For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015].  I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].

• Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
• Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
• Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].

SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019].

Selenoprotein P er det mest fremtredende selenoproteinet i blodsirkulasjonen. Selenoprotein P dannes i leveren. Den formidler transporten av selen til de organene som er viktigst for overlevelse og reproduksjon, f.eks. til hjernen og endokrine kjertler. I tider med lav selentilførsel er disse organene fortrinnsvis forsynt [Schomburg 2022].

SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR SELENSTATUS

Selenoprotein P er også en funksjonell biomarkør for selenstatus, i det minste inntil selenoprotein P-nivået når et platå. Kliniske studier har vist en nær sammenheng mellom lave nivåer av sirkulerende selenoprotein P og helserisiko [Schomburg 2022].

• I den svenske Malmö Preventive Project kohortstudien fant forskerne at selenoprotein P- mangel forutsa en større risiko for hjerte- og karsykdommer og død [Schomburg 2019].
• I den svenske SCAN-B-studien var tre komplementære biomarkører for serumselenstatus – totalt serumselen, serumselenoprotein P og serumglutation-peroksidaseaktivitet – omvendt korrelert med dødelighet, og med tilbakefall hos pasienter diagnostisert med brystkreft. Forutsigelsen av dødelighet basert på alle tre biomarkørene overgikk forutsigelsen av dødelighet basert på tumorstørrelse og karakteristika og antallet av påvirkede lymfeknuter [Demircan 2021].
• I en tysk studie var lave totalt serumselennivåer og lave serumselenoprotein P-nivåer signifikant assosiert med dødelighetsrisiko fra COVID-19 [Moghaddam 2020].
• I en svensk kohortstudie av akutt hjertesvikt målte forskerne konsentrasjoner av selenoprotein P i plasma. De fant at hver standardavviksøkning i plasmaselenoprotein P var assosiert med redusert risiko for 1) dårlig helserelatert livskvalitet, 2) 30 dagers reinnleggelse på sykehus og 3) dødelighet [Jujic 2019].

Merk: Ovennevnte studier er utført i Sverige og Tyskland, land med selenfattig jord og et utilstrekkelig seleninntak [Alehagen 2016; Muecke 2018].

TESTING AV SELENSTATUS

Selenforskerne har foreslått at en tredelt tilnærming til å teste selenstatus er å foretrekke fremfor kun å teste den totale selenkonsentrasjonen i serum.

Disse forskerne går videre og tester for konsentrasjonen av selenoprotein P i serum og for omfanget av glutathionperoxidase-aktivitet i serum. For eksempel korrelert disse tre komplementære biomarkørene på serum-selenstatus i SCAN-B-studien omvendt med dødelighet og med residiv (tilbakefall av sykdom) hos pasienter diagnostisert med brystkreft [Demircan 2021].

KONKLUSJON: SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR LAV SELENSTATUS

Selenoproteinet P er den primære transportøren av selen til målorganene i kroppen [Schomburg 2022].

Plasma- eller serumkonsentrasjoner av selenoprotein P er en nyttig biomarkør for selenstatus i befolkninger med et relativt lavt seleninntak, fordi selenoprotein P reagerer på forskjellige kostformer av selen [Hurst 2010].

Den totale plasma/serumkonsentrasjonen av selen som er nødvendig for at selenoprotein P-aktivitet kan nå et platå anslås å være noe større enn 125 mcg/l [Hurst 2010].

Hos personer med en lav til moderat selenstatus, dvs. mindre enn 100 mcg/l, korrelerer serum-selenoprotein P-nivåene tett med seleninntak og selenstatus. Men når personene nådde full selenstatus, opphørte den lineære korrelasjonen mellom serumselenstatus og serumselenoprotein P-nivåene. Et mettet selenoprotein P-ekspressjonsplatå strekker seg over seleninntaksnivåer fra ca. 100 til 300 mcg/dag [Schomburg 2022, fig. 6].

Merk at EFSA har satt den tolerable øvre grensen for seleninntak til 255 mcg/dag [EFSA 2023].

Et ekstra seleninntak på 50 mcg/dag fra et selengjærpreparat optimaliserte plasmaselenoprotein P-konsentrasjoner hos friske britiske menn og kvinner i alderen 50–64 år. Studiedeltakerne hadde et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mcg selen fra kosten og et totalt serumselennivå før tilskudd på 95 mcg/l [Hurst 2010].

Kilder

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J. Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016 Jan;70(1):91-6.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Demircan K, Bengtsson Y, Sun Q, Brange A, Vallon-Christersson J, Rijntjes E, Malmberg M, Saal LH, Rydén L, Borg Å, Manjer J, Schomburg L. Serum selenium, selenoprotein P and glutathione peroxidase 3 as predictors of mortality and recurrence following breast cancer diagnosis: A multicentre cohort study. Redox Biol. 2021 Nov;47:102145.

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA); Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, Hirsch-Ernst KI, Knutsen HK, Maciuk A, Mangelsdorf I, McArdle HJ, Peláez C, Pentieva K, Siani A, Thies F, Tsabouri S, Vinceti M, Aggett P, Crous Bou M, Cubadda F, Ciccolallo L, de Sesmaisons Lecarré A, Fabiani L, Titz A, Naska A. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Jujić A, Melander O, Bergmann A, Hartmann O, Nilsson PM, Bachus E, Struck J, Magnusson M. Selenoprotein P Deficiency and Risk of Mortality and Rehospitalization in Acute Heart Failure. J Am Coll Cardiol. 2019 Aug 20;74(7):1009-1011.

Moghaddam A, Heller RA, Sun Q, Seelig J, Cherkezov A, Seibert L, Hackler J, Seemann P, Diegmann J, Pilz M, Bachmann M, Minich WB, Schomburg L. Selenium deficiency is associated with mortality risk from COVID-19. Nutrients. 2020 Jul 16;12(7):2098.

Muecke R, Micke O, Schomburg L, Buentzel J, Kisters K, Adamietz IA; AKTE. Selenium in radiation oncology-15 years of experiences in Germany. Nutrients. 2018 Apr 13;10(4):483.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P Deficiency Predicts Cardiovascular Disease and Death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenoproteinet P – transportprotein og biomarkør for selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.

Prof. Alehagen understreker sammen med den norske professoren Jan Aaseth at et lavt seleninntak og lav selenstatus kan begrense cellenes evne til å oppnå et optimalt innhold av koenzym Q10, og at cellene trenger tilstrekkelig med koenzym Q10 for en optimal funksjon av selen [Alehagen & Aaseth 2015a].

De kliniske resultatene av intervensjonsstudien KiSel-10, der svenske borgere med en gjennomsnittsalder på 78 år mottok selen og koenzym Q10 daglig i fire år, viste at et kombinert tilskudd av selen og koenzym Q10 sammenlignet med placebobehandling kan være gunstig i befolkningsgrupper som har lav selenstatus:

• markant redusert kardiovaskulær dødelighet
• markant bedre hjertefunksjon vist på ekkokardiogrammer
• signifikant lavere konsentrasjoner av pro-hormonet NT-proBNP, en biomarkør for hjertesvikt
• markant forbedret helserelatert livskvalitet og færre innleggelsesdager

Den gunstige effekten av det kombinerte selen- og Q10-tilskuddet fortsatte i en oppfølgingsperiode på 12 år i gruppen som hadde fått de aktive kosttilskuddene og også i supplerende undergrupper med diabetes, høyt blodtrykk, iskemisk hjertesykdom og nedsatt funksjon på grunn av nedsatt hjertefunksjon [Alehagen 2018a].

KISEL-10 STUDIEN AV ET KOMBINERT SELEN OG KOENZYM Q10-TILSKUDD

I KiSel-10-studien ble det inkludert 443 eldre svenske statsborgere med lav selen- og Q10-status. Deltakerne ble randomisert til enten en aktiv behandlingsgruppe (200 mkg selen og 200 mg koenzym Q10 daglig) eller til placebogruppen [Alehagen 2020a].

• Serum selenstatus ved studiens start: 67,1 mkg/l
• Serum selenstatus etter 48 måneders tilskudd: 210,3 mkg/l i den aktive behandlingsgruppen og 72 mkg/l i placebogruppen
• Koenzym Q10-status ved studiens start: 0,82 mg/l
• Koenzym Q10-status etter 48 måneders tilskudd: 2,17 mg/l i den aktive behandlingsgruppen og ingen signifikant endring i placebogruppen

RESULTATER AV ET KOMBINERT SELEN OG KOENZYM Q10 TILSKUDD

Data fra KiSel-10-studien viste følgende signifikante resultater i den aktive behandlingsgruppen sammenlignet med placebogruppen:

• reduserte plasmanivåer av to biomarkører for oksidativ skade [Alehagen 2015b]
• reduserte plasmanivåer av seks biomarkører for systemisk betennelse [Alehagen 2015c; Alehagen 2019]
• reduserte serumnivåer av åtte biomarkører for fibrose [Alehagen 2018b]
• reduserte plasmanivåer av von Willebrand-faktor og plasminogenaktivatorinhibitor-1, begge biomarkører for endoteldysfunksjon [Alehagen 2020b]
• redusert fruktosaminkonsentrasjon sammenlignet med konsentrasjonen i placebogruppen, som hadde en tendens til å øke. Fruktosaminkonsentrasjon er positivt assosiert med forekomst av diabetes og økt blodsukkernivå [Alehagen 2020a]
• forbedret nyrefunksjon hos eldre med selenmangel [Alehagen 2020c]
• forhindret en økning i D-dimer-nivået, som er forbundet med økt risiko for trombotiske lidelser, dvs. blodpropp [Alehagen 2021].

I tillegg viste data fra KiSel-10-studien at kardiovaskulær dødelighet var høyere i undergruppen med lavere serumselenkonsentrasjoner (<65 μg/l) sammenlignet med undergruppen med høyere serumselenkonsentrasjon (> 85 μg/l) [ Alehagen 2016].

SAMMENDRAG: DOKUMENTERT SELEN OG KOENZYM Q10-tilskudd

Vi må huske en detalj og det er at ikke alle selen og Q10-tilskudd er like gode.

Basert på tilgjengelig dokumentasjon ser det selenberikede gjærproduktet ut til å være et bedre valg hvis man skal ha selentilskudd [Richie 2014].

Opptak og biotilgjengelighet av Q10-tilskudd kan variere betydelig; det er best å velge et Q10-tilskudd med dokumentert opptak og klinisk effekt [Lopez-Lluch 2019; Mortensen 2014].

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

Alehagen U, Aaseth J. Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. J Trace Elem Med Biol. 2015a;31:157-62.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors. 2015b Nov-Dec;41(6):443-52.

Alehagen U, Lindahl TL, Aaseth J, Svensson E, Johansson P. Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. PLoS One. 2015c Sep 16;10(9):e0137680.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J. Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Reduces Cardiovascular Mortality in Elderly with Low Selenium Status. A Secondary Analysis of a Randomised Clinical Trial. PLoS One. 2016 Jul 1;11(7):e0157541.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018a Apr 11;13(4):e0193120.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Svensson E, Johansson P, Larsson A. Less fibrosis in elderly subjects supplemented with selenium and coenzyme Q10-A mechanism behind reduced cardiovascular mortality? Biofactors. 2018b Mar;44(2):137-147.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A. Decrease in inflammatory biomarker concentration by intervention with selenium and coenzyme Q10: a subanalysis of osteopontin, osteoprotergerin, TNFr1, TNFr2 and TWEAK. J Inflamm (Lond). 2019 Mar 18;16:5.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology. 2020a;61:126541.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A, Lindahl TL. Significant decrease of von Willebrand factor and plasminogen activator inhibitor-1 by providing supplementation with selenium and coenzyme Q10 to an elderly population with a low selenium status. Eur J Nutr. 2020b Dec;59(8):3581-3590.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Brismar K, Larsson A. Selenium and Coenzyme Q10 Supplementation Improves Renal Function in Elderly Deficient in Selenium: Observational Results and Results from a Subgroup Analysis of a Prospective Randomised Double-Blind Placebo-Controlled Trial. Nutrients. 2020c Dec 9;12(12):3780.

Alehagen U, Aaseth J, Lindahl TL, Larsson A, Alexander J. Dietary Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Prevents Increase in Plasma D-Dimer While Lowering Cardiovascular Mortality in an Elderly Swedish Population. Nutrients. 2021 Apr 17;13(4):1344.

Johansson P, Dahlström Ö, Dahlström U, Alehagen U. Improved Health-Related Quality of Life, and More Days out of Hospital with Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Combined. Results from a Double Blind, Placebo-Controlled Prospective Study. J Nutr Health Aging. 2015 Nov;19(9):870-7.

López-Lluch G, Del Pozo-Cruz J, Sánchez-Cuesta A, Cortés-Rodríguez AB, Navas P. Bioavailability of coenzyme Q10 supplements depends on carrier lipids and solubilization. Nutrition. 2019 Jan;57:133-140.

Mortensen SA, Rosenfeldt F, Kumar A, Dolliner P, Filipiak KJ, Pella D, Alehagen U, Steurer G, Littarru GP; Q-SYMBIO Study Investigators. The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC Heart Fail. 2014 Dec;2(6):641-9.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Informasjon i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og koenzym Q10 i kombinasjon dukket først opp på Selenmangel.no.

Forskerne testet effekten av de ulike daglige dosene på plasmaselenstatus og plasma selenoprotein P-status. De brukte et farmasøytisk selengjærpreparat med et dokumentert opptak på 88,7 % [Bügel 2004].

Menn og kvinner i studien hadde et daglig seleninntak i kosten på ca. 55 mkg / dag. Seleninntaket i England hadde falt fra et gjennomsnitt på 60 mkg/dag i 1991 til et minimum på 30 til 40 mkg/dag i 1995-2000; i 2010 var gjennomsnittlig inntak 48-58 mkg/dag [Hurst 2010].

ETABLERING AV OPTIMAL SELENSTATUS

I Hurst-studiet var gjennomsnitlige plasmaselenkonsentrasjonen ved studiens start for alle deltakere i studien 95,7 +/- 11,5 mkg/l. Ti ukers daglig tilskudd førte til signifikant økte steady-state konsentrasjoner som følger:

•  118.3 +/- 13.1 mkg/l med 50 mkg/dag
• 152.0 +/- 24.3 mkg/l med 100 mkg/dag
• 177.4 +/- 26.3 mkg/l with 200 mkg/l dag

I løpet av de ti ukene økte plasmaselenoprotein P signifikant som sett i alle selenintervensjonsgrupper fra et samlet begynnelses gjennomsnitt på 4,99 +/- 0,80 mkg/ml; selenoprotein P-nivåer så ut til å nå et platå.

• 6,17 +/- 0,85 mkg/ml med 50 mkg/dag
• 6,73 +/- 1,01 mkg/ml med 100 mkg/dag

• 6,59 +/- 0,64 mkg / ml med 200 mkg / dag

MÅL SELENKONSENTRASJONER

I en oversiktsartikkel fra 2020 uttaler professor Margaret P. Rayman at en serumselenkonsentrasjon på 125 mkg/l ser ut til å være optimal for god helse [Rayman 2020, figur 2].

Kilder

Bügel S, Larsen EH, Sloth JJ, Flytlie K, Overvad K, Steenberg LC & Moesgaard S.  Selenium from a high Se yeast supplement is well absorbed and retained in humans. Metal Ions in Biology and Medicine. 2004;8:206-209.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Rayman MP. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):9-14.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Oppnå optimal plasmaselenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.