I tillegg spiller SELENOP en rolle i kroppens antioksidantforsvar. Det virker ved å fjerne skadelige frie radikaler. Det støtter også aktiviteten til glutation-peroksidaser og tioredoksin-reduktaser. Disse selenavhengige enzymene spiller en viktig rolle i antioksidantbeskyttelsen av celler. På grunn av sine antioksidanteffekter bidrar SELENOP til å modulere immunsystemets reaksjoner [Schomburg 2022].

Selenmangel er forbundet med økt risiko for nevrologiske lidelser. Nok SELENOP-nivåer er nødvendige for en korrekt hjerneutvikling og helse[Rayman 2012].

SERUMSELENOP OG SERUMSELENNIVÅER

Hos friske voksne bør serumkonsentrasjonen av SELENOP være mellom 5,0 og 10,0 mg/L. Disse SELENOP-nivåene tilsvarer en serumselenstatus mellom 90 mkg/L og 135 mkg/L [Schomburg 2021 aug., fig. 4]. Sammenligningene ovenfor mellom serum-SELENOP-nivåer og serum-selennivåer er omtrentlige ekvivalenser.

Merk: Serum-SELENOP måles i milligram/L og ikke i mikrogram/L, slik serum-selenkonsentrasjoner er. Årsaken er at SELENOP-molekyler har mye mer masse enn selenatomer.

Det er en grov korrelasjon mellom serumselenkonsentrasjoner og serum SELENOP-konsentrasjoner. Denne korrelasjonen er mer uttalt hos studiedeltakere med lavere selenstatus. Det er ikke mulig å ekstrapolere serum SELENOP-verdier fra tilgjengelige serumselenekvivalenser. Forholdet er ikke strengt lineært. Med økende serumselennivåer begynner SELENOP-nivåene å mettes. Over serumselenkonsentrasjoner på omtrent 135 mkg/l beskriver nivået av sirkulerende SELENOP et platå [K. Demircan, privat kommunikasjon, 11. november 2024].

SELENTILSKUDD OG metning av SERUMSELENOP

Tilgjengelig forskningsbevis tyder på at SELENOP når et platå ved serumselenkonsentrasjoner på 120–130 μg/L [Larsen 2024; Hurst 2010]. Hvor lang tid det tar for selentilskudd å nå SELENOP-metning avhenger av individets selenstatus ved studiestart og selenarten og -dosen som brukes i tilskuddet. Vanligvis tar det alt fra fire uker til 30–40 uker før selentilskudd når SELENOP-metningsnivåer [Alexander & Olsen 2023].

Hos personer med høy selenstatus vil ikke tilskudd av selen føre til en økning i SELENOP. I denne forbindelse skiller USA seg fra store deler av Europa og Midtøsten. I USA har voksne en gjennomsnittlig ikke-supplert plasmaselenkonsentrasjon på 122 mcg/L. Selentilskudd vil øke serumselenkonsentrasjonen hos disse personene, men vil ikke øke serum-SELENOP-nivåene betydelig [Alexander & Olsen 2023].

Til sammenligning er den gjennomsnittlige plasma-/serumselenstatusen for voksne i Danmark, Norge og Sverige alle under 90 mkg/l-merket. Finland, som tilsetter selen i gjødsel, har en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon på 110 mkg/l [Alexander & Olsen 2023].

SELENIUMTILSKUDD OG PLASMA-/SERUMSELEN NIVÅER

I en studie av et selenanriket gjærpreparat økte 10 uker med daglig tilskudd av friske britiske voksne i alderen 60–74 år studiedeltakernes plasmaselenkonsentrasjoner fra et gjennomsnittlig baselinenivå på 95,7 mkg/l som følger [Hurst 2010]:

• 50 mkg/dag økte plasmanivåene til 118,3 mkg/l
• 100 mkg/dag økte plasmanivåene til 152,0 mkg/l

Forskerne rapporterte, at studiedeltakerne fikk ca. 55 mkg selen gjennom maten. De hadde bruk for et daglig tilskudd på 50-100 mkg for å oppnå en tilstrekkelig selenstatus til antioksidantbeskyttelse [Hurst 2010].

Selen- og koenzym-Q10-tilskudd i Sverige

I en KiSel-10-delstudie bestemte forskerne SELENOP-nivåene ved studiestart og igjen etter fire år med tilskudd. Studiedeltakerne var 403 eldre personer som bodde i lokalsamfunnet med lav selenstatus ved studiestart. De fikk selen fra selenogjær (200 mcg/dag) og koenzym Q10 (200 mg/dag) eller tilsvarende placebo [Alehagen 2024].

Selentilskuddet induserte høyere nivåer av SELENOP i blodet. I gruppen som fikk tilskudd, ble SELENOP-metning oppnådd ved et serumselennivå på 146 mcg/L [Alehagen 2024].

KiSel-10-forskerne observerte følgende signifikante sammenheng:

• En motsatt sammenheng mellom SELENOP-nivå og inflammasjon
• En positiv sammenheng mellom SELENOP-nivå og telomerernes lengde
• En positiv sammenheng mellom SELENOP-nivå og livskvalitet
• En motsatt sammenheng mellom SELENOP-nivå og dødelighet

Forskerne rapporterte at SELENOP-konsentrasjonen hadde økt prognostisk styrke sammenlignet med selenkonsentrasjonen og GPx3-konsentrasjonen. De konkluderte at selentilskudd forbedret SELENOP-ekspresjonen. Dette fremmet igjen systemisk selenbiotilgjengelighet og resulterte i positive helseeffekter [Alehagen 2024].

KONKLUSJON: SELENOP SOM EN BIOMARKØR FOR SELENSTATUS

Plasma-/serumkonsentrasjonen av SELENOP regnes som den mest passende biomarkøren for selenstatus [Schomburg 2022].

Maksimal ekspresjon av SELENOP skjer ved en plasma-/serumkonsentrasjon av selen på 110 μg/L eller litt høyere. Plasma- og serumselenverdiene er like [Alexander & Olsen 2023].

Kostholdsinntaket i de nordiske landene, unntatt Finland, er for lavt til å oppnå optimale nivåer av SELENOP [Alexander & Olsen 2023].

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Schomburg L, Larsson A, Opstad T, Alexander J. Selenoprotein P increases upon selenium and coenzyme Q10 supplementation and is associated with telomere length, quality of life and reduced inflammation and mortality. Free Radic Biol Med. 2024 Sep;222:403-413.

Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or COVID-19-A preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og selenoprotein P dukket først opp på Selenmangel.no.

ChatGPT forklarte først, at selen er et vesentlig sporstoff. Det spiller en viktig rolle i fysiologiske prosesser i kroppen. Det er en nødvendig komponent i seleno-proteiner. Disse selenoproteinene har antioksidantegenskaper. De hjelper med å regulere immun-systemets funksjon, skjoldbrusk-kjertelfunksjon og DNA-syntesen.

Deretter minnet ChatGPT om at overdreven inntak av selen kan føre til forgiftning. Selentilskudd bør tas under veiledning av en helsepersonell. Merk at de nordiske ernæringsanbefalingene 2023 og European Food Safety Authority begge setter det øvre tolerable nivået for inntak til 255 mkg/dag [Blomhoff 2023; EFSA 2023].

POTENSIELLE HELSEFORDELER VED SELENTILSKUDD

Hva er de potensielle helsemessige fordelene ved selentilskudd?

• Antioksidantbeskyttelse: Selenoproteiner slik som glutathionperoxidasene og thioredoxinreduktasene nøytraliserer de skadelige frie radikaler og hjelper med å beskytte cellene mot oksidativ skade [Bjørklund 2022].
• Kreftforebyggelse: Selen kan ha en rolle i kreftforebyggelse, spesielt ved å redusere risikoen for visse typer kreft, slik som prostata-, lunge- og tykktarmskreft. Beviset er dog ikke helt avgjort. Mer forskning er nødvendig [Kuria 2020].
• Hjertehelse: Et tilstrekkelig selennivå kan være forbundet med en lavere risiko for hjerte-karsykdom [Kuria 2021]. Selen er nødvendig for å redusere inflammasjon og oksidativ stress.
• Støtte for immunsystemet: Selen fremmer aktiviteten av de hvite blodlegemer og forbedrer kroppens forsvar mot infeksjoner. Det kan også ha anti-inflammatoriske virkninger [Avery 2018].
• Skjoldbruskkjertelfunksjon: Et tilstrekkelig selennivå er nødvendig for produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner. Selenmangel er blitt forbundet med skjoldbrusksykdommer [Winther 2020].

FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSEFORDELENE VED SELENTILSKUDD

ChatGPT påpeker, at helsemessige fordelene ved selentilskudd kan variere avhengig av individuelle faktorer som alder, kjønn og eksisterende helsetilstand. Dessuten har innholdet av selen i jorden og i maten i den aktuelle region, en effekt [Stoffaneller & Morse 2015].

KONKLUSJON:CHATGPT anbefaler diskusjon med helsepersonell.

Det er viktig å vite om du bor i en selenrik region eller i en selenfattig region.

Av denne grunn anbefaler ChatGPT at vi bør diskutere selentilskudd med en helsepersonell. Vi trenger å vite om selentilskudd vil dekke våre spesifikke helsebehov.

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Svensson E, Aaseth J, Alexander J. Improved cardiovascular health by supplementation with selenium and coenzyme Q10: applying structural equation modelling (SEM) to clinical outcomes and biomarkers to explore underlying mechanisms in a prospective randomized double-blind placebo-controlled intervention project in Sweden. Eur J Nutr. 2022 Sep;61(6):3135-3148.

Avery JC, Hoffmann PR. Selenium, selenoproteins, and immunity. Nutrients. 2018 Sep 1;10(9):1203.

Bjørklund G, Shanaida M, Lysiuk R, Antonyak H, Klishch I, Shanaida V, Peana M. Selenium: an antioxidant with a critical role in anti-aging. Molecules. 2022 Oct 5;27(19):6613.

Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK, et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023: Integrating Environmental Perspectives. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.

ChatGPT. Health Benefits of Selenium Supplementation in Europe. 21 November 2023.

EFSA. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA Journal. 2023;21(1): e07704.

FAO. Human Vitamin and Mineral Requirements. Chapter 15: Selenium. Table 50: Geographic Differences in the Selenium Intakes (mcg/day) of Adults. 2001. Retrieved from https://www.fao.org/3/Y2809E/y2809e0l.htm

Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(4):684-694.

Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, Cao Y. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021;61(21):3616-3625.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget ChatGPT svarer på spørsmål om selens helsemessige fordeler dukket først opp på Selenmangel.no.

Hvorfor er dette viktig?

The aging process is characterized by the following inevitable physiological development [Alehagen 2021]:

• en økt ubalanse mellom antioksidantbeskyttelse og oksidativ skade, forårsaket av skadelige frie radikaler
• kronisk systemisk inflammasjon
• fall i mitokondriell fornyelse og funksjon
• stamcelleutmattelse

SELEN, SELENOPROTEINER OG ANTIOKSIDANTBESKYTTELSE

En teori om biologisk aldring er at oksidativt stress og kronisk mild betennelse spiller en viktig rolle i aldringsrelatert fysisk og mental nedgang. Skadelige reaktive oksygenarter – ofte kjent som frie radikaler – overvelder tilgjengelige antioksidanters evne til å nøytralisere dem. De skadelige frie radikalene forårsaker oksidativ skade på cellene og på DNA, lipider og proteiner i cellene [Bjørklund 2022].

Antioksidanter fungerer som søppelmenn for skadelige frie radikaler, og er uunnværlige for forebygging og behandling av aldersrelaterte lidelser. Gjennom virkningen av selenoproteinene har sporstoffet selen verdifulle antioksidantegenskaper. Spesielt glutationperoksidasene og tioredoksinreduktasene, som er selenavhengige, undertrykker direkte oksidativt stress [Bjørklund 2022].

SELEN, SELENOPROTEINER OG KRONISK INFLAMMASJON

Selen spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike inflammatoriske prosesser i kroppen. Utilstrekkelige nivåer av selen i cellene er assosiert med manifestasjoner av betennelse i ulike vev og organer. En optimal selenstatus kan dempe de inflammatoriske prosessene og redusere komplikasjoner [Bjørklund 2022].

SELEN, SELENOPROTEINER OG IMMUNFUNKSJON

Selenmangel har en negativ effekt på responsen fra det medfødte og adaptive immunsystemet. Generelt stimulerer et optimalt selennivå en stigende antistoffproduksjon i immunsystemet. Samlet sett oppnås selens innvirkning på immunsystemet gjennom moduleringen av aktivitet av nøytrofiler, makrofager, naturlige morderceller samt T- og B-lymfocytter [Bjørklund 2022]

MANGELFULL, SUBOPTIMALE OG OPTIMALE SELENKONSENTRASJONER

Optimale plasma/serum selenkonsentrasjoner er omkring 125 mcg/l
[Winther 2020, Fig. 3].

Suboptimale plasma/serum selenkonsentrasjoner er mellom 70 og 100 mcg/l [Al-Mubarak 2021].

Mangelfull plasma/serum selenkonsentrasjoner er under 70 mcg/l
[Al-Mubarak 2021].

Det anslåtte inntaket av selen fra kosten i de europeiske landene spenner fra 30-50 mcg/dag. Typiske tilskuddsdoser er 50 og 100 mcg/dag. Merk at et daglig seleninntak over 400 mcg/dag over tid kan resultere i skadelige virkninger [Bjørklund 2022].

Studier av selen og en sunn aldring

Frankrike

I den 9-årige lengdesnittsstudien: EVA-studien i Frankrike, som involverte 1389 hjemmeboende deltakere i alderen 59-71 år, undersøkte forskerne forholdet mellom plasmaseleninnhold og levetid. De observerte at suboptimale plasmaselennivåer negativt påvirket opprettholdelsen av optimal helse i en aldrende befolkning. Deres sammenligning av overlevelsesrate blant kvartiler av plasmaselennivåer, viste at dødeligheten økte i undergrupper med lave plasmaselenkonsentrasjoner ved starten av studien [Akbaraly 2005].

Italia

Studier av 90- og 100-åringer i Italia har vist at svært få langtidsoverlevende har suboptimale selenkonsentrasjoner i blodet. Dette er en mulig forklaring på levetiden man ser i italienske forskeres studier av mennesker i nitti- og hundreårene.

En studie av mennesker som bor på Sardinia, en italiensk øy med en høyere forekomst av hundreåringer enn i andre europeiske land, viste en signifikant reduksjon i plasmaselenkonsentrasjon i 90-åringer (88,9 mcg/l) og 100-åringer (81,9 mcg/l), sammenlignet med 60 år gamle kontroller. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at individene som overlevde til 90 og 100 års alder hadde klart å holde seg godt over selenmangelnivået <70 mcg/l [Bjørklund 2022].

Sardinia er en av fem blå soner i verden – regioner i verden hvor folk er kjent for å leve lenger enn gjennomsnittet. De andre blå sonene er Okinawa, Japan; Nicoya, Costa Rica; Ikaria, Hellas; og Loma Linda, California, USA.

Hvis vi aksepterer at genetikk spiller en rolle på høyst 30 % for å overleve til en høy alder, så skal ernæring (inkludert seleninntak), trening og livsstil (inkludert stress) spille en rolle. Det er velkjent at seleninntaket varierer betydelig fra region til region i verden i samsvar med seleninnholdet i jorda og matvarene [Stoffaneller & Morse 2015].

Sverige

Etter 12 år (fire år med daglig tilskudd og åtte år med oppfølging) kunne forskerne se en markant reduksjon i kardiovaskulær dødelighet hos hjemmeboende eldre som fikk tilskudd i form av en kombinasjon av selen og koenzym Q10. Selentilskudd ved en dose på 200 mcg/dag økte serumselenkonsentrasjonen hos studiedeltakere med en gjennomsnittsalder på 78 år, fra en gjennomsnittsverdi på 67,1 mcg/l ved starten av studien til en gjennomsnittsverdi på 210,3 mcg/l [ Alehagen 2018; Alehagen 2020].

Spania

En kohortstudie av 227 eldre voksne som bor på 14 sykehjem i Asturias har avdekket at studiedeltakere i den øvre tertilen av serumselenkonsentrasjoner hadde mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å rapportere god helsestatus, god tyggeevne og trene mer enn 60 minutter per dag.

KONKLUSJON: SELEN OG ANTI-ALDRING OG ET LANGT OG SUNT LIV

En mangelfull (< 70 mcg/l) og suboptimal (70-100 mcg/l) selenstatus kan fremskynde aldringsprosessen, øke sårbarheten for ulike lidelser og redusere forventet levealder [Bjørklund 2022].

Et anslag er at selenmangel påvirker én milliard mennesker over hele verden og har negative helseeffekter [Bjørklund 2022].

Skader på celler, lipider, proteiner og DNA forårsaket av ubalanse mellom beskyttende antioksidanter og skadelige reaktive oksygenarter er karakteristisk for aldring. Selen i form av selenoproteiner spiller en avgjørende rolle i antialdringsprosesser [Bjørklund 2022].

Selenmangel er en faktor i noen lidelser forårsaket av patogene bakterier og virus. Selentilskudd kan stimulere immunforsvaret mot infeksjonssykdommer [Bjørklund 2022].

Helseeffektene av selen er doseavhengige. Marginen mellom et livsviktig seleninntak, og et inntak assosiert med toksisitet er snever. I utgangspunktet skal det daglige seleninntaket opprettholde en serumselenkonsentrasjon på rundt 125 mcg/l [Vinter 2020].

Kilder

Akbaraly NT, Arnaud J, Hininger-Favier I, Gourlet V, Roussel AM, Berr C. Selenium and mortality in the elderly: results from the EVA study. Clin Chem. 2005 Nov;51(11):2117-23.

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U.; Opstad, T.B.; Alexander, J.; Larsson, A.; Aaseth, J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing: a review. Biomolecules 2021, 11, 1478.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018 Apr 11;13(4):e0193120.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. (2020). Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 61: 126541.

Bjørklund G, Shanaida M, Lysiuk R, Antonyak H, Klishch I, Shanaida V, Peana M. Selenium: An antioxidant with a critical role in anti-aging. Molecules. 2022;27:6613.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og et lengre og sunnere liv dukket først opp på Selenmangel.no.

Mitokondriell dysfunksjon kan defineres som en nedsatt kapasitet som cellenes mitokondrier har til å omdanne sukker til energi, d.v.s. cellenes reduserte kapasitet til å generere ATP-energi [Miwa 2022].

Mitokondriell dysfunksjon er tett forbundet med biologisk aldring og med cellealdring (opphør av celledeling) [Miwa 2022].

Mitokondriell dysfunksjon er også forbundet med økt hvileenergi-forbruk, en tilstand som heter hypermetabo-lisme [Sturm 2023].

Mitokondriell dysfunksjon er forbundet med telomerforkortning, altså forkortningen av beskyttelseshettene på endene av kromosomene. Til slutt blir telomerforkortningen så alvorlig at celledeling ikke lenger er mulig [Sturm 2023].

HYPERMETABOLISME OG BEHOVET FOR EN OPTIMAL SELENSTATUS

Hypermetabolisme er tilpasningen som skjer i celler med redusert mitokondriefunksjon. For å forbedre sine kortsiktige overlevelsesmuligheter, reagerer cellene ved å bruke mer og mer energi, selv i hvile. Den resulterende hypermetabolismen øker imidlertid hastigheten på cellealdring betydelig. Cellene bruker i hovedsak mer energi enn de er i stand til å generere på grunn av den mitokondrielle dysfunksjonen [Sturm 2023].

Det er nærmest en faustisk pakt som cellene med dysfunksjonelle mitokondrier tvinges inn i. Ja, hypermetabolismen holder cellene i gang på kort sikt. Samtidig aktiverer det økte hvileenergiforbruket – hypermetabolismen – stress-reaksjoner og betennelser, og bryter ned cellenes telomerer [Sturm 2023].

Biologisk aldring og for tidlig død er uunngåelig i slike tilfeller. Det som skjer er at cellene bruker ressurser på kortsiktig overlevelse som ellers ville vært tilgjengelig for prosesser som forbedrer langtidsoverlevelsen, f.eks. vedlikehold av telomerene [Sturm 2023].

SELENSTATUS OG TELOMERFORKORTNING

La oss se på evidensen.

Svensk studie

I KiSel-10-studien ga professor Urban Alehagen og et team av forskere en aktiv behandling bestående av 200 mcg selen og 200 mg koenzym Q10, eller matchende placebo, til eldre svenske statsborgere med gjennomsnittsalder på 78 år og som hadde lav selenstatus. Ved studiestart – 67,1 mcg/l [Alehagen 2018]. I en delanalyse sammenlignet forskerne telomerlengden til leukocytter ved starten av studien, og igjen etter 42 måneder [Opstad 2022].

De fant en signifikant mindre avkortning av leukocyttenes telomerlengde i den aktive behandlingsgruppen, sammenlignet med placebogruppen. Videre oppdaget de at studiedeltakere som døde senere hadde betydelig kortere telomerer etter 42 måneder, enn de som overlevde. Delanalysen viste at den mindre telomerforkortningen i den aktive behandlingsgruppen var assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær dødelighet. og med en forbedret overlevelse [Opstad 2022].

I tidligere delstudier hadde de svenske forskerne vist, at den daglige kombinasjonen av selen- og Q10-tilskudd i fire år hadde følgende signifikante effekter [Alehagen 2022]:

• Forbedret hjertefunksjon
• Minsket inflammasjon og oksidativ stress
• Forbedret endotelfunksjon
• Nedsatt fibrose

Amerikanske studier

Forskere målte leukocytters telomerlengde på 3194 amerikanske voksne over 45 år, og sammenlignet dataene med studiedeltakernes seleninntak fra kosten. Etter at de hadde justert for potensielle konfunderende faktorer (mulige forstyrrende variabler), fant forskerne ut at hver 20 mcg stigning i kostens seleninntak var forbundet med 0,42 % lengre telomerlengde. Undergruppeanalyser viste at seleninntak i kosten var signifikant relatert til lengre telomerlengde hos kvinner og ikke-overvektige deltakere, men nådde ikke statistisk signifikans hos menn og overvektige deltakere [Shu 2020].

I en studie av 878 studiedeltakere med diabetes observerte forskere at det var en lineær sammenheng mellom kostinntak av selen og telomerlengde hos kvinnelige pasienter med diabetes. Mindre slitasje på telomerene var assosiert med et høyere seleninntak i området fra null til 250 mcg/dag [Gong 2022].

Kinesisk studie

I en studie av 746 mødre og deres nyfødte barn, ved Wuhan barnesykehus, fant forskerne at mors selennivå positivt påvirker telomerlengden til fosteret. Dette er viktig fordi nyfødtes telomerlengde effektivt kan forutsi levetid og helsestatus senere i livet [Wang 2022].

Myanmar studie

En studie av 408 mødre og spedbarn indikerte at seleninntak og -status har en beskyttende effekt på telomerforkorting, forårsaket av eksponering for tungmetaller som bly og kadmium [Wai 2020].

KONKLUSJON: OPTIMAL SELENSTATUS FOR BEVARING AV TELOMERER

• Biologisk aldring er en uunngåelig prosess. Det er preget av mitokondriell dysfunksjon, en ubalanse mellom skadelige frie radikaler og beskyttende antioksidanter, kronisk systemisk betennelse, telomer-slitasje og cellulær senescens [Alehagen 2021].
• Selen via aktiviteten til antioksidant seleno-enzymer reduserer oksidativt stress og betennelse, beskytter mot telomerforkorting og reduserer DNA-skader [Alehagen 2021].
• Et optimalt seleninntak er et inntak som opprettholder serumselenstatusen rundt 125 mcg/l [Winther 2020].

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized controlled trial. PLoS One. 2018;13:e0193120.

Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of Selenium on Biomarkers and Clinical Aspects Related to Ageing. A Review. Biomolecules. 2021 Oct 7;11(10):1478.

Alehagen U, Johansson P, Svensson E, Aaseth J, Alexander J. Improved cardiovascular health by supplementation with selenium and coenzyme Q10: applying structural equation modelling (SEM) to clinical outcomes and biomarkers to explore underlying mechanisms in a prospective randomized double-blind placebo-controlled intervention project in Sweden. Eur J Nutr. 2022 Sep;61(6):3135-3148.

Gong H, Yu Q, Guo D, Wang Y, Duan L, Huang W, Zhou J, Wang J, Huang P. The relationship between dietary selenium intake and telomere length among diabetes. Br J Nutr. 2022 Jun 10:1-7.

Miwa S, Kashyap S, Chini E, von Zglinicki T. Mitochondrial dysfunction in cell senescence and aging. J Clin Invest. 2022 Jul 1;132(13):e158447.

Opstad TB, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Seljeflot I, Alehagen U. Selenium and Coenzyme q10 intervention prevents telomere attrition, with association to reduced cardiovascular mortality-sub-study of a randomized clinical trial. Nutrients. 2022 Aug 15;14(16):3346.Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Shu Y, Wu M, Yang S, Wang Y, Li H. Association of dietary selenium intake with telomere length in middle-aged and older adults. Clin Nutr. 2020 Oct;39(10):3086-3091.

Sturm G, Karan KR, Monzel AS, Santhanam B, Taivassalo T, Bris C, Ware SA, Cross M, Towheed A, Higgins-Chen A, McManus MJ, Cardenas A, Lin J, Epel ES, Rahman S, Vissing J, Grassi B, Levine M, Horvath S, Haller RG, Lenaers G, Wallace DC, St-Onge MP, Tavazoie S, Procaccio V, Kaufman BA, Seifert EL, Hirano M, Picard M. OxPhos defects cause hypermetabolism and reduce lifespan in cells and in patients with mitochondrial diseases. Commun Biol. 2023 Jan 12;6(1):22.

Wai KM, Umezaki M, Umemura M, Mar O, Watanabe C. Protective role of selenium in the shortening of telomere length in newborns induced by in utero heavy metal exposure. Environ Res. 2020 Apr;183:109202.

Wang L, Song L, Liu B, Zhang L, Wu M, Liu Y, Bi J, Yang S, Cao Z, Xia W, Li Y, Tian Y, Zhang B, Xu S, Zhou A, Wang Y. Association between maternal urinary selenium during pregnancy and newborn telomere length: results from a birth cohort study. Eur J Clin Nutr. 2022 May;76(5):716-721.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen- og mitokondrieforstyrrelse og telomerforkortning dukket først opp på Selenmangel.no.

Sitat: ”Ta nesten en hvilken som helst celle fra kroppen din og den vil romme en million eller flere selenatomer, men inntil nylig hadde ingen noen idé om hva de var der for. Vi vet nå at selen inngår i to vitale enzymer, hvor en mangel er blitt knyttet til forhøyet blodtrykk, gikt, anemi, noen kreftformer, og muligens og redusert sædantall. Så det er klart at det er en god ide å få noe selen innenbords (det finnes spesielt i nøtter, fullkornsbrød og fisk), men hvis du tar for mye, kan du skade lever din. Som med så mye annet i livet, så er det en balansegang å få den riktige mengden. Sitat slutt.

Ovenstående linjer er sitert fra Bill Brysons bok The Body: A Guide for Occupants. ISBN-13: 978-0385539302. Jeg anbefaler boken. Bryson skriver engelsk, som er en fornøyelse å lese, og boken er full av fakta og sammenheng. Du kjenner ham muligvis allerede fra hans tidligere bøker om vitenskap og teknologi, The Short History of Almost Everything. Norsk oversettelse: En kort historie om nesten alt.

Selen, selenoenzymer og god helse

For å få en rask, grunnleggende informasjon om mikronæringsstoffet selen kan du gå til Linus Pauling Institutt infosenter om mikronæringsstoffer. Der finner du følgende grunnleggende fakta om selen:

• De kjemiske formene og nivåer av selen i plantebasert mat varierer avhengig av seleninnholdet i jorda; som er en betydelig variasjon i nivået av selen fra region til region i verden. For eksempel er seleninntaket fra matvarer relativt høye i Canada, Japan, USA og Venezuela og mye lavere i Europa, spesielt i Nord- og Østeuropa. Kina har regioner, som er kjennetegnet ved selenmangel og andre regioner med et tilsynelatende overskudd av selen [Rayman 2012].
• Det tolerable øvre nivået for inntak av selen fra både mat og kosttilskudd er 400 μg/dag for unge og voksne. Et skjønn er at voksne i USA har et gjennomsnitlig inntak av selen på ca. 100 μg/dag. I USA er det dog også betydelig variasjon i matvarenes seleninnhold. Til sammenligning er det gjennomsnitlige daglige inntaket av selen fra mat i England og i de skandinaviske landene sannsynligvis omkring 50 mikrogram [Hurst 2010; Larsen 2002].
• Sporstoffet selens biologiske funksjoner finner primært sted med selen inkorporert i aminosyren selenocystein.
• Selenocystein er en bestanddel av 25 identifiserte selenoproteiner.
  Vi mennesker har bruk for et tilstrekkelig seleninntak til at disse selenoproteinene fungerer korrekt.

Seleno-enzymer: de mest undersøkte og viktigste selenoproteiner

• Glutathionperoksidaser: GPx-enzymene er hovedsakelig viktige som antioksidanter, som nøytraliserer hydrogenperoksid og lipidhydroperoksider [Rayman 2012].
• Iodothyronin-deiodinaser: Selenozymene er involvert i produksjonen av aktivt skjoldbruskkjertelhormon T3 [Rayman 2012].
• Thioredoxinreduktaser: Trx-R-1 reduserer blant annet det oksiderende koenzym Q10 fra ubiquinon til den reduserte formen av ubiquinol og regenererer slik antioksidantformen og beskytter celler mot oksidativ stress [Nordman 2003].
• Selenoprotein P: SEPPs viktigste funksjon er å transportere og levere selen i kroppen; det har også noe antioksidantfunksjoner [Rayman 2012].

Selen og diabetes type 2: dokumentasjonen

I et 2013-intervju med Dr. Richard Passwater påpekte Dr. Gerhard N. Schrauzer, at påstanden om en selen-diabetes-sammenheng, som ble fremsatt i 2007, var dårlig understøttet og var basert på forskningsresultater, som syntes å indikere, at diabetikere har plasma-selennivåer, som har en tendens å være høyere enn plasma-selennivåene for friske mennesker [Passwater 2013].

Dr. Schrauzer forklarte videre at denne sammenhengen mellom nivået av selen og risiko for diabetes var en konsekvens av sykdomsrelaterte endringer i diabetikernes plasmaproteiner og ikke resultatet av, at selen angivelig hadde forårsaket diabetes. Dr. Schrauzer viste til nyere forskningsresultater fra 2010, som viste, at selen rent faktisk kan beskytte mot utvikling av diabetes [Passwater 2013].

Dr. Passwater bemerket at områder i verden med høyere seleninntak har en tendens til å ha lave forekomster av type 2-diabetes [Passwater 2013].

• I 2019 offentliggjorde Jacobs et al. funn fra en underanalyse av data fra selen-forsøket i Arizona. Resultatene viste ingen statistisk signifikante forskjeller i insulinfølsomhet og beta-cellefunksjon mellom de forsøksdeltakerne, som fikk 200 mikrogram selen fra selengjærpreparater og de forsøksdeltakerne, som fikk placebo-preparater. Deltakerne i begge gruppene tok det tildelte preparatet én gang daglig i en medianperiode på 33,6 måneder [Jacobs 2019].
• I 2018 rapporterte Kohler et al. resultatene fra en oversiktsartikkel og metaanalyse som undersøkte enhver mulig sammenheng mellom nivået av selen og forekomsten av type 2-diabetes. Resultatene viste, at det i randomiserte kontrollerte forsøk ikke er noen signifikant effekt av selen på forekomsten av type-2-diabetes [Kohler 2018]. Kohler et al. konkluderte med at deres analyse ikke viser noe konsistent bevis for, at selentilskudd spiller en rolle i utviklingen av type 2-diabetes hos voksne.
• I 2014 rapporterte Mao et al. resultatene fra en metaanalyse av fire randomiserte kontrollerte forsøk, som inkluderte 20 294 deltakere. Deres resultater tyder på, at selentilskudd ikke har noen innflytelse på risikoen for type 2-diabetes hos kaukasier [Mao 2014].
• I en oppfølgningsrapport fra 2011 om resultatene fra SELECT-studien rapporterte Klein et al. ingen statistisk signifikant økt risiko for type 2-diabetes i selentilskuddsgruppen sammenlignet med placebogruppen. I SELECT-studietnfikk 8752 undersøkelsesdeltakere 200 mikrogram syntetisk selenomethionin daglig; 8696 undersøkelsesdeltakere fikk placebo [Klein 2011].
• Observasjonsundersøkelser viser imidlertid en sammenheng mellom blodselennivåer og risikoen for type 2-diabetes [Kim 2019].
  • Resultater fra observasjonsstudier viser ikke en årsaksammenheng. Det bør legges mer vekt på resultatene av randomisert kontrollerte forsøk, og de randomisert kontrollerte forsøkene viser ikke noen signifikant effekt av selentilskudd på risikoen for å utvikle type 2-diabetes [Kohler 2018; Mao 2014; Klein 2011].
  • Det kan være, at patologien for type-2-diabetes har en effekt på blodselennivået, så det er type-2-diabetes, som forårsaker høyere blodselennivåer snarere enn omvendt [Schrauzer i Passwater 2013].
  • Uoverensstemmelsen mellom resultatene av observasjonsstudien og de randomiserte kontrollerte forsøksresultatene kan være relatert til en hittil uoppdaget forvirrende variabel, som påvirker både eksponeringen for selen og endepunktet Type 2-diabetes.
  • Undersøkelser fra 2008-2010 har vist, at høyere blodselennivåer muligvis 1) beskytter mot diabetes og metabolisk syndrom, 2) reduserer skader fra diabetes, og 3) kan være positivt forbundet med en lavere forekomst av ubalanse i omsetningen av sukker [Kornhauser 2008; Puchau 2009; Akbaraly 2010].

Sammendrag:  Hvorfor trenger vi et tilstrekkelig seleninntak

Dr. Schrauzer fremsatte følgende synspunkter i et intervju i 2010 med Dr. Passwater [Passwater 2010]:

• Selengjærpreparater er de som kommer tettest på de naturlige kildene til selen i maten vår. Selenberiket gjær er derfor det beste valget av tilskudd.
• For at selentilskudd kan gi en effektiv reduksjon av kreftrisikoen, bør man begynne med tilskuddet tidlig i voksenalderen og man bør fortsette resten av levetiden.
• Selens kreftbeskyttende egenskaper undermineres ved utsettelse for arsen, cadmium, bly og kvikksølv. Vi skal begrense vår eksponering for disse stoffene i mat, drikkevann og miljø.

Kilder

Akbaraly TN, Arnaud J, Rayman MP, et al. Plasma selenium and risk of dysglycemia in an elderly French population: results from the prospective Epidemiology of Vascular Ageing Study. Nutr Metab (Lond). 2010;7:21.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, et al. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010;91(4):923-931.

Jacobs ET, Lance P, Mandarino LJ, et al. Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Res Care. 2019;7(1):e000613. Published 2019 Feb 7.

Kim J, Chung HS, Choi MK, et al. Association between Serum Selenium Level and the Presence of Diabetes Mellitus: A Meta-Analysis of Observational Studies. Diabetes Metab J. 2019;43(4):447-460.

Klein EA, Thompson IM Jr, Tangen CM, et al. Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA. 2011;306(14):1549-1556.

Kohler LN, Foote J, Kelley CP, et al. Selenium and Type 2 Diabetes: Systematic Review. Nutrients. 2018;10(12):1924.

Kornhauser C, Garcia-Ramirez JR, Wrobel K, Pérez-Luque EL, Garay-Sevilla ME, Wrobel K. Serum selenium and glutathione peroxidase concentrations in type 2 diabetes mellitus patients. Prim Care Diabetes. 2008;2(2):81-85.

Larsen EH, Andersen NL, Møller A, Petersen A, Mortensen GK, Petersen J. Monitoring the content and intake of trace elements from food in Denmark. Food Addit Contam. 2002;19(1):33-46.

Mao S, Zhang A, Huang S. Selenium supplementation and the risk of type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Endocrine. 2014;47(3):758-763.

Passwater R.A. Selenium and Human Health: An Interview with Gerhard Schrauzer, Ph.D. WholeFoods. 2013. Retrieved from http://www.drpasswater.com/nutrition_library/SeleniumHumanHealth.html.

Passwater RA. New FDA Qualified Health Claims for Selenium: An Interview with Gerhard Schrauzer. WholeFoods. Retrieved from https://wholefoodsmagazine.com/columns/vitamin-connection/new-fda-qualified-health-claims-selenium/.

Puchau B, Zulet MA, González de Echávarri A, Navarro-Blasco I, Martínez JA. Selenium intake reduces serum C3, an early marker of metabolic syndrome manifestations, in healthy young adults. Eur J Clin Nutr. 2009;63(7):858-864.

Rayman MP. Selenium and Human Health. Lancet. 2012;379(9822):1256-1268.

Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, et al. Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. J Natl Cancer Inst. 2016;108(12):djw152. Published 2016 Aug 16

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen er nødvendig for en god helse dukket først opp på Selenmangel.no.

Selens biologiske funksjon hos mennesker er kompleks. Det er kjent, at selen fordeles bredt i kroppsvevet og fysiologiske prosesser [Wrobel].

Det er spesielt interessant at selennivået bevares i hjernen selv når selenlageret er tømt og i andre organ, slik som lever og nyrer[Wrobel].

Hva gjør selen i kroppen?

Dr. Wrobel, University of Miami, avdelingen for Biokjemi og Molekylærbiologi, viser følgende funksjoner av selen og selenoproteiner i kroppen:

• Tilstrekkelige nivåer av selen er nødvendig for å regulere skjoldbruskkjertelens funksjon.
• Selen spiller en viktig rolle i menns og kvinners fruktbarhet.
• Selenmangel er forbundet med forstyrrelser av hjerte- og skjelettmuskulaturen, med endringer i muskelfibrene, som fører til svekkelse av musklenes evne til sammentrekning samt muskelatrofi.
• Et lavt selennivå er forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og nevrologiske lidelser.
• Det er en omvendt sammenheng mellom seleninnhold og risikoen for hjerte-og karsykdommer samt risikoen for visse former for kreft.
• Lavt selennivå er forbundet med høy hiv-dødelighet.
• Selentilskudd reduserte antall innlagte hiv-pasienter.

Selen og forebyggelsen av ​​kreft

Epidemiologiske studier viser generelt, at høyere eksponering for selen er forbundet med en redusert risiko for de fleste kreftformer. For eksempel har mennesker, som lever i områder med et høyt seleninnhold i jorden, en tendens til å ha færre tilfeller av kreft [Wrobel].

Resultatene fra intervensjonsstudier har vært inkonsekvente. Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen fra selengjær i 4,5 år i undersøkelsen som het ‘Nutritional Prevention of Cancer‘ (Ernæringsmessig forebygging av kreft) var forbundet med en signifikant nedsatt forekomst av ​​flere kreftformer, inkludert prostatakreft, samt generell kreftdødelighet [Wrobel].

På den annen side syntes et daglig inntak av 200 mikrogram av et syntetisk selenomethioninpreparat i SELECT-studiet , ikke å redusere risikoen for kreft [Wrobel].

Forskjellen i resultatene fra NPC-studien og SELECT-studien har blitt tilskrevet forskjellen i deltakernes basale selenstatus – mye lavere i NPC-studien – og forskjellen i typen i selentilskudd – som kun var en slags selen i SELECT-studiepreparatet og mange selenformer i NPC-studiepreparatet [Wrobel].

Mekanismene ved forebyggelse av kreft med selen

De eksakte mekanismene i kreftforebyggelsen med selen, er ukjent. En hypotese er, at de selenholdige proteiners antioksidative egenskaper, dvs. glutathionperoksidase og thioredoksinreduktase, er en faktor, men ikke den eneste faktoren i kreftforebyggelsen [Wrobel].

Mer spesifikt omfatter de andre foreslåtte virkningsmekanismer til forebyggelse av kreft med selen følgende roller for selen [Wrobel]:

• Endret omsetning av carcinogener
• Stimulering av DNA reparasjon
• Modulering av inflammasjons- og immunrespons
• Regulering av cellesyklus
• Dempning av celleproliferasjon
• Hemmelse av cellemotilitet og angiogenese
• Stimulering av apoptose (programmert celledød)

Forholdet mellom seleninntak og kreftforebyggelse kan være U-formet istedet for  lineær. Det er et relativt smalt vindu mellom selenmangel og selentoksisitet [Wrobel].

Selentilskudd kan være en fordel for personer med et lavt selenstatus, men ikke personer med et høyt selenstatus. Noen selenforskere anbefaler, at personer med plasma-selenkonsentrasjoner over 122 mikrogram pr. liter ikke har bruk for et selentilskudd [Wrobel].

En systematisk gjennomgang av selen- og prostatakrefstudier har vist, at risikoen for prostatakreft faller med stigende plasma- / serum-selennivåer opp til 170 mikrogram pr. liter [Hurst].

Selen og behandlingen av kreft

Studier til bruk av selentilskudd til behandling av kreft har ført til denne konklusjonen , at selentilskudd kan ha følgende virkninger uten å redusere effektiviteten av den primære kreftbehandling [Wrobel]:

• Forbedrer effekten av kjemoterapi
• Begrenser bivirkninger av kreftbehandling
• Forbedrer kreftpasientenes generelle tilstand

Selen og hjernen

Følgende er kjent om selen og hjernen:

• Hjernen er et priviligert organ med hensyn til selen. Selen blir værende lengre i hjernen hos dyr som får en selenfattig kost enn i andre organer som lever og nyrer.
• Hos dyr med selenmangel legger hjernen beslag på store deler av den tilgjengelige selen.
• Selenoproteiner beskytter mot nevrodegenerering ved å sørge for antioksidantforsvar i hjernen.
• Endringer i mengden av plasma- og hjerneselen er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom og hjernetumorer.

Selen, koenzym Q10 og hjertesykdom

Fire år med daglig tilskudd med en kombinasjon av et organisk selengjærpreparat og et koenzym Q10-tilskudd, nedsatte hjerte-kardødeligheten signifikant, forbedret hjertefunksjonen og økte helserelaterte livkvaliteten for eldre. De gode virkningene ble værende lenge etter de fire årene med tilskudd [Alehagen].

Konklusjoner: Selen og selenoproteiner

• Virkningene av selen på menneskenes helse er mangfoldige og komplekse.
• Selentilskudd kan redusere risikoen for å utvikle visse typer kreft og kan være nyttige i behandling av kreft.
• Ansamling av selen samt stoffskifte er spesielt viktig for hjernen, og selentilskudd kan være en faktor i forebyggelse av hjernesykdom.
• Et tilskudd med organisk selengjær som inneholder mange og forskjellige selenformer gir større mulighet for å oppnå helsemessige fordeler og er den formuleringen, som er brukt i de fleste kliniske forsøkene.

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Wrobel, J. K., Power, R. & Toborek, M. (2016). Biological activity of selenium: revisited. International Union of Biochemistry and Molecular Biology, 68(2): 97-105.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen i kroppsvevet og fysiologiske prosesser dukket først opp på Selenmangel.no.

Resultatene av de kliniske undersøkelser gir oss et anslag over hva individets optimale serum- eller plasma-selenstatus er.

• I plasma anses en selenkonsentrasjon på under 100 mikrogram per liter – eller uttrykt som 100 nanogram per milliliter – i allmennhet som en suboptimal konsentrasjon [Hurst 2010].
• Plasma-selenstatus på minst 110 – 118 mikrogram pr. liter betraktes som nødvendig for det optimale uttrykket av selenoprotein P [Hurst 2010].
• Letsiou et al. [2014] satte den nedre grensen for optimal selenoprotein P-aktivitet ved 120 mikrogram pr. liter eller mer.
• En plasma-selenstatus på 120 til 170 mikrogram pr. liter anses for å være nødvendig for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst 2012].
• Undersøkelser viser at det er forskjeller relatert til kjønn og alder i opptakelsen og fordelingen av selen fra maten og fra kosttilskudd [Letsiou 2014; Galan 2005].

Merk: Mayo Medical Laboratories rapporterer at serumkonsentrasjoner på 70 til 150 mikrogram pr. liter er referenseområde for voksne innbyggere i USA. Den gjennomsnitlige serumkonsentrasjonen i befolkningen er 98 mikrogram pr. liter [Mayo], men husk avhengig av datainterval og -standardavvik, er gjennomsnittet ikke av så stor nytte. Dette er viktig, når det gjelder USA at det er regionale forskjeller i seleninntak og -status. Se under.

Seleninntak og selenstatus

De primære kildene til selen er mat og kosttilskudd. Kroppen vår danner ikke selen. Det er vanskelig å beregne presist, hvor mye selen et individ får fra maten. Det kan også være vanskelig  å  vite presist hvor mye selen et individ opptar fra et tilskudd på grunn av variasjoner i typen og formuleringen av preparatene på markedet.

Det er derfor lettere for forskerne å teste for sammenhengen mellom spesifikke plasma- eller serumkonsentrasjoner og spesifikke helsefaktorer.

Kosttilskudd med selengjær er best

Personer med lav selenstatus burde velge et selen-gjærtilskudd – også kalt tilskudd basert på selenberiket gjær – med et dokumentert stabilt opptakelighet på nesten 90% og en dokumentert stabil tilbakeholdelse på nesten 75% [Bügel]. En sammenlignende undersøkelse har vist, at tilskudd med selenberiket gjær nedsetter mengden av biomarkører for lipidperoksidering og oksidativ skade på DNA, mens et tilskudd utelukkende basert på selenomethionin ikke gjør [Richie 2014].

Regionale variasjoner i seleninntak og -status

Nord Amerika:

Det er både regioner med høyt og lavt seleninnhold. Følgende regioner har lavt innhold av selen i jorda og selvfølgelig lavere selennivåer i de matvarene og matavlingene som dyrkes der [National Research Council]:

• Stillehavet det nordvestlige USA
• Det nordøstlige USA
• USAs sydatlantiske kyst
• Grenseområdet mellom Arizona og New Mexico
• Det nordlige og østlige Kanada

Europa:

En systematisk gjennomgang offentliggjort i 2015 konkluderte, at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa, hvor folk i østeuropeiske land generelt har et lavere seleninntak enn folk i Vesteuropeisk land. Denne konklusjonen om suboptimale seleninntak i Europa omfatter befolkningen i Storbritania, men ikke Finland, der et omfattende gjødningsprogram med selen har økt det daglige inntaket av selen [Stoffaneller & Morse 2015].

Mellomøsten:

Det systematiske gjennomgangen fra 2015 viser at undersøkelser av seleninntak og status i mellomøstlige land gir varierende resultater – på grunn av forskjeller i matvarimportmønstre og forskjeller i spisevaner – men avslører generelt også en suboptimal selenstatus i Mellomøsten [Stoffaneller & Morse 2015].

Resten av verden:

Store regioner i resten av verden synes også å ha suboptimale selennivåer i deres matvareproduksjon, men det er behov for ytterligere kartlegging [Haug]:

• Kina: I et belte som løper fra nordøst til det sydlige og sentrale Kina
• Afrika: Store regioner syd for Sahara
• Australia: Både regioner med høyt og lavt selennivå
• New Zealand: Regioner med lavt selen
• Asia og Latinamerika: Suboptimalt seleninnhold i matvareproduksjonen i mange land, hvilket minner om situasjonen i store deler av Europa [Haug 2007]

Alder og kjønn kan påvirke den totale selenstatusen

Total selenstatus:

Forskerne i en gresk undersøkelse grupperte resultatene fra undersøkelsens deltakere i tertiler basert på deres totale selenstatus. Seleninnholdet i tre viktige selenoproteiner steg fra den laveste til den høyeste tertil for total selenstatus.

• Glutathionperoksidase (GPx)
• Selenoprotein (Sel-P)
• Selenoalbumin (SeAlb)

Det var imidlertid kjønnsbestemte forskjeller i selenfordelingen i den laveste selenstatus-tertil: Undergruppen med en selenstatus på under 73 mikrogram pr. liter. I den mellomste og høyeste tertil var fordelingen til selenoproteinene den samme for de mannlige og kvinnelige undersøkelsesdeltakerne [Letsiou 2014].

Spesielt i den lave tertil-gruppen ble fordelingen av selen fortrinsvis distribuert til GPx selenoproteiner, men kun hos menn. Forskerne spekulerte på om denne kjønnsspesifikke fordelingen kunne skyldes den forverrede kardiometabolske profilen hos menn eller endokrinologiske forskjeller mellom kjønnene [Letsiou 2014].

Det vites ikke hvorfor menn foretrekker å distribuere deres selen til GPx selenoproteiner, og kvinner foretrekker i mindre grad, men signifikant, å distribuere selen til SeAlb selenoproteinene. Variasjonene i fordelingen av selen kan skyldes genetiske forskjeller eller biokjemiske og kliniske forskjeller [Letsiou 2014].

Alder:

Det greske studiet viste et signifikant fall i total selenstatus med stigende alder. Fallet i total selenstatus begynte å sette inn i 35-45 års  alderen.

Det var et kjønnsspesifikt aspekt i forholdet mellom alder og selenstatus. Hos menn var det ikke et fall i GPx-nivået svarende til fallet i den totale selenstatusen. Hos kvinner var det et fall i GPx-nivået parallelt med fallet i den totale selenstatusen. Av uforklarlige årsaker forsøker menn, men ikke kvinner å opprettholde et passende GPx-nivå selv ved et fallende nivå av total selen med stigende alder [Letsiou 2014].

En italiensk undersøkelse viste, at det aldersrelaterte fallet i selenstatus er spesielt merkbart hos menn over 60 år [Morisi 1989].

Røyking:

Røyking var forbundet med en lavere total selenstatus, en lavere selen-GPx ratio og en lavere selen-Sel-P ratio, men kun hos mannlige undersøkelsesdeltakere. I det greske studiet inntok mannlige røykere og mannlige ikke-røykere samme mat. Røykerene hadde en høyere grad av lav-intens systemisk inflammasjon i kroppen [Letsiou 2014].

Tilsvarende så man i den franske Su.Vi.Max. undersøkelse, at røyking var forbundet med lavere serum-selenivåer [Galan 2005].

Fysisk aktivitet:

Det var også en kjønnsspesifikk forskjell i sammenhengen mellom selenstatus og fysisk aktivitet. Stillesittende menn hadde et liten men signifikant – ca. 10% – fall i selenstatus sammenlignet med fysisk aktive menn.

Stillesittende og fysisk aktive kvinner viste derimot ensartede selenprofiler.

Det er fortsatt et spørsmål, hvorvidt alder og / eller overgangsalder kan komplisere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selenstatus [Letsiou 2014].

BMI (kroppsmasseindeks):

Resultatene av den greske undersøkelsen viste at det kun er hos menn som er en kjønnsspesifikk omvendt forbindelse mellom kroppsmasseindeks og selenstatus. Dette omvendte forholdet fortsetter, selv når forskene kontrollerer variabler slik som alder, høyt blodtrykk og høyt blodsukker [Letsiou 2014].

Utdannelse:

Utdannelsesnivå er ikke blitt nøyere undersøkt, antageligvis fordi utdannelsesnivået selv kan være forbundet med effektendringsvariabler slik som mat, fysisk aktivitet og sosialøkonomisk status.

Mat:

Effekten av mat er vanskelig å vurdere, fordi dataene er basert på undersøkelsens deltakernes egne rapporter; videre varierer seleninnholdet i levnedsmidler fra region til region og fra sesong til sesong. Menn spiser mer enn kvinner, men deres samlet selenstatus stiger ikke i overensstemmelse her [Letsiou 2014].

Alkoholforbruk:

I den franske Su.Vi.Max.-undersøkelse var alkoholforbruket forbundet med høyere serum-selenkonsentrasjoner [Galan 2005].

Konklusjon

• Nivået av serum- eller plasmaselen er avhengig av mat og tilskudd.
• Fordelingen av selen til selenoproteiner varierer avhengig av nivået av totalselen og av alder og kjønn.
• Forholdet mellom totalselen og spesifikke selenoproteiner kan igjen være relevant for forståelsen av sammenhengen mellom selenstatus og forskjellige sykdommer [Letsiou 2014].
• Resultatene av undersøkelsen om ernæringsmessig forebyggelse av kreft (NPC) viser, at kjønn er en faktor som sterkt påvirker selentilskudds påvirkning av kreftforekomsten. F.eks. var risikoen for alle kreftformer forbundet med selentilskudd signifikant negativt 0,67 hos menn og positivt 1,20 for kvinner. Det vil si at 33% færre menn og 20% flere kvinner som tok selentilskudd fikk kreft sammenlignet med menn og kvinner som fikk placebo-tilskudd [Vinceti 2018].
  Husk: Tre fjerdedeler av deltakerne i NPC-undersøkelsen var menn.

Tilfeldig tildeling av undersøkelsesdeltakere til selentilskuddsgruppen eller til placebo-kontrollgruppen samtidig med at man tok tilstrekkelig mange prøver til at man reduserte risikoen for feilkilder (confounding) eller påvirkning fra tilfeldige utsving. Variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk kan imidlertid tenkes å øke eller nedsette effekten.

Det er alltid de vanskelige spørsmålene:

• Er det for mye heterogenitet i gruppen av undersøkelsesdeltakere som testes?
• Kunne alder, kjønn, fysisk aktivitet osv. påvirke utfallet?
• Hvis undersøkelsen utføres primært med menn, vil resultatene kunne overføres til kvinner?
• Hvis undersøkelsen utføres primært med middelaldrende personer, vil resultatene kunne overføres til eldre?

Den beste tingen å gjøre – hvis finansieringen tillater det – er å indra tilstrekkelig mange deltakere, slik at undersøkelsen oppnår styrken til å undersøke sammenhengen i undergrupper, som har å gjøre med alder, kjønn, fysisk aktivitet osv.

Kilder

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642

Galan, P., Viteri, F. E., Bertrais, S., Czernichow, S., Faure, H., Arnaud, J., & … Hercberg, S. (2005). Serum concentrations of beta-carotene, vitamins C and E, zinc and selenium are influenced by sex, age, diet, smoking status, alcohol consumption and corpulence in a general French adult population. European Journal of Clinical Nutrition, 59(10), 1181-1190.

Haug, A., Graham, R. D., Christophersen, O.A., & Lyons, G.H. (2007). How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microb Ecol Health Dis., 19(4): 209–228. Published online 2007 Nov 27. doi:  10.1080/08910600701698986

Letsiou, S., Nomikos, T., Panagiotakos, D. B., Pergantis, S. A., Fragopoulou, E., Pitsavos, C., & … Antonopoulou, S. (2014). Gender-specific distribution of selenium to serum selenoproteins: associations with total selenium levels, age, smoking, body mass index, and physical activity. Biofactors (Oxford, England), 40(5), 524-535. doi:10.1002/biof.1176

Mayo Medical Laboratories. (2018).  Test ID: Selenium, Serum.  Mayo Clinic.  Retrieved from https://www.mayomedicallaboratories.com/test-catalog/Clinical+and+Interpretive/9765

Morisi G, Patriarca M, Marano G, Giampaoli S, Taggi F. Age and sex specific reference serum selenium levels estimated for the Italian population. Annali Dell’istituto Superiore Di Sanita [serial online]. 1989;25(3):393-403. Available from: MEDLINE with Full Text, Ipswich, MA. Accessed March 5, 2018.

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition: Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/40.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042

Stoffaneller, R. & Morse, N. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3): 1494–1537.

Vinceti, M., Filippini, T., Del Giovane, C., Dennert, G., Zwahlen, M., Brinkman, M., & … Crespi, C. M. (2018). Selenium for preventing cancer. The Cochrane Database Of Systematic Reviews, 1CD005195. doi:10.1002/14651858.CD005195.pub4

Informationene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Regionale, aldersmessige og kjønnsmessige forskjeller i serum-selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.

I en nylig artikkel på nettsiden q10facts.com har jeg skrevet et resymé av en artikkel hvor forskere diskuterer de forskjellige måtene  statinmedisin (statiner) kan øke pasientens risiko for åreforkalkning og hjertesvikt. Og jo, de japanske og amerikanske forskerne sier, at statiner faktisk senker kolesteroltallet [Okuyama].

Men retningslinjene for bruk av statiner bør undersøkes igjen. Forskerne sier: Det har vært en bemerkelsesverdig stigning i forekomsten av hjertesvikt i den samme perioden, hvor man har brukt statiner [Okuyama].

Videre kjenner man til mekanismer, der statiner kan forårsake en stigning i forekomsten av åreforkalkning og hjertesvikt.

• Statiner hemmer kroppens produksjon av koenzym Q10.
• Statiner hemmer innbygningen av selen i antioksidant-selenoproteiner.
• Statiner er forbundet med reduserte nivåer av ensymatiske antioksidanter.
• Statiner hemmer dannelse av vitamin K.

Statiner og nedsatt produksjon av selenoproteiner

I en artikkel i Lancet bemerket de tyske forskerne, Dr. Moosmann og Dr. Behr, at inntak av statiner er forbundet med noe usedvanlige bivirkninger, som har potensielt alvorlige konsekvenser.

Mer spesifikt ligner mønsteret av negative bivirkninger forårsaket av statin-medisinering, patologien som er forbundet med selenmangel. For eksempel ligner patologien forbundet med å ta statiner på patologien som er forbundet med dilatert kardiomyopati (hjertesvikt) som er observert i den selenfattige regionen av Keshan-provinsen i Kina [Moosmann & Behr].

Legene Moosmann & Behr postulerer at de negative virkningene av statiner på selenoproteindannelsen forklarer mange av de negative bivirkninger av statiner, f.eks. statin-indusert muskelsmerte og tretthet.

Den statininduserte hemningen av selenoproteiner, slik som glutathionperoksidase-antioksidant-enzymene, resulterer i et forhøyet nivå av lipidperoksidasjon, som er forbundet med økt risiko for åreforkalkning og hjertesvikt. Høyere glutathionperoksidase-aktivitet i de røde blodlegemene er forbundet med nedsatt risiko for koronar hjertesykdom og med krisefri overlevelse i mer enn fem år. Statinindusert nedsatt glutathionperoksidase-aktivitet ville ikke være en god ting [Moosmann & Behr].

Merk: Flere glutathionperoksidaser fungerer som antioksidant-enzymer som nøytraliserer skadelige, reaktive oksygenarter slik som hydrogenperoksid og lipidhydroperoksider. Nedsatt dannelse av disse antioksidant-enzymene betyr mer oksidativt stress og oksidative skader.

Dessuten kan inntak av statiner resultere i nedsatte nivåer av kroppens produksjon av antioksidant-enzymene superoksid-dismutase og katalase, hvilket utgjør en fare for immunsystemet [Moosmann & Behr].

Statiners skadelige virkning på mitokondrier

De polske forskerne, dr. Broniarek og Jarmuszkiewicz, argumenterer for at langvarig bruk av statiner forringer mitokondrienes funksjon. Den negative virkningen av statiner på mitokondrier kan ses på følgende måter:

• Unormal form av mitokondrier
• Nedsatt produksjon av energi fra ATP
• Nedsatt potensiale (tenk: “spenning”) over mitokondrie-membraner
• Aktiverer mitokondriell signalvei for apoptose (programmert celledød)

I overensstemmelse med de japanske og amerikanske forskerne [Okuyama] og de tyske forskerne [Moosmann & Behr] foreslår Dr. Broniarek og Dr. Jarmuszkiewicz, at en av de sannsynlige årsakene til statin-induserte mitokondrielle dysfunksjon er en hemmet syntese av selenoproteiner.

Merk: Det er ikke en overdrivelse å si at mitokondriene, de små bønneformede organellene inne i cellene, spiller en liv-eller-død-rolle i menneskets celler. Helt enkelt formulert omdanner mitokondriene energien i matvarer til kjemisk energi i form av ATP, som er nødvendig for et bredt spekter av cellulære, biologiske prosesser. Følgelig har organene med høyest energibehov, f.eks. hjertet, nyrene og leveren tilsvarende flere mitokondrier. Feilfungerende mitokondrier antas å være en faktor i utviklingen av neuro-degenerative sykdommer, hjertesykdom, kreft og diabetes.

Resymé: Statiner og selenoproteiner

De japanske og amerikanske forskerne har fremlagt materiale som viser farmakologiske mekanismer samt dokumentasjon fra kliniske forsøk som tyder på at bruken av statiner er “ikke kun ineffektive i forebyggelse av koronar hjertesykdom, men er i stedet i stand til å øke hjertesykdom og hjertesvikt” Okuyama]. Bare for å gjenta, blant de mekanismene, de listene, er følgende:

• Undertrykkelse av selenoproteinsyntese
• Undertrykkelse av vitamin K syntese
• Nedsatt dannelse av koenzym Q10 og hemoglobin A

Betydningen av tilstrekkelig dannelse av selenoproteiner understrekes av data fra KiSel-10-studien hvor et daglig tilskudd med en kombinasjon av selengjær og koenzym Q10 hadde betydelige helsemessige gevinster for eldre borgere som var 70-80 år ved studiens start [Alehagen]:

• nedsatt risiko for død av hjertesykdom
• nedsatt aldersrelatert svekkelse av hjertefunksjonen
• nedsatt nivå av en biomarkør for risiko for hjertesvikt

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Broniarek, I., & Jarmuszkiewicz, W. (2016). [Statins and mitochondria]. Postepy Biochemii, 62(2), 77-84.

Moosmann, B., & Behl, C. (2004). Selenoprotein synthesis and side-effects of statins. Lancet (London, England), 363(9412), 892-894.

Okuyama, H., Langsjoen, P. H., Hamazaki, T., Ogushi, Y., Hama, R., Kobayashi, T., & Uchino, H. (2015). Statins stimulate atherosclerosis and heart failure: pharmacological mechanisms. Expert Review of Clinical Pharmacology, 8(2), 189-199. doi:10.1586/17512433.2015.1011125

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen, statiner og selenoproteiner dukket først opp på Selenmangel.no.

Su.Vi.Max.-undersøkelsen – SUpplementation en VItamines et Minéraux AntioXydants – var en stor randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie utført med typisk fransk effektivitet. Selv om jeg har skrevet navnet på studien på fransk, er det så mange engelske oversettelser, at jeg er sikker på at du kan lese studiens fulle navn.

Undersøkelsen var designet til å teste de helsemessige fordelene av et daglig tilskudd med en rekke vitaminer og mineraler i en dosering (cirka en til tre ganger det anbefalte daglige inntaket). [Hercberg 1998]:

• Selen, 100 mikrogram
• Vitamin C, 120 mg
• Vitamin E, 30 mg
• Betakaroten, 6 mg
• Sink, 20 mg

De franske forskerne ønsket spesielt å se effekten av det daglige tilskuddet over en lang periode, ca. 7,5 år fra 1994 til 2002 på forebygging av kreft og kardiovaskulær sykdom, som begge er blitt knyttet til oksidativt stress og oksidativ skade og derfor burde kunne påvirkes av tilskudd med antioksidanter.

Selen som en antioksidantkomponent

I kroppen inkorporeres selen i selenoproteiner. Blant selenholdige proteiner er det glutathionperoxidaser (GPx), som er en familie av antioksidanter, som nøytraliserer hydrogenperoxid og forskjellige hydroperoxid-radikaler. GPx-selenoproteinene er blant de viktigste antioksidantene, som beskytter kroppen mot skader fra frie radikaler. Et annet selenholdig protein med en viss antioksidantfunksjon er Selenoprotein P (SEPP1) [Rayman 2012].

I tillegg til å redusere oksidativt stress, er selenoproteiner kjent for å redusere graden av inflammasjon [Rayman 2012]. Alt i alt var og er det god grunn til å tro, at selentilskudd til personer med lav selenstatus kan få redusert hyppigheten av degenerative sykdommer og for tidlig dødsfall.

SU.VI.MAX. = En stor undersøkelse av selen og andre antioksidanter

Forskerne skrev inn 12.741 voksne undersøkelsesdeltakere, både kvinner i alderen 35 til 60 år og menn i alderen 45 til 60 år. Det ble i alt skrevet inn 7713 kvinner og 5028 menn [Ezzedine 2010]. Denne store undersøkelsesgruppen ble trukket ut til å representere den generelle voksne befolkningen i Frankrike, til å  representere alle voksne i alle helsetilstander og ikke utelukkende representere høyrisiko-personer [Hercberg 1998]. Slik skulle resultatene fra Su.Vi. Max.-undersøkelsen være anvendelige for voksne i alle vestlige, industrialiserende land.

Den tilfeldige tildelingen av personer til en aktiv behandlingsgruppe (som fikk daglig kosttilskudd) eller til en kontrollgruppe (som fikk daglige placebo-tilskudd) var for å sikre, at den eneste reelle forskjellen mellom de to testgruppene så vidt var tilførselen eller ikke-tilførselen av selen og andre antioksidanter. Forskerne ønsket å sikre at forskjellen i resultatene mellom de to gruppene ville være resultatet av selve tilskuddet og ikke resultatet av forskjellige variabler slik som alder, kjønn, mat, mosjon eller sykdomstilstand.

Undersøkelsen var dobbeltblindet, så resultatet ikke ble påvirket av forskernes eller deltakernes forventninger. Bruken av en kontrollgruppe var selvfølgelig beregnet til å danne grunnlaget for sammenligning av resultatene av å ta daglig selen- og antioksidanttilskudd i en lengre periode.

Interessante resultater fra Su.Vi.Max. -undersøkelsen av selen og antioksidanter

Etter å ha samlet inn data fra Su.Vi.Max.-deltakerne i nesten 8 år, offentliggjorde forskerne  resultatene:

Serum selennivåer

Undersøkelsesdeltakernes innhold av antioksidanter i blodet (serum) ble påvirket av variabler som alder, alkoholforbruk, kroppsvekt, mat, kjønn og tobakksrøyking [Galan 2005].

Selen og kreft

Det daglige tilskuddet av selen og andre antioksidanter i 7,5 år senket det totale antallet krefttilfeller, samt dødsfall av alle årsaker hos menn, men ikke hos kvinner [Hercberg 2004].

Selen og aldring

Resultatene fra en oppfølgende Su.Vi.Max 2-undersøkelse, som vurderte omfanget av en sunn aldring i en undergruppe av den opprinnelige kullet i årene 2007-2009, viste at Su.Vi.Max.-tilskuddet var forbundet med en større andel av sunn aldring blant menn, men ikke blant kvinnene og dermed ikke i undergruppen som helhet [Assmann 2015].

Forskjellen relatert til kjønn som følge av selen

Disse kjønnsdifferensierte  resultatene fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen var blant de første indikasjoner på en mulig kjønnsrelatert forskjell som følge av selentilskudd.

Interessant nok viste den niårige lengdesnitts-EVA-undersøkelse (Epidemiology of Vascular Aging) i Frankrike en høyere selenkonsentrasjon i plasma, som var forbundet med en marginalt signifikant nedsatt risiko for dysglykemi (insulinresistens eller diabetes) hos menn, men ikke hos kvinner [Akbaraly 2010]. Vi vil gjerne se flere undersøkelser av kjønnsforskjeller som følge av seleninntak.

Selen og prevensjonsbehandling og alder

Blant kvinner viste resultatene fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen signifikante forskjeller i konsentrasjonene av serumselen i forhold til prevensjonsbehandling og alder [Arnaud 2007]. Økte selenkonsentrasjoner var forbundet med en forøket mengde serumlipider og / eller nedsatt blødning.

Selen og kognitiv funksjon

Ytterligere oppfølging viste at undersøkelsesdeltakerne, som hadde fått det aktive tilskuddet i form av selen og antioksidanter, hadde en bedre score for episodisk hukommelse og verbal hukommelse samt bedre eksekutive funksjoner. Imidlertid ble forbedringen i verbal hukommelse kun sett hos ikke-røykerne [Kesse-Guyot 2011].

Selen og metabolsk syndrom og glukosenivåer

7,5 år med et daglig tilskudd av selen og andre antioksidanter i fysiologiske doser påvirker ikke risikoen for metabolsk syndrom. Tilskuddet hadde hverken en gunstig eller en skadelig virkning på metabolisk syndrom [Czernichow 2009].

Metabolsk syndrom er paraplybetegnelse for en gruppe faktorer, som øker risikoen for hjertesykdom, slag og diabetes, så konstateringen av at det ikke er noen skadelig virkning av tilskuddet, er et godt resultat.

Tilsvarende hadde 7,5 år med et daglig tilskudd med 100 mikrogram selen ingen effekt på fastende blodsukker hos hverken menn eller kvinner [Czernichow 2006].

Selen og skjoldbruskkjertelfunksjonen

Resultatene fra Su.Vi.Max. tyder på, at selen kan beskytte mot struma, og at selen også kan beskytte mot autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen [Derumeaux 2003].

Konklusjoner fra Su.Vi.Max.-undersøkelsen

Professor Serge Hercberg konkluderte, med at helsefordelene ved et daglig kosttilskudd med selen og antioksidanter avhenger av følgende faktorer [Hercberg 2006]:

• Doseringene (kostmessige versus farmakologiske)
• Undersøkelsesdeltakernes nivå av antioksidanter ved undersøkelsens start
• Undersøkelsesdeltakernes kjønn
• Undersøkelsesdeltakernes kostvaner
• Undersøkelsesdeltakernes helsetilstand

Et daglig tilskudd med selen og andre antioksidanter over en lengre periode har gunstige virkninger på kreftforebygging og sunn aldring hos menn (men ikke hos kvinner) samt gunstige virkninger på skjoldbruskkjertelfunksjon og kognitiv funksjon hos både menn og kvinner. Det var ingen virkning, hverken gunstige eller skadelige, på noen aspekter av metabolsk syndrom, her under plasmaglukosenivåer.

Kilder

Akbaraly,T.N., Arnaud,J., Rayman,M.P., Hininger-Favier, J., Roussel, A.M., Berr, C., & Fontbonne, A.
Plasma selenium and risk of dysglycemia in an elderly French population: Results from the prospective Epidemiology of Vascular Ageing Study. Nutr Metab. 2010;7(21).

Arnaud, J., Arnault, N., Roussel, A., Bertrais, S., Ruffieux, D., Galan, P., & Hercberg, S. (2007). Relationships between selenium, lipids, iron status and hormonal therapy in women of the SU.VI.M.AX cohort. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 21 Suppl 166-69.

Assmann, K. E., Andreeva, V. A., Jeandel, C., Hercberg, S., Galan, P., & Kesse-Guyot, E. (2015). Healthy Aging 5 Years After a Period of Daily Supplementation with Antioxidant Nutrients: A Post Hoc Analysis of the French Randomized Trial SU.VI.MAX. American Journal of Epidemiology, 182(8), 694-704.

Czernichow, S., Vergnaud, A., Galan, P., Arnaud, J., Favier, A., Faure, H., & Ahluwalia, N. (2009). Effects of long-term antioxidant supplementation and association of serum antioxidant concentrations with risk of metabolic syndrome in adults. The American Journal of Clinical Nutrition, 90(2), 329-335.

Czernichow, S., Couthouis, A., Bertrais, S., Vergnaud, A., Dauchet, L., Galan, P., & Hercberg, S. (2006). Antioxidant supplementation does not affect fasting plasma glucose in the Supplementation with Antioxidant Vitamins and Minerals (SU.VI.MAX) study in France: association with dietary intake and plasma concentrations. The American Journal of Clinical Nutrition, 84(2), 395-399.

Derumeaux, H., Valeix, P., Castetbon, K., Bensimon, M., Boutron-Ruault, M., Arnaud, J., & Hercberg, S. (2003). Association of selenium with thyroid volume and echostructure in 35- to 60-year-old French adults. European Journal of Endocrinology, 148(3), 309-315.

Ezzedine, K., Latreille, J., Kesse-Guyot, E., Galan, P., Hercberg, S., Guinot, C., & Malvy, D. (2010). Incidence of skin cancers during 5-year follow-up after stopping antioxidant vitamins and mineral supplementation. European Journal of Cancer (Oxford, England: 1990), 46(18), 3316-3322.

Galan, P., Viteri, F. E., Bertrais, S., Czernichow, S., Faure, H., Arnaud, J., & … Hercberg, S. (2005). Serum concentrations of beta-carotene, vitamins C and E, zinc and selenium are influenced by sex, age, diet, smoking status, alcohol consumption and corpulence in a general French adult population. European Journal of Clinical Nutrition, 59(10), 1181-1190.

Hercberg, S. (2006). [The SU.VI.MAX study, a randomized, placebo-controlled trial on the effects of antioxidant vitamins and minerals on health]. Annales Pharmaceutiques Francaises, 64(6), 397-401.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & … Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives Of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Roussel, A. M., Arnaud, J., Richard, M. J., & … Favier, A. (1998). Background and rationale behind the SU.VI.MAX Study, a prevention trial using nutritional doses of a combination of antioxidant vitamins and minerals to reduce cardiovascular diseases and cancers. SUpplementation en VItamines et Minéraux AntioXydants Study. International Journal for Vitamin and Nutrition Research, 68(1), 3-20.

Kesse-Guyot, E., Fezeu, L., Jeandel, C., Ferry, M., Andreeva, V., Amieva, H., & … Galan, P. (2011). French adults’ cognitive performance after daily supplementation with antioxidant vitamins and minerals at nutritional doses: a post hoc analysis of the Supplementation in Vitamins and Mineral Antioxidants (SU.VI.MAX) trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 94(3), 892-899.

Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268.

Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.

Innlegget Selentilskudd i Su.Vi.Max.-undersøkelsen dukket først opp på Selenmangel.no.

Selen er et sporstoff det kun finnes i en begrenset mengde i verden. Det produseres primært som et biprodukt ved utvinnelse av kobber. Det gjenvinnes derimot ikke. Det er svært ujevnt fordelt på jordkloden.

Derfor varierer tilgjengeligheten av selen i gress og korn, samt i det neste trinnet i matkjeden i dyr betydelig fra region til region. Det humane seleninntaket varierer tilsvarende alt etter hvor på kloden man befinner seg.

Selen et livsviktig næringsstoff for mennesker
Størstedelen av verdens selenproduksjon finner sted i USA, Canada og Japan med mindre mengder fra Kina og Australia [Haug]. Det meste av den årlige produksjonen av selen anvendes til industrielle formål. Høyst 10 prosent av den samlede årlige produksjonen anvendes i gjødsel til landbruksjorden; langt mindre enn 10 prosent anvendes til kosttilskudd.

Seleninnholdet i de matvarene som produseres i store deler av Europa, New Zealand, midtøsten, samt store deler av Afrika og Asia er kjent for å være for lavt. I USA er seleninnholdet i de matvarene som produseres i de nordøstlige, sydøstlige og nordvestlige stater betydelig lavere enn seleninnholdet i matvarer som produseres i midten av landet [Haug].

Men ikke desto mindre er selen et viktig næringsstoff for oss mennesker. Vi kan ikke produsere selen i kroppen. Vi er helt avhengige av selen fra kosten og fra tilskudd.

Vi har ikke råd til å misbruke det selenet som vi er i stand til at utvinne fra jorden, fordi vi muligvis ikke vil finne metoder for å øke produksjonen eller gjenbruket i stort nok omfang.

Selens verdifulle biologiske funksjoner
Forhindrer mangelsykdommer
Randomiserte kontrollerte forsøk har vist at tilskudd med selenberikede gjærpreparater reduserer forekomsten og symptomene fra mangelsykdommene som Keshans sykdom og Kashin-Beck-sykdom.

Motvirker utviklingen av kreft
Randomiserte kontrollerte forsøk har vist at et daglig tilskudd med et selenberiket gjærpreparat reduserer forekomsten av kreft og dødeligheten av kreft betydelig [Blot, Clark, Hercberg, Yu]

Reduserer forekomst og dødelighet av hjertesykdom
Tilsvarende har et randomisert kontrollert forsøk vist at et daglig tilskudd med et selenberiket gjærpreparat og et patentert Koenzym Q10-preparat forbedrer hjertefunksjonen, minsker inflammasjon og oksidativ skade og nedsetter antallet av dødsfall fra hjertesykdom [Alehagen 2015].

Forbedrer immunforsvaret
Selenmangel har blitt knyttet til nedsatt immunforsvar, og selentilskudd har blitt knyttet til økt immunforsvar [Kiremidjian-Schumacher, Roy]. Selentilskudd har blitt knyttet til en betydelig nedsatt risiko for svekkelse av immunforsvaret og død fra HIV-infeksjoner [Baum]. Flere undersøkelser har vist en tett sammenheng mellom seleninntak, seleninnhold og autoimmun thyroiditis (inflammasjon i skjoldbruskkjertelen) [Fan].

Offisiell helsepåstander av selens betydning for menneskets helse
USAs matvare- og legemiddeldepartement(FDA)
Den ernæringsmessige betydning av selen er slik at FDA har tillat at følgende tekster plaseres på emballasjen av kosttilskudd som inneholder selen:

“Selen kan redusere risikoen for visse kreftformer. Noe vitenskapelig forskning tyder på at inntak av selen kan nedsette risikoen for visse kreftformer. Imidlertid har FDA fastslått at dette bevismateriale har begrensninger og ikke er konkluderene”.

“Selen kan frembringe anti-karsinogene virkninger i kroppen. Noe vitenskapelig forskning tyder på at inntak av selen kan frembringe anti-karsinogene virkninger i kroppen. Imidlertid har FDA fastslått at dette bevismateriale har begrensninger og ikke er konkluderende”.

Det europeiske mattilsynet (EFSA)
Et forskerpanel fra EFSA har konkludert at “det finnes en årsakssammenheng mellom inntak av selen fra kosten og beskyttelse av DNA, proteiner og lipider fra oksidative skader, vedlikehold av et normalt immunforsvar, en normal skjoldbruskkjertelfunksjon og en normal sæddannelse”.

Regjeringen i Finland
Med oppstart i 1985 besluttet regjeringen i Finland, inntil da et land med et katastrofalt lavt seleninnhold i jorden å tilsette selen til landbrukets gjødsel. Formålet med denne selenberikelsen var å redusere risikoen for kreft og hjertesykdom forårsaket av selenmangel.

20 år senere ble det publisert forskning som viste at tilsetningen av selen til gjødsel hadde hevet seleninntaket hos dyr og mennesker i Finland til sikre og passende nivåer.

Gjødsling av jorden med tilsetning av selen
New Zealand med start allerede i 1982 og Finland i 1985 har med stor suksess eksperimentert med tilsetning av selen til jordbruksgjødsel. Resultatet har vært en stigning i matvarenes seleninnhold til nivåer som er tilstrekkelige til å opprettholde en god helse hos mennesker [Haug].

Men som Haug påpeker; ja, tilsetning av selen til jordbruksgjødsel er en sikker og effektiv måte å øke inntaket av selen på. Men å anvende 20 gram selen per hektar på en tredjedel av jordens åkerjord ville kreve 1000 ton selen hvert år, tilsvarende til ca. 40% av den samlede årlige produksjon av selen. Heretter ville det kreve omkring 2000 ton selen per år for anvende 20 gram selen til en tredjedel av jordens gressarealer [Haug].

Selentilskudd er det eneste svaret for mennesker
Der er rett og slett ikke nok selen til rådighet for å utføre de newzealandske og finske metoder på globalt plan. Og i takt med at verdens befolkning fortsetter med å vokse, vil det være viktig å bevare og bruke våre lagre av selen med omtanke. Vi bør også tenke på å bygge opp lagre av selen til bruk for fremtidige generasjoner, våre barn og deres barn [Haug].

Selenholdige kosttilskudd synes å være den beste måten å oppnå størst effekt med den minnste selenmengden.

Kilder

Baum, M. K., Campa, A., Lai, S., Sales Martinez, S., Tsalaile, L., Burns, P., & Marlink, R. (2013). Effect of micronutrient supplementation on disease progression in asymptomatic, antiretroviral-naive, HIV-infected adults in Botswana: a randomized clinical trial. Jama, 310(20), 2154-2163.

Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., & Wang, G. Q. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483-1492.

Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. Jama, 276(24), 1957-1963.

Fan, Y., Xu, S., Zhang, H., Cao, W., Wang, K., Chen, G., & … Liu, C. (2014). Selenium supplementation for autoimmune thyroiditis: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Endocrinology, 2014904573.

Haug, A., Graham, R. D., Christophersen, O. A., & Lyons, G. H. (2007). How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microbial Ecology in Health And Disease, 19(4), 209-228.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Kiremidjian-Schumacher, L., Roy, M., Wishe, H.I., Cohen, M.W,
& Stotzky, G. (1996). Supplementation with selenium augments the functions of natural killer and lymphokine-activated killer
cells. Biol Trace Elem Res., 52: 227-39.

Roy, M., Kiremidjian-Schumacher, L., Wishe, H.I., Cohen, M.W., & Stotzky, G. (1992). Effect of selenium on the expression of high affinity interleukin 2 receptors. Proc Soc Exp Biol Med., 200: 36-43.

Yu, S.Y., Zhu, Y.J., & Li, W.G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biol Trace Elem Res., 56: 117-24.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Vi må spare på selenreservene dukket først opp på Selenmangel.no.