Det var et spesielt sterkt omvendt sammenheng mellom serumselenkonsentrasjoner og prostata-spesifikke antigennivåer i de følgende undergruppene av studiedeltakere [Karunasinghe 2019]:

• menn under 55 år
• menn som aldri har røyket
• menn som bærer GPX1 rs1050450 T-allelen
• menn med et kostinntak av sink over det anbefalte daglige inntaket (11 mg)
• menn med et kostinntak av vitamin B12 under det anbefalte daglige inntaket (15 mkg)

Dessuten var stigningen i serumselenstatus og den resulterende serumselenstatus etter tilskudd signifikant avhengig av nivået av selen ved studiens start [Karunasinghe 2019].

Den samlede forøkelsen i serumselennivået fra tilskudd falt forholdsmessig med 0,828 µg/l for hver mikrogram/liters førøkelse av serumselennivået ved studiens start [Karunasinghe 2019].

Den nedsatte forøkelsen indikerer, at noe av selentilskuddet ikke kompletterende serumkomponenten, men tok en annen rute gjennom kroppen:

• utskillelse
• omsetning av tarmens mikrobiom til former, som reduserer absorpsjonshastigheten til kretsløpet
• binding av giftige forbindelser
• opptak i annet vev inklusiv prostatavev

• hvor selenomethioninkomponenten i selengjæren innføyes i vevsproteiner i stedet for methionin

Designet av studien fra New Zealand: Selen og prostatakreft

Forskerne ga 200 µg selen/dag i form av selengjær til 481 menn i seks måneder. Gjennomsnittsverdiene for deltakerne i studien var som følger:

• Alder: 55 år
• BMI: 26 kg/m2
• Serumselennivå ved studiestart 110 µg/L
• PSA- nivå ved studiestart: 1.0 ng/mL

Studieresultater fra New Zealand: Selen og prostatakreft

Studiedataene viste, at GPX1 rs1050450 TT, AKR1C3 rs12529 CG og SEL15 rs5845 CT-alleler var forbundet med den beste korrelasjon mellom serumselennivåer ved studiestart og etter tilskudd.

Dette resultatet antydet, at den individuelle serumselenbæreevnen varierer med individets genotype [Karunasinghe 2019].

Kort forklart: Individuell genotype og utnyttelse av selen

• Genotype er det vitenskapelige uttrykket for den enkeltes genetiske sammensetning.
• En enkelt nukleotid-polymorfisme, en SNP (uttales “snip”), er en variasjon i en enkelt posisjon i en DNA-sekvens blant individer.
• Når mer enn 1% av befolkningen har en variasjon av et nukleotid i en bestemt posisjon i DNA-sekvensen, klassifiseres variasjonen som en SNP.
• Hver gang en SNP forekommer i et gen, beskrives genet som mer enn en allel.
• I en tidligere studie viste Karunasinghe og kollegaer, at forskjellige selenoprotein-gen-enkeltnukleotidpolymorfier kan påvirke selenutnyttelsens effekt. Disse SNP’er omfattede følgende selenoprotein-gener [Karunasinghe 2012]:
• glutathionperoxidase GPx1 rs1050450 og GPx4 rs713041
• selenoproteinene SEPP1 rs3877899, SEL15 rs5845, SELS rs28665122 og SELS rs4965373
• Man så at flere forskjellige SNPer i genene for selenoproteiner endret forholdet mellom serumselenkonsentrasjonen og DNA-beskadigelse og selenoprotein-antioksidantaktiviten på den ene siden og behovet for selentilskudd på den andre siden.
  [Karunasinghe 2012].
• De new zealandske forskerne bemerket spesielt et signifikant fall i DNA-beskadigelse med stigende serumselenkonsentrasjoner blant GPx1 rs1050450CC og GPX rs713041 TT-genotypebærere opp til et serumselennivå på henholdsvis 116 og 149 µg/L [Karunasinghe 2012].

Konklusjon: Selentilskudd og fordeler for prostata

Resultatene av New Zealand-studien fra 2019 viser, at følgende variabler påvirker de helsemessige fordelene ved selentilskudd for prostata:

• alder (forskjell mellom 55 og 69 år)
• kost (spesielt inntak av sink og vitamin B12)
• genetikk (forskjellige selenoprotein alleler)
• røyker eller aldri røykt

I det omfanget det er mulig, bør menn basere deres doseringsstrategi for selentilskudd på informasjon om deres personlige karakteristika [Karunasinghe 2019].

I kraft av manglende adgang til alle de opplysningene de har bruk for, synes det ønskelig for menn å sikte mot en serumselenkonsentrasjon mellom 100 og 150 µg/l [Karunasinghe 2012; Rayman 2012, figur 3; Rayman 2019, figur 2].

Den foretrukne formen for selentilskudd er selengjær, som inneholder adskillige former for selen ut over selenomethionin-formene [Richie 2014].

Kilder

Karunasinghe N, Ng L, Wang A, Vaidyanathan V. Selenium Supplementation and Prostate Health in a New Zealand Cohort. Nutrients. 2019; 12(2): doi:10.3390/nu12010002.

Karunasinghe N, Han DY, Zhu S, et al. Serum selenium and single-nucleotide polymorphisms in genes for selenoproteins: relationship to markers of oxidative stress in men from Auckland, New Zealand. Genes Nutr. 2012;7(2):179-190.

Rayman MP. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens). 2020;19(1):9-14.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012;379(9822):1256-1268.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, et al. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014;7(8):796-804.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selentilskudd og prostatakreft dukket først opp på Selenmangel.no.

En av de største utfordringene i selenforskning er å optimalisere daglig seleninntak for å redusere risikoen for prostatakreft. Vi trenger flere forskningsresultater for å svare på følgende spørsmål om bruk av selentilskudd for å redusere risikoen for prostatakreft [Waters & Chiang 2017]:

• Hva er den optimale formuleringen av et selentilskudd?
• Hva er riktig daglig dose?
• Hvilken konsentrasjon av selen i blodet indikerer et behov for selentilskudd?
• Ved hvilket selenivå i blodet vil selentilskudd ikke redusere risikoen for prostatakreft ytterligere?

Ideen om at seleninntak og selennivå er en viktig faktor i risikoen for prostatakreft begynte å få betydelig oppmerksomhet etter at professor Larry Clark ved University of Arizona publiserte resultatene fra sin studie: «Nutritional Prevention of Cancer» i tidsskriftet JAMA i desember 1996 [Clark 1996] .

Tilskudd av selengjær i studien: Nutritional Prevention of Cancer

Nutritional Prevention of Cancer (NPC – ernæringsmessig forebygging av kreft-forsøket) var en undersøkelse med tilskudd av 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo med en gjennomsnittlig varighet på 4,5 år. Deltakerne i studien var 1312 menn og kvinner med en gjennomsnittsalder på 63 år.

Deltakerne i NPCT-studien var stort sett menn, ca. 75%. Bare omtrent en av tre deltakere var daværende røykere. Ved studiestart hadde deltakerne et gjennomsnittlig plasma-seleninnhold på 114 mikrogram per liter. Det primære sluttpunktet for studien var tilbakevendende hudkreft [Clark 1996].

Selenstilskudd reduserte ikke risikoen for hudkreft. Imidlertid fant forskerne at daglig tilskudd av selengjær signifikant reduserte forekomsten av prostatakrefttilfeller med 63% [Clark 1996].

Syntetiske selenometionintilskudd i SELECT-studien

I 2001, motivert av resultatene fra NPCT-studien, startet forskere den hittil største studien angående forebygging av prostatakreft hos menn som ble kalt Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (Selen og E-vitamin kreftforebyggelse-studien – forkortet SELECT).

Denne nye studien inkluderte over 35 000 menn over 50 år som tilfeldig mottok en av følgende behandlinger:

1. Vitamin E
2. Selen i form av syntetisk selenometionin
3. Både vitamin E og selen
4. Placebo

Gjennomsnittlig innhold av serum-seleninnhold ved studiestart var på 135 mikrogram per liter. Det primære endepunktet var forekomsten av prostatakreft [Lippman 2009].

Så mange som 78% av deltakerne i SELECT-studien hadde et serumnivå som var over de to laveste tredjedelene av NPC-studien. Følgelig, i SELECT-studien, ved studiestart, hadde disse mennene serum-selenivåer som var over serumnivåene til deltakerne i NPC-studien som hadde fordel av selentilskudd [Nicastro & Dunn 2013].

I 2008 gjennomgikk et uavhengig data- og sikkerhetsovervåkningsutvalg SELECT-studiens data og fant at selen og E-vitamin tatt alene eller sammen ikke reduserte risikoen for prostatakreft. På dette tidspunktet ble deltakerne i SELECT-studien instruert om å slutte å ta tilskudd [Lippman 2009].

Merk: I 2008 var det ingen statistisk signifikant forskjell i antall tilfeller av prostatakreft mellom de fire gruppene i studien. Det var flere tilfeller av prostatakreft hos mennene som bare tok vitamin E, men forskjellen var ikke statistisk signifikant [Lippman 2009].

I 2008 var det også flere nye tilfeller av diabetes hos menn som bare tok selen sammenlignet med menn som fikk placebo. Dette forskningsresultatet var heller ikke statistisk signifikant og demonstrerte ikke en økt risiko for diabetes ved tilskudd av selen. De første resultatene fra SELECT-studien ble publisert online i JAMA-Express 9. desember 2008 og ble publisert i den trykte utgaven av JAMA i januar 2009 [Lippman 2009]. Det var ingen forskjell i forekomsten av kreft i lunger eller tykktarm, alle kreftformer og alle dødsfall.

I 2011 rapporterte forskerne fra SELECT-studien at det var flere mennesker som utviklet prostatakreft i gruppen av menn som tok selentilskuddet alene, så vel som i gruppen menn som tok E-vitamin og selen enn det var i gruppen av menn som tok placebo; imidlertid – en stor men – økningene var små og var ikke statistisk signifikante. Dette kan like gjerne skyldes at menn med spesielle egenskaper tilfeldigvis var i selengruppene [Klein 2011].

Hvorfor var det forskjellige resultater av NPCT-studien og SELECT-studien?

Man kan si at deltakerne i NPCT-studien manglet selen sammenlignet med mennene i SELECT-studien (et gjennomsnittlig selenivå ved studiestart på 114 mikrogram per liter sammenlignet med 135 mikrogram per liter). Selenstilskudd reduserer sannsynligvis bare risikoen for prostatakreft hos menn med lav selenstatus og ikke i den totale befolkningen av menn. Mange av deltakerne i SELECT-studien kan ha fått tilskudd som økte deres selenstatus over det beskyttende nivået.

Selenformen som ble brukt i NPCT-studien (selengjær) inneholdt en naturlig versjon av selenometionin som sin primære selenform, men den inneholdt også rundt 20 andre selenformer, hvorav en eller flere kan ha vært viktigere i kreftforebygging enn selenometionin. Mennene i SELECT-studien fikk 100% syntetisk selenometionin.

Videre, som professor Gerhard N. Schrauzer har påpekt, brukte SELECT-studien selenometionin i ren form og ikke i proteinbundet form. Selenometioninet i selengjærpreparater er proteinbundet [Schrauzer 2009].

Et U-formet forhold mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft?

Waters og Chiang har vist at konsentrasjonen av selen i eldre hunders tånegler viser et U-formet forhold til DNA-skader hos hundenes prostata (hunder kan utvikle prostatakreft akkurat som mennesker).

I tillegg har Waters og Chiang vist at det samme U-formede forholdet beskriver resultatene fra studier av selen- og prostatakreft. De har estimert at det optimale nivået av selen i serum/plasma for å redusere risikoen for prostatakreft ligger i området 119-137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].

Over dette selenivået vil selen gi liten eller ingen ekstra beskyttelse mot prostatakreft og kan til og med begynne å være skadelig på enda høyere nivåer. Ved selenivåer under 119 – 137 mikrogram per liter kan risikoen for å utvikle prostatakreft øke på grunn av utilstrekkelig biotilgjengelighet av selen [Waters & Chiang 2018].

Vær oppmerksom på at den beste beskyttelsen mot prostatakreft i NPC-studien ble sett hos menn med et seleninnhold i blodet på under 123,2 mikrogram per liter, ved starten av undersøkelsen.

Sammendrag: Selenstilskudd for forebygging av prostatakreft

• En persons serum/plasmaselenstatus ser ut til å diktere hvor mye tilskudd som er nødvendig eller om det er nødvendig for å oppnå og opprettholde det gunstige nivået mellom 119 og 137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].
• En metaanalyse av 12 studier med 5007 tilfeller av prostatakreft og totalt 13 254 deltakere viste at risikoen for prostatakreft falt med blodselenivåer fra 60 mikrogram selen per liter opp til 170 mikrogram selen per liter [Hurst].
  Det sikreste området for en potensiell redusert risiko for prostatakreft så ut til å være en plasmaselenkonsentrasjon i området 120 til 170 mikrogram selen per liter [Hurst].
• For personer hvis inntak av selen fra kostholdet er ca. 55 mikrogram daglig, og hvis plasma-seleninnhold ved studiestart er ca. 95 mikrogram per liter, bør et selentilskudd på 50 mikrogram daglig få selenstatus opp til 118 mikrogram per liter. For samme person bør et daglig tilskudd på 100 mikrogram selen øke selenstatusen til 152 mikrogram per liter [Hurst 2010].
• Det ser ut til å være en U-formet kurve som beskriver den ønskede selenstatusen for prostatakreftbeskyttelse. Bunnen av U-en er mellom 119 og 137 mikrogram per liter [Waters & Chiang 2018].
• Supplering med selengjær synes å være den foretrukne form av selen. En sammenlignende studie har vist at friske menn som tok selengjærtilskudd hadde signifikante reduksjoner i biomarkører for oksidativt stress etter tilskuddet; menn som tok tilskudd av selenometionin hadde ikke [Richie 2014].

Studiene der selentilskudd har blitt knyttet til forebygging av forskjellige kreftformer har blitt utført med selengjærpreparater:

• Linxian Nutritional Intervention-studiene, 1993
• Selenium and Oral Cancer-studien,1995
• Nutritional Prevention of Cancer-studien, 1996
• Qidong (Kina) Primary Liver Cancer-studien, 1997
• Qidong (Kina) Primary Liver Cancer-studien, 2000
• Su.Vi.Max-studien,2004 [Hercberg]

Kilder

Clark LC, Combs GF, Turnbull BW, Slate E, & Alberts D.  (1996).  The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993; a randomized clinical trial. JAMA, 276: 1957-1963.

Hurst, R, Armah, CN, Dainty JR, Hart, DJ, Teucher, B, Goldson, AJ, Broadley, MR, Motley, AK, Fairweather-Tait, SJ.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Klein EA, Thompson IM, Tangen CM, Crowley JJ, Lucia MS, Goodman PJ, Minasian LM, Ford LG, Parnes HL, Gaziano JM, et al. (2011). Vitamin E and the risk of prostate cancer: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA; 306:1549–1556.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM, Gaziano JM, Hartline JA, et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA; 301:39–51.

Richie, JP, Das, A, Calcagnotto, AM, Sinha, R, Neidig, W, Liao, J, & El-Bayoumy, K. (2014).  Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial.  Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews In Biotechnology, 29(1), 10-17.

Waters DJ & Chiang EC. (2018).  Five threads: how u-shaped thinking weaves together dogs, men, selenium, and prostate cancer risk. Free Radical Biology and Medicine, https://doi.org/10.1016/j.freeradbiomed.2017.12.039.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk behandling og skal ikke tolkes som sådan.

Innlegget Selenstatus og risiko for prostatakreft dukket først opp på Selenmangel.no.

Høyere innhold av selen og selenoproteinet P i blodet er signifikant forbundet med en nedsatt risiko for aggressiv prostatakreft [Outzen].

Forskerne definerte fremskreden prostatakreft som ≥T3 eller med en  Gleason-score ≥7. Aggressiv (high grade) prostatakreft defineres som  kreftformer med en Gleason-score ≥8.

I overlevelsesanalyser er et høyere prediagnostisk nivå for selen i blodplasma dessuten signifikant forbundet med en lavere risiko for total dødelighet hos pasienter med prostatakreft [Outzen].

Selen og prostatakreft i “Kost, kreft og helse-kohorten”

Følgende  konklusjon ble trukket i en analyse av den danske “Kost, kreft og helse” kohorte. Denne kohorten bestod  av 27.179 menn, som var  bosatt i storbyområder i København og Århus.  De var i alderen 50-64 år og hadde på rekrutteringstidspunktet ikke tidligere hatt kreft [Outzen].

I følgende år ble 784 menn i kohorten diagnostisert med prostatakreft. Av disse 784 mennene ble 525 menn diagnostisert med fremskreden prostatakreft (Gleason score >7). Av de 525 mennene med fremskreden prostatakreft hadde 170 menn aggressiv prostatakreft (Gleason score >8) [Outzen].

Seleninnhold i tånegler og i blodet

I vår siste artikkel oppsummerte vi den omvendte sammenhengen mellom seleninnholdet i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft, som det ses i den hollandske kohorte-undersøkelsen [Geybels]. I den aktuelle artikkelen oppsummerer vi resultatene av en undersøkelse av sammenhengen mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft.

Målingene av seleninnholdet i tåneglene er viktige, fordi det avspeiler en lengrevarende eksponering for selen, eksempelvis seks måneder til et år, mens blodets seleninnhold avspeiler en kortere eksponering over noen få uker. Studier av selennivået i tåneglene viser et omvendt forhold mellom selennivået og risikoen for prostatakreft [Outzen].

Seleninnhold i blodet og prostatakreft

Den danske befolkningen har et relativt lavt seleninntak, som er typisk for den skandinaviske regionen unntatt Finland, hvor selengjødsling av jorda har forbedret seleninntaket [Stoffaneller & Morse].

Generelt ligger det gjennomsnittlige europeiske selennivået i blodet på omkring 70 til 80 mikrogram pr. liter. Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i blodet hos den danske befolkningen anslås å ligge mellom 90 och 100 mikrogram per liter. Til sammenligning ligger gjennomsnittlige amerikanske selenkonsentrasjon i blodet mellom 105 og 140 mikrogram pr. liter [Outzen].

En metaanalyse av undersøkelser, som analyserte forholdet mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft, har vist en gradvis fallende risiko i takt med et selennivå, som stiger fra 60 til 170 mikrogram pr. liter. Assosiasjonen mellom selennivå og risiko for prostatakreft innenfor dette område var enda sterkere ved risikoen for fremskreden prostatakreft [Hurst 2012].

En undersøkelse designet til å etablere et optimalt seleninntak viste, at et daglig inntak på ca. 55 mikrogram selen fra mat og 50 mikrogram selen fra kosttilskudd over en ti ukers periode kan øke plasma selennivået https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20181815 som følger [Hurst 2010]:

• Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 118,3 pluss/minus 13,1 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 50 mikrogram selen daglig
• Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 152,0 pluss/minus 24,3 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 100 mikrogram selen daglig

Betydningen av Selenoprotein P i undersøkelser av selen og prostatakreft

Selen er et viktig mikronæringsstoff. Vi behøver ikke mye av det, men det vi har bruk for, er viktig, ja uunværlig.

Selen finnes sjeldent ubundet i kroppen. For det meste er det en bestanddel av selenomethionin og selenocystein.

Som en bestanddel av selenocystein blir selen en del av ca. 25 kjente selenoproteiner, noen av dem med antioksidantegenskaper, for eksempel glutathionperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne [Steinbrenner].

Selenoproteinet P er det mest utbredte selenoproteinet i blodet. Dens funksjon er å levere selen til vevet. Slik antas Selenoproteinet P å være en optimal markør for funksjonelt selen i kroppen. Den maksimale konsentrasjonen av Selenoprotein P, antas å finnes ved et selennivå i blodet mellom 90 og 125 mikrogram pr. liter [Outzen].

Konklusjon: Selentilskudd og prostatakreft

Den tilgjengelige dokumentasjonen peker på konklusjonen om at selentilskudd spiller en rolle ved å forsinke utviklingen av prostatakrefttumorer.

En gjennomgang av 17 observasjonsundersøkelser av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft viste en signifikant lavere risiko for prostatakreft [Vinceti 2014].

Blant intervensjonsundersøkelsene av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft er resultatet på grunn av at SELECT-undersøkelsen ikke viste et signifikant resultat. To faktorer kan muligvis forklare denne mangelen på et positivt resultat i dette forsøket:

• Undersøkelsens deltakere var menn med veldig høye selennivåer i blodet ved undersøkelsens start (135 mikrogram pr. liter).
• Undersøkelsens deltakere fikk et syntetisk selenomethionintilskudd i stedet for et organisk selengjærtilskudd [Lippman].

I den amerikanske Nutritional Prevention of Cancer-undersøkelsen (undersøkelse om ernæringsmessig forebyggelse av kreft) mottok menn med betydelig lavere seleninnhold i blodet ved starten (113 mikrogram pr. liter) et naturlig organisk selengjærpreparat med mange forskjellige selenformer, her under naturlig selenomethionin.

Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selengjær var forbundet med et fall i forekomsten av prostatakreft på 52% [Clark].

Ut over sin rolle som kreftforebyggende middel har selen antioksidante, antiinflammatoriske og antivirale egenskaper som utvirkes via aktiviteten av de forskjellige selenoproteiner, hvor selen inngår.

For eksempel var et daglig tilskudd med en kombinasjon av 200 mikrogram selen fra selengjær og 200 milligram av et patentert koenzym Q10-preparat knyttet til en signifikant redusert risiko for hjertekardødelighet, forbedret hjertefunksjon og bedre livskvalitet hos friske eldre mennesker i Sverige.

I denne undersøkelsen, KiSel-10-studiet, var det kombinerte selen- og koenzym Q10-tilskuddet knyttet til signifikant reduserte nivåer av biomarkører for oksidativt stress og inflammasjon [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Clark, L.C., Combs, G.F., Jr., Turnbull, B.W., et al. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24):1957-1963.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Lippman, S.M., Klein, E.A., Goodman, P.J., et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1):39-51.

Steinbrenner, H., Speckmann, B. & Klotz, L.O. (2016). Selenoproteins: Antioxidant selenoenzymes and beyond. Arch Biochem Biophys, 1;595:113-9.

Vinceti, M., Dennert, G., Crespi, C.M., et al. (2014). Selenium for preventing cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 3. Art. No.: CD005195.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenkonsentrasjon i blodet og risiko for aggressiv prostatakreft dukket først opp på Selenmangel.no.

Analyse av data fra en stor hollandsk kohortstudie viste, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en vesentlig reduksjon i risikoen for fremskreden prostatakreft. Mannen i kvintil med mest selen i tåneglene  hadde en statistisk signifikant nedsatt risiko på 63% (p = 0,001) for å utvikle fremskreden prostatakreft (stadium III-IV) sammenlignet med menn i den laveste kvintilen [Geybels].

Mennene  i den høyeste kvintilen av seleninnhold i tåneglene hadde et selennivå som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegler. Menn i den laveste kvintilen av seleninnholdet i tåneglene hadde et selennivå som var lavere enn 0.469 mikrogram selen per gram tånegler [Geybels].

Kvintilenes gjennomsnitlige seleninnhold i tåneglene varierte i studien fra 0,43 (laveste) til 0,67 (høyeste) mikrogram selen per gram tånegler.

Disse selennivåene svarer til plasma selennivåer mellom 64 og 100 mikrogram selen per liter plasma [Geybels].

Selennivå som minsker kreftrisiko

De hollandske forskerne konkluderte med at det selennivået de så i studien, lå innenfor det området, hvor ytterligere selen kan forventes å være gunstig [Geybels].

Tre tidligere høykvalitetsstudier av tånegler og kreftrisiko hadde allerede pekt på en signifikant nedsatt prostatakreftrisiko (estimeret RR: 0,29, 95% CI: 0,14, 0,61) med et seleninnhold i tånegl på mellom 0,85 og 0,94 mikrogram selen pr. gram tånegl [Hurst 2010].

Alder ved diagnose prostatakreft og røyker/ikke røykerstatus

De hollandske forskerne merket seg at sammenhengen mellom nivået av selen i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft var noe mer uttalt i to undergrupper:

• hos menn der prostatakreft ble diagnostisert i høy alder
• hos menn som var eller hadde vært røykere i forhold til aldri røykere

Selens beskyttelse mot kreft hos røykere gir mening i kraft av at sigarettrøyking er forbundet med økt oksidativt stress, og selen er en bestanddel av viktige selenoproteiner med antioksidantvirkning [Geybels].

Utformingen av hollanske kohortstudien og analysen av selen i tånegler

I den hollandske kohortstudien deltok 58.279 menn i alderen 55 til 69 år ved studiens start. Ca. 79% av mennene i studien innleverte avklippet tånegler til analyse. I løpet av 17,3 års oppfølging var de hollandske forskerne i stand til å sammenligne selennivået i tåneglene hos 898 menn med fremskreden prostatakreft med selennivået i tåneglene hos 1176 menn i en undergruppe [Geybels].

Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i tåneglene hos mennene i kontrollgruppen var 0,55 mikrogram selen per gram tånegl. Husk at mennene med signifikant nedsatt risiko for fremskreden prostatakreft hadde selenkonsentrasjoner i dems tånegl som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegl.
Sammenlignet med mennene i kontrollundergruppen, hadde mennene som var diagnostisert med fremskreden prostatakreft to andre interessante karakteristika [Geybels]:

• De var mer tilbøyelige til å ha et nært familiemedlem med prostatakreft.
• De var mindre tilbøyelige til å ha hatt diabetes.

Fordelen ved å bruke målinger av selen i tånegler til kreftstudier

Selenkonsentrasjonen i tåneglene betraktes som et mer presist mål for individuell eksponering for selen over en lengre periode, f.eks. de siste seks månedene til et år. I stedet synes serum- eller plasma-selenkonsentrasjonen å vise graden av nylig eksponering for selen, f.eks. i de siste ukene [Geybels].

Konklusjon: Seleneksponering og prostatakreft

• Selen er et viktig mikronæringsstoff [Geybels].
• I menneskekroppen bygges selen inn i aminosyrene selenomethionin og selenocystein. Som en bestanddel av selenocystein inngår selen i forskjellige seleninnholdige antioksidantenzymer [Geybels].
• Inntaket av selen varierer mye avhengig av jordens seleninnhold og i maten i bestemte regioner [Geybels].
• Selenkonsentrasjoner er generelt lavere i Europa og Mellomøsten enn i USA, men det er også regioner i De Forente Stater, hvor et lavt selennivå kan være alminnelig [Stoffaneller & Morse; Park].
• Flere undersøkelser og metaanalyser har vist en omvendt sammenheng mellom selennivå og risikoen for prostatakreft, spesielt fremskreden  prostatakreft [Hurst; Etminan]
• En 2018 metaanalyse indikerer, at selen sannsynligvis har en beskyttende rolle mot utviklingen av prostatakreft og dens utvikling til et fremskredent stadie [Sayehmiri].

Kilder

Cui, Z., Liu, D., Liu, C., & Liu, G. (2017). Serum selenium levels and prostate cancer risk: A MOOSE-compliant meta-analysis. Medicine, 96(5), e5944.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125–1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Park, K., Rimm, E., Siscovick, D., Spiegelman, D., Morris, J. S., & Mozaffarian, D. (2011). Demographic and lifestyle factors and selenium levels in men and women in the U.S. Nutrition Research and Practice, 5(4), 357–364.

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A., & Tardeh, Z. (2018). The association between Selenium and Prostate Cancer: a Systematic Review and Meta-Analysis. Asian Pacific Journal of Cancer Prevention: APJCP, 19(6), 1431–1437.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og prostatakreft: Beviset finnes i tånegler dukket først opp på Selenmangel.no.

Sitat: “Selen har sannsynligvis en beskyttende rolle i utviklingen av prostatakreft og dens utvikling mot mer fremskredne stadier. Derfor er selentilskudd en mulighet til forebyggelse av prostatakreft”.

Disse ordene er tatt fra konklusjonen av en systematisk gjennomgang og metaanalyse av undersøkelser av sammenhengen mellom selen og prostatakreft laget i 2018 [Sayehmiri].

Metaanalysen er basert på data fra 38 artikler i medisinske tidsskrifter, som omfatter 36.419 tilfeller av prostatakreft og 105.293 friske kontrollpersoner. Det var 22 case kontrollstudier, 6 kohortstudier og 10 randomiserte kontrollerte forsøk inkludert i metaanalysen [Sayehmiri].

Sammenhengen mellom selennivå og risiko for prostatakreft

Den samlede relative risikoen fra de 38 undersøkelsene av sammenhengen mellom selennivå og risiko for prostatakreft viste en statistisk signifikant risikoreduksjon på 14% ved et høyere nivå av selen målt i blodet eller i tånegler.
Av de 38 undersøkelsene omhandlet 10 undersøkelser forholdet mellom fremskreden prostatakreft og selen. Data fra disse 10 undersøkelsene viste en statistisk signifikant risikoreduksjon på 33%.

Tidligere metaanalyser av selen og risiko for prostatakreft

Etminan 2005

• Resultatene av Sayehmiri-metaanalysen fra 2018 bekrefter resultatene av 2005-metaanalysen utført av Etminan et al.
• Etminans metaanalyse omfattet data fra 16 undersøkelser – 11 kohortstudier og 5 case-kontrollstudier og viste en statistisk signifikant risikoreduksjon på 26 % ved et moderat seleninntak.
• Etminan-studiet viste en dosisrespons-tendens, da studiene ble stratifisert i forhold til sykdommens alvorlighet.
• Resultatene tyder på at inntak av selen kan redusere risikoen for prostatakreft [Etminan].

Hurst 2012

• Hurst et al omfattet 12 undersøkelser med 5007 tilfeller av prostatacancer og i alt 13.254 deltakere.
• Data fra innholdet av plasma- eller serumselenkonsentrasjoner viste, at risikoen for prostatakreft falt med stigende plasma / serumnivåer opp til 170 mikrogram selen per liter [Hurst].
• Det sikreste intervalet for potensiel nedsatt risiko for prostatakreft syntes å være et plasmaseleninnhold mellom 120 og 170 mikrogram selen per liter [Hurst].

Sammenfatning: Selenkonsentrasjon og prostatakreft

• Prostatacancer er i dag den mest alminnelige krefttype globalt. I USA er livstidsrisikoen for å bli rammet av denne sykdommen på 1 ut av 6 menn [Sayehmiri].
• Det har manglet konsensus om effektiviteten av ​​selentilskudd til forebyggelse av prostatakreft, hovedsakelig på grunn av resultatene fra SELECT-undersøkelsen, hvor det ble brukt en syntetisk form for selen i stedet for en organisk form [Schrauzer].
• Metaanalyse er en statistisk teknikk til å kombinere resultatene av flere undersøkelser for å nå frem til et enkelt resultat. Det er en strategi som benyttes til å finne en felles bakgrunn blant mange undersøkelser [Sayehmiri].
• Den nåværende metaanalysen bekrefter resultatene fra en 2016-metaanalyse av seleninntak og kreftrisiko, som viste, at et høyt seleninntak reduserte risikoen for brystkreft, lungekreft, spiserørskreft, magekreft og prostatakreft, men det var ikke knyttet til tykktarmskreft, blærekreft eller hudkreft [Cai].

Konklusjon: Selen og kreft

Siste ordet får den svenske forskeren Dr. Mikael Björnstedt fra Karolinska Universitetshospital i Stockholm, Sverige. Han sier at de selenavhengige antioksidant enzymene er unike blant antioksidantene. Dr. Björnstedt tilføyer, at en stor mengde dokumentasjon, som viser selens potensiale for general kreftforebyggelse i større skala. Forebyggelsen fungerer via flere forskjellige kompleksmekanismer og i alle kreftens stadier.

Kilder

Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & Wang, F. (2016). Selenium Exposure and Cancer Risk: An Updated Meta-analysis and Meta-regression. Scientific Reports, 619213.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M. & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Cancer Causes Control, 16, 1125-31.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A. & Tardeh, Z. (2018). The association between selenium and prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Asian Pac J Cancer Prev, 19 (6), 1431-1437.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention.
Critical Reviews in Biotechnology, 29, 1, 15.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og forebyggelse av prostatakreft: Metaanalyse dukket først opp på Selenmangel.no.

Dokumentasjonen fra forskjellige systematiske gjennomganger og meta-analyser av selen- og kreftstudier viser en signifikant omvendt proporsjonalitet mellom seleninntak og/ eller plasma/serum-selenstatus og kreft [Lee; Hurst; Cai].

Det er noen tegn på et U-formet forhold mellom plasma/serum-selenstatus og beskyttelse mot kreft [Hurst; Rayman]. Lav plasma/serum-selenstatus er assosiert med høyere risiko for kreft. Høy plasma/serum-selenstatus er ikke assosiert med en øket kreftbeskyttende virkning. Nøkkelen er å finne de doseringsmengdene og den påfølgende plasma/serum status, som gir best beskyttelse mellom de to ytterpunktene.

Evalueringen av funn fra publisrte studier er komplisert. Vi skal huske at følgende faktorer påvirker forholdet mellom selenstatus og/eller -inntak og kreftrisiko:

• Typen av selentilskudd
• Kostens seleninnhold ved studiestart
• Plasma/serum-selenstatus ved studiestart
• Studiedeltakernes risikonivå
• Typen av kreft

Type selentilskudd og kreftrisiko

Basert på funn fra randomiserte kontrollerte studier er den effektive formen av selentilskudd til forebyggelse av kreft, organisk selengjær [Clark, Yu]. Effektive selengjær-preparater, slik som de som ble  brukt  i PRECISE-studiene, inneholder organisk l-selenomethionin, Se-methylselenocystein (= forbindelsen finnes i hvitløk) og tett på 30 andre selenforbindelser [Larsen 2004].

Vær oppmerksom på at selengjær-preparatene inneholder en organisk form for l-selenomethionin, som er den formen som finnes naturlig i paranøtter, plantefrø og belgplanter. L-selenomethionin i selengjær-preparater er ikke det samme som det syntetiske l-selenomethionin, som ble  brukt i SELECT-studien [Lippman, Klein].

Kosttilskudd med selengjær er forholdsvis mye mer sikrere selen-kosttilskudd [Schrauzer 2006].

Selenivå og kreftrisiko ved undersøkelsesstart

Alt tatt i betraktning foretrekkes studier, som ser på sammenhengen mellom plasma- eller serumselen konsentrasjon ved studiestart og kreftrisiko fremfor undersøkelser, som ser på sammenhengen mellom seleninntak ved studiestart og kreftrisiko.

Det er to årsaker til dette:

1. Blod-selenivåer kan måles mer presist enn måling av seleninntaket fra kosttilskudd, fordi de fleste data fra inntak av kosttilskudd kommer fra deltakernes selvrapportering:

• Data fra spørreskjemaer om måltidshyppighet
• Data fra spørreskjemaer med bakgrunnsopplysninger om bruken av kosttilskudd
• Data fra spørreskjemaer med supplerende opplysninger

2. Selv når studiedeltakere oppgir at de spiser samme mengde av samme matvare,, kan det være regionale variasjoner i landbruksjordens seleninnhold og i matvarene. 227 g (8 oz) ris fra én rismark, kan godt inneholde mindre selen enn 227 g ris fra en annen rismark et annet sted i landet.

Selentilskudd og forskjellige kreftformer

Dr. Cai og kollegaer konkluderte i en meta-analyse fra 2016 om seleneksponering og kreftrisiko, at høyere seleneksponering er forbundet med redusert risiko for følgende spesifikke kreftformer:

• Brystkreft
• Spiserørskreft
• Magekreft
• Lungekreft
• Prostatakreft

Imidlertid er høyere seleneksponering ennå ikke entydig DQW-ALZt forbundet med reduesrt risiko for blærekreft, tykktarms- og endetarmskreft eller hudkreft [Cai].

Dosisrespons på selen og kreftrisiko

En tommelfingerregel som tidligere har vært veldig utbredt sier, er at det medfører et fall i risikoen for kreft på ca.10% for hver gang plasma/serumkonsentrasjonen av selen økes med 10 mikrogram per liter. [Hurst].

Denne tommelfingerregel bør understøttes av mer empiriske studier, og husk: Den gjelder kun innenfor grensene av den U-formede kurven. De lave og øvre grensene for effektiviteten av selentilskudd mot utvikling av kreft bør også fastlegges mer presist.

Optimal plasma/serum-selenivå og kreftrisiko

Data fra undersøkelsen av ernæringsmessig forebygging av kreft (NPC-studiet), som ble utført i USA av professor Larry Clark og hans kollegaer, viste at den beskyttende virkningen av selen mot utviklingen av noen kreftformer kunne ses ved en nedre grense på 120 mikrogram selen pr. liter plasma [Clark].

Dr. Hurst og kollegaer i England gjennomførte en meta-analyse av studier på selenstatus og risikoen for prostatakreft. Data fra deres meta-analyse viste, at det var en gradvis redusert risiko for prostatakreft og ved 60 mikrogram selen pr. liter plasma opptil 170 mikrogram pr. liter.

Ved nivåer over 170 mikrogram pr. liter ble den beskyttende virkningen av selentilskudd flatet ut, og ytterligere selen opphørte med å virke beskyttende. Med andre ord gir selentilskudd ikke den samme beskyttelse hos personer som har mye selen, som det gjør hos personer som mangler selen [Hurst].

Forskjellen mellom NPC-studiens resultater og SELECT-studiens resultater

Det var to store forskjeller i utformningen av NPC-studien av kreft  [Clark] og i utformningen av SELECT-studiet [Lippman; Klein]:

Type selentilskudd: Organisk selengjær i NPC-undersøkelsen versus syntetisk l-selenomethionin i SELECT-studiet
Gjennomsnitlig serumselen-status hos deltakere ved studiestart: 113 mikrogram pr. liter i NPC-undersøkelsen og 135 mikrogram pr. liter i SELECT-undersøkelsen [Lippman]

Disse to forskjellige typen av selentilskudd og serum-selenstatus ved undersøkelsesstart  (kan forklare), hvorfor NPC-undersøkelsen viste signifikante reduksjoner i risikoen for kreft og SELECT undersøkelsen ikke gjorde.

Andre faktorer der vedrører selentilskud og kræftrisiko

I en kommende artikel kunne jeg tænke mig at adressere andre faktorer, som kan påvirke den beskyttende effekt af selentilskud mod kræft:

• Alder
• Køn
• Forskellige selenoproteiners optimale aktivitetsniveau
• Race
• Ryger/ikke-ryger

På nuværende tidspunkt peger de videnskabelige data, der er opsummeret ovenfor, på den bedste effekt fra selengær-præparater til kræftforebyggelse.

Kilder

Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & … Wang, F. (2016). Selenium Exposure and Cancer Risk: An Updated Meta-analysis and Meta-regression. Scientific Reports, 619213. doi:10.1038/srep19213

Chiang, E. C., Shuren, S., Kengeri, S. S., Xu, H., Combs, Jr., G. F., Morris, J. S., Bostwick, D. G., & Waters, D. J. (2010).  Defining the Optimal Selenium Dose for Prostate Cancer Risk Reduction: Insights from the U-Shaped Relationship between Selenium Status, DNA Damage, and Apoptosis.  Dose Response, 8(3): 285–300.  doi:  10.2203/dose-response.09-036.

Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122. doi:10.3945/ajcn.111.033373

Klein, Eric A, Ian M, Jr Thompson, Catherine M Tangen, John J Crowley, M Scott Lucia, Phyllis J Goodman, and Laurence H Baker, et al. 2011. «Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT).» JAMA 306, no. 14: 1549-1556. MEDLINE with Full Text, EBSCOhost (accessed December 5, 2017).

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lee, E., Myung, S., Jeon, Y., Kim, Y., Chang, Y. J., Ju, W., & … Huh, B. Y. (2011). Effects of selenium supplements on cancer prevention: meta-analysis of randomized controlled trials. Nutrition and Cancer, 63(8), 1185-1195. doi:10.1080/01635581.2011.607544

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51. doi:10.1001/jama.2008.864

Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268. doi:10.1016/S0140-6736(11)61452-9.

Schrauzer, G. N. (2006). Selenium yeast: Composition, quality, analysis, and safety.  Pure Appl. Chem., 78(1), 105–109.  doi:10.1351/pac200678010105

Yu, S. Y., Zhu, Y. J., & Li, W. G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biological Trace Element Research, 56(1), 117-124.

Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.

Innlegget Serum/plasma-selenstatus og beskyttelse mot kreft dukket først opp på Selenmangel.no.

Det kom nylig noen forskningsresultater vedrørende selentilskudd og prostata-kjertelvev. Forskere i Nederland har offentliggjort resultater som viser, at fem ukers daglig intervensjon med et tilskudd av selengjær på 300 mikrogram selen daglig er forbundet med en nedregulering av gener involvert i cellevekst og proliferasjon, med cellulær immunrespons og med inflammasjon. Også gener involvert i sårheling nedreguleres av selentilskud [Kok 2017].

Den nederlandske undersøkelse var en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert undersøkelse. Interessant nok så forskerne den motsatte virkning i placebogruppen. I placebogruppen var det oppregulering av genene involvert i cellulær immunrespons [Kok 2017].

Utformingen av den nederlandske undersøkelsen av selen og prostatavev
Forskerne utvalgte 23 menn i alderen 65-73 til å inngå i undersøkelsen. Herunder ble 12 deltagere tilfeldig utvalgt til å få aktiv behandling i form at et daglig selentilskudd, og de resterende 11 deltagere inngikk i placebogruppen. Alle 23 deltagere i undersøkelsen var prostatakreftpasienter som var planlagt til diagnostisk biopsi og etterfølgende radikal prostatektomi (operativ fjernelse av prostata) eller strålebehandling.

Mennene i den aktive behandlingsgruppen mottok 300 mikrogram selen daglig i form av selengjærtabletter (SelenoPrecise® fra Pharma Nord, Danmark). Mennene i placebogruppen fikk gjærtabletter uten selen, som var lik i lukt, smak eller utseende som selengær-tablettene. Hverken forskere eller pasienter visste før undersøkelsens avslutning, hvilke deltagere som hadde fått hvilke preparater.

Fem ukers intervensjon med selen
Forskerne valgte å foreta en fem ukers intervensjon, fordi fem uker var det gjennomsnitlige tidsrommet mellom en diagnostisk biopsi og en radikal prostatektomi.

Forskerne samlet inn blodprøver og ikke-angrepet prostatavev ved starten og ved avslutningen av intervensjonsperioden på fem uker. I gjennomsnitt økte selentilskuddet deltagernes serum-selenivåer fra 81 til 185 nanogram pr. milliliter (mikrogram pr. liter). Serum-selennivåene hos deltagerne i placebogruppen steg ikke markant [Kok].

Analysen av prostatavev
Forskerne analyserte prostatavevet for ekspressjon av epitele- og mesenkymale biomarkører. Selenbehandlingen økte ekspressjonen av epiteliale biomarkører og nedregulerte ekspressjon av mesenkymale biomarkører. Forskerne konkluderte at selen-behandling hadde en hemmende virkning på den såkalte epitel-mesenkymal-transition (EMT) som er en prosees hvor fastsittende epitelceller mister deres cellepolaritet og celleadhesjon og får evnen til at migrere og invadere og dermed spre seg.

Dette er viktig, fordi EMT muliggør kreftutvikling og metastasering.

Videre var selenbehandlingen forbundet med nedregulering av ekspressjonen av gener involvert i sårheling og inflammasjon. Både sårheling og inflammasjon er relatert til EMT-transition.

Konklusjon fra selen- og prostatavevsundersøkelsen
Forskerne konkluderte ut fra deres data, at selenbehandling i en størrelsesorden 300 mikrogram pr. dag har en positiv effekt på prosesser involvert i utvikling av prostatakreft.

Hva de nederlandske forskere gjorde
Store intervensjonsundersøkelser som the Nutritional Prevention of Cancer Trial [Clark 1996] og the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial [Lippman 2009] er utrolig dyre å organisere og utføre. De nederlandske forskerne valgte i stedet å studere de mekanismene hvor selentilskudd påvirker utviklingen og spredningen av kreft i prostata.

De analyserte fem biologiske signalveier som reguleres signifikant av tilskudd med selen. De innsamlet prostatavevene da intervensjonen begynte og igjen etter fem ukers intervensjon. Deretter sammenlignet de endringene i genekspressjon i vevsprøvene. Prostatavevsanalysene førte til oppdagelsen av selenets hemning av aktivitet knyttet til utvikling og spredning av prostatakreft.

Selengjær-tabletter foretrekkes frem for l-selenmethionin-tabletter
Det selenpreparatet som de nederlandske forskerne anvendte, var et patentert selengjærpreparat med et stabilt innhold av 67% organisk L-selenomethionin, selenmethyl-selenocystein og helt opp mot 30 andre organiske selenforbindelser. Preparatet har en dokumentert opptakelighet på 88,7%.

SelenoPrecise-tabletter er tidligere blitt anvendt i en randomisert, kontrollert undersøkelse av effekten av selentilskudd på eldre menneskers skjoldbruskkjertelfunksjon [Rayman 2008]. De ble også anvendt i CATALYST-undersøkelsen, en randomisert, kontrollert, multicenter, klinisk undersøkelse av effekten av selentilskudd til pasienter med kronisk, autoimmun thyroiditis [Winther 2014].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Kok, D. G., Kiemeney, L. M., Verhaegh, G. W., Schalken, J. A., van Lin, E. T., Sedelaar, J. M., & Afman, L. A. (2017). A short-term intervention with selenium affects expression of genes implicated in the epithelial-to-mesenchymal transition in the prostate. Oncotarget, 8(6), 10565-10579.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Rayman, M. P., Thompson, A. J., Bekaert, B., Catterick, J., Galassini, R., Hall, E., & … Beckett, G. J. (2008). Randomized controlled trial of the effect of selenium supplementation on thyroid function in the elderly in the United Kingdom. The American Journal of Clinical Nutrition, 87(2), 370-378.

Winther, K. H., Watt, T., Bjørner, J. B., Cramon, P., Feldt-Rasmussen, U., Gluud, C., & Bonnema, S. J. (2014). The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 15115.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og prostata dukket først opp på Selenmangel.no.

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft. Hva vet vi? Vi skal være forsiktige med å fortolke forskningsresultater, vi har og bruk for mer forskning, men ja, det er tegn på en omvendt sammenheng mellom prostatakreftrisiko og selenstatus [Hurst 2012].

Mens dette skrives (april 2017) synes den beskyttende virkning av selentilskudd mot prostatakreft å kunne finnes i et relativt smalt område av plasma-selennivået [Hurst 2012]. Det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og beskyttelse mod prostatakreft.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for lav, er det økt risiko for prostatakreft. Dette er et alvorlig problem i mange områder av verden.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for høy, ses den beskyttende virkning mot prostatakreft ikke lenger i samme grad.

Selennivåets kritiske spennvidde for beskyttelse mod prostatakræft
Den beskyttende virkning av selen mot prostatakreft forekommer i plasma-selennivåer fra 120 nanogram per milliliter til 170 nanogram per milliliter [Hurst 2012].

Plasma-selennivåer under 120 nanogram per milliliter er høyest sannsynlig forbundet med en økt risiko for prostatakreft. På den andre siden så begynner den beskyttende virkning av selen at falde ved plasma-selenivåer over 170 nanogram per milliliter.

Dose-respons-metaanalyse av selen og prostatakreft
Bevismaterialet for plasma-selens kritiske grenseverdier kommer fra en systematisk gjennomgang og dose-respons-metaanalyser av forholdet mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft. Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres forskerkolleger ved Norwich Medical School, University of East Anglia i England analyserte data fra 12 undersøkelser, der 13.254 deltagere deltok der 5007 var rammet av prostatakreft [hurst 2012].

Bemerk: Forskerne fokuserte på biomarkører for selenstatus – plasma-, serum- eller tåneglskonsentrasjoner – snarere enn på seleninntaket, fordi det er veldig vanskelig å få nøyaktige målinger av seleninntakelse fra kosten. Data fra spørreskjemaer om måltidsrytme, kosthistorikk og diett er bare ikke pålitelige nok. Undersøkelser hvor man måler seleninnholdet i plasma-, serum- eller tånegler gir mer pålitelige data.

Store, randomiserte, kontrollerte forsøk med selen og prostakreft
Når vi snakker om selen og prostatakreft, tenker vi først og fremmest på de store, randomiserte, kontrollerte forsøkene:

• Nutritional Prevention of Cancer Trial (NPC-forsøket)
• Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT-forsøket)

Nutritional Prevention of Cancer forsøket

NPC-forsøket viste en statistisk, signifikant, beskyttende virkning med en daglig dose på 200 mikrogram selen fra et selengjær-preparat hos en gruppe menn tett på risikosonen for selenmangel [Clark 1998]. Dette er spennende nytt. Den beskyttende virkning av selentilskuddet ble sett hos menn med en selenstatus under 123,2 nanogram per milliliter [Duffield-Lillico 2003].

SELECT forsøket
SELECT-forsøket skilte seg fra NPC-forsøget i minst to viktige utgangspunkter:

• Forsøksdeltagernes selenkonsentrasjoner ved starten på SELECT-forsøket, dvs. baseline selen (menn = 136 nanogram per milliliter) var mye høyere enn baseline selen i
• NPC-forsøket (gjennomsnitt = 114 nanogram per milliliter).

Preparatet som ble anvendt i SELECT-forsøket var et syntetisk selenomethioninpreparat i motsetning til det organiske gjær-selenpreparatet som ble anvendt i NPC-forsøket.
Selentilskudd i form av et selenmethionin-preparat, som ble anvendt til SELECT-forsøkets selenfylte deltagere, viste ikke en beskyttende virkning mod prostatakreft [Lippman].

Andre undersøkelser av selen og prostatakreft
Det er gjort to store tverrsnittsundersøkelser som har vist en klar sammenheng mellom lav selenstatus og en økt risiko for prostatakreft.

• Den ene undersøkelse ble utført i Danmark og ga data fra 27.179 mannlige deltagere [Outzen 2016].
• Den andre undersøkelsen ble utført i Nederland og analyserte data fra 58.279 mannlige deltagere [Geybels 2013].

Den systematiske gjennomgangen utført av Hurst og kolleger omfattede forskning offentliggjort i perioden 2005 til 2010. En tidligere systematisk gjennomgang foretatt av Dr. Etminan analyserte resultater fra kohortstudier og case-control-undersøkelser offentliggjort i perioden 1996 – 2005.

De samlede resultater fra 16 undersøkelser viste en 26% reduksjon i risikoen for prostatakreft hos personer med et høyere selennivå. Dr. Etminans analyse viste, at en stigning i selennivået fra selentilskudd hadde en utpreget beskyttende virkning mot prostatakreft [Etminan 2005].

Typen av selentilskudd
Dr. Etminans analyse viste at selentilskuddets type er en viktig faktor for selenets beskyttende virkning [Etminan 2005]. Denne konklusjonen ble senere bekreftet i en sammenlignende undersøkelse foretatt av Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy [Richie 2014].

De sammenlignede resultatene av tablett-tilskudd med selengjær og selenomethionin på biomarkører for prostatakreft. De meldte om følgende resultater:

• Fall i risikoen for prostatakreft var størst hos de forsøksdeltagerne med lave baseline selenkonsentrasjoner i plasma (mindre enn 127 nanogram per milliliter).
• Tilskudd med selengjærpreparater var positivt korrelert med signifikant færre markører for oksidativt stress.
• Anvendelsen av preparater med syntetisk selenomethionin var ikke positivt korrelert med noen signifikante reduksjoner av markører for oksidativt stress.

Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy mente, at der må være noen selenholdige forbindelser i selengjærpreparater, som medfører en nedsettelse av oksidativt stress. Selenomethionin alene resulterte ikke i en nedsettelse av oksidativt stress [Richie 2014].

Sakens kjerne

• Selentilskudd har en potensielt beskyttende virkning mot utviklingen av prostatakreft.
• Forskning viser at den mest gunstige formen for selentilskudd til kreftforebygging er gjærselen, som til tider også betegnet selenberiket gjær og på engelsk betegnes som selenized yeast.
• Når kosttilskuddet er laget på den riktige måten og er klar til detaljsalg, vil det inneholde l-selenomethionin og ca. 30 andre former for selen [Larsen].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Duffield-Lillico, A. J., Dalkin, B. L., Reid, M. E., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Jacobs, E. T., & Clark, L. C. (2003). Selenium supplementation, baseline plasma selenium status and incidence of prostate cancer: an analysis of the complete treatment period of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. BJU International, 91(7), 608-612.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta- analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125-1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Outzen, M., Tjønneland, A., Larsen, E. H., Friis, S., Larsen, S. B., Christensen, J., & Olsen, A. (2016). Selenium status and risk of prostate cancer in a Danish population. The British Journal of Nutrition, 115(9), 1669-1677.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Risiko for prostatakreft og selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.