Hva er telomorer? Hvorfor er de viktige?

Telomerer er segmentene av DNA-sekvenser som beskytter endene av kromosomene fra å bli frynsete eller sammenfiltret. Hver gang en celle deler seg, blir telomerene litt kortere. Når telomerene blir for korte med økende alder, kan ikke cellen dele seg og cellen dør [National Human Genome Research Institute 2022].

Til slutt resulterer slitasje og forkortning av telomerer over tid i kritisk korte telomerer. Forkortede telomerer er assosiert med aldring og hjerte- og karsykdommer [Opstad 2022].

Prof. Urban Alehagen og et team av forskere gjennomførte derfor en re-analyse av blodprøvene fra KiSel-10-studien. Spesielt ønsket de å vite effekten av langsiktig tilskudd med 200mcg selen i, kombinasjon med 200mg koenzym Q10, på leukocytt* telomerlengden. Deres grunnleggende antakelse var at leukocyttelomerlengden ville være lik telomerlengden i andre celler [Opstad 2022].

*Leukocytter = hvite blodlegemer

EFFEKTEN AV TILSKUDD MED SELEN OG Q10 PÅ TELOMERELENGDEN?

Ved studiens start så forskerne ingen signifikant forskjell på leukocytt-telomerlengden hos den aktive behandlingsgruppen og placebogruppen [Opstad 2022].

Etter 42 måneder med et samlet tilskudd av selen og koenzym Q10 så forskerne imidlertid signifikante forskjeller i leukocytt-telomerlengden [Opstad 2022]:

• Leukocyttelomerer var signifikant lengre i den aktive behandlingsgruppen, sammenlignet med placebogruppen.
• De lengre leukocyttelomerene i den aktive behandlingsgruppen forble statistisk signifikant etter at forskerne justerte dataene for variabler som alder, diabetes, høyt blodtrykk, iskemisk hjertesykdom, kjønn og røyking. Forskerne ønsket å forsikre seg om at det var den aktive behandlingen, og ikke de andre variablene som påvirket lengden på leukocyttelomerer
• Forskerne så signifikant lengre leukocyttelomerlengder i den aktive behandlingsgruppen hos både mannlige og kvinnelige studiedeltakere. Det var ingen signifikant forskjell i leukocyttelomer-attrisjon mellom kjønn.

HVEM VAR STUDIEDELTAKERNE?

Deltakerne i denne KiSel-10-delstudie var svenske statsborgere i alderen 70-80 år med lave serum-selennivåer ved starten av studien.

Undersøkelsesperioden, hvor man sammenholdt effekten av en kombinert selen- og Q10-behandling med placebobehandling, var 4 år med 10 års oppfølgningstid.

Forskerne kvantifiserte leukocytternes telomerlengde ved studiens start og etter 42 måneder.

KONKLUSJON: BEHANDLING MED SELEN OG Q10 PÅVIRKER TELOMERLENGDEN

Forskerne konkluderte, at tilskudd av selen og Q10 over en 42-måneders periode er forbundet med en bremsning av forkortelsen av leukocytternes telomerlengde, samt med en redusert kardiovaskulær dødelighet [Opstad 2022].

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

National Human Genome Research Institute. Telomere. 2022. Retrieved from: https://www.genome.gov/genetics-glossary/Telomere.

Opstad TB, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Seljeflot I, Alehagen U. Selenium and Coenzyme Q10 intervention prevents telomere attrition, with association to reduced cardiovascular mortality—sub-study of a
randomized clinical trial. Nutrients. 2022;14:3346.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og koenzym Q10 reduserer forkortningen av telomerer dukket først opp på Selenmangel.no.

Prof. Alehagen understreker sammen med den norske professoren Jan Aaseth at et lavt seleninntak og lav selenstatus kan begrense cellenes evne til å oppnå et optimalt innhold av koenzym Q10, og at cellene trenger tilstrekkelig med koenzym Q10 for en optimal funksjon av selen [Alehagen & Aaseth 2015a].

De kliniske resultatene av intervensjonsstudien KiSel-10, der svenske borgere med en gjennomsnittsalder på 78 år mottok selen og koenzym Q10 daglig i fire år, viste at et kombinert tilskudd av selen og koenzym Q10 sammenlignet med placebobehandling kan være gunstig i befolkningsgrupper som har lav selenstatus:

• markant redusert kardiovaskulær dødelighet
• markant bedre hjertefunksjon vist på ekkokardiogrammer
• signifikant lavere konsentrasjoner av pro-hormonet NT-proBNP, en biomarkør for hjertesvikt
• markant forbedret helserelatert livskvalitet og færre innleggelsesdager

Den gunstige effekten av det kombinerte selen- og Q10-tilskuddet fortsatte i en oppfølgingsperiode på 12 år i gruppen som hadde fått de aktive kosttilskuddene og også i supplerende undergrupper med diabetes, høyt blodtrykk, iskemisk hjertesykdom og nedsatt funksjon på grunn av nedsatt hjertefunksjon [Alehagen 2018a].

KISEL-10 STUDIEN AV ET KOMBINERT SELEN OG KOENZYM Q10-TILSKUDD

I KiSel-10-studien ble det inkludert 443 eldre svenske statsborgere med lav selen- og Q10-status. Deltakerne ble randomisert til enten en aktiv behandlingsgruppe (200 mkg selen og 200 mg koenzym Q10 daglig) eller til placebogruppen [Alehagen 2020a].

• Serum selenstatus ved studiens start: 67,1 mkg/l
• Serum selenstatus etter 48 måneders tilskudd: 210,3 mkg/l i den aktive behandlingsgruppen og 72 mkg/l i placebogruppen
• Koenzym Q10-status ved studiens start: 0,82 mg/l
• Koenzym Q10-status etter 48 måneders tilskudd: 2,17 mg/l i den aktive behandlingsgruppen og ingen signifikant endring i placebogruppen

RESULTATER AV ET KOMBINERT SELEN OG KOENZYM Q10 TILSKUDD

Data fra KiSel-10-studien viste følgende signifikante resultater i den aktive behandlingsgruppen sammenlignet med placebogruppen:

• reduserte plasmanivåer av to biomarkører for oksidativ skade [Alehagen 2015b]
• reduserte plasmanivåer av seks biomarkører for systemisk betennelse [Alehagen 2015c; Alehagen 2019]
• reduserte serumnivåer av åtte biomarkører for fibrose [Alehagen 2018b]
• reduserte plasmanivåer av von Willebrand-faktor og plasminogenaktivatorinhibitor-1, begge biomarkører for endoteldysfunksjon [Alehagen 2020b]
• redusert fruktosaminkonsentrasjon sammenlignet med konsentrasjonen i placebogruppen, som hadde en tendens til å øke. Fruktosaminkonsentrasjon er positivt assosiert med forekomst av diabetes og økt blodsukkernivå [Alehagen 2020a]
• forbedret nyrefunksjon hos eldre med selenmangel [Alehagen 2020c]
• forhindret en økning i D-dimer-nivået, som er forbundet med økt risiko for trombotiske lidelser, dvs. blodpropp [Alehagen 2021].

I tillegg viste data fra KiSel-10-studien at kardiovaskulær dødelighet var høyere i undergruppen med lavere serumselenkonsentrasjoner (<65 μg/l) sammenlignet med undergruppen med høyere serumselenkonsentrasjon (> 85 μg/l) [ Alehagen 2016].

SAMMENDRAG: DOKUMENTERT SELEN OG KOENZYM Q10-tilskudd

Vi må huske en detalj og det er at ikke alle selen og Q10-tilskudd er like gode.

Basert på tilgjengelig dokumentasjon ser det selenberikede gjærproduktet ut til å være et bedre valg hvis man skal ha selentilskudd [Richie 2014].

Opptak og biotilgjengelighet av Q10-tilskudd kan variere betydelig; det er best å velge et Q10-tilskudd med dokumentert opptak og klinisk effekt [Lopez-Lluch 2019; Mortensen 2014].

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

Alehagen U, Aaseth J. Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. J Trace Elem Med Biol. 2015a;31:157-62.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors. 2015b Nov-Dec;41(6):443-52.

Alehagen U, Lindahl TL, Aaseth J, Svensson E, Johansson P. Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. PLoS One. 2015c Sep 16;10(9):e0137680.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J. Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Reduces Cardiovascular Mortality in Elderly with Low Selenium Status. A Secondary Analysis of a Randomised Clinical Trial. PLoS One. 2016 Jul 1;11(7):e0157541.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018a Apr 11;13(4):e0193120.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Svensson E, Johansson P, Larsson A. Less fibrosis in elderly subjects supplemented with selenium and coenzyme Q10-A mechanism behind reduced cardiovascular mortality? Biofactors. 2018b Mar;44(2):137-147.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A. Decrease in inflammatory biomarker concentration by intervention with selenium and coenzyme Q10: a subanalysis of osteopontin, osteoprotergerin, TNFr1, TNFr2 and TWEAK. J Inflamm (Lond). 2019 Mar 18;16:5.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology. 2020a;61:126541.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A, Lindahl TL. Significant decrease of von Willebrand factor and plasminogen activator inhibitor-1 by providing supplementation with selenium and coenzyme Q10 to an elderly population with a low selenium status. Eur J Nutr. 2020b Dec;59(8):3581-3590.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Brismar K, Larsson A. Selenium and Coenzyme Q10 Supplementation Improves Renal Function in Elderly Deficient in Selenium: Observational Results and Results from a Subgroup Analysis of a Prospective Randomised Double-Blind Placebo-Controlled Trial. Nutrients. 2020c Dec 9;12(12):3780.

Alehagen U, Aaseth J, Lindahl TL, Larsson A, Alexander J. Dietary Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Prevents Increase in Plasma D-Dimer While Lowering Cardiovascular Mortality in an Elderly Swedish Population. Nutrients. 2021 Apr 17;13(4):1344.

Johansson P, Dahlström Ö, Dahlström U, Alehagen U. Improved Health-Related Quality of Life, and More Days out of Hospital with Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Combined. Results from a Double Blind, Placebo-Controlled Prospective Study. J Nutr Health Aging. 2015 Nov;19(9):870-7.

López-Lluch G, Del Pozo-Cruz J, Sánchez-Cuesta A, Cortés-Rodríguez AB, Navas P. Bioavailability of coenzyme Q10 supplements depends on carrier lipids and solubilization. Nutrition. 2019 Jan;57:133-140.

Mortensen SA, Rosenfeldt F, Kumar A, Dolliner P, Filipiak KJ, Pella D, Alehagen U, Steurer G, Littarru GP; Q-SYMBIO Study Investigators. The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC Heart Fail. 2014 Dec;2(6):641-9.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Informasjon i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og koenzym Q10 i kombinasjon dukket først opp på Selenmangel.no.

Mine tanker blir ved med å vende tilbake til spørsmålet om hjertehelse og den rollen, selentilskudd spiller for hjertehelsen. Det vil muligvis overraske mange av dere, fordi vi pleier å tenke på selentilskudd primært til forebyggelse av kreft og til forebyggelse av lidelser i  skjoldbruskkjertelen og til beskyttelse mot de toksiske virkningene av tungmetaller som kvikksølv og cadmium. Vi vet, at våres immunsystem har bruk for en tilstrekkelig seleninntakelse, hvis det skal fungere optimalt. Ikke sant?

Selentilskudd og god hjertehelse
Men hva med forholdet mellom seleninntak, -status og hjertehelse? Professor Margaret P. Rayman, University of Surrey i Guildford, England, opplister og dokumenterer i tidsskriftet The Lancet de følgende måter, hvor med en tilstrekkelig selenstatus og optimale nivåer av selenoproteiner potensielt kan gi fordel til hjertet [Rayman 2012]:

• Forebyggelse av den oksidative skaden på lipider
• Hemning av blodplatesammenklumpning
• Reduksjon av inflammasjon

Dessuten siterer professor Rayman en meta-analyse av 25 observasjonsstudier. Denne meta-analysen har vist, at en 50% stigning i selenkonsentrasjonen er forbundet med en 24% gjennomsnitlig (konfidensinterval: 7%, 38%) reduksjon i risikoen for koronar hjertesykdom [Flores-Mateo].

Behov for intervensjonsundersøkelser av selentilskudd og hjertehelse
Okay, disse undersøkelsene var observasjonsstudier. Det vi har bruk for, er data fra intervensjonsstudier, dvs. randomiserende, kontrollerende undersøkelser, hvor det er en behandlingsgruppe, som mottar et daglig selentilskudd og en kontrollgruppe, som mottar et matchende placebotilskudd.

Mens dette skrives, 2017, har vi noe data fra veldesignede intervensjonsundersøkelser hvor man brukte et organisk gjær-selenpreparat av farmasøytisk kvalitet som forsøkstilskudd. La oss ta et blikk.

Det engelske PRECISE pilotstudie av selen og kolesterol
Professor Rayman og hennes forskerteam rapporterte resultatene fra en undersøkelse med 501 eldre britiske borgere med lavt selennivå. I denne pilotundersøkelsen viste seks måneders tilskudd med både 100 mikrogram og 200 mikrogram, et total serumkolesterol og non-HDL-kolesterol ble senket signifikant.

Selentilskuddets evne til å forbedre forholdet mellom total kolesterol og HDL-kolesterol antyder, at selentilskudd har en potensielt gunstig virkning på risikoen for hjertesykdom hos eldre befolkningsgrupper med lav selenstatus [Rayman 2011].

KiSel-10 undersøkelsen med en kombinasjon av selen- og coenzym Q10-tilskudd
Det er kommet spennende resultater fra en undersøkelse utført i Sverige av professor Urban Alehagen og hans forskerkolleger. I KiSel-10-undersøkelsen innskrev forskerne 443 eldre borgere fra en landkommune i Sverige.

Deltakerne i undersøkelsen ble tilfeldig tildelt behandlingsgruppen eller kontrollgruppen. Deltakerne i behandlingsgruppen mottok tabletter med 200 mikrogram selen fra organisk selengjær og kapsler med 200 milligram coenzym Q10 daglig. Deltakerne i kontrollgruppen mottok matchende placebo daglig. Behandlingen fortsatte i fire år.

Betydelige fordeler ved å kombinere tilskudd med selen og coenzym Q10
Data fra KiSel-10-undersøkelsen viste følgende statistisk signifikante fordeler ved det kombinerte tilskuddet sammenlignet med placebo-tilskuddet [Alehagen 2013; Johansson; Alehagen 2015]:

• Nedsatt risiko for dødsfall grunnet hjertesykdom
• Mindre aldersrelatert nedgang i hjertefunksjonen som vist på ekkokardiogrammer
• Lavere innhold i blodet av NT-proBNP-biomarkøren for storhetsgrad av hjertesvikt
• Lavere indhol i blodet av biomarkører for skader etter oksidativt stress
• Lavere innhold i blodet av biomarkører for inflammasjonen
• Nedsatt behov for re-innleggelser

Tiårs oppfølgende resultater av selen- og coenzym Q10-tilskudd
De svenske forskerne brukte registre over dødsattester og obduksjonsrapporter til å kontrollere effekten av den fireårige perioden med kombi-tilskudd til deltakerne i opp til ti år etter tilskuddsperioden. De rapporterte, at de ikke tapte overblikket over en eneste av undersøkelsens deltakere.

Og resultatene av den oppfølgende undersøgelsen? Den signifikante nedsatte risikoen for dødsfall av hjertesykdom fortsatte i de undersøkte ti år etter undersøkelsens aktive behandlingsperiode. Denne vedvarende følgevirkningen var sterk hos begge kjønn [Alehagen 2015].

Den spesielle sammenhengen mellom selen og coenzym Q10
Professor Alehagen (Sverige) og Professor Aaseth (Norge) har forklart den spesielle sammenhengen mellom selen og coenzyme Q10 på følgende måte:

• Et lavt selennivå begrenser cellenes evne til å oppnå optimale konsentrasjoner av coenzym Q10.
• Tilstrekkelige nivåer av coenzym Q10 er nødvendig for at cellene kan realisere en optimal funksjon av de selenholdige selenoproteinene [Alehagen & Aaseth 2014].

Selen-Coenzym Q10-kombi til hjertekirurgiske pasienter
I 2010 rapporterte Dr. Franklin Rosenfeldt og hans forskerteam i Melbourne, Australien, om resultatene fra en undersøkelse, hvor 117 pasienter til koronararterie-bypass-kirurgi og/eller hjerteventilkirurgi ble tilfeldig uttrukket til enten å inngå i en aktiv behandlingsgruppe, som fikk en kombinasjon av kosttilskudd eller i en placebogruppe [Leong].

Den aktive behandlingen bestod av følgende tilskudd:

• Selen
• Coenzym Q10
• Magnesiumorotat
• Liponsyre
• Omega-3 fettsyrer

Behandlingen i begge gruppene, den aktive behandlingsgruppen og placebo-kontrollgruppen, begynte ca. to måneder før operasjonen og varte til en måned etter operasjonen.

Resultatene viste, at det daglige tilskuddet av selen og coenzym Q10 reduserte omfanget av de oksidative stresskadene forårsaket av de kirurgiske inngrepet og forkortede lengden av sykehusoppholdet etter operasjonen [Leong]. Tilskuddet til operasjonspasientene var sikkert, billig og effektivt.

Selen-coenzym Q10-kombi til pasienter med hjertesvikt
I 2005 rapporterte dr. Klaus Witte og en forskergruppe i England om resultatene av en ni måneders randomisert, kontrollert undersøkelse, hvor pasienter med hjertesvikt enten ble tildelt en aktiv behandlingsgruppe som fikk en daglig dose selen og coenzym Q10 samt andre mikronæringsstoffer eller placebo [Witte].

Data fra undersøkelsen viste, at behandlingen av eldre hjerteinsuffisiens-pasienter med selen og coenzym Q10 samt andre mikronæringsstoffer hadde følgende helsesmessige fordeler:

• Forbedret venstre ventrikkels volum
• Forbedret venstre ventrikkels utdrivningsfraksjon
• Bedre pointscore for livskvalitet

Selen + coenzym Q10 = bedre hjertehelse
Dr. Rosenfeldt sa det best, synes jeg. Han sa, at den supplerende behandlingen med et daglig tilskudd selen og coenzym Q10 var sikkert, billig og besparede både pasientene og sykehusets penger.

Kilder

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641. doi:10.1371/journal.pone.0141641.

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors (Oxford, England), 41(6), 443-452. doi:10.1002/biof.1245

Alehagen, U., Lindahl, T. L., Aaseth, J., Svensson, E., & Johansson, P. (2015). Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. Plos One, 10(9), e0137680. doi:10.1371/journal.pone.0137680

Flores-Mateo, G., Navas-Acien, A., Pastor-Barriuso, R., & Guallar, E. (2006). Selenium and coronary heart disease: a meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 84(4), 762-773.

Johansson, P., Dahlström, Ö., Dahlström, U., & Alehagen, U. (2013). Effect of selenium and Q10 on the cardiac biomarker NT-proBNP. Scandinavian Cardiovascular Journal: SCJ, 47(5), 281-288.

Leong, J., van der Merwe, J., Pepe, S., Bailey, M., Perkins, A., Lymbury, R., & … Rosenfeldt, F. (2010). Perioperative metabolic therapy improves redox status and outcomes in cardiac surgery patients: a randomised trial. Heart, Lung & Circulation, 19(10), 584-591. doi:10.1016/j.hlc.2010.06.659

Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268. doi:10.1016/S0140-6736(11)61452-9.

Rayman, M. P., Stranges, S., Griffin, B. A., Pastor-Barriuso, R., & Guallar, E. (2011). Effect of supplementation with high-selenium yeast on plasma lipids: a randomized trial. Annals of Internal Medicine, 154(10), 656-665. doi:10.7326/0003-4819-154-10-201105170-00005

Witte, K. A., Nikitin, N. P., Parker, A. C., von Haehling, S., Volk, H., Anker, S. D., & … Cleland, J. F. (2005). The effect of micronutrient supplementation on quality-of-life and left ventricular function in elderly patients with chronic heart failure. European Heart Journal, 26(21), 2238-2244.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og coenzym Q10 og hjertehelse dukket først opp på Selenmangel.no.

Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009].

Det antatt gunstige området for plasma-selennivået
Hurst og Fairweather-Tait og kolleger, forskere fra Norwich Medical School, University of East Anglia, i Storbritannia har peget på, at det “antatt gunstige område” ligger mellom 120 og 150 nanogram selen per milliliter plasma [Hurst 2010].

Dette gir oss et utgangspunkt. Hvordan kan vi holde vårt plasma-selenstatus på dette nivået?

I 2010 rapporterte Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger om  resultatene fra et randomisert, kontrollert forsøk med et gjær-selenpreparat til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av plasmaselen hos undersøkelsesdeltakerne ved forsøkets start var 95,7 nanogram per milliliter, klart under det anbefalte gunstige området.

10 uker med et daglig tilskudd på 50 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til et gjennomsnitt på 118,3 nanogram per milliliter.

10 uker med et daglig tilskudd på 100 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til en gjennomsnitt på 152,0 nanogram per milliliter.

Den daglige selengjærtabletten med 50 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den nedre grensen for det anbefalte gunstige området. Den daglige selengjærtabletten med 100 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den øvrige grensen for det anbefalte gunstige området.

Vær oppmerksom på at disse resultatene som Hurst, Fairweather-Tait og kolleger rapporterte, ble oppnådd av menn og kvinner i alderen 50-64 årav kaukasisk nedstigning som hadde en tydelig lav plasma-selenkonsentrasjon ved start av undersøkelsen. Vi bør være forsiktige med å generalisere ut fra denne type homogene grupper i forhold til langt mer forskjellige befolkningsgrupper.

Plasma-selennivåer og risiko for prostatakreft
I 2012 offentliggjorde Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger resultater av en systematisk gjennomgang og meta-analyse av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk, case-control-studier og prospektive kohortestudier. Alt i alt gjennomgikk de 12 studier med i alt 13.254 deltagere.

Deres meta-analyse viste, at plasma-selenkonsentrasjoner i området fra 120 nanogram per milliliter op til 170 nanogram per milliliter var forbundet med en nedsatt risiko for prostatakreft[Hurst 2012]. Det er brukbare opplysninger.

Plasma-selenoprotein-nivåer
Selen utfører sine biologiske funksjoner primært som en bestanddel av aminosyren selenocystein. Selenocystein er til gjengjeld en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de bedre kjente selenoproteiner er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser samt selenoprotein P.

Nå spørs du deg kanskje; hvorfor vi er så opptatt av plasma-selenivåer? Ville det ikke vært bedre å se på plasmanivåene av noen av de helt viktige selenoproteinene? Hva viser undersøkelsene?

Plasma- og blodplatenivåer av glutathionperoxidase
Hurst, Fairweather-Tait og kolleger gir oss noen tall som vi kan se på. For eksempel viste de i deres randomiserte, kontrollerte forsøk med tilskudd av selengjær til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år, at doser på 50, 100 og 200 mikrogram pr. dag ikke signifikant endret nivået av plasma-glutathionperoxidase eller blodplate-glutathionperoxidase.

Selv hos deltagere med et riktig lavt gjennomsnittlig nivå ved undersøkelsens start (95,7 nanogram per milliliter) var plasma-glutathionperoxidase og blodplate-peroxidase ikke følsomme nok som markører for kroppens selenstatus.

Baggrundsnotat: Glutathionperoxidase er navnet på en hel familie av antioksidant-enzymer som beskytter celler og vev mod oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler. Glutathionperoxidase utgjør normalt 10 til 30 prosent av den samlede mengde selen i plasma.

Husk: Selen flyter ikke rundt i kroppen som et enkelt grunnstoff; det finnes nesten overalt i kroppen som en bestanddel av et selenoprotein.

Optimal glutathionperoxidaseaktivitet ser ut til å nå et platå ved plasmakonsentrasjoner omkring 70 – 90 nanogram per milliliter. Det vil si at  plasma-glutathionperoxidase synes å nå sin optimale aktivitet ved et nivå lavere enn de nivåer som menes at korrelerer med en nedsatt kreftrisiko [Hurst 2010]. Hverken plasma- eller blodplate-glutathionperoxidasestatus er følsom nok til at fungere som markør for en tilstrekkelig seleninntak og et tilstrekkelig selennivå.

Plasmanivåer av selenoprotein P
Selenoprotein P er det mest alminnelige selenoprotein i plasma som står for ca. 25% – 50% av den samlede selenmengden i plasma. Det er særlig rikt på selenocystein, den 21. aminosyre som utgjør en vital komponent i selenoproteinene. Selenoprotein P fungerer som en antioksidant, men har også andre biologiske funksjoner.

Konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P er uten tvil et bedre indeks for kroppens selenstatus end glutathionperoxidase, fordi glutathionperoxidaseaktiviteten når optimale nivåer ved lavere plasmakonsentrasjoner.

Plasma selenoprotein P konsentrasjoner
Hurst-undersøkelsen – husk data fra undersøkelsens deltagere – viste plasmakonsentrasjoner av selenoprotein P som begynte å stabilisere seg ved et nivå på 110-118 nanogram pr. milliliter.

Sammenlignet med plasma-glutathionperoxidase-aktiviteten som ser ut til å stabilisere seg ved 90 nanogram per milliliter [Duffield 1999].

NB: Mange faktorer påvirker selenstatus
Husk at det er utfordrende å spesifisere hvilke doser selen man skal ta daglig som vil resultere i gunstige nivåer av plasma- (eller serum)-selen for alle individer. Det er simpelthen for mange faktorer som påvirker opptakelsen av selen fra våres mat og våres selentilskudd.

Kostfaktorer som hemmer selenopptaket
Noen mineraler og andre kostkomponenter kan hemme opptakelsen av selen. Schrauzer identifiserte en lang liste over mineraler og tungmetaller i fødevarer og vann som vil interagere med selen, hvorav mange av dem er selen-antagonister. Når selen binder seg til tungmetaller, f.eks. kviksølv eller cadmium oppnås en gunstig avgiftning. Imidlertid vil selenets binding til andre grunnstoffer resultere i et lavere reservoar av selen til fysiologiske formål [Schrauzer].

Biokjemiske forskjeller som påvirker selenopptaket
Evnen til at å ta opp selen fra fordøyelsessystemet varierer fra individ til individ. For eksempel er det noen tegn på at kroppens respons på seleninntaket kan variere avhengig av kjønn [Ogawa-Wong]. Alder kan også spille en rolle for kroppens respons på seleninntaket [Thompson].

Mange selenundersøkelser har blitt utført med overveiende kaukasiske deltagere fra USA og Europa. Vi har bruk for å kjenne andre befolkningsgruppers respons på selentilskudd.

Selentilskudd, formuleringer og opptak
Forskjellige formuleringer av selentilskudd kan ha stor innflytelse på hvilken hastigheten og i hvilken utstrekning tilskuddet endrer plasma-selenivået. På nåværende tidspunkt er den beste formuleringen til nedsatt kreftrisiko, en organisk selengjær.

Tilskudd basert på selengjær ser ut til å bedre opptaket og bli lengere i kroppen enn tilskudd baseret på syntetisk L-selenomethionin og uorganisk natriumselenit [Bügel; Larsen].

Hva kan vi få ut av disse tallene?
For dem som ikke vet hvor mye selen vi får i oss via maten, er det kanskje et bra sted å starte å få målt seleninnholdet i plasma eller serum? Når vi har en idé om våres plasma-selenstatus, kan vi vurdere hvor stort selentilskudd vi mener vi har bruk for: 50 eller 100 mikrogram om dagen?

Kombinasjonen av selengjær-tabletter og coenzym Q10-kapsler
En siste tanke: Det er også verdt å nevne, at det eksisterer et særlig gjensidig forhold mellom mikronæringsstoffet selen og det biologiske næringsstoffet coenzym Q10. Tatt i kombinasjon synes de to tilskuddene å gi et bedre sunnhetsmessig resultat [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. (1991). Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 53:120–125.

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.

Duffield A.J., Thomson C.D., Hill K.E., Williams S.  (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. Am. J. Clin. Nutr. 70:896–903.

Duffield, A. J., Thomson, C. D., Hill, K. E., & Williams, S. (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. The American Journal Of Clinical Nutrition, 70(5), 896-903.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal Of AOAC International, 87(1), 225-232.

Ogawa-Wong, A. N., Berry, M. J., & Seale, L. A. (2016). Selenium and Metabolic Disorders: An Emphasis on Type 2 Diabetes Risk. Nutrients, 8(2), 80.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews in Biotechnology, 29(1), 10-17.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12).

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Hvor mye selen daglig? dukket først opp på Selenmangel.no.