Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009].

Det antatt gunstige området for plasma-selennivået
Hurst og Fairweather-Tait og kolleger, forskere fra Norwich Medical School, University of East Anglia, i Storbritannia har peget på, at det “antatt gunstige område” ligger mellom 120 og 150 nanogram selen per milliliter plasma [Hurst 2010].

Dette gir oss et utgangspunkt. Hvordan kan vi holde vårt plasma-selenstatus på dette nivået?

I 2010 rapporterte Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger om  resultatene fra et randomisert, kontrollert forsøk med et gjær-selenpreparat til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av plasmaselen hos undersøkelsesdeltakerne ved forsøkets start var 95,7 nanogram per milliliter, klart under det anbefalte gunstige området.

10 uker med et daglig tilskudd på 50 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til et gjennomsnitt på 118,3 nanogram per milliliter.

10 uker med et daglig tilskudd på 100 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til en gjennomsnitt på 152,0 nanogram per milliliter.

Den daglige selengjærtabletten med 50 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den nedre grensen for det anbefalte gunstige området. Den daglige selengjærtabletten med 100 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den øvrige grensen for det anbefalte gunstige området.

Vær oppmerksom på at disse resultatene som Hurst, Fairweather-Tait og kolleger rapporterte, ble oppnådd av menn og kvinner i alderen 50-64 årav kaukasisk nedstigning som hadde en tydelig lav plasma-selenkonsentrasjon ved start av undersøkelsen. Vi bør være forsiktige med å generalisere ut fra denne type homogene grupper i forhold til langt mer forskjellige befolkningsgrupper.

Plasma-selennivåer og risiko for prostatakreft
I 2012 offentliggjorde Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger resultater av en systematisk gjennomgang og meta-analyse av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk, case-control-studier og prospektive kohortestudier. Alt i alt gjennomgikk de 12 studier med i alt 13.254 deltagere.

Deres meta-analyse viste, at plasma-selenkonsentrasjoner i området fra 120 nanogram per milliliter op til 170 nanogram per milliliter var forbundet med en nedsatt risiko for prostatakreft[Hurst 2012]. Det er brukbare opplysninger.

Plasma-selenoprotein-nivåer
Selen utfører sine biologiske funksjoner primært som en bestanddel av aminosyren selenocystein. Selenocystein er til gjengjeld en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de bedre kjente selenoproteiner er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser samt selenoprotein P.

Nå spørs du deg kanskje; hvorfor vi er så opptatt av plasma-selenivåer? Ville det ikke vært bedre å se på plasmanivåene av noen av de helt viktige selenoproteinene? Hva viser undersøkelsene?

Plasma- og blodplatenivåer av glutathionperoxidase
Hurst, Fairweather-Tait og kolleger gir oss noen tall som vi kan se på. For eksempel viste de i deres randomiserte, kontrollerte forsøk med tilskudd av selengjær til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år, at doser på 50, 100 og 200 mikrogram pr. dag ikke signifikant endret nivået av plasma-glutathionperoxidase eller blodplate-glutathionperoxidase.

Selv hos deltagere med et riktig lavt gjennomsnittlig nivå ved undersøkelsens start (95,7 nanogram per milliliter) var plasma-glutathionperoxidase og blodplate-peroxidase ikke følsomme nok som markører for kroppens selenstatus.

Baggrundsnotat: Glutathionperoxidase er navnet på en hel familie av antioksidant-enzymer som beskytter celler og vev mod oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler. Glutathionperoxidase utgjør normalt 10 til 30 prosent av den samlede mengde selen i plasma.

Husk: Selen flyter ikke rundt i kroppen som et enkelt grunnstoff; det finnes nesten overalt i kroppen som en bestanddel av et selenoprotein.

Optimal glutathionperoxidaseaktivitet ser ut til å nå et platå ved plasmakonsentrasjoner omkring 70 – 90 nanogram per milliliter. Det vil si at  plasma-glutathionperoxidase synes å nå sin optimale aktivitet ved et nivå lavere enn de nivåer som menes at korrelerer med en nedsatt kreftrisiko [Hurst 2010]. Hverken plasma- eller blodplate-glutathionperoxidasestatus er følsom nok til at fungere som markør for en tilstrekkelig seleninntak og et tilstrekkelig selennivå.

Plasmanivåer av selenoprotein P
Selenoprotein P er det mest alminnelige selenoprotein i plasma som står for ca. 25% – 50% av den samlede selenmengden i plasma. Det er særlig rikt på selenocystein, den 21. aminosyre som utgjør en vital komponent i selenoproteinene. Selenoprotein P fungerer som en antioksidant, men har også andre biologiske funksjoner.

Konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P er uten tvil et bedre indeks for kroppens selenstatus end glutathionperoxidase, fordi glutathionperoxidaseaktiviteten når optimale nivåer ved lavere plasmakonsentrasjoner.

Plasma selenoprotein P konsentrasjoner
Hurst-undersøkelsen – husk data fra undersøkelsens deltagere – viste plasmakonsentrasjoner av selenoprotein P som begynte å stabilisere seg ved et nivå på 110-118 nanogram pr. milliliter.

Sammenlignet med plasma-glutathionperoxidase-aktiviteten som ser ut til å stabilisere seg ved 90 nanogram per milliliter [Duffield 1999].

NB: Mange faktorer påvirker selenstatus
Husk at det er utfordrende å spesifisere hvilke doser selen man skal ta daglig som vil resultere i gunstige nivåer av plasma- (eller serum)-selen for alle individer. Det er simpelthen for mange faktorer som påvirker opptakelsen av selen fra våres mat og våres selentilskudd.

Kostfaktorer som hemmer selenopptaket
Noen mineraler og andre kostkomponenter kan hemme opptakelsen av selen. Schrauzer identifiserte en lang liste over mineraler og tungmetaller i fødevarer og vann som vil interagere med selen, hvorav mange av dem er selen-antagonister. Når selen binder seg til tungmetaller, f.eks. kviksølv eller cadmium oppnås en gunstig avgiftning. Imidlertid vil selenets binding til andre grunnstoffer resultere i et lavere reservoar av selen til fysiologiske formål [Schrauzer].

Biokjemiske forskjeller som påvirker selenopptaket
Evnen til at å ta opp selen fra fordøyelsessystemet varierer fra individ til individ. For eksempel er det noen tegn på at kroppens respons på seleninntaket kan variere avhengig av kjønn [Ogawa-Wong]. Alder kan også spille en rolle for kroppens respons på seleninntaket [Thompson].

Mange selenundersøkelser har blitt utført med overveiende kaukasiske deltagere fra USA og Europa. Vi har bruk for å kjenne andre befolkningsgruppers respons på selentilskudd.

Selentilskudd, formuleringer og opptak
Forskjellige formuleringer av selentilskudd kan ha stor innflytelse på hvilken hastigheten og i hvilken utstrekning tilskuddet endrer plasma-selenivået. På nåværende tidspunkt er den beste formuleringen til nedsatt kreftrisiko, en organisk selengjær.

Tilskudd basert på selengjær ser ut til å bedre opptaket og bli lengere i kroppen enn tilskudd baseret på syntetisk L-selenomethionin og uorganisk natriumselenit [Bügel; Larsen].

Hva kan vi få ut av disse tallene?
For dem som ikke vet hvor mye selen vi får i oss via maten, er det kanskje et bra sted å starte å få målt seleninnholdet i plasma eller serum? Når vi har en idé om våres plasma-selenstatus, kan vi vurdere hvor stort selentilskudd vi mener vi har bruk for: 50 eller 100 mikrogram om dagen?

Kombinasjonen av selengjær-tabletter og coenzym Q10-kapsler
En siste tanke: Det er også verdt å nevne, at det eksisterer et særlig gjensidig forhold mellom mikronæringsstoffet selen og det biologiske næringsstoffet coenzym Q10. Tatt i kombinasjon synes de to tilskuddene å gi et bedre sunnhetsmessig resultat [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. (1991). Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 53:120–125.

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.

Duffield A.J., Thomson C.D., Hill K.E., Williams S.  (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. Am. J. Clin. Nutr. 70:896–903.

Duffield, A. J., Thomson, C. D., Hill, K. E., & Williams, S. (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. The American Journal Of Clinical Nutrition, 70(5), 896-903.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal Of AOAC International, 87(1), 225-232.

Ogawa-Wong, A. N., Berry, M. J., & Seale, L. A. (2016). Selenium and Metabolic Disorders: An Emphasis on Type 2 Diabetes Risk. Nutrients, 8(2), 80.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews in Biotechnology, 29(1), 10-17.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12).

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Hvor mye selen daglig? dukket først opp på Selenmangel.no.

Det kom nylig noen forskningsresultater vedrørende selentilskudd og prostata-kjertelvev. Forskere i Nederland har offentliggjort resultater som viser, at fem ukers daglig intervensjon med et tilskudd av selengjær på 300 mikrogram selen daglig er forbundet med en nedregulering av gener involvert i cellevekst og proliferasjon, med cellulær immunrespons og med inflammasjon. Også gener involvert i sårheling nedreguleres av selentilskud [Kok 2017].

Den nederlandske undersøkelse var en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert undersøkelse. Interessant nok så forskerne den motsatte virkning i placebogruppen. I placebogruppen var det oppregulering av genene involvert i cellulær immunrespons [Kok 2017].

Utformingen av den nederlandske undersøkelsen av selen og prostatavev
Forskerne utvalgte 23 menn i alderen 65-73 til å inngå i undersøkelsen. Herunder ble 12 deltagere tilfeldig utvalgt til å få aktiv behandling i form at et daglig selentilskudd, og de resterende 11 deltagere inngikk i placebogruppen. Alle 23 deltagere i undersøkelsen var prostatakreftpasienter som var planlagt til diagnostisk biopsi og etterfølgende radikal prostatektomi (operativ fjernelse av prostata) eller strålebehandling.

Mennene i den aktive behandlingsgruppen mottok 300 mikrogram selen daglig i form av selengjærtabletter (SelenoPrecise® fra Pharma Nord, Danmark). Mennene i placebogruppen fikk gjærtabletter uten selen, som var lik i lukt, smak eller utseende som selengær-tablettene. Hverken forskere eller pasienter visste før undersøkelsens avslutning, hvilke deltagere som hadde fått hvilke preparater.

Fem ukers intervensjon med selen
Forskerne valgte å foreta en fem ukers intervensjon, fordi fem uker var det gjennomsnitlige tidsrommet mellom en diagnostisk biopsi og en radikal prostatektomi.

Forskerne samlet inn blodprøver og ikke-angrepet prostatavev ved starten og ved avslutningen av intervensjonsperioden på fem uker. I gjennomsnitt økte selentilskuddet deltagernes serum-selenivåer fra 81 til 185 nanogram pr. milliliter (mikrogram pr. liter). Serum-selennivåene hos deltagerne i placebogruppen steg ikke markant [Kok].

Analysen av prostatavev
Forskerne analyserte prostatavevet for ekspressjon av epitele- og mesenkymale biomarkører. Selenbehandlingen økte ekspressjonen av epiteliale biomarkører og nedregulerte ekspressjon av mesenkymale biomarkører. Forskerne konkluderte at selen-behandling hadde en hemmende virkning på den såkalte epitel-mesenkymal-transition (EMT) som er en prosees hvor fastsittende epitelceller mister deres cellepolaritet og celleadhesjon og får evnen til at migrere og invadere og dermed spre seg.

Dette er viktig, fordi EMT muliggør kreftutvikling og metastasering.

Videre var selenbehandlingen forbundet med nedregulering av ekspressjonen av gener involvert i sårheling og inflammasjon. Både sårheling og inflammasjon er relatert til EMT-transition.

Konklusjon fra selen- og prostatavevsundersøkelsen
Forskerne konkluderte ut fra deres data, at selenbehandling i en størrelsesorden 300 mikrogram pr. dag har en positiv effekt på prosesser involvert i utvikling av prostatakreft.

Hva de nederlandske forskere gjorde
Store intervensjonsundersøkelser som the Nutritional Prevention of Cancer Trial [Clark 1996] og the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial [Lippman 2009] er utrolig dyre å organisere og utføre. De nederlandske forskerne valgte i stedet å studere de mekanismene hvor selentilskudd påvirker utviklingen og spredningen av kreft i prostata.

De analyserte fem biologiske signalveier som reguleres signifikant av tilskudd med selen. De innsamlet prostatavevene da intervensjonen begynte og igjen etter fem ukers intervensjon. Deretter sammenlignet de endringene i genekspressjon i vevsprøvene. Prostatavevsanalysene førte til oppdagelsen av selenets hemning av aktivitet knyttet til utvikling og spredning av prostatakreft.

Selengjær-tabletter foretrekkes frem for l-selenmethionin-tabletter
Det selenpreparatet som de nederlandske forskerne anvendte, var et patentert selengjærpreparat med et stabilt innhold av 67% organisk L-selenomethionin, selenmethyl-selenocystein og helt opp mot 30 andre organiske selenforbindelser. Preparatet har en dokumentert opptakelighet på 88,7%.

SelenoPrecise-tabletter er tidligere blitt anvendt i en randomisert, kontrollert undersøkelse av effekten av selentilskudd på eldre menneskers skjoldbruskkjertelfunksjon [Rayman 2008]. De ble også anvendt i CATALYST-undersøkelsen, en randomisert, kontrollert, multicenter, klinisk undersøkelse av effekten av selentilskudd til pasienter med kronisk, autoimmun thyroiditis [Winther 2014].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Kok, D. G., Kiemeney, L. M., Verhaegh, G. W., Schalken, J. A., van Lin, E. T., Sedelaar, J. M., & Afman, L. A. (2017). A short-term intervention with selenium affects expression of genes implicated in the epithelial-to-mesenchymal transition in the prostate. Oncotarget, 8(6), 10565-10579.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Rayman, M. P., Thompson, A. J., Bekaert, B., Catterick, J., Galassini, R., Hall, E., & … Beckett, G. J. (2008). Randomized controlled trial of the effect of selenium supplementation on thyroid function in the elderly in the United Kingdom. The American Journal of Clinical Nutrition, 87(2), 370-378.

Winther, K. H., Watt, T., Bjørner, J. B., Cramon, P., Feldt-Rasmussen, U., Gluud, C., & Bonnema, S. J. (2014). The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 15115.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og prostata dukket først opp på Selenmangel.no.

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft. Hva vet vi? Vi skal være forsiktige med å fortolke forskningsresultater, vi har og bruk for mer forskning, men ja, det er tegn på en omvendt sammenheng mellom prostatakreftrisiko og selenstatus [Hurst 2012].

Mens dette skrives (april 2017) synes den beskyttende virkning av selentilskudd mot prostatakreft å kunne finnes i et relativt smalt område av plasma-selennivået [Hurst 2012]. Det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og beskyttelse mod prostatakreft.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for lav, er det økt risiko for prostatakreft. Dette er et alvorlig problem i mange områder av verden.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for høy, ses den beskyttende virkning mot prostatakreft ikke lenger i samme grad.

Selennivåets kritiske spennvidde for beskyttelse mod prostatakræft
Den beskyttende virkning av selen mot prostatakreft forekommer i plasma-selennivåer fra 120 nanogram per milliliter til 170 nanogram per milliliter [Hurst 2012].

Plasma-selennivåer under 120 nanogram per milliliter er høyest sannsynlig forbundet med en økt risiko for prostatakreft. På den andre siden så begynner den beskyttende virkning av selen at falde ved plasma-selenivåer over 170 nanogram per milliliter.

Dose-respons-metaanalyse av selen og prostatakreft
Bevismaterialet for plasma-selens kritiske grenseverdier kommer fra en systematisk gjennomgang og dose-respons-metaanalyser av forholdet mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft. Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres forskerkolleger ved Norwich Medical School, University of East Anglia i England analyserte data fra 12 undersøkelser, der 13.254 deltagere deltok der 5007 var rammet av prostatakreft [hurst 2012].

Bemerk: Forskerne fokuserte på biomarkører for selenstatus – plasma-, serum- eller tåneglskonsentrasjoner – snarere enn på seleninntaket, fordi det er veldig vanskelig å få nøyaktige målinger av seleninntakelse fra kosten. Data fra spørreskjemaer om måltidsrytme, kosthistorikk og diett er bare ikke pålitelige nok. Undersøkelser hvor man måler seleninnholdet i plasma-, serum- eller tånegler gir mer pålitelige data.

Store, randomiserte, kontrollerte forsøk med selen og prostakreft
Når vi snakker om selen og prostatakreft, tenker vi først og fremmest på de store, randomiserte, kontrollerte forsøkene:

• Nutritional Prevention of Cancer Trial (NPC-forsøket)
• Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT-forsøket)

Nutritional Prevention of Cancer forsøket

NPC-forsøket viste en statistisk, signifikant, beskyttende virkning med en daglig dose på 200 mikrogram selen fra et selengjær-preparat hos en gruppe menn tett på risikosonen for selenmangel [Clark 1998]. Dette er spennende nytt. Den beskyttende virkning av selentilskuddet ble sett hos menn med en selenstatus under 123,2 nanogram per milliliter [Duffield-Lillico 2003].

SELECT forsøket
SELECT-forsøket skilte seg fra NPC-forsøget i minst to viktige utgangspunkter:

• Forsøksdeltagernes selenkonsentrasjoner ved starten på SELECT-forsøket, dvs. baseline selen (menn = 136 nanogram per milliliter) var mye høyere enn baseline selen i
• NPC-forsøket (gjennomsnitt = 114 nanogram per milliliter).

Preparatet som ble anvendt i SELECT-forsøket var et syntetisk selenomethioninpreparat i motsetning til det organiske gjær-selenpreparatet som ble anvendt i NPC-forsøket.
Selentilskudd i form av et selenmethionin-preparat, som ble anvendt til SELECT-forsøkets selenfylte deltagere, viste ikke en beskyttende virkning mod prostatakreft [Lippman].

Andre undersøkelser av selen og prostatakreft
Det er gjort to store tverrsnittsundersøkelser som har vist en klar sammenheng mellom lav selenstatus og en økt risiko for prostatakreft.

• Den ene undersøkelse ble utført i Danmark og ga data fra 27.179 mannlige deltagere [Outzen 2016].
• Den andre undersøkelsen ble utført i Nederland og analyserte data fra 58.279 mannlige deltagere [Geybels 2013].

Den systematiske gjennomgangen utført av Hurst og kolleger omfattede forskning offentliggjort i perioden 2005 til 2010. En tidligere systematisk gjennomgang foretatt av Dr. Etminan analyserte resultater fra kohortstudier og case-control-undersøkelser offentliggjort i perioden 1996 – 2005.

De samlede resultater fra 16 undersøkelser viste en 26% reduksjon i risikoen for prostatakreft hos personer med et høyere selennivå. Dr. Etminans analyse viste, at en stigning i selennivået fra selentilskudd hadde en utpreget beskyttende virkning mot prostatakreft [Etminan 2005].

Typen av selentilskudd
Dr. Etminans analyse viste at selentilskuddets type er en viktig faktor for selenets beskyttende virkning [Etminan 2005]. Denne konklusjonen ble senere bekreftet i en sammenlignende undersøkelse foretatt av Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy [Richie 2014].

De sammenlignede resultatene av tablett-tilskudd med selengjær og selenomethionin på biomarkører for prostatakreft. De meldte om følgende resultater:

• Fall i risikoen for prostatakreft var størst hos de forsøksdeltagerne med lave baseline selenkonsentrasjoner i plasma (mindre enn 127 nanogram per milliliter).
• Tilskudd med selengjærpreparater var positivt korrelert med signifikant færre markører for oksidativt stress.
• Anvendelsen av preparater med syntetisk selenomethionin var ikke positivt korrelert med noen signifikante reduksjoner av markører for oksidativt stress.

Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy mente, at der må være noen selenholdige forbindelser i selengjærpreparater, som medfører en nedsettelse av oksidativt stress. Selenomethionin alene resulterte ikke i en nedsettelse av oksidativt stress [Richie 2014].

Sakens kjerne

• Selentilskudd har en potensielt beskyttende virkning mot utviklingen av prostatakreft.
• Forskning viser at den mest gunstige formen for selentilskudd til kreftforebygging er gjærselen, som til tider også betegnet selenberiket gjær og på engelsk betegnes som selenized yeast.
• Når kosttilskuddet er laget på den riktige måten og er klar til detaljsalg, vil det inneholde l-selenomethionin og ca. 30 andre former for selen [Larsen].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Duffield-Lillico, A. J., Dalkin, B. L., Reid, M. E., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Jacobs, E. T., & Clark, L. C. (2003). Selenium supplementation, baseline plasma selenium status and incidence of prostate cancer: an analysis of the complete treatment period of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. BJU International, 91(7), 608-612.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta- analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125-1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Outzen, M., Tjønneland, A., Larsen, E. H., Friis, S., Larsen, S. B., Christensen, J., & Olsen, A. (2016). Selenium status and risk of prostate cancer in a Danish population. The British Journal of Nutrition, 115(9), 1669-1677.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Risiko for prostatakreft og selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.