I et brev til Deutsches Ärzteblatt International oppfordrer Mücke og kolleger leger til å være ekstra oppmerksomme på selenstatusen til pasienter i stressende situasjoner, som graviditet, kronisk eller akutt sykdom eller rekonvalesens. De bemerker at det er en klar risiko for selenmangel under graviditet. Også etter fødselen vil nybakte mødre som bor i selenmangelområder sannsynligvis trenge selentilskudd. De vil sannsynligvis trenge ekstra selen for å takle de utfordrende forholdene etter fødselen [Mücke 2021; Schomburg 2021].

Merk: Deutsches Ärzteblatt International er et fagfellebedømt engelskspråket medisinsk tidsskrift med utvalgte artikler til et internasjonalt publikum.

SELENTILSKUDD OG GRAVIDE KVINNER MED LAVT SELENINNHOLD

Under graviditeten overfører den gravide kvinnen økende mengder selen fra kroppen til det voksende fosteret. Som et resultat forverres kvinnens selenstatus hvis det daglige seleninntaket ikke øker. Senere kan morens lave selenstatus forverres av amming. I områder og omstendigheter der selentilførselen er lav, kan det være negative helseeffekter for både mor og barn [Schomburg 2021].

Etter graviditet er autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel en risiko for kvinner med lave selennivåer. Forskere i Italia gjennomførte en randomisert kontrollert studie der de registrerte og overvåket 2143 gravide kvinner med normal skjoldbruskkjertelfunksjon. I løpet av graviditeten og etter fødselen ga forskerne kvinnene 200 mcg selen daglig eller placebo.Studieresultatene viste at forekomsten av skjoldbruskkjertelsykdom etter fødsel og permanent hypotyreose (lavt stoffskifte) ble redusert med nesten dobbelt så mye i gruppen som fikk selentilskudd sammenlignet med placebogruppen. De italienske forskerne konkluderte med at selentilskudd under graviditet og etter fødsel reduserte betennelse i skjoldbruskkjertelen og reduserte forekomsten av hypotyreose [rapportert i Schomburg 2021].

Selentilskudd er spesielt relevant for gravide kvinner og nybakte mødre med kjent lavt seleninntak, f.eks. kvinner på et vegansk kosthold. Den rapporterte median serumselenstatusen for veganere i Tyskland (68 mkg/l) er kritisk lav. Den lave konsentrasjonen indikerer en suboptimal tilførsel og en utilstrekkelig biosyntese av viktige selenoproteiner som selentransportproteinet selenoprotein P og antioksidanten selenenzymene glutationperoksidaser [Mücke 2021]. Til dags dato er en serumselenstatus på 120–130 mkg/l det beste estimatet for et optimalt seleninntak og for mettet uttrykk av selenoprotein P. Metning av selenoprotein P tilsvarer en tilstrekkelig høy selenstatus [Schomburg 2021].

SELENMANGEL, SYKELIGHET OG DØDELIGHET

Selenmangel er en etablert risikofaktor for infeksjoner og autoimmune sykdomer. Dårlig selenstatus er forbundet med en signifikant økt risiko for dødelighet, både av alle årsaker og av spesifikke årsaker [Cui 2025].

KONKLUSJONER: SELENSTATUS UNDER GRAVIDITET

Selenstatus hos gravide og ammende kvinner bør overvåkes nøye.

I selenfattige områder er selenmangel en risikofaktor i stressende situasjoner slik som graviditet, kronisk eller akutt sykdom og rekonvalesens.

Spesielt under graviditet er det en høy risiko for selenmangel hos moren og fosteret.

Det ekstra behovet for selen dekkes ikke av morens daglige inntak av selen.

Kilder

Cui et al. Associations of selenium status with all-cause and cause-specific mortality: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Redox Biology. 2025;103755,

Mücke R et al. Selenium status should be assessed. Dtsch Arztebl Int. 2021 Feb 26;118(8):133.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or Covid-19-a preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og graviditet dukket først opp på Selenmangel.no.

En annen tilnærming til selentilskudd betrakter ikke tildeling av selen som en farmasøytisk intervensjon. Den andre tilnærmingen ser snarere på selentilskudd som en ernæringintervensjon designet for å adressere og korrigere en mangeltilstand. Denne tilnærmingen erkjenner at både en suboptimal selenstatus og selenmangel begrenser kroppens ekspresjon for vitale selenoproteiner. Disse selenoproteinene er nødvendige for å minimere helserisiko og for å lindre sykdomssymptomer. Selentilskudd kan være nødvendig for å muliggjøre full endogen ekspresjon av selenoproteiner [Schomburg 2019].

I sammenheng med selenstatus når det gjelder skjoldbruskkjertelsykdom, bemerker Schomburg at situasjonen er komplisert. Et langvarig lavt selen-inntak er assosiert med økt risiko for skjoldbrusk-kjertelsykdom, både hypotyreose og hypertyreose, spesielt hos menn.

PRIORITET FORSYNING AV SELEN TIL SKJOLDBRUSKKJERTELEN

Schomburg påpeker at hjernen og de endokrine kjertlene, inkludert skjoldbruskkjertelen, tilføres selen på en prioritert måte. Derfor sier han at det er lite sannsynlig at selenstatus og selenoproteinekspresjon i skjoldbruskkjertelceller vil bli sterkt påvirket av relativt små forskjeller i seleninntaket i kosten.

Likevel viser kliniske studier at noen pasienter med Hashimotos tyreoiditt, Graves sykdom eller Graves orbitopati reagerer positivt på selentilskudd. Hvordan kan denne positive reaksjonen forklares?

EFFEKT AV SELENTILSKUDD PÅ IMMUNSYSTEMET

Schomburg antyder at den mest sannsynlige forklaringen på den kliniske forbedringen hos personer med skjoldbruskkjertellidelser har å gjøre med effekten av selentilskudd på immunsystemet. Immunsystemet mottar ikke de samme høye nivåene av selen i perioder med lavt seleninntak i kosten som skjoldbruskkjertelen gjør. I en tilstand av selenmangel, kan ikke immunsystemet uttrykke selenoproteinene det trenger fullt ut, for å lage en gradvis og tilstrekkelig immunresepons, når det utfordres [Schomburg 2019].

Ved tilstander med utilstrekkelig seleninntak er forholdet mellom skjoldbruskkjertelceller og lymfocytter (= hvite blodceller som deltar i immunsystemets respons) forstyrret og suboptimalt. Dette er spesielt tilfelle når det er en utfordring for immunsystemet, f.eks. utfordringer fra virusinfeksjoner som HIV og SARS-infeksjoner, jodmangel, graviditet, alvorlig sykdom, sjokk, traumer, etc. [Schomburg 2019].

Det er bevis på en årsakssammenheng mellom selenmangel og utvikling og progresjon av hypotyreose (hovedsakelig Hashimotos tyreoiditt) og autoimmunrelatert skade på skjoldbruskkjertelen. Det er også bevis, men bare hos menn, på en sammenheng mellom selenmangel og hypertyreose, hovedsakelig Graves sykdom [Schomburg 2021].

IDENTIFIKASJON AV SELENMANGEL

Schomburg bemerker at diagnostiseringen av moderat selenmangel er vanskelig. Selenmangel som en medisinsk tilstand er stort sett symptomfri. Lav selenstatus er forbundet med langsiktet helserisiko, som rekker ut over autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom [Schomburg 2019].

Baseret på analyser av data fra European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) har Schomburg og kollegaer identifisert følgende signifikant økende helserisiko forbundet med et lavt seleninntak og en lav selenstatus:

• Risiko for kreft (tykktarm og lever)
• Risiko for å dø på intensivavdelingen
• Risiko for graviditetskomplikasjoner
• Risiko for kardiovaskulær sykelighet og dødelighet
• Risiko for å dø av alle årsaker og for kardiovaskulær dødelighet hos seniorer
• Høyere postoperativ dødelighet
• Risiko for aldersrelaterte sykdommer

Et tilstrekkelig seleninntak er nødvendig for ekspresjon av selenoproteiner, som har følgende relevante biologiske egenskaper, som er nødvendige for en god skjoldbruskkjertelsunhet:

• Antioksidant beskyttelse av skjoldbruskkjertelceller
• Anti-inflammatorisk beskyttelse av skjoldbruskkjertelen
• Effekt på immunsystemets respons (aktivering av T-celler og naturlige morderceller)

MISFORSTÅELSE AV DATA OM SELEN OG TYPE 2 DIABETES

Akkurat som forholdet mellom selenstatus og skjoldbruskkjertelforstyrrelser er komplekst, er forholdet mellom selenstatus og type 2 diabetes også komplekst.

Schomburg har følgende bemerkninger [Schomburg 2019]:

• Selenmangel synes å være en risikofaktor for stoffskifteforstyrrelser. Velkontrollerende studier viser, at et lavt seleninntak kan være forbundet med et høyt BMI, en høy kroppsfettprosent og en større midjeomkrets. De relevante dataene viser en doseavhengig sammenheng.
• Den ofte gjentatte antagelsen om at selentilskudd kan forårsake diabetes type 2 kan være motsatt. Schomburg presenterer følgende forklaring på fremveksten av en sammenheng mellom selenstatus og økt risiko for type 2 diabetes:

1. Diabetes kan godt forårsake økt selenoprotein P (SELENOP) dannelse i leveren og dermed øke sirkulerende nivåer av SELENOP og selen. Merk: SELENOP er den primære transportøren av selen i blodsirkulasjonen til vev og organer.
2. Hos ikke-diabetikere reduserer normal tilførsel av insulin graden av leverens dannelse og utskillelse av SELENOP. Fravær av diabetes er dermed assosiert med en lavere selenstatus.
3. Hos individer med insulinresistens er det imidlertid en mindre hemming av SELENOP-dannelsen, noe som resulterer i høyere sirkulerende SELENOP-nivåer og dermed høyere sirkulerende selennivåer. Årsaksretningen er fra høyere insulinresistens til høyere selenstatus, ikke fra høyere selenstatus til høyere insulinresistens. Insulinresistens induserer høyere SELENOP og høyere selennivåer, ikke omvendt.
4. I de senere stadier av utviklingen av type 2 diabetes, synker insulinnivået på grunn av nedgang i betacellefunksjon. Imidlertid fortsetter de høye blodsukkerkonsentrasjonene å fremme SELENOP-dannelse og sekresjon. På denne måten forblir det antatte forholdet mellom type 2 diabetes og høyere selenstatus utsatt for feiltolkning.

KONKLUSJON: SELENS ROLLE I SKJOLDBRUSKKJERTELLIDELSER OG TYPE 2-DIABETES

Selenmangel begrenser omfanget av selenoproteinekspresjon og øker risikoen for autoimmune lidelser. Tilstrekkelig seleninntak er nødvendig for å motvirke helserisiko og for å lindre sykdomssymptomer.

Et utilstrekkelig inntak av selen påvirker skjoldbruskkjertelens helse negativt gjennom den resulterende reduserte immunresponsen. Vi trenger mer klinisk forskning for å undersøke effekten av selentilskudd på immunsystemet, på oksidativt stress og på såkalt lavgradig inflammasjon hos pasienter med skjoldbruskkjertelsykdommer [Larsen 2024].

Selentilskudd i selenfattig områder muliggjør full selenoproteinekspresjon. For å optimalisere uttrykket av SELENOP bør serumselen være i området 120-130 mcg/l. For å oppnå denne selenstatusen kreves et seleninntak på minst 100 mcg per dag [Larsen 2024].

Den beste forklaringen på en sammenheng mellom høyere selenstatus og større risiko for type 2 diabetes indikerer at selentilskudd ikke forårsaker type 2 diabetes. Snarere forårsaker insulinresistens og type 2 diabetes større SELENOP-dannelse og sekresjon, noe som resulterer i høyere sirkulerende nivåer av selen.

Schomburg [2021] synes det er uheldig at klinikere for ofte ignorerer helserisikoen ved selenmangel. Samtidig overdriver de for ofte muligheten for uønskede bivirkninger fra selentilskudd. Denne trenden er spesielt uheldig i tilfeller av virusinfeksjoner (inkludert COVID-19), graviditet og alvorlig sykdom. I disse situasjonene vil selenmangel øke risikoen for autoimmun lidelse, forårsake langsiktig helseskade og bremse gjenopprettingen [Schomburg 2021].

Kilder

Alehagen U, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Opstad TB. Supplementation with selenium and coenzyme Q10 in an elderly Swedish population low in selenium – positive effects on thyroid hormones, cardiovascular mortality, and quality of life. BMC Med. 2024 May 7;22(1):191.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or COVID-19: a preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Korrigering av selenmangel ved skjoldbrusksykdommer dukket først opp på Selenmangel.no.

Prognosen for hjertesvikt er dårlig, og de tilgjengelige medisin-ske behandlingene til pasienter med hjertesvikt er utilstrekkelige. Det er bruk for nye behandlings-strategier [Mortensen 2015].

Yin og kollegaer har analysert data fra 39.757 voksne i en tverrsnittsstudie fra 2005-2018 US National Health and Nutrition Examination Survey. Deres resultater tyder på at høye nivåer av kombinerte antioksidant mikronæringsstoffer fra kosten er forbundet med nedsatt forekomst av forskjellige former for hjertekarsykdom, og at selen yter det største bidraget til denne sammenhengen [Yin 2022].

Nils Bomer og en gruppe kardiologer i Holland, Skotland og England har foreslått, at kardiologer holder oppmerksomheten rettet mot hjerte-sviktpasienters status med hensyn til mikronæringsstoffene selen, koenzym Q10, sink, jern og kobber, og at de ser kosttilskudd som en nyttig terapeutisk strategi til behandling av hjertesviktpasienter [Bomer 2022].

SUBOPTIMAL SELEN, KOENZYM Q10-, SINK-, JERN- OG KOBBERSTATUS HOS HJERTESVIKTPASIENTER

Mitokondrienes elektrontransportkjedet har bruk for selen, koenzym Q10, sink, jern og kobber til en effektiv ATP-energiproduksjon og til et antioksidantforsvar mot skadelige frie radikaler. Hjertesviktpasienter er kjent for å ha lavt inntak av selen, sink og jern; dessuten er hjertesviktpasienter kjent for å danne mindre koenzym Q10 enn friske personer [Bomer 2022].

En mangelfull eller suboptimal status for disse mikronæringsstoffene kan bidra til en defekt mitokondriefunksjon, nedsatt antioksidantbeskyttelse og til redusert kapasitet i dannelse av energi i form av ATP hos hjertesviktpasienter [Bomer 2022].

SELEN OG HJERTEHELSE

Selen er nødvendig som en komponent i aminosyren selenocystein. Selenocystein er nødvendig som en komponent i selenoproteinene, glutathionperoksidase og thioredoksinreduktase. Disse selenoproteinene fungerer som antioksidantenzymer som forhindrer den skadelige opphopningen av det skadelige frie radikalet hydrogenperoksid inne i cellene og i mitokondriene [Bomer 2022].

I en kohortstudie fant forskerne at serumselenstatus under 100 mkg/l hos pasienter med hjertesvikt er signifikant assosiert med redusert treningskapasitet og høyere dødelighet, noe som tyder på at serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l kan utgjøre en mangeltilstand [Bomer 2020].

I den randomiserte kontrollerte studien KiSel-10 ga professor Urban Alehagen og hans team av forskere et tilskudd av selen og koenzym Q10 eller placebo til eldre 70-88 år gamle som bor hjemme. Gjennomsnittlig serumselennivå for studiedeltakerne var ganske lavt: 67,1 mkg/l [Alehagen 2013; Alehagen 2020].

Det kombinerte tilskuddet med 1 x 200 mkg / dag selen og 2 x 100 mg koenzym Q10 i fire år var assosiert med en signifikant lavere risiko for å dø av hjertesykdom samt med en signifikant bedre hjertefunksjon som sett på ekkokardiogrammer sammenlignet med placebo [ Alehagen 2013]. De gunstige effektene på hjertehelsen fortsatte etter seponering av det kombinerte tilskuddet i ytterligere åtte år [Alehagen 2018].

KOENZYM Q10 OG HJERTEHELSE

Den primære kilden til koenzym Q10 er endogen biosyntese. Dannelsen av koenzym Q10 hos voksne avtar med økende alder [Kalén 1989]. Tilskudd er nødvendig for å kompensere for den reduserte biosyntesen. Hos pasienter med hjertesvikt er lave plasmakonsentrasjoner av Q10 assosiert med en dårligere funksjonsklasse i New York Heart Association (NYHA), en lavere venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon og høyere plasmakonsentrasjoner av NT-proBNP, en kjent blodbiomarkør for hjertesvikt [ Bomer 2022].

Koenzym Q10 spiller en nøkkelrolle i produksjonen av ATP i mitokondriene. I tillegg hemmer Q10 peroksidasjonen av lipider og lipoproteiner og beskytter cellemembraner mot oksidasjon. Det oksidative stresset som følger med hjertesvikt kan tappe Q10-nivået [Bomer 2022].

Vi har nevnt bruken av Q10-tilskudd i KiSel-10-studien. I den randomiserte kontrollerte studien, Q-Symbio-studien, ga Dr. Svend Aage Mortensen og hans forskerkolleger Koenzym Q10 3 x 100 mg/dag eller tilsvarende placebo for pasienter med kronisk hjertesvikt i to år. Q10-tilskuddet var signifikant assosiert med redusert behov for sykehusinnleggelse, redusert forverring av hjertesvikt, redusert forekomst av kardiovaskulær død, redusert behov for mekanisk hjertepumpe eller akutt hjertetransplantasjon sammenlignet med placebo. I tillegg var Q10-tilskuddet signifikant assosiert med en reduksjon i dødelighet av alle årsaker [Mortensen 2014].

Tilsvarende ga forskerne i Morisco-studien 2 mg koenzym Q10 pr kilo kroppsvekt eller placebo pr dag i en 12-måneders randomisert kontrollert studie. Hjertesviktpasientene som fikk den aktive behandlingen rapporterte signifikant færre hjertesviktrelaterte sykehusinnleggelser og komplikasjoner enn hjertesviktpasientene i placebogruppen [Morisco 1993].

SINK OG HJERTEHELSE

Bomer og medarbeidere [2022] bemerker at sinkmangel hos hjertesviktpasienter kan være forårsaket av lavt kostinntak, vanlig i mange deler av verden, av redusert gastrointestinalt opptak og/eller økt utskillelse som følge av en nevrohormonell aktivering. Medisiner for å senke blodtrykket som ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere øker også sinksekresjonen.

Sink er en viktig bestanddel av det endogene superoksid-dismutase-antioksidant-enzym. Når produksjonen av skadelige frie radikaler i mitokondriene overstiger antioksidantaktiviteten av superoksiddismutase, skjer det en økt celledegenerasjon og i siste ende celledød [Bomer 2022].

Observasjonsstudier har vist at serumsinkkonsentrasjoner er lavere hos hjertesviktspasienter enn hos friske frivillige, og at serumsinkkonsentrasjoner under 75 mkg/dl hos hjertesviktpasienter er assosiert med høyere kardiovaskulær dødelighet og høyere dødelighet av alle årsaker [Bomer 2022]. Kliniske studier er nødvendig for å involvere hjertesviktpasienter med sinkmangel for å teste den terapeutiske rollen til sinktilskudd.

JERN OG HJERTEHELSE

Bomer og medarbeidere [2022] uttaler at jernmangel er assosiert med hypoksi, dvs. en utilstrekkelig tilførsel av oksygen til vev og organer, noe som resulterer i mitokondriell dysfunksjon, redusert ATP-produksjon og svekket sammentrekning og avspenning av hjertemuskelen. Imidlertid kan et overskudd av ubundet jern i mitokondriene også føre til produksjon av skadelige frie radikaler som ukontrollert skader mitokondriene og andre organeller i cellene. I mitokondriene må det meste av jernet binde seg til ferritin [Bomer 2022].

Jernmangel er en vanlig underernæring, og kliniske studier viser at IV jerntilskudd for pasienter med hjertesvikt er assosiert med gunstige effekter på pasientenes symptomer, livskvalitet og treningskapasitet. Oralt jerntilskudd har ikke gitt de samme gunstige resultatene. Det anbefales derfor at alle hjertesviktpasienter testes for jernmangel og behandles med IV-jern etter behov [Bomer 2022].

KOBBER OG HJERTEHELSE

Bomer og kolleger [2022] har ikke funnet bevis for å anbefale kobbertilskudd. Generelt advarer de om at studier viser høyere konsentrasjoner av kobber i blodet hos pasienter med hjertesvikt enn hos friske kontrollpersoner. En studie fant at pasienter som døde eller ble innlagt på grunn av hjertesvikt hadde i gjennomsnitt en høyere serumkobberkonsentrasjon enn de som ikke døde eller skulle legges inn på sykehus. En metaanalyse av data fra 13 studier med 1504 deltakere i studien viste en sammenheng mellom hjertesvikt og høyt innhold av kobber i serum.

KOST MED NOK MAKRONÆRINGSSTOFFER MEN IKKE MIKRONÆRINGSSTOFFER

For å analysere årsaken til at hjertemuskelen begynner å generere for lite ATP-energi, innså Bomer og medarbeidere at problemet ikke ligger i kostholdets tilførsel av makronæringsstoffer som fettsyrer, melkesyre og karbohydrater. Den typiske dietten gir tilstrekkelige mengder av disse kildene for ATP-energiproduksjon.

Det som ofte mangler er i stedet tilstrekkelig tilførsel av mikronærings-stoffene – selen, koenzym Q10, sink og jern. Disse mikronæringsstoffene trengs i tilstrekkelige mengder for å muliggjøre mitokondriell produksjon av ATP-energi og for å gi antioksidantbeskyttelse mot de skadelige frie radikalene som dannes i forbindelse med ATP-energiproduksjon.

Reduksjonen i den bioenergetiske kapasiteten forårsaket av en suboptimal forsyning av disse mikronæringsstoffene kan spille en stor rolle i utviklingen og forverring av hjertesvikt, ifølge Bomer [2022].

KONKLUSJON: HJERTEMUSKELDEFEKT PÅ GRUNN AV MIKRONÆRINGSMANGEL

Boomer og kolleger tar opp problemet med en sviktende hjertemuskel som ser ut til å være «tømt for drivstoff».

De konkluderer med at etterfylling av mer drivstoff i form av fettsyrer, glukose og ketoner til hjertemuskelen ikke vil hjelpe mye dersom mitokondriene i hjertemuskelen ikke har nok mikronæringsstoffer til å omdanne fettsyrer, glukose og ketoner til ATP-energi uten å lage overdreven oksidativ skade på hjertemuskelen [Bomer 2022].

Når det er mangler av selen og koenzym Q10, er hjertemuskelen spesiell sårbar over for skader forårsaket av skadelige frie radikaler, som er et biprodukt av prosessen eller ATP-energidannelsen [Bomer 2022].

Mangel på mikronæringsstoffer, sier de endrer paradigmet fra en hjerte-muskel uten brennstoff til en hjertemuskel, som er defekt og “på vei til selvdestruksjon” [Bomer 2022].

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018;13(4):e0193120.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P, Larsson A. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status – A four-year, prospective, randomised, double-blind placebo-controlled trial. J Trace Elem Med Biol. 2020 May 4;61:126541.

Bomer N, Pavez-Giani MG, Grote Beverborg N, Cleland JGF, van Veldhuisen DJ, van der Meer P. Micronutrient deficiencies in heart failure: Mitochondrial dysfunction as a common pathophysiological mechanism? J Intern Med. 2022 Feb 9. Epub ahead of print.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Girerd N. Is the correction of micronutrient deficiencies the next step in heart failure management? J. Intern Med. 2022 Feb 9. Epub ahead of print.

Kalén A, Appelkvist EL, Dallner G. Age-related changes in the lipid compositions of rat and human tissues. Lipids. 1989 Jul;24(7):579-84.

Morisco C, Trimarco B, Condorelli M. Effect of coenzyme Q10 therapy in patients with congestive heart failure: a long-term multicenter randomized study. Clin Investig. 1993;71(8 Suppl):S134-6.

Mortensen SA, Rosenfeldt F, Kumar A, Dolliner P, Filipiak KJ, Pella D, Alehagen U, Steurer G, Littarru GP; Q-SYMBIO Study Investigators. The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC Heart Fail. 2014 Dec;2(6):641-9.

Mortensen, S. A. Coenzyme Q10: will this natural substance become a guideline-directed adjunctive therapy in heart failure? JACC. Heart Failure. 2015;3(3):270-271.

Yin T, Zhu X, Xu D, Lin H, Lu X, Tang Y, Shi M, Yao W, Zhou Y, Zhang H and Li X. The Association between dietary antioxidant micronutrients and cardiovascular disease in adults in the United States: A cross-Sectional
study. Front. Nutr. 2022;8:799095.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenmangel og hjertesvikt dukket først opp på Selenmangel.no.

En gjennomgang av den relevante forskningslitteraturen i 2021 avslører følgende resultater [Alehagen 2021]:

– En optimal selenstatus er nødvendig for dannelsen av antioksidant-seleno-enzymene: glutationperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne.

– Selenmangel hos eldre ser ut til å øke risikoen for å utvikle aldersrelaterte sykdommer som kronisk inflammasjon, hjerte-karsykdommer, kreft og neurodegenerative sykdommer.

– Tilskudd av selen kan i tillegg til å oppnå en optimal selenstatus, bidra til å sette i gang de biokjemiske og fysiologiske endringer som følger med aldring som:

• forbedring av immunforsvaret
• muliggjøre en balanse i stoffskiftet
• levere et antioksidantforsvar
• lette giftvirkningen fra tungtmetaller [Alehagen 2021].

Fordeler ved tilstrekkelig selenstatus hos eldre

• Tilstrekkelig selenstatus ser ut til å påvirke selvbildet positivt med hensyn til sunnhet, fysisk aktivitet og livskvalitet [Gonzalez 2007; Johansson 2015].
• Tilstrekkelig selenstatus er blitt rapportert som beskyttelse mot utvikling av hjerte-kar-sykdommer [Al-Mubarak 2021; Alehagen 2013; Kuria 2020].
• Høyere selenstatus er forbundet med høyere helbredelsesrater og lavere dødsrater hos personer infiseret med Covid-19, en sykdom hvor dødeligheten stiger kraftig med alderen [Zhang 2020].
• En metaanalyse fra 2020 viser at selen virker beskyttende mot kreft; effekten kan variere etter krefttype [Kuria 2020].

SELEN OG ALDRING: BIOKJEMISKE MEKANISMER

Kronisk inflammasjon og oksidativ stress

Det ser ut til at oksidativt stress, betennelse og aldring samhandler med hverandre på komplekst vis. Kronisk inflammasjon hos eldre representerer en risikofaktor for flere sykdommer, herunder kreft, hjerte- og karsykdommer og demens [Alehagen 2021].

Tilskudd av selen ser ut til å øke antioksidantkapasiteten og lindre inflammasjon [Hariharan 2017].

I det svenske, kliniske KiSel-10 forsøket var tilskudd med en kombinasjon av organisk selen og koenzym Q10 forbundet med en forbedring av antioksidantkapasiteten og lindring av inflammasjon [Alehagen 2018].

Kardiovaskulær sykdom

I BIOSTAT-CHFs prospektive observasjonelle kohortstudie hadde hjertesviktspasienter med mangel på selen (defineret som serum-selenstatus under 70 mkg/l) en dårligere funksjonsklasse i New York Heart Association (NYHA), mere alvorlige tegn på hjertesvikt, mindre treningskapasitet og lavere livskvalitet enn hjertesviktpasienter med høyere plasma-selen. Selenmangel var også forbundet med flere sykehusinnleggelser for hjertesvikt eller dødelighet av alle årsaker. Hjertesviktpasienter med serum selenstatus mellom 70 og 100 mkg/l hadde lignende uønskede sammenhenger; dette tyder på at en serum-selenstatus under 100 mkg/l kan betraktes som unormalt [Bomer 2020].

Forskere i Malmö Preventive Project – MPP, en prospektivt kohortstudie som omfattet 4366 personer som ble fulgt i 9,3 (8,3-11) år, fastslo at konsentrasjonen av selenoprotein-P i plasma. Fra dette konkluderte de med at risikoen for dødelighet av alle årsaker, kardiovaskulær dødelighet samt påvirkning av å rammes av den første kardiovaskulære hendelsen var alle omvendt assosiert med konsentrasjonen av plasma selenoprotein-P [Schomburg 2019]

I KiSel-10-studien observerte forskere en signifikant redusert dødelighet av hjerte-og karsykdommer hos eldre studiedeltagere (>70 år), som fikk tilskudd med 200 mg selen/dag i fire år. Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i plasma ved starten av KiSel-10 forsøket var svært lav: 67,1 mg/l [Alehagen 2013].

Neurodegenerative sykdommer

Aldring er tilsynelatende den mest vesentlige risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Oksidativt stress og mitokondriel dysfunksjon er blitt foreslått som mulige årsakssammenhenger mellom aldring og neurodegenerative sykdommer [Alehagen 2021].

Antioksidative selenoenzymer beskytter mot oksidativt stress; videre kan en suboptimal selenstatus øke risikoen for å utvikle disse lidelsene [Aaseth 2016]. Forhøyede nivåer av frie radikaler kan spille en rolle i sykdomslæren om Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom [Alehagen 2021].

Kreft

Epidemiologiske undersøkelser utført i Europa, USA, Kina og Japan har vist at selen spiller en signifikant beskyttende rolle ved kreft [Alehagen 2021].

Et mangelfullt inntak av selen ser ut til å være forbundet med en økt risiko for visse krefttyper hos eldre mennesker. Sammenhengen kan være den dårligere beskyttelsen mot oksidativt stress og inflammasjon som igjen er forbundet med lav selenstatus. Mekanismene i selenbeskyttelse mot kreft er dog ennå ikke kjent [Alehagen 2021].

En metaanalyse fra 2020 konkluderte med at et dagligt inntak av selen på over 55 mg/dag var forbundet med nedgang i risikoen for utvikling av kreft [Kuria 2020].

Nedsatt nyrefunktion

En lav selen- og selenoprotein P-status ser ut til å være knyttet til nedsatt nyrefunksjon [Reinhardt 2015]. Eldre personer lider ofte av glomerulær eller tubulær dysfunksjon og manifest nyresvikt [Aaseth 2021; Denic 2016].

Et kombinert tilskudd med selen og koenzym Q10 har vist seg å forbedre nyrefunksjonen hos eldre personer med selenmangel [Alehagen 2020].

KONKLUSIONER: SELEN OG ALDRING

Biologisk aldring er en kompleks prosess som involverer molekylær skade, ubalanse knyttet til stoffskifte og endringer i immunfunksjonen, som resulterer i en økt mottakelighet for sykdommer og miljøbelastninger.

Mangel på selen er tett knyttet til menneskers aldring og aldersrelaterede sykdommer.

Mekanismene relatert til selenmangel og aldring er frie radikaler knyttet til oksidativ skade og kronisk inflammasjon.

Selen fra kosten og tilskudd er et viktig næringsstoff i beskyttelsen mot aldersrelaterte sykdommer som medieres via immunsystemet.

Det er fortsatt motstridende dokumentasjon vedrørende sammenhengen mellom seleninntak, -status og kreft og hjerte-kar-sygdomme.

Med hensyn til utviklingen av kreft ser det ut til at et mangelfullt inntak av selen med den etterfølgende utilstrekkelige dannelsen av funksjonelle selenoproteiner og nedsatte beskyttelsen mot oksidativt stress og inflammasjon spiller en viktig rolle.

Kostinntaket av selen varierer betydelig fra region til region i verden, avhengig av innholdet av selen i jorden og i maten.

Estimatet for de optimale helsefordelene ved selen er en plasma/serum-selenstatus på 125 mg/L [Rayman 2020].

Kilder

Aaseth J, Alexander J, Bjorklund G, Hestad K, Dusek P, Roos PM, Alehagen, U. Treatment strategies in Alzheimer’s disease: a review with focus on selenium supplementation. Biometals. 2016;29:827-839.

Aaseth J, Alexander J, Alehagen U, et al. The Aging Kidney-As Influenced by Heavy Metal Exposure and Selenium Supplementation. Biomolecules. 2021;11(8):1078.

Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing: A review. Biomolecules. 2021;11(10):1478.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Brismar K, Larsson A. Selenium and Coenzyme Q10 supplementation improves renal function in elderly deficient in selenium: observational results and results from a subgroup analysis of a prospective randomised double-blind placebo-controlled trial. Nutrients. 2020 Dec 9;12(12):3780.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS ONE. 2018;13:e0193120.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, selenoproteins, and heart failure: current knowledge and future perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021;18(3):122-131.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Denic A, Glassock RJ, Rule AD. Structural and functional changes with the aging kidney. Adv Chronic Kidney Dis. 2016 Jan;23(1):19-28

Gonzalez, S, Huerta JM, Fernandez S, Patterson AM, Lasheras C. Life-quality indicators in elderly people are influenced by selenium status. Aging Clin. Exp. Res. 2007;19:10-15.

Hariharan S, Dharmaraj S. Selenium and selenoproteins: its role in regulation of inflammation. Inflammopharmacology. 2020 Jun;28(3):667-695.

Johansson, P, Dahlstrom O, Dahlstrom U, Alehagen, U. Improved health-related quality of life, and more days out of hospital with supplementation with selenium and coenzyme q10 combined. results from a double blind, placebo-controlled prospective study. J. Nutr. Health Aging. 2015;19:870-877.

Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, et al. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;1–10.

Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2020;60(4):684-694.

Rayman MP. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):9-14.

Reinhardt W, Dolff S, Benson S, Broecker-Preuß M, Behrendt S, Hög A, Führer D, Schomburg L, Köhrle J. Chronic Kidney Disease Distinctly Affects Relationship Between Selenoprotein P Status and Serum Thyroid Hormone Parameters. Thyroid. 2015 Oct;25(10):1091-6.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P deficiency predicts cardiovascular disease and death. Nutrients. 2019;11(8):1852.

Zhang J, Taylor EW, Bennett K, Saad R, Rayman MP. Association between regional selenium status and reported outcome of COVID-19 cases in China. Am J Clin Nutr. 2020;111(6):1297–1299.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør derfor ikke tolkes som sådan.

Innlegget Selentilskudd og anti-aldringseffekter dukket først opp på Selenmangel.no.