mellom serum SELENOP-nivået og helserelaterte resultater spesifikt av interesse [Alehagen 2024]:

Virkning på inflammasjon

En omvendt sammenheng mellom serum SELENOP-nivåer ved studiestart og biomarkører for inflammasjon; jo lavere SELENOP nivå, jo høyere nivå av inflammasjon.

Effekt på levetiden

En direkte sammenheng mellom lavere nivåer av SELENOP ved studiestart og kortere telomerlengder sett i en oppfølgingsstudie; Selentilskudd, som forårsaket en økning i SELENOP, eliminerte tilsynelatende forskjellene i telomerlengde mellom gruppen med lav og høy SELENOP ved starten av studien. Dermed er høyere SELENOP-nivåer assosiert med utsiktene til et lengre liv.

Effekt på livskvaliteten

En direkte sammenheng mellom høyere nivåer av SELENOP og bedre livskvalitet; som var signifikant sammenheng mellom høyere SELENOP-nivåer og bedre yteevne på tre av de åtte domener av SF-36-skjemaet*; både fysiske og mentale domener i skjemaet ble påvirket.

 *SF-36, er et spørreskjema, som måler helserelatert livskvalitet og funksjonsevne.

Effekt på overlevelse

Et omvendt forhold mellom nivåene av SELENOP og risikoen for kardiovaskulær dødelighet; det var signifikant høyere dødelighet av kardiovaskulær sykdom hos studiedeltakere med det laveste nivået av SELENOP; selv ved justering for relevante konfoundere, var det en 79 % økt risiko for dødelighet av hjertekarsykdom forbundet med lave SELENOP-nivåer.

Et omvendt forhold mellom nivåene av SELENOP og risikoen for dødelighet av alle årsaker; i sammenligninger mellom den laveste SELENOP-kvartilen og den høyeste SELENOP-kvartilen, var det en signifikant lavere dødelighet av alle årsaker hos studiedeltakerne som hadde en høyere konsentrasjon av SELENOP.

Effekt på prognosen

Alle tre selenbiomarkørene identifiserte den samme tendensen til en økt dødelighetsrisiko ved lavere nivåer av alle tre målinger; sammenlignet med GPx3- og selennivåer viste serum SELENOP-nivåer imidlertid en økt prognostisk styrke.

KONKLUSJON: SELENOP ER EN VÆRDIFULL SELEN-BIOMARKØR

KiSel-10 delstudien har vist signifikante sammenheng mellom serum-SELENOP nivåer og 1) inflammasjon, 2) telomerlengde, 3) livskvalitet og 4) dødelighet.

Et daglig tilskudd med selen fra et selengjærpreparat i fire år har forbedret SELENOP-ekspressjonen og lettet biotilgjengeligheten av ​​systemisk vevsselen og resultert i positive helseeffekter.

Metning av SELENOP i serum resulterer høyst sannsynlig i tilførsel av selen til det perifere vevet.

Med sitt relativ høye metningspunkt bør SELENOP betraktes som den mest passende biomarkør for den regulerende selenbeholdning i kroppen.

Lave SELENOP-verdier i serum kan enten være resultatet av et lavt seleninntak eller av økt inflammasjon eller begge deler.

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Schomburg L, Larsson A, Opstad T, Alexander J. Selenoprotein P increases upon selenium and Coenzyme Q10 supplementation and is associated with telomere length, quality of life and reduced inflammation and mortality. Free Radic Biol Med. 2024 Jul 2;222:403-413.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenoprotein P for bedre livskvalitet og lang levetid dukket først opp på Selenmangel.no.

Innholdet av selen i maten varierer avhengig av seleninnholdet i jorda i regionen [Stoffaneller & Morse 2015]. Dessverre er jordsmonnet i de fleste områder av de nordiske og baltiske landene fattig på selen. Derfor har de lokale avlingene og fruktene en tendens til å ha et lavt seleninnhold. Et unntak er Finland, som beriker landbruks-gjødsel med selen. Import av hvete fra områder med høyt innhold av selen i jorda har tidligere vært en viktig kilde til selen i Norge [Alexander & Olsen 2023].

Merk: Det er ikke mulig for alle selenfattige regioner i verden å bruke den finske modellen for selenberikelse. Industriell etterspørsel etter selen er så stor, at det ikke er nok selen tilgjengelig til å muliggjøre utbredt gjødning med selen. Tilskudd synes å være det mest økonomiske alternativet [Haug 2007].

SELEN FOR BIO-SYNTESEN AV SELENOPROTEINER

Vi trenger et tilstrekkelig inntak av selen for dannelse og vedlikehold av 25 kjente selenoproteiner. Vi absorberer ca. 70-80 % av selen fra mat og kosttilskudd. Det absorberte selenet sirkulerer ikke i sin elementære form; i stedet er det inkorporert i proteiner som selenocystein, den 21. aminosyren. Selenet i de selenavhengige selenoproteinene finnes i form av selenocystein [Alexander & Olsen 2023].

Flere av disse selenoproteinene har viktige antioksidantegenskaper. Noen formålsspesifikke selenoproteiner er også involvert i reguleringen av thyroideahormonene [Alexander & Olsen 2023].

VIKTIGHETEN AV SELENOPROTEIN P

Selenoproteinet kjent som Selenoprotein P (SELENOP) er den viktigste transportøren av selen i blodsirkulasjonen. Det spiller en sentral rolle i transporten av selen til ekstrahepatisk vev. SELENOP dannes primært i leveren. Det ser ut til å kontrollere selenhomeostase i hele kroppen [Alexander & Olsen 2023].

Studier med selentilskudd viser at SELENOP-konsentrasjonen øker i plasma til plasmakonsentrasjonen av SELENOP når et platå. Deretter, selv om seleninntak og plasmaselenstatus øker, forblir plasma SELENOP-nivået konstant. Dette betyr at ekstra seleninntak hos selenrike individer ikke gir økt SELENOP-konsentrasjon [Alexander & Olsen 2023].

Flere faktorer påvirker tiden det tar for SELENOP å nå et metningsnivå. Blant disse faktorene er personens selenstatus ved utgangspunktet samt type og dosering av selen som brukes i tilskuddet. I studier har tiden som trengs for å nå et metningsnivå av SELENOP variert fra fire uker til 30-40 uker [Alexander & Olsen 2023].

Maksimal ekspresjon av SELENOP skjer når plasma- eller serumselenkonsentrasjonen når ca. 110 mkg/l. Plasma- og serumselenverdier er likeverdige [Alexander & Olsen 2023].

Man kan dermed se at SELENOP-konsentrasjonen i plasma er den mest egnede biomarkøren for selenstatus i kroppens regulerte selenpulje. Målinger av selenkonsentrasjoner i plasma eller serum er en indikator på seleninntak i kosten. SELENOP-status i blodet gir det beste bildet av den totale selenstatusen [Alexander & Olsen 2023].

VIKTIGHETEN AV ANDRE SELENOPROTEINER

Her er det ikke plass nok til å oppregne alle selenoproteinenes biologiske funksjoner. For en mer detaljert diskusjon, se oversiktsartikkelen Selenium – a scoping review for the Nordic Nutrition Recommendations 2023 av Jan Alexander og Ann-Karin Olsen.

Glutationperoksidaser

Noen av de viktigste selenoproteinene er enzymer som nøytraliserer peroksider og beskytter mot oksidativ skade. Disse antioksidant-seleno-enzymene inkluderer fem glutationperoksidaser (GPX) som omdanner hydroperoksider og lipoperoksider til vann eller alkoholer på forskjellige steder i kroppen [Alexander & Olsen 2023].

Tioredoksinreduktaser

Tre tioredoksinreduktaser (TXNRDs) spiller nøkkelroller i cellulær redoksregulering, igjen i forskjellige deler av kroppen [Alexander & Olsen 2023].

Jodtyronin deiodinaser

Tre dejodinase-enzymer regulerer skjoldbruskhormonaktiviteten. Jodtyronindeiodinasene (DIO1, DIO2, DIO3) styrer sentral- og perifer aktivering og inaktivering av thyreoideahormoner [Alexander & Olsen 2023].

Riktig aktivitet i skjoldbruskkjertelen er viktig for reguleringen av kroppens stoffskifte: hvor effektivt vi omdanner mat til energi, hvor raskt eller sakte hjertet slår, hvor mye vi går opp eller ned i vekt, og så videre.

Nivåer av seleninntak

Når tilskudd brukes for å øke seleninntaket, vil formen av selenforbindelsen – enten den er uorganisk eller organisk, enten ren selenmetionin eller en selenanriket gjærforbindelse – påvirke omfanget av økningen i plasmaselenkonsentrasjonen. I Finland har et estimert daglig seleninntak på 88 mkg for menn og 68 mkg for kvinner resultert i plasma selenkonsentrasjoner på omtrent 110 mkg/l i gjennomsnitt [Alexander & Olsen 2023].

Merk, at mens selenkonsentrasjonene i serum hos amerikanske borgere i gjennomsnitt anslås å være omkring 120 mkg/l, er gjennomsnitts konsentrasjonene i mange nordeuropeiske land under 90 mkg/l [Alehagen 2020].

Følgende data fra en 2022-rapport viser voksnes inntak av selen i de nordiske landene [Lemming & Pitsi 2022].

• Danmark: 61 mkg (menn) og 46 mkg (kvinner)
• Finland 88 mkg (menn) og 68 mkg (kvinner)
• Sverige 50 mkg (menn) og 42 mkg (kvinner)

Vegetarianere og veganere risikerer mindre selen i kostholdet fordi plantemat kan inneholde lavere nivåer av selen. På samme måte risikerer folk som konsekvent spiser økologisk dyrket mat å ha et lavere seleninntak. Det kan være lavere seleninnhold i kjøtt og melk fra dyr fôret med økologisk dyrket fôr enn det er i kjøtt og melk fra dyr fôret med konvensjonelt fôr [Alexander & Olsen 2023].

SELENTILSKUDD OG SELENSTATUS

I en studie av 119 friske menn og kvinner i alderen 50–64 år bosatt i England, fant Hurst og kolleger en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon ved studiens start på 95,7 mkg/l ± 11,5 mkg/l for alle studiedeltakerne. Forskerne estimerte studiedeltakernes daglige inntak fra dietten til å være 55 mkg selen. Etter å ha gitt 50 mkg selen fra et selengjærpreparat til en gruppe studiedeltakere i ti uker, målte de en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon på 118,3 ± 13,1 mkg/l [Hurst 2010].

I den britiske studien hadde deltakerne startplasmanivåer som var noe høyere enn det man typisk ser i nordiske og baltiske land. For de britiske studiedeltakerne resulterte et seleninntak på 55 mkg/dag fra mat pluss 50 mkg selen/dag fra tilskudd til at plasma SELENOP-konsentrasjon nådde et platå [Hurst 2010].

Øvre tolerable INNTAKSNIVÅ FOR SELEN

Ved et høyere inntak kan selen forårsake uønskede virkninger. For å beskytte befolkningen har Den Europeiske Fødevaresikkerhedsautoritet [EFSA 2023] og de nordiske ernæringsstoffanbefalinger [Blomhoff 2023] derfor fastsatt 255 mkg/dag hos voksne som det øvre tolerable inntaksnivået.

SELENINNTAK OG FOREBYGGELSE AV SYKDOM

Det er noen kliniske bevis for, at et økt seleninntak kan redusere risikoen for hjerte-karsykdom, samt for visse kreftformer hos personer med et lavt seleninntak og lav -status [Kuria 2021; Kuria 2020]. Et økt seleninntak hos personer med full selenstatus synes ikke å ha fordel av økt seleninntak [Alexander & Olsen 2023].

Konklusjon: Selen er avgjørende for et god helse

Et tilstrekkelig inntak av selen er nødvendig for dannelse av ​​25 kjente selenoproteiner med en rekke biologiske funksjoner.

Plasma selenoprotein P-konsentrasjoner er en nyttig biomarkør for selenstatus i populasjoner med relativt lav selenstatus.

En plasma selenstatus på ca. 110 mkg/l ser ut til å være nødvendig for å oppnå optimal plasma selenoprotein P-status.

Et daglig inntak på ca. 80 til 90 mkg selen hos kvinner og menn fra mat og selenanrikede kosttilskudd optimaliserer plasmakonsentrasjonen av selenoprotein P.

Personer med lavere eller høyere initiale plasmaselennivåer kan trenge litt mer eller mindre selentilskudd.

Selentilskudd er ikke indisert for personer med plasmaselenkonsentrasjoner over 125 mkg/l [Winther 2020].

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P, Larsson A. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status – A four-year, prospective, randomised, double-blind placebo-controlled trial. J Trace Elem Med Biol. 2020 May 4;61:126541.

Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.

Blomhoff R et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA). Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

Haug A, Graham RD, Christophersen OA, Lyons GH. How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microb Ecol Health Dis. 2007 Dec;19(4):209-228.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, et al.. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr 2010; 91(4): 923–31.

Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, Cao Y. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021;61(21):3616-3625.

Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(4):684-694.

Lemming EW & Pitsi T. The Nordic Nutrition Recommendations
2022 – food consumption and nutrient intake in the adult population
of the Nordic and Baltic countries. Food Nutr Res 2022; 66: 1–10.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen: et essensielt sporstoff dukket først opp på Selenmangel.no.

For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015].  I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].

• Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
• Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
• Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].

SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019].

Selenoprotein P er det mest fremtredende selenoproteinet i blodsirkulasjonen. Selenoprotein P dannes i leveren. Den formidler transporten av selen til de organene som er viktigst for overlevelse og reproduksjon, f.eks. til hjernen og endokrine kjertler. I tider med lav selentilførsel er disse organene fortrinnsvis forsynt [Schomburg 2022].

SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR SELENSTATUS

Selenoprotein P er også en funksjonell biomarkør for selenstatus, i det minste inntil selenoprotein P-nivået når et platå. Kliniske studier har vist en nær sammenheng mellom lave nivåer av sirkulerende selenoprotein P og helserisiko [Schomburg 2022].

• I den svenske Malmö Preventive Project kohortstudien fant forskerne at selenoprotein P- mangel forutsa en større risiko for hjerte- og karsykdommer og død [Schomburg 2019].
• I den svenske SCAN-B-studien var tre komplementære biomarkører for serumselenstatus – totalt serumselen, serumselenoprotein P og serumglutation-peroksidaseaktivitet – omvendt korrelert med dødelighet, og med tilbakefall hos pasienter diagnostisert med brystkreft. Forutsigelsen av dødelighet basert på alle tre biomarkørene overgikk forutsigelsen av dødelighet basert på tumorstørrelse og karakteristika og antallet av påvirkede lymfeknuter [Demircan 2021].
• I en tysk studie var lave totalt serumselennivåer og lave serumselenoprotein P-nivåer signifikant assosiert med dødelighetsrisiko fra COVID-19 [Moghaddam 2020].
• I en svensk kohortstudie av akutt hjertesvikt målte forskerne konsentrasjoner av selenoprotein P i plasma. De fant at hver standardavviksøkning i plasmaselenoprotein P var assosiert med redusert risiko for 1) dårlig helserelatert livskvalitet, 2) 30 dagers reinnleggelse på sykehus og 3) dødelighet [Jujic 2019].

Merk: Ovennevnte studier er utført i Sverige og Tyskland, land med selenfattig jord og et utilstrekkelig seleninntak [Alehagen 2016; Muecke 2018].

TESTING AV SELENSTATUS

Selenforskerne har foreslått at en tredelt tilnærming til å teste selenstatus er å foretrekke fremfor kun å teste den totale selenkonsentrasjonen i serum.

Disse forskerne går videre og tester for konsentrasjonen av selenoprotein P i serum og for omfanget av glutathionperoxidase-aktivitet i serum. For eksempel korrelert disse tre komplementære biomarkørene på serum-selenstatus i SCAN-B-studien omvendt med dødelighet og med residiv (tilbakefall av sykdom) hos pasienter diagnostisert med brystkreft [Demircan 2021].

KONKLUSJON: SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR LAV SELENSTATUS

Selenoproteinet P er den primære transportøren av selen til målorganene i kroppen [Schomburg 2022].

Plasma- eller serumkonsentrasjoner av selenoprotein P er en nyttig biomarkør for selenstatus i befolkninger med et relativt lavt seleninntak, fordi selenoprotein P reagerer på forskjellige kostformer av selen [Hurst 2010].

Den totale plasma/serumkonsentrasjonen av selen som er nødvendig for at selenoprotein P-aktivitet kan nå et platå anslås å være noe større enn 125 mcg/l [Hurst 2010].

Hos personer med en lav til moderat selenstatus, dvs. mindre enn 100 mcg/l, korrelerer serum-selenoprotein P-nivåene tett med seleninntak og selenstatus. Men når personene nådde full selenstatus, opphørte den lineære korrelasjonen mellom serumselenstatus og serumselenoprotein P-nivåene. Et mettet selenoprotein P-ekspressjonsplatå strekker seg over seleninntaksnivåer fra ca. 100 til 300 mcg/dag [Schomburg 2022, fig. 6].

Merk at EFSA har satt den tolerable øvre grensen for seleninntak til 255 mcg/dag [EFSA 2023].

Et ekstra seleninntak på 50 mcg/dag fra et selengjærpreparat optimaliserte plasmaselenoprotein P-konsentrasjoner hos friske britiske menn og kvinner i alderen 50–64 år. Studiedeltakerne hadde et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mcg selen fra kosten og et totalt serumselennivå før tilskudd på 95 mcg/l [Hurst 2010].

Kilder

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J. Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016 Jan;70(1):91-6.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Demircan K, Bengtsson Y, Sun Q, Brange A, Vallon-Christersson J, Rijntjes E, Malmberg M, Saal LH, Rydén L, Borg Å, Manjer J, Schomburg L. Serum selenium, selenoprotein P and glutathione peroxidase 3 as predictors of mortality and recurrence following breast cancer diagnosis: A multicentre cohort study. Redox Biol. 2021 Nov;47:102145.

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA); Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, Hirsch-Ernst KI, Knutsen HK, Maciuk A, Mangelsdorf I, McArdle HJ, Peláez C, Pentieva K, Siani A, Thies F, Tsabouri S, Vinceti M, Aggett P, Crous Bou M, Cubadda F, Ciccolallo L, de Sesmaisons Lecarré A, Fabiani L, Titz A, Naska A. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Jujić A, Melander O, Bergmann A, Hartmann O, Nilsson PM, Bachus E, Struck J, Magnusson M. Selenoprotein P Deficiency and Risk of Mortality and Rehospitalization in Acute Heart Failure. J Am Coll Cardiol. 2019 Aug 20;74(7):1009-1011.

Moghaddam A, Heller RA, Sun Q, Seelig J, Cherkezov A, Seibert L, Hackler J, Seemann P, Diegmann J, Pilz M, Bachmann M, Minich WB, Schomburg L. Selenium deficiency is associated with mortality risk from COVID-19. Nutrients. 2020 Jul 16;12(7):2098.

Muecke R, Micke O, Schomburg L, Buentzel J, Kisters K, Adamietz IA; AKTE. Selenium in radiation oncology-15 years of experiences in Germany. Nutrients. 2018 Apr 13;10(4):483.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P Deficiency Predicts Cardiovascular Disease and Death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenoproteinet P – transportprotein og biomarkør for selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.

Resultatene av de kliniske undersøkelser gir oss et anslag over hva individets optimale serum- eller plasma-selenstatus er.

• I plasma anses en selenkonsentrasjon på under 100 mikrogram per liter – eller uttrykt som 100 nanogram per milliliter – i allmennhet som en suboptimal konsentrasjon [Hurst 2010].
• Plasma-selenstatus på minst 110 – 118 mikrogram pr. liter betraktes som nødvendig for det optimale uttrykket av selenoprotein P [Hurst 2010].
• Letsiou et al. [2014] satte den nedre grensen for optimal selenoprotein P-aktivitet ved 120 mikrogram pr. liter eller mer.
• En plasma-selenstatus på 120 til 170 mikrogram pr. liter anses for å være nødvendig for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst 2012].
• Undersøkelser viser at det er forskjeller relatert til kjønn og alder i opptakelsen og fordelingen av selen fra maten og fra kosttilskudd [Letsiou 2014; Galan 2005].

Merk: Mayo Medical Laboratories rapporterer at serumkonsentrasjoner på 70 til 150 mikrogram pr. liter er referenseområde for voksne innbyggere i USA. Den gjennomsnitlige serumkonsentrasjonen i befolkningen er 98 mikrogram pr. liter [Mayo], men husk avhengig av datainterval og -standardavvik, er gjennomsnittet ikke av så stor nytte. Dette er viktig, når det gjelder USA at det er regionale forskjeller i seleninntak og -status. Se under.

Seleninntak og selenstatus

De primære kildene til selen er mat og kosttilskudd. Kroppen vår danner ikke selen. Det er vanskelig å beregne presist, hvor mye selen et individ får fra maten. Det kan også være vanskelig  å  vite presist hvor mye selen et individ opptar fra et tilskudd på grunn av variasjoner i typen og formuleringen av preparatene på markedet.

Det er derfor lettere for forskerne å teste for sammenhengen mellom spesifikke plasma- eller serumkonsentrasjoner og spesifikke helsefaktorer.

Kosttilskudd med selengjær er best

Personer med lav selenstatus burde velge et selen-gjærtilskudd – også kalt tilskudd basert på selenberiket gjær – med et dokumentert stabilt opptakelighet på nesten 90% og en dokumentert stabil tilbakeholdelse på nesten 75% [Bügel]. En sammenlignende undersøkelse har vist, at tilskudd med selenberiket gjær nedsetter mengden av biomarkører for lipidperoksidering og oksidativ skade på DNA, mens et tilskudd utelukkende basert på selenomethionin ikke gjør [Richie 2014].

Regionale variasjoner i seleninntak og -status

Nord Amerika:

Det er både regioner med høyt og lavt seleninnhold. Følgende regioner har lavt innhold av selen i jorda og selvfølgelig lavere selennivåer i de matvarene og matavlingene som dyrkes der [National Research Council]:

• Stillehavet det nordvestlige USA
• Det nordøstlige USA
• USAs sydatlantiske kyst
• Grenseområdet mellom Arizona og New Mexico
• Det nordlige og østlige Kanada

Europa:

En systematisk gjennomgang offentliggjort i 2015 konkluderte, at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa, hvor folk i østeuropeiske land generelt har et lavere seleninntak enn folk i Vesteuropeisk land. Denne konklusjonen om suboptimale seleninntak i Europa omfatter befolkningen i Storbritania, men ikke Finland, der et omfattende gjødningsprogram med selen har økt det daglige inntaket av selen [Stoffaneller & Morse 2015].

Mellomøsten:

Det systematiske gjennomgangen fra 2015 viser at undersøkelser av seleninntak og status i mellomøstlige land gir varierende resultater – på grunn av forskjeller i matvarimportmønstre og forskjeller i spisevaner – men avslører generelt også en suboptimal selenstatus i Mellomøsten [Stoffaneller & Morse 2015].

Resten av verden:

Store regioner i resten av verden synes også å ha suboptimale selennivåer i deres matvareproduksjon, men det er behov for ytterligere kartlegging [Haug]:

• Kina: I et belte som løper fra nordøst til det sydlige og sentrale Kina
• Afrika: Store regioner syd for Sahara
• Australia: Både regioner med høyt og lavt selennivå
• New Zealand: Regioner med lavt selen
• Asia og Latinamerika: Suboptimalt seleninnhold i matvareproduksjonen i mange land, hvilket minner om situasjonen i store deler av Europa [Haug 2007]

Alder og kjønn kan påvirke den totale selenstatusen

Total selenstatus:

Forskerne i en gresk undersøkelse grupperte resultatene fra undersøkelsens deltakere i tertiler basert på deres totale selenstatus. Seleninnholdet i tre viktige selenoproteiner steg fra den laveste til den høyeste tertil for total selenstatus.

• Glutathionperoksidase (GPx)
• Selenoprotein (Sel-P)
• Selenoalbumin (SeAlb)

Det var imidlertid kjønnsbestemte forskjeller i selenfordelingen i den laveste selenstatus-tertil: Undergruppen med en selenstatus på under 73 mikrogram pr. liter. I den mellomste og høyeste tertil var fordelingen til selenoproteinene den samme for de mannlige og kvinnelige undersøkelsesdeltakerne [Letsiou 2014].

Spesielt i den lave tertil-gruppen ble fordelingen av selen fortrinsvis distribuert til GPx selenoproteiner, men kun hos menn. Forskerne spekulerte på om denne kjønnsspesifikke fordelingen kunne skyldes den forverrede kardiometabolske profilen hos menn eller endokrinologiske forskjeller mellom kjønnene [Letsiou 2014].

Det vites ikke hvorfor menn foretrekker å distribuere deres selen til GPx selenoproteiner, og kvinner foretrekker i mindre grad, men signifikant, å distribuere selen til SeAlb selenoproteinene. Variasjonene i fordelingen av selen kan skyldes genetiske forskjeller eller biokjemiske og kliniske forskjeller [Letsiou 2014].

Alder:

Det greske studiet viste et signifikant fall i total selenstatus med stigende alder. Fallet i total selenstatus begynte å sette inn i 35-45 års  alderen.

Det var et kjønnsspesifikt aspekt i forholdet mellom alder og selenstatus. Hos menn var det ikke et fall i GPx-nivået svarende til fallet i den totale selenstatusen. Hos kvinner var det et fall i GPx-nivået parallelt med fallet i den totale selenstatusen. Av uforklarlige årsaker forsøker menn, men ikke kvinner å opprettholde et passende GPx-nivå selv ved et fallende nivå av total selen med stigende alder [Letsiou 2014].

En italiensk undersøkelse viste, at det aldersrelaterte fallet i selenstatus er spesielt merkbart hos menn over 60 år [Morisi 1989].

Røyking:

Røyking var forbundet med en lavere total selenstatus, en lavere selen-GPx ratio og en lavere selen-Sel-P ratio, men kun hos mannlige undersøkelsesdeltakere. I det greske studiet inntok mannlige røykere og mannlige ikke-røykere samme mat. Røykerene hadde en høyere grad av lav-intens systemisk inflammasjon i kroppen [Letsiou 2014].

Tilsvarende så man i den franske Su.Vi.Max. undersøkelse, at røyking var forbundet med lavere serum-selenivåer [Galan 2005].

Fysisk aktivitet:

Det var også en kjønnsspesifikk forskjell i sammenhengen mellom selenstatus og fysisk aktivitet. Stillesittende menn hadde et liten men signifikant – ca. 10% – fall i selenstatus sammenlignet med fysisk aktive menn.

Stillesittende og fysisk aktive kvinner viste derimot ensartede selenprofiler.

Det er fortsatt et spørsmål, hvorvidt alder og / eller overgangsalder kan komplisere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selenstatus [Letsiou 2014].

BMI (kroppsmasseindeks):

Resultatene av den greske undersøkelsen viste at det kun er hos menn som er en kjønnsspesifikk omvendt forbindelse mellom kroppsmasseindeks og selenstatus. Dette omvendte forholdet fortsetter, selv når forskene kontrollerer variabler slik som alder, høyt blodtrykk og høyt blodsukker [Letsiou 2014].

Utdannelse:

Utdannelsesnivå er ikke blitt nøyere undersøkt, antageligvis fordi utdannelsesnivået selv kan være forbundet med effektendringsvariabler slik som mat, fysisk aktivitet og sosialøkonomisk status.

Mat:

Effekten av mat er vanskelig å vurdere, fordi dataene er basert på undersøkelsens deltakernes egne rapporter; videre varierer seleninnholdet i levnedsmidler fra region til region og fra sesong til sesong. Menn spiser mer enn kvinner, men deres samlet selenstatus stiger ikke i overensstemmelse her [Letsiou 2014].

Alkoholforbruk:

I den franske Su.Vi.Max.-undersøkelse var alkoholforbruket forbundet med høyere serum-selenkonsentrasjoner [Galan 2005].

Konklusjon

• Nivået av serum- eller plasmaselen er avhengig av mat og tilskudd.
• Fordelingen av selen til selenoproteiner varierer avhengig av nivået av totalselen og av alder og kjønn.
• Forholdet mellom totalselen og spesifikke selenoproteiner kan igjen være relevant for forståelsen av sammenhengen mellom selenstatus og forskjellige sykdommer [Letsiou 2014].
• Resultatene av undersøkelsen om ernæringsmessig forebyggelse av kreft (NPC) viser, at kjønn er en faktor som sterkt påvirker selentilskudds påvirkning av kreftforekomsten. F.eks. var risikoen for alle kreftformer forbundet med selentilskudd signifikant negativt 0,67 hos menn og positivt 1,20 for kvinner. Det vil si at 33% færre menn og 20% flere kvinner som tok selentilskudd fikk kreft sammenlignet med menn og kvinner som fikk placebo-tilskudd [Vinceti 2018].
  Husk: Tre fjerdedeler av deltakerne i NPC-undersøkelsen var menn.

Tilfeldig tildeling av undersøkelsesdeltakere til selentilskuddsgruppen eller til placebo-kontrollgruppen samtidig med at man tok tilstrekkelig mange prøver til at man reduserte risikoen for feilkilder (confounding) eller påvirkning fra tilfeldige utsving. Variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk kan imidlertid tenkes å øke eller nedsette effekten.

Det er alltid de vanskelige spørsmålene:

• Er det for mye heterogenitet i gruppen av undersøkelsesdeltakere som testes?
• Kunne alder, kjønn, fysisk aktivitet osv. påvirke utfallet?
• Hvis undersøkelsen utføres primært med menn, vil resultatene kunne overføres til kvinner?
• Hvis undersøkelsen utføres primært med middelaldrende personer, vil resultatene kunne overføres til eldre?

Den beste tingen å gjøre – hvis finansieringen tillater det – er å indra tilstrekkelig mange deltakere, slik at undersøkelsen oppnår styrken til å undersøke sammenhengen i undergrupper, som har å gjøre med alder, kjønn, fysisk aktivitet osv.

Kilder

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642

Galan, P., Viteri, F. E., Bertrais, S., Czernichow, S., Faure, H., Arnaud, J., & … Hercberg, S. (2005). Serum concentrations of beta-carotene, vitamins C and E, zinc and selenium are influenced by sex, age, diet, smoking status, alcohol consumption and corpulence in a general French adult population. European Journal of Clinical Nutrition, 59(10), 1181-1190.

Haug, A., Graham, R. D., Christophersen, O.A., & Lyons, G.H. (2007). How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microb Ecol Health Dis., 19(4): 209–228. Published online 2007 Nov 27. doi:  10.1080/08910600701698986

Letsiou, S., Nomikos, T., Panagiotakos, D. B., Pergantis, S. A., Fragopoulou, E., Pitsavos, C., & … Antonopoulou, S. (2014). Gender-specific distribution of selenium to serum selenoproteins: associations with total selenium levels, age, smoking, body mass index, and physical activity. Biofactors (Oxford, England), 40(5), 524-535. doi:10.1002/biof.1176

Mayo Medical Laboratories. (2018).  Test ID: Selenium, Serum.  Mayo Clinic.  Retrieved from https://www.mayomedicallaboratories.com/test-catalog/Clinical+and+Interpretive/9765

Morisi G, Patriarca M, Marano G, Giampaoli S, Taggi F. Age and sex specific reference serum selenium levels estimated for the Italian population. Annali Dell’istituto Superiore Di Sanita [serial online]. 1989;25(3):393-403. Available from: MEDLINE with Full Text, Ipswich, MA. Accessed March 5, 2018.

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition: Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/40.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042

Stoffaneller, R. & Morse, N. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3): 1494–1537.

Vinceti, M., Filippini, T., Del Giovane, C., Dennert, G., Zwahlen, M., Brinkman, M., & … Crespi, C. M. (2018). Selenium for preventing cancer. The Cochrane Database Of Systematic Reviews, 1CD005195. doi:10.1002/14651858.CD005195.pub4

Informationene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Regionale, aldersmessige og kjønnsmessige forskjeller i serum-selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.

I en nylig artikkel på nettsiden q10facts.com har jeg skrevet et resymé av en artikkel hvor forskere diskuterer de forskjellige måtene  statinmedisin (statiner) kan øke pasientens risiko for åreforkalkning og hjertesvikt. Og jo, de japanske og amerikanske forskerne sier, at statiner faktisk senker kolesteroltallet [Okuyama].

Men retningslinjene for bruk av statiner bør undersøkes igjen. Forskerne sier: Det har vært en bemerkelsesverdig stigning i forekomsten av hjertesvikt i den samme perioden, hvor man har brukt statiner [Okuyama].

Videre kjenner man til mekanismer, der statiner kan forårsake en stigning i forekomsten av åreforkalkning og hjertesvikt.

• Statiner hemmer kroppens produksjon av koenzym Q10.
• Statiner hemmer innbygningen av selen i antioksidant-selenoproteiner.
• Statiner er forbundet med reduserte nivåer av ensymatiske antioksidanter.
• Statiner hemmer dannelse av vitamin K.

Statiner og nedsatt produksjon av selenoproteiner

I en artikkel i Lancet bemerket de tyske forskerne, Dr. Moosmann og Dr. Behr, at inntak av statiner er forbundet med noe usedvanlige bivirkninger, som har potensielt alvorlige konsekvenser.

Mer spesifikt ligner mønsteret av negative bivirkninger forårsaket av statin-medisinering, patologien som er forbundet med selenmangel. For eksempel ligner patologien forbundet med å ta statiner på patologien som er forbundet med dilatert kardiomyopati (hjertesvikt) som er observert i den selenfattige regionen av Keshan-provinsen i Kina [Moosmann & Behr].

Legene Moosmann & Behr postulerer at de negative virkningene av statiner på selenoproteindannelsen forklarer mange av de negative bivirkninger av statiner, f.eks. statin-indusert muskelsmerte og tretthet.

Den statininduserte hemningen av selenoproteiner, slik som glutathionperoksidase-antioksidant-enzymene, resulterer i et forhøyet nivå av lipidperoksidasjon, som er forbundet med økt risiko for åreforkalkning og hjertesvikt. Høyere glutathionperoksidase-aktivitet i de røde blodlegemene er forbundet med nedsatt risiko for koronar hjertesykdom og med krisefri overlevelse i mer enn fem år. Statinindusert nedsatt glutathionperoksidase-aktivitet ville ikke være en god ting [Moosmann & Behr].

Merk: Flere glutathionperoksidaser fungerer som antioksidant-enzymer som nøytraliserer skadelige, reaktive oksygenarter slik som hydrogenperoksid og lipidhydroperoksider. Nedsatt dannelse av disse antioksidant-enzymene betyr mer oksidativt stress og oksidative skader.

Dessuten kan inntak av statiner resultere i nedsatte nivåer av kroppens produksjon av antioksidant-enzymene superoksid-dismutase og katalase, hvilket utgjør en fare for immunsystemet [Moosmann & Behr].

Statiners skadelige virkning på mitokondrier

De polske forskerne, dr. Broniarek og Jarmuszkiewicz, argumenterer for at langvarig bruk av statiner forringer mitokondrienes funksjon. Den negative virkningen av statiner på mitokondrier kan ses på følgende måter:

• Unormal form av mitokondrier
• Nedsatt produksjon av energi fra ATP
• Nedsatt potensiale (tenk: “spenning”) over mitokondrie-membraner
• Aktiverer mitokondriell signalvei for apoptose (programmert celledød)

I overensstemmelse med de japanske og amerikanske forskerne [Okuyama] og de tyske forskerne [Moosmann & Behr] foreslår Dr. Broniarek og Dr. Jarmuszkiewicz, at en av de sannsynlige årsakene til statin-induserte mitokondrielle dysfunksjon er en hemmet syntese av selenoproteiner.

Merk: Det er ikke en overdrivelse å si at mitokondriene, de små bønneformede organellene inne i cellene, spiller en liv-eller-død-rolle i menneskets celler. Helt enkelt formulert omdanner mitokondriene energien i matvarer til kjemisk energi i form av ATP, som er nødvendig for et bredt spekter av cellulære, biologiske prosesser. Følgelig har organene med høyest energibehov, f.eks. hjertet, nyrene og leveren tilsvarende flere mitokondrier. Feilfungerende mitokondrier antas å være en faktor i utviklingen av neuro-degenerative sykdommer, hjertesykdom, kreft og diabetes.

Resymé: Statiner og selenoproteiner

De japanske og amerikanske forskerne har fremlagt materiale som viser farmakologiske mekanismer samt dokumentasjon fra kliniske forsøk som tyder på at bruken av statiner er “ikke kun ineffektive i forebyggelse av koronar hjertesykdom, men er i stedet i stand til å øke hjertesykdom og hjertesvikt” Okuyama]. Bare for å gjenta, blant de mekanismene, de listene, er følgende:

• Undertrykkelse av selenoproteinsyntese
• Undertrykkelse av vitamin K syntese
• Nedsatt dannelse av koenzym Q10 og hemoglobin A

Betydningen av tilstrekkelig dannelse av selenoproteiner understrekes av data fra KiSel-10-studien hvor et daglig tilskudd med en kombinasjon av selengjær og koenzym Q10 hadde betydelige helsemessige gevinster for eldre borgere som var 70-80 år ved studiens start [Alehagen]:

• nedsatt risiko for død av hjertesykdom
• nedsatt aldersrelatert svekkelse av hjertefunksjonen
• nedsatt nivå av en biomarkør for risiko for hjertesvikt

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Broniarek, I., & Jarmuszkiewicz, W. (2016). [Statins and mitochondria]. Postepy Biochemii, 62(2), 77-84.

Moosmann, B., & Behl, C. (2004). Selenoprotein synthesis and side-effects of statins. Lancet (London, England), 363(9412), 892-894.

Okuyama, H., Langsjoen, P. H., Hamazaki, T., Ogushi, Y., Hama, R., Kobayashi, T., & Uchino, H. (2015). Statins stimulate atherosclerosis and heart failure: pharmacological mechanisms. Expert Review of Clinical Pharmacology, 8(2), 189-199. doi:10.1586/17512433.2015.1011125

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen, statiner og selenoproteiner dukket først opp på Selenmangel.no.

Su.Vi.Max.-undersøkelsen – SUpplementation en VItamines et Minéraux AntioXydants – var en stor randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie utført med typisk fransk effektivitet. Selv om jeg har skrevet navnet på studien på fransk, er det så mange engelske oversettelser, at jeg er sikker på at du kan lese studiens fulle navn.

Undersøkelsen var designet til å teste de helsemessige fordelene av et daglig tilskudd med en rekke vitaminer og mineraler i en dosering (cirka en til tre ganger det anbefalte daglige inntaket). [Hercberg 1998]:

• Selen, 100 mikrogram
• Vitamin C, 120 mg
• Vitamin E, 30 mg
• Betakaroten, 6 mg
• Sink, 20 mg

De franske forskerne ønsket spesielt å se effekten av det daglige tilskuddet over en lang periode, ca. 7,5 år fra 1994 til 2002 på forebygging av kreft og kardiovaskulær sykdom, som begge er blitt knyttet til oksidativt stress og oksidativ skade og derfor burde kunne påvirkes av tilskudd med antioksidanter.

Selen som en antioksidantkomponent

I kroppen inkorporeres selen i selenoproteiner. Blant selenholdige proteiner er det glutathionperoxidaser (GPx), som er en familie av antioksidanter, som nøytraliserer hydrogenperoxid og forskjellige hydroperoxid-radikaler. GPx-selenoproteinene er blant de viktigste antioksidantene, som beskytter kroppen mot skader fra frie radikaler. Et annet selenholdig protein med en viss antioksidantfunksjon er Selenoprotein P (SEPP1) [Rayman 2012].

I tillegg til å redusere oksidativt stress, er selenoproteiner kjent for å redusere graden av inflammasjon [Rayman 2012]. Alt i alt var og er det god grunn til å tro, at selentilskudd til personer med lav selenstatus kan få redusert hyppigheten av degenerative sykdommer og for tidlig dødsfall.

SU.VI.MAX. = En stor undersøkelse av selen og andre antioksidanter

Forskerne skrev inn 12.741 voksne undersøkelsesdeltakere, både kvinner i alderen 35 til 60 år og menn i alderen 45 til 60 år. Det ble i alt skrevet inn 7713 kvinner og 5028 menn [Ezzedine 2010]. Denne store undersøkelsesgruppen ble trukket ut til å representere den generelle voksne befolkningen i Frankrike, til å  representere alle voksne i alle helsetilstander og ikke utelukkende representere høyrisiko-personer [Hercberg 1998]. Slik skulle resultatene fra Su.Vi. Max.-undersøkelsen være anvendelige for voksne i alle vestlige, industrialiserende land.

Den tilfeldige tildelingen av personer til en aktiv behandlingsgruppe (som fikk daglig kosttilskudd) eller til en kontrollgruppe (som fikk daglige placebo-tilskudd) var for å sikre, at den eneste reelle forskjellen mellom de to testgruppene så vidt var tilførselen eller ikke-tilførselen av selen og andre antioksidanter. Forskerne ønsket å sikre at forskjellen i resultatene mellom de to gruppene ville være resultatet av selve tilskuddet og ikke resultatet av forskjellige variabler slik som alder, kjønn, mat, mosjon eller sykdomstilstand.

Undersøkelsen var dobbeltblindet, så resultatet ikke ble påvirket av forskernes eller deltakernes forventninger. Bruken av en kontrollgruppe var selvfølgelig beregnet til å danne grunnlaget for sammenligning av resultatene av å ta daglig selen- og antioksidanttilskudd i en lengre periode.

Interessante resultater fra Su.Vi.Max. -undersøkelsen av selen og antioksidanter

Etter å ha samlet inn data fra Su.Vi.Max.-deltakerne i nesten 8 år, offentliggjorde forskerne  resultatene:

Serum selennivåer

Undersøkelsesdeltakernes innhold av antioksidanter i blodet (serum) ble påvirket av variabler som alder, alkoholforbruk, kroppsvekt, mat, kjønn og tobakksrøyking [Galan 2005].

Selen og kreft

Det daglige tilskuddet av selen og andre antioksidanter i 7,5 år senket det totale antallet krefttilfeller, samt dødsfall av alle årsaker hos menn, men ikke hos kvinner [Hercberg 2004].

Selen og aldring

Resultatene fra en oppfølgende Su.Vi.Max 2-undersøkelse, som vurderte omfanget av en sunn aldring i en undergruppe av den opprinnelige kullet i årene 2007-2009, viste at Su.Vi.Max.-tilskuddet var forbundet med en større andel av sunn aldring blant menn, men ikke blant kvinnene og dermed ikke i undergruppen som helhet [Assmann 2015].

Forskjellen relatert til kjønn som følge av selen

Disse kjønnsdifferensierte  resultatene fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen var blant de første indikasjoner på en mulig kjønnsrelatert forskjell som følge av selentilskudd.

Interessant nok viste den niårige lengdesnitts-EVA-undersøkelse (Epidemiology of Vascular Aging) i Frankrike en høyere selenkonsentrasjon i plasma, som var forbundet med en marginalt signifikant nedsatt risiko for dysglykemi (insulinresistens eller diabetes) hos menn, men ikke hos kvinner [Akbaraly 2010]. Vi vil gjerne se flere undersøkelser av kjønnsforskjeller som følge av seleninntak.

Selen og prevensjonsbehandling og alder

Blant kvinner viste resultatene fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen signifikante forskjeller i konsentrasjonene av serumselen i forhold til prevensjonsbehandling og alder [Arnaud 2007]. Økte selenkonsentrasjoner var forbundet med en forøket mengde serumlipider og / eller nedsatt blødning.

Selen og kognitiv funksjon

Ytterligere oppfølging viste at undersøkelsesdeltakerne, som hadde fått det aktive tilskuddet i form av selen og antioksidanter, hadde en bedre score for episodisk hukommelse og verbal hukommelse samt bedre eksekutive funksjoner. Imidlertid ble forbedringen i verbal hukommelse kun sett hos ikke-røykerne [Kesse-Guyot 2011].

Selen og metabolsk syndrom og glukosenivåer

7,5 år med et daglig tilskudd av selen og andre antioksidanter i fysiologiske doser påvirker ikke risikoen for metabolsk syndrom. Tilskuddet hadde hverken en gunstig eller en skadelig virkning på metabolisk syndrom [Czernichow 2009].

Metabolsk syndrom er paraplybetegnelse for en gruppe faktorer, som øker risikoen for hjertesykdom, slag og diabetes, så konstateringen av at det ikke er noen skadelig virkning av tilskuddet, er et godt resultat.

Tilsvarende hadde 7,5 år med et daglig tilskudd med 100 mikrogram selen ingen effekt på fastende blodsukker hos hverken menn eller kvinner [Czernichow 2006].

Selen og skjoldbruskkjertelfunksjonen

Resultatene fra Su.Vi.Max. tyder på, at selen kan beskytte mot struma, og at selen også kan beskytte mot autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen [Derumeaux 2003].

Konklusjoner fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen

Professor Serge Hercberg konkluderte, med at helsefordelene ved et daglig kosttilskudd med selen og antioksidanter avhenger av følgende faktorer [Hercberg 2006]:

• Doseringene (kostmessige versus farmakologiske)
• Undersøkelsesdeltakernes nivå av antioksidanter ved undersøkelsens start
• Undersøkelsesdeltakernes kjønn
• Undersøkelsesdeltakernes kostvaner
• Undersøkelsesdeltakernes helsetilstand

Et daglig tilskudd med selen og andre antioksidanter over en lengre periode har gunstige virkninger på kreftforebygging og sunn aldring hos menn (men ikke hos kvinner) samt gunstige virkninger på skjoldbruskkjertelfunksjon og kognitiv funksjon hos både menn og kvinner. Det var ingen virkning, hverken gunstige eller skadelige, på noen aspekter av metabolsk syndrom, her under plasmaglukosenivåer.

Kilder

Akbaraly,T.N., Arnaud,J., Rayman,M.P., Hininger-Favier, J., Roussel, A.M., Berr, C., & Fontbonne, A.
Plasma selenium and risk of dysglycemia in an elderly French population: Results from the prospective Epidemiology of Vascular Ageing Study. Nutr Metab. 2010;7(21).

Arnaud, J., Arnault, N., Roussel, A., Bertrais, S., Ruffieux, D., Galan, P., & Hercberg, S. (2007). Relationships between selenium, lipids, iron status and hormonal therapy in women of the SU.VI.M.AX cohort. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 21 Suppl 166-69.

Assmann, K. E., Andreeva, V. A., Jeandel, C., Hercberg, S., Galan, P., & Kesse-Guyot, E. (2015). Healthy Aging 5 Years After a Period of Daily Supplementation with Antioxidant Nutrients: A Post Hoc Analysis of the French Randomized Trial SU.VI.MAX. American Journal of Epidemiology, 182(8), 694-704.

Czernichow, S., Vergnaud, A., Galan, P., Arnaud, J., Favier, A., Faure, H., & Ahluwalia, N. (2009). Effects of long-term antioxidant supplementation and association of serum antioxidant concentrations with risk of metabolic syndrome in adults. The American Journal of Clinical Nutrition, 90(2), 329-335.

Czernichow, S., Couthouis, A., Bertrais, S., Vergnaud, A., Dauchet, L., Galan, P., & Hercberg, S. (2006). Antioxidant supplementation does not affect fasting plasma glucose in the Supplementation with Antioxidant Vitamins and Minerals (SU.VI.MAX) study in France: association with dietary intake and plasma concentrations. The American Journal of Clinical Nutrition, 84(2), 395-399.

Derumeaux, H., Valeix, P., Castetbon, K., Bensimon, M., Boutron-Ruault, M., Arnaud, J., & Hercberg, S. (2003). Association of selenium with thyroid volume and echostructure in 35- to 60-year-old French adults. European Journal of Endocrinology, 148(3), 309-315.

Ezzedine, K., Latreille, J., Kesse-Guyot, E., Galan, P., Hercberg, S., Guinot, C., & Malvy, D. (2010). Incidence of skin cancers during 5-year follow-up after stopping antioxidant vitamins and mineral supplementation. European Journal of Cancer (Oxford, England: 1990), 46(18), 3316-3322.

Galan, P., Viteri, F. E., Bertrais, S., Czernichow, S., Faure, H., Arnaud, J., & … Hercberg, S. (2005). Serum concentrations of beta-carotene, vitamins C and E, zinc and selenium are influenced by sex, age, diet, smoking status, alcohol consumption and corpulence in a general French adult population. European Journal of Clinical Nutrition, 59(10), 1181-1190.

Hercberg, S. (2006). [The SU.VI.MAX study, a randomized, placebo-controlled trial on the effects of antioxidant vitamins and minerals on health]. Annales Pharmaceutiques Francaises, 64(6), 397-401.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & … Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives Of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Roussel, A. M., Arnaud, J., Richard, M. J., & … Favier, A. (1998). Background and rationale behind the SU.VI.MAX Study, a prevention trial using nutritional doses of a combination of antioxidant vitamins and minerals to reduce cardiovascular diseases and cancers. SUpplementation en VItamines et Minéraux AntioXydants Study. International Journal for Vitamin and Nutrition Research, 68(1), 3-20.

Kesse-Guyot, E., Fezeu, L., Jeandel, C., Ferry, M., Andreeva, V., Amieva, H., & … Galan, P. (2011). French adults’ cognitive performance after daily supplementation with antioxidant vitamins and minerals at nutritional doses: a post hoc analysis of the Supplementation in Vitamins and Mineral Antioxidants (SU.VI.MAX) trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 94(3), 892-899.

Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268.

Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.

Innlegget Selentilskudd i Su.Vi.Max.-undersøkelsen dukket først opp på Selenmangel.no.

Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009].

Det antatt gunstige området for plasma-selennivået
Hurst og Fairweather-Tait og kolleger, forskere fra Norwich Medical School, University of East Anglia, i Storbritannia har peget på, at det “antatt gunstige område” ligger mellom 120 og 150 nanogram selen per milliliter plasma [Hurst 2010].

Dette gir oss et utgangspunkt. Hvordan kan vi holde vårt plasma-selenstatus på dette nivået?

I 2010 rapporterte Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger om  resultatene fra et randomisert, kontrollert forsøk med et gjær-selenpreparat til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av plasmaselen hos undersøkelsesdeltakerne ved forsøkets start var 95,7 nanogram per milliliter, klart under det anbefalte gunstige området.

10 uker med et daglig tilskudd på 50 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til et gjennomsnitt på 118,3 nanogram per milliliter.

10 uker med et daglig tilskudd på 100 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til en gjennomsnitt på 152,0 nanogram per milliliter.

Den daglige selengjærtabletten med 50 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den nedre grensen for det anbefalte gunstige området. Den daglige selengjærtabletten med 100 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den øvrige grensen for det anbefalte gunstige området.

Vær oppmerksom på at disse resultatene som Hurst, Fairweather-Tait og kolleger rapporterte, ble oppnådd av menn og kvinner i alderen 50-64 årav kaukasisk nedstigning som hadde en tydelig lav plasma-selenkonsentrasjon ved start av undersøkelsen. Vi bør være forsiktige med å generalisere ut fra denne type homogene grupper i forhold til langt mer forskjellige befolkningsgrupper.

Plasma-selennivåer og risiko for prostatakreft
I 2012 offentliggjorde Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger resultater av en systematisk gjennomgang og meta-analyse av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk, case-control-studier og prospektive kohortestudier. Alt i alt gjennomgikk de 12 studier med i alt 13.254 deltagere.

Deres meta-analyse viste, at plasma-selenkonsentrasjoner i området fra 120 nanogram per milliliter op til 170 nanogram per milliliter var forbundet med en nedsatt risiko for prostatakreft[Hurst 2012]. Det er brukbare opplysninger.

Plasma-selenoprotein-nivåer
Selen utfører sine biologiske funksjoner primært som en bestanddel av aminosyren selenocystein. Selenocystein er til gjengjeld en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de bedre kjente selenoproteiner er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser samt selenoprotein P.

Nå spørs du deg kanskje; hvorfor vi er så opptatt av plasma-selenivåer? Ville det ikke vært bedre å se på plasmanivåene av noen av de helt viktige selenoproteinene? Hva viser undersøkelsene?

Plasma- og blodplatenivåer av glutathionperoxidase
Hurst, Fairweather-Tait og kolleger gir oss noen tall som vi kan se på. For eksempel viste de i deres randomiserte, kontrollerte forsøk med tilskudd av selengjær til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år, at doser på 50, 100 og 200 mikrogram pr. dag ikke signifikant endret nivået av plasma-glutathionperoxidase eller blodplate-glutathionperoxidase.

Selv hos deltagere med et riktig lavt gjennomsnittlig nivå ved undersøkelsens start (95,7 nanogram per milliliter) var plasma-glutathionperoxidase og blodplate-peroxidase ikke følsomme nok som markører for kroppens selenstatus.

Baggrundsnotat: Glutathionperoxidase er navnet på en hel familie av antioksidant-enzymer som beskytter celler og vev mod oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler. Glutathionperoxidase utgjør normalt 10 til 30 prosent av den samlede mengde selen i plasma.

Husk: Selen flyter ikke rundt i kroppen som et enkelt grunnstoff; det finnes nesten overalt i kroppen som en bestanddel av et selenoprotein.

Optimal glutathionperoxidaseaktivitet ser ut til å nå et platå ved plasmakonsentrasjoner omkring 70 – 90 nanogram per milliliter. Det vil si at  plasma-glutathionperoxidase synes å nå sin optimale aktivitet ved et nivå lavere enn de nivåer som menes at korrelerer med en nedsatt kreftrisiko [Hurst 2010]. Hverken plasma- eller blodplate-glutathionperoxidasestatus er følsom nok til at fungere som markør for en tilstrekkelig seleninntak og et tilstrekkelig selennivå.

Plasmanivåer av selenoprotein P
Selenoprotein P er det mest alminnelige selenoprotein i plasma som står for ca. 25% – 50% av den samlede selenmengden i plasma. Det er særlig rikt på selenocystein, den 21. aminosyre som utgjør en vital komponent i selenoproteinene. Selenoprotein P fungerer som en antioksidant, men har også andre biologiske funksjoner.

Konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P er uten tvil et bedre indeks for kroppens selenstatus end glutathionperoxidase, fordi glutathionperoxidaseaktiviteten når optimale nivåer ved lavere plasmakonsentrasjoner.

Plasma selenoprotein P konsentrasjoner
Hurst-undersøkelsen – husk data fra undersøkelsens deltagere – viste plasmakonsentrasjoner av selenoprotein P som begynte å stabilisere seg ved et nivå på 110-118 nanogram pr. milliliter.

Sammenlignet med plasma-glutathionperoxidase-aktiviteten som ser ut til å stabilisere seg ved 90 nanogram per milliliter [Duffield 1999].

NB: Mange faktorer påvirker selenstatus
Husk at det er utfordrende å spesifisere hvilke doser selen man skal ta daglig som vil resultere i gunstige nivåer av plasma- (eller serum)-selen for alle individer. Det er simpelthen for mange faktorer som påvirker opptakelsen av selen fra våres mat og våres selentilskudd.

Kostfaktorer som hemmer selenopptaket
Noen mineraler og andre kostkomponenter kan hemme opptakelsen av selen. Schrauzer identifiserte en lang liste over mineraler og tungmetaller i fødevarer og vann som vil interagere med selen, hvorav mange av dem er selen-antagonister. Når selen binder seg til tungmetaller, f.eks. kviksølv eller cadmium oppnås en gunstig avgiftning. Imidlertid vil selenets binding til andre grunnstoffer resultere i et lavere reservoar av selen til fysiologiske formål [Schrauzer].

Biokjemiske forskjeller som påvirker selenopptaket
Evnen til at å ta opp selen fra fordøyelsessystemet varierer fra individ til individ. For eksempel er det noen tegn på at kroppens respons på seleninntaket kan variere avhengig av kjønn [Ogawa-Wong]. Alder kan også spille en rolle for kroppens respons på seleninntaket [Thompson].

Mange selenundersøkelser har blitt utført med overveiende kaukasiske deltagere fra USA og Europa. Vi har bruk for å kjenne andre befolkningsgruppers respons på selentilskudd.

Selentilskudd, formuleringer og opptak
Forskjellige formuleringer av selentilskudd kan ha stor innflytelse på hvilken hastigheten og i hvilken utstrekning tilskuddet endrer plasma-selenivået. På nåværende tidspunkt er den beste formuleringen til nedsatt kreftrisiko, en organisk selengjær.

Tilskudd basert på selengjær ser ut til å bedre opptaket og bli lengere i kroppen enn tilskudd baseret på syntetisk L-selenomethionin og uorganisk natriumselenit [Bügel; Larsen].

Hva kan vi få ut av disse tallene?
For dem som ikke vet hvor mye selen vi får i oss via maten, er det kanskje et bra sted å starte å få målt seleninnholdet i plasma eller serum? Når vi har en idé om våres plasma-selenstatus, kan vi vurdere hvor stort selentilskudd vi mener vi har bruk for: 50 eller 100 mikrogram om dagen?

Kombinasjonen av selengjær-tabletter og coenzym Q10-kapsler
En siste tanke: Det er også verdt å nevne, at det eksisterer et særlig gjensidig forhold mellom mikronæringsstoffet selen og det biologiske næringsstoffet coenzym Q10. Tatt i kombinasjon synes de to tilskuddene å gi et bedre sunnhetsmessig resultat [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. (1991). Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 53:120–125.

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.

Duffield A.J., Thomson C.D., Hill K.E., Williams S.  (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. Am. J. Clin. Nutr. 70:896–903.

Duffield, A. J., Thomson, C. D., Hill, K. E., & Williams, S. (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. The American Journal Of Clinical Nutrition, 70(5), 896-903.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal Of AOAC International, 87(1), 225-232.

Ogawa-Wong, A. N., Berry, M. J., & Seale, L. A. (2016). Selenium and Metabolic Disorders: An Emphasis on Type 2 Diabetes Risk. Nutrients, 8(2), 80.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews in Biotechnology, 29(1), 10-17.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12).

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Hvor mye selen daglig? dukket først opp på Selenmangel.no.

Hvor mye selen fra mat og kosttilskudd har vi bruk for om dagen? Hvilke bio-markører for optimal selenstatus er de beste til å besvare disse spørsmålene? Dr. Rachel Hurst og Dr. Susan J. Fairweather-Tait fra Norwich Medical School i Storbritannia og deres kollegaer ville finne svar. Den måten de utformet deres undersøkelse på er veldig interessant.

De meldte på 119 friske, britiske menn og kvinner i alderen 50 – 64 år i et randomisert, dobbelt-blindet, placebokontrollert studie, som varte i 12 uker [Hurst]. De utelukket følgende personer fra undersøkelsen:

• røykere
• overvektige
• personer som allerede hadde et høyt nivå av plasma-selen
• personer med langvarig sykdom
• personer som brukte forskjellige former for medisin
• personer som var uvillige til å opphøre med å ta vitaminer og urtepreparater minst en måned før starten av undersøkelsen

De 119 deltakerene i undersøkelsen fikk enten placebo eller en av de følgende behandlinger:

• selenberiket gjærtabletter med 50, 100 eller 200 mikrogram patentert, organisk selen (SelenoPrecise^® levert av Pharma Nord, Danmark)
• selenberiket løkmåltider som tilsvarte 50 mikrogram selen om dagen
• ikke-beriket løkmåltider som ga mindre enn 4 mikrogram selen om dagen

Målinger av selen
Husk: Selen er et sporstoff. Vi måler inntakelsen i mikrogram per dag, ikke i milligram. Vi måler selenstatus i plasma og serum i form av mikrogram per liter (eller tilsvarende i nanogram per milliliter). Selen i tånegler eller i håret måler vi i mikrogram per gram.

Resultater fra Hurst-studiet av selenstatus
Ved undersøkelsens start hadde deltakernes selenkonsentrasjon i plasma en middelverdi på 95,7 mikrogram per liter, med et standardavvik på 11,5 mikrogram per liter. Det betydde at omkring 68 prosent av undersøkelsens deltakere hadde selenkonsentrasjoner i plasma som varierte mellom 84,2 og 107,2 mikrogram per liter. Grovt regnet hadde 95 prosent av undersøkelsens deltakere selenkonsentrasjoner i plasma, som varierte mellom 72,7 og 118,7 mikrogram per liter.

Legg merke til: 95,7 mikrogram per liter, er den samme konsentrasjonen som 95,7 nanogram per milliliter (nanogram er mikrogram dividert med 1000, milliliter er liter dividert med 1000). Du kan støte på nanogram per milliliter når du leser forskningsrapporter.

Etter 10 ukers tilskudd steg Hurst-studiets deltagernes plasma-selenkonsentrasjoner betydelig fra deres begynnelsesnivå til følgende nivåer:

• 118.3 +/- 13.1 mikrogram per liter for deltakere som tok 50 mikrogram selen daglig
• 152.0 +/- 24.3 mikrogram per liter for deltakere som tok 100 mikrogram selen daglig
• 177.4 +/- 26.3 mikrogram per liter for deltakere som tok 200 mikrogram selen daglig

Hva skjedde etter 10 uker med selentilskudd?
Aktiviteten av plasma-glutathionperoxidase endret seg ikke vesentlig.

Bakgrunnsnotat: Glutathionperoxidaser (forkortet: GPx) er selenoproteiner. De er enzymer, som sin primære biologiske funksjon er å fungere som antioksidanter og forhindre oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler.

Faktisk forventet forskerne ikke at nivåene av plasma-glutathionperoxidase ville endres, fordi det området hvor plasma-glutathionaktiviteten ser ut til å nå dets optimale nivå menes å ligge mellom 70 og 90 mikrogram per liter. De fleste av deltakerne i undersøkelsen var allerede på dette nivået eller over det, da de begynte å ta selentilskudd.

Aktiviteten av glutathionperoxidase i blodplatene endret seg ikke neveverdig som følge av de forskjellige doseringer eller noen av de forskjellige selenformene fra kosten.

Igjen forventet forskerne ikke å se en markant reaksjon i aktiviteten av glutathionperoxidase i blodplatene – som betraktes som en mer følsom markør for selenstatus enn aktiviteten av glutathionperoxidase i plasma – fordi den gjennomsnitlige plasma-selenkonsentransjon på 95,7 mikrogram per liter ved undersøkelsens start var innenfor de antatte grenseverdier for glutathionperoxidase-konsentrasjoner i blodplatene: 80 – 120 mikrogram per liter.

Nivåene av Selenoprotein P steg faktisk betydelig i alle intervensjonene med organisk høydosert selen.

Forskernes konklusjon: Plasma-selenoprotein P er en mer anvendelig bio-markør for selenstatus, i det minste i befolkningsgrupper med en relativ lav selenstatus (definert som mindre enn 100 mikrogram per liter), fordi selenoprotein P responderer bedre på forskjellige former for selen i kosten enn glutathionperoxidase gjør.

Bakgrunnsnotat: Selen fra tilskudd flyter ikke rundt i plasma eller i kroppens vev som et isolert grunnstoff. Det innbygges i aminosyrene selenomethionin og selenocystein. Aminosyren selenocystein er således en avgjørende viktig del av de biologiske aktive selenoproteinene.

Selenoprotein P (forkortet: SePP) er de nest mest utbredte selenoproteinene i blodet hos mennesker. Det utgjør ca. 25-50% av den totale mengde plasmaselen. Glutathionperoxidase er de nest mest utbredte selenoproteinet i blodet, som typisk utgjør ca. 10-30% av den totale mengden plasmaselen. Ut over dets antioksidantfunksjon som beskytter cellene mot oksidativ skade har selenoprotein P også andre viktige biologiske funksjoner [Hurst]:

• Reduserer risikoen for sykdom og død forårsaket av infeksjoner
• Reduserer risikoen for å dø av visse kreftformer
• Bidrar til å opprettholde cellehomeostasen

Seleninntak og selenstatus
Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres kolleger anslo at den gjennomsnittlige seleninntaket hos undersøkelsens deltakere lå på omkring 55 mikrogram om dagen. Selvfølgelig er det en anselig variasjon i seleninntaket i den generelle befolkningen.

Men under forutsetning av et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mikrogram fra kosten, så vil et minste tilskudd på 50 – 100 mikrogram daglig være nødvendig for å optimere konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P i mennesker, der biokjemisk svarer til deltakerene i Hurst/Fairweather-Tait-undersøkelsen.

Behov for forskning i selentilskudd
Hurst / Fairweather-Tait-undersøkelsen har behov for å bli gjentatt i forsøk med den samme forsøksoppstillingen, men også i forsøk med andre forsøksoppstillinger. Vi har bruk for å se hvor mye stigningene i selenstatus varierer med forskjellige typer av selentilskudd og med forskjellige undersøkelsesdeltakere (herunder forskjellig i deres alder, kjønn og etniske bakgrunn). Vi har bruk for mer evidens for å etablere sammenhengen mellom plasma-selenstatus, og risikoen for forekomst og dødelighet av kreft, hvilket er det som interesserer oss mest i relasjon til seleninntak.

Selen kosttilskudd og kreftrisiko
Vi vet fra randomiserte, kontrollerte forsøk, at tilskudd av preparater med organisk høyberiket selengjær er forbundet med en vesentlig reduksjon av kreftrisikoen [kun Clark, Yu]. I tillegg vet vi, at tilskudd av preparater med organisk høytberiket selengjær har vist seg å redusere risikoen for tilbakevendende adenomer (polypper) i tykktarmen som er forstadier til kreft [Bonelli].

Kosttilskudd med selen og risiko for hjertesykdom
I tillegg har tilskudd med en kombinasjon av den samme organiske høytberiket selengjær og et patentert Coenzym Q10-preparat signifikant nedsatt risikoen for å dø av hjertesykdom [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Blot, W.J., Li, J.Y., Taylor, P.R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G.Q., Yang, C.S., Zheng, S.F., Gail, M., Li, G.Y. (1993).  Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. J Natl Cancer Inst, 85(18):1483-92.

Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.

Clark LC, Combs GF, Jr., Turnbull BW, et al. Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA. 1996;276(24):1957-1963.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Reid ME, Duffield-Lillico AJ, Slate E, et al. The nutritional prevention of cancer: 400 μg per day selenium treatment. Nutr Cancer. 2008;60(2):155-163.

Yu SY, Zhu YJ, Li WG. Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biol Trace Elem Res. 1997;56(1):117-124.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Det daglige seleninntaket dukket først opp på Selenmangel.no.

Selen er et viktig mikronæringsstoff. Det er avgjørende for liv, både for mennesker og dyr. Kroppen kan ikke danne selen, og er derfor avhengig av det selenet vi kan få fra kosten. I mange områder av verden er det for lite selen i jorden og i matvarene, slik at tilskudd derfor er nødvendig for å oppnå optimal helse.

Regioner med selenfattig jord
I mange områder av verden er innholdet av selen i jorden ganske lavt. I store deler av Asia, spesielt Kina, og i store deler av Europa, og midtøsten er det lave nivåer av selen i jorden.

Planter opptar uorganisk selen fra jorden og omdanner det til organisk selen. På den måten kommer selen inn i matkjeden. For eksempel spiser kuer gress som inneholder selen, og noe av dette selenet havner i kjøtt, og melk fra kuene. Folk spiser kjøttet og drikker melken. For lite selen i jorden betyr altså for lite selen i matvarene.

Det finske eksperimentet med å tilsette selen til gjødsel
I 1985 besluttet den finske regjeringen at det skulle tilsettes selen til all landbruksgjødsel. Bakgrunnen for denne beslutningen var en intens debatt, hvor fortalerene for selentilsetning presenterte data om de lave nivåene av selen i den finske befolkningen. Selennivået hos finske borgere hadde nådd et så lavt nivå, at helsemyndighetene i Finland var bekymret over farene ved selenmangelen.

Suksessen med selengjødselprosjekt i Finland
Tyve år senere, i 2005, sendte de finske myndigheter ut en rapport med en oppsummering av de første 20 årene med selengjødsel. De nye dataene viste at tilsetning av selen til lansbruksgjødning hadde vært en sikker og effektiv løsning på problemet med det finske folks lave selenstatus. Faktisk viste målingene av selen i blodprøver, i melkeprøver og i prøver av kjøtt en positiv tendens, unntatt innenfor økologisk landbruk, hvor bruken av kunstgjødning ikke er tillatt.

Ikke nok selen til å kopiere det finske eksperimentet
På tross av suksessen med det finske eksperimentet har ingen andre land i Europa tatt en lignende beslutning. En viktig årsak er at selen er et sjeldent sporstoff, og at det produseres relativt lite selen hvert år. Ut av den årlige produserte mengden går mesteparten til industrielle formål.

Det er helt enkelt ikke nok selen til rådighet til å berike all gjødsel som brukes i selenfattige land i verden i det omfanget finnene har gjort. Selen er såpass sjeldent at vi mennesker har bruk for å administrere bruken av det grundig, og bør begynne å opparbeide lagre av det til bruk for kommende generasjoner [Haug].

Anbefalt daglig tilførsel av selen fra maten
I dag er den anbefalte tilførselen av selen fra maten i USA, Canada og mange land i Europa, fastsatt til 55 mikrogram per dag. Det er den daglige mengden som menes å medføre optimal aktivitet av det selenavhengige antioksidantenzymet glutathionperoxidase.

Siden etableringen av denne grenseverdien for inntak, har selenforskerne pekt på at det kan være behov for et høyere inntak, grunnet en selenavhengig beskyttelse mot kreft og andre kroniske sykdommer. Det antatte gunstige nivået av selen i plasmaet ligger mellom 120 og 170 nanogram per milliliter [Hurst 2010]. Bevismaterialet fra Hurst’s forskning tyder på at vi har bruk for omkring 105 mikrogram per dag for å nå den nedre grensen av dette intervalet, og ca. 155 mikrogram per dag for å nå den øvre grensen av intervallet. Begge inntak er bra under den øvre tolerable grensen for daglig inntakelse fastsatt av det Europeiske Mattilsynet EFSA i februar 2006: 300 mikrogram selen om dagen.

Spesielle grupper med risiko for å få for lite selen
Selv med det anbefalte nivået på 55 mikrogram selen om dagen, kan det være spesielle grupper av mennesker med risiko for å få for lite selen i maten. For eksempel vil vegetarer og veganere sannsynligvis være i fare, fordi kjøtt, fisk, og meieriprodukter er viktige kilder til selen i maten.

En annen gruppe som kan være utsatt, er de som er følsomme overfor gluten og som derfor unngår kornprodukter. Korn ligger like under fisk og kjøtt fra pattedyr på listen over viktige kostkilder til selen.

Eldre mennesker som spiser mindre kan også være i fare. Røykere kan ha behov for ekstra selen. Også kroppsstørrelse og grad av mosjon kan påvirke den daglige, nødvendige mengden selen.

Selen, selenocystein og selenoproteiner
Selenoproteiner er proteiner i kroppen, som inneholder selenocystein, den 21. aminosyren. Selenocystein er selv avhengig av at det er selen til rådighet til dets dannelse. Forskere har identifisert 25 selenoproteiner, som spiller en rolle i menneskets helse. Disse selenoproteinene har mange biologiske funksjoner:

• Fungerer som antioksidanter, som beskytter cellene og DNA mot oksidativ skade
• Aktiverer skjoldbruskkjertelhormoner
• Styrker immunsystemet
• Beskytter prostata
• Støtter produksjonen av sunne sædceller
• Bidrar til hjernens utvikling

Selen og selenoprotein P
En av de viktigste selenoproteiner er selenoprotein P. Det er det mest utbredte selenoproteinet i blodplasmaet, som utgjør 25 – 50 prosent av den samlede mengden selen i plasma. Det er et viktig selenoprotein til beskyttelse av prostata. Det er en nyttig biomarkør for menneskers selennivå, fordi det er mer følsomt overfor lave og mellomstore nivåer av plasmaselen enn glutathionperoxidase er [Hurst 2010].

Dansk undersøkelse av menns selenstatus
I en dansk tverrsnittsundersøkelse av 27.000 menn, viste data at 80% av mennene hadde for lite selen i blodet til å optimere aktiviteten av selenoprotein P. Undersøkelsen som ble offentliggjort i British Journal of Nutrition i 2016, hadde til formål å se om et lavt selennivå utgjorde en helserisiko for danske menn. I undersøkelsen ble høyere nivåer av plasmaselen og selenoprotein P forbundet med lavere risiko for aggressiv kreft [Outzen].

Lav selenstatus og risiko for prostatakreft
Resultatene fra den danske undersøkelsen svarer til resultatene fra en tilsvarende undersøkelse foretatt i Holland. I den hollandske undersøkelsen viste data at høyere selennivåer i tånegler var forbundet med betydelige fall i risikoen for fremskreden prostatacancer. Selennivået i tånegler anses som en bedre langsiktet markør av selenstatus enn plasma- eller serumselen-nivåer [Geybels].

Resymé: Hva er selen?
Selen er et sjeldent og essensielt mikronæringsstoff som ikke syntetiseres i kroppen
Selen er et sjeldent mikronæringsstoff, som vi mennesker ikke selv kan produsere, og det er avgjørende for en god helse. Idet vi ikke kan syntetisere det selv, men behøver det, minner selen om et vitamin. Det har også egenskaper til felles med C-vitamin og E-vitamin i den forstand, at det tjener som en viktig antioksidant via dets deltakelse som komponent i selenoproteiner.

Selen brukes mest til industrielle formål
Selen er et biprodukt fra utvinning av kobber. Mesteparten av jordens selenressurser går til industriell produksjon av elektronikk, metal- og glassprodukter. For eksempel brukes selen til fremstilling av røde glassprodukter. Kun omkring 10% av verdens årlige produksjon av selen brukes til gjødsel i landbruket. Langt under 10% er til rådighet for bruk i kosttilskudd.

Selen er ulikt fordelt i verden
Den ulike fordelingen av selen i verden er et bekymrende problem. Nesten 70% av jordens selenreserver er konsentrert i fire land: Chile (25%), Russland (20%), Peru (13%) og USA (10%). Det er ingen kjente, store reserver noen steder i Europa. Reservene av selen er så relativt små, at noen forskere foreslår, at det nåværende forbruket av selen administreres nøye, og at det bør opplagres selen til bruk for kommende generasjoner.

Et passende seleninntak er nødvendig for en god helse
Forskning har vist at et tilstrekkelig inntak av selen er nødvendig for et godt cellestoffskifte, en sterk immunrespons, produksjon av sunne sædceller, beskyttelse av cellens DNA-struktur og funksjon, samt sunt hår og sterke negler. Noen epidemiologiske undersøkelser tyder på at en god selenstatus er knyttet til forebyggelse av kroniske sykdommer.

Kilder

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal Of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Haug, A., Graham, R. D., Christophersen, O. A., & Lyons, G. H. (2007). How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microbial Ecology In Health And Disease, 19(4), 209-228.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal Of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal Of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Outzen, M., Tjønneland, A., Larsen, E. H., Friis, S., Larsen, S. B., Christensen, J., & Olsen, A. (2016). Selenium status and risk of prostate cancer in a Danish population. The British Journal Of Nutrition, 115(9), 1669-1677.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget En grunnleggende guide til selen dukket først opp på Selenmangel.no.