For å sitere direkte fra rapporten:

«Til tross for den høyere biotilgjengelig-heten av selen fra organiske kilder som selenberiket gjær, har toksisiteten av disse organiske formene vist seg i en rekke studier med forsøksdyr å være lavere enn for uorganisk selenit eller selenat».

Data fra studier indikerer, at organisk selen er mer biotilgjengelig enn uorganisk selen. Studier hvor forskjellige selenpreparater er blitt direkte sammenlignet, peker mot en høyere biotilgjengelighet av selen fra gjær enn fra uorganiske kilder [Hadrup & Ravn-Haren 2021].

SELENARTER I SELENBERIKET GJÆR

Den hovedsakelige selenbestanddelen i tilskudd med selenberiket gjær er selenomethionin. Selenometionin utgjør typisk omtrent 60–85 % av den totale mengden selen i selenberikede kosttilskudd [EFSA 2008]Mengden av ​​selenomethionin varierer i henhold til produsentens produksjonsmetoder.

I motsetning til ren selenmethionin og uorganiske selentilskudd inneholder selenberiket gjærtilskudd mindre mengder av en rekke organiske selenarter. I kvalitative analyser av selenberikede produkter har forskere identifisert mer enn 30 organiske selenarter. Typisk inneholder de selenberikede kosttilskudd mindre enn én prosent uorganisk selenit [Larsen 2004].

Richie og kollegaer har vist viktigheten av ​​at det er andre selenarter enn selenomethionin tilgjengelige i selenberikede gjærtilskudd. Deres kliniske forsøk viste reduksjoner i biomarkører for oksidativ stress hos friske menn etter tilskudd med selenberiket gjær, men ikke etter tilskudd med ren selenomethionin. Logisk sett vil de selenholdige forbindelsene andre enn selenomethionin være ansvarlige for fallet i oksidativ stress [Richie 2014].

Like tankevekkende er det faktum at tilskudd med ren selenometionin i SELECT-studien ikke reduserte risikoen for prostatakreft. I Nutritional Prevention of Cancer-studiet var tilskudd med et selenberiket gjærpreparat på den annen side signifikant forbundet med en reduksjon i risikoen for prostatakreft [Schrauzer 2009].

SELENINNTAK OG -STATUS I EUROPA

EFSA-panelet estimerte, at den europeiske befolkningsinntak av selen via kosten var i intervallet 27-70 mkg/dag. Finland, som tilsetter selen til landbruksgjødsling, har høyere inntak. Det daglige forbruket av et kosttilskudd inneholdende 100 mkg selen skulle således resultere i et samlet daglig seleninntak på 130-170 mkg/dag [EFSA 2008].

I en studie fra 2024 bemerket Larsen og kollegaer, at en frisk voksens serum-selenstatus skal være i området 120-130 mkg/L. Dette er den serumselenkonsentrasjon, som kreves for å optimere den sirkulerende konsentrasjon av selenoprotein P, som er den primære transportøren av selen i blodet. For å oppnå denne selenstatusen vurderte Larsen og kollegaer, at det nødvendige seleninntaket bør være minst 100 mkg om dagen [Larsen 2024].

Ved selentilskudd absorberes de organiske forbindelser lettere av den menneskelige organisme enn de uorganiske forbindelser [Kieliszek 2019].

TOLERABELT ØVRE INNTAKSNIVÅ FOR SELEN

I 2023 fastsatte et vitenskapelig panel fra EFSA en øvre grense på 255 mkg selen om dagen for voksne menn og kvinner (inklusiv gravide og ammende kvinner).

Merk: Nesten alle stoffer blir giftige, hvis inntaket er for høyt. I de anbefalte dosene fra 50 til 200 mkg/dag er selen ikke giftig. Det er et viktig sporstoff. Prof. Lutz Schomburg har skrevet: “Det er uheldig, at helserisikoen ved selenmangel ofte neglisjeres, mens mulige bivirkninger av selentilskudd overdrives, hvilket fører til tilsidesettelse av denne sikre og lovende forebyggende og adjuverende behandlingsmuligheten.”

SIKKERHETEN VED SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Både organiske og uorganiske former for selen kan ha en toksisk effekt på menneskekroppen. Selens toksisitet avhenger av dosen [Kieliszek 2019]. EFSA-panelet rapporterte at det høyeste langsiktige daglige inntaket som kan konsumeres uten å utvikle toksisitet er omtrent 800 mcg. Langvarig daglig inntak av selen i doser på 1000 mcg eller mer kan forårsake bivirkninger [EFSA 2008].

Kliniske studier utført med selenberiket gjær viser ingen tegn på giftighet ved seleninntak opp til 340 mkg/dag og ved fullblodsnivåer på 440 mkg/l selen i en periode på over 4 år [EFSA 2008].

EFSAs vitenskapelige panel konkluderte, at selenberiket gjær som en kilde til selen, når det brukes i matvarer (inklusive kosttilskudd) til den generelle befolkningen, ikke utgjør et sikkerhetsproblem ved de foreslåtte inntaksnivåer, dvs. ved 50, 100 eller 200 mkg [EFSA 2008].

Det vitenskapelige panelet rapporterte, at stigninger i plasmaselen-konsentrasjoner etter tilskudd resulterer i et nytt steady-state serumnivå. Det nye steady-state nivået fastholdes uendret i mange år, hvis nivået av seleninntaket er uendret [EFSA 2008].

Når det først er absorbert, vil selenmethioninen i selenberiket gjærtilskuddet bli omdirigert til methionin-metabolismevei eller vil bli metabolisert til andre funksjonelle former for selen (f.eks. selenocystein). Det vil bli oppbevart som selenoprotein.

Halveringstiden for selenomethionin er 252 dager. Dette er lengre enn halveringstiden for uorganisk selenit (102 dager). Den absorberte selenomethionin blir innbygd i et langtids kroppsbasseng. Typisk oppnås steady-state av selen fra selenberiket gjærtilskudd etter 6-12 måneders tilskudd. Selenet innbygges i vevsproteiner i plasmaalbuminet, skjelettmuskulaturen, leveren og de røde blodlegemer. Det kan frigis senere etter behov for å opprettholde en økt serum-selenstatus. På denne måten ser det ut til, at selenomethionin i vid utstrekning blir brukt og genutnyttet [EFSA 2008].

INGEN BEKYMRINGER OM GJÆREN I SELENBERIKET GJÆR

Selenberikt gjærtilskudd produseres ved hjelp av gjæringsprosesser. Produsenter forer uorganisk selen til levende gjærceller. Gjærcellene innebygger selen i gjærcelleveggene. Selenet blir en bestanddel av proteinene i gjærcellene. Det uorganiske selenet omdannes til naturlig organisk selen i gjærcellene. Neste trinn i prosessen er å pasteurisere den selenberikede gjæren, hvor ved gjærcellene dør.

Selv om det skulle være levende gjærceller igjen i tilskuddet (hvilket er usannsynlig), gjør EFSA-panelet følgende punkter klart [EFSA 2008]:

• Mengden av ​​gjærinntaket som følge av bruken av ​​kosttilskudd inneholdende selenberiket gjær vil være meget  liten
• De cellulære bestanddelene av gjæren vil være endogene i menneskekroppen
• Mengden av ​​inntak gjær vil sannsynligvis ikke utgjøre en allergifremkallende risiko

KONKLUSJON: tilskudd med selenberiket gjær

Det er en høyere biotilgjengelighet av selen fra organiske kilder slik som selenberiket gjær.

Giftigheten av ​​disse organiske formene er lavere enn toksisiteten av ​​uorganisk selenit eller selenat.

Gjærcellene i selenberiket gjærtilskudd er døde celler – de er uskadelige.

Kilder

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA). Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA Journal. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

EFSA. Selenium‐enriched yeast as source for selenium added for nutritional purposes in foods for particular nutritional uses and foods (including food supplements) for the general population ‐ Scientific Opinion of the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food. EFSA Journal. 2008;766:1-42.

Hadrup N, Ravn-Haren G. Absorption, distribution, metabolism and excretion (ADME) of oral selenium from organic and inorganic sources: A review. J Trace Elem Med Biol. 2021 Sep;67:126801.

Kieliszek M. Selenium: Fascinating microelement, properties and sources in food. Molecules. 2019 Apr 3;24(7):1298.

Larsen EH, Hansen M, Paulin H, Moesgaard S, Reid M, Rayman M. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schrauzer GN. Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews In Biotechnology. 2009;29(1):10-17.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen fra selenberiket gjær dukket først opp på Selenmangel.no.

Her vil vi oppsummere funnene deres angående selen i kosttilskudd med selengjær. Vi gjør dette av to grunner:

• Tilskudd med selengjær inneholder mer enn 20 forskjellige selenarter i tillegg til selenometionin. Det antas at noen av selenartene andre enn selenometionin- for eksempel selenocystein-se-methylselenocystein- står for selens beskyttende effekt mot kreft [Larsen 2004].
• Tilskudd med selengjær har vist seg å redusere biomarkører for oksidativt stress, mens rene selenometionintilskudd ikke har det [Richie 2014].

Opptak av selen fra selengjærpreparater

I en artikkel fra 2008 rapporterte forskere å gi friske eldre 100, 200 eller 300 mkg selen daglig i form av et gjærpreparat i en periode på 5 år. Tilskuddet resulterte i gjennomsnittlige plasmanivåer på henholdsvis 165, 221 og 260 mkg / l. I kontrollgruppen, som fikk placebo i 5 år, var selenskonsentrasjonen i plasma 92 mkg / l [Ravn-Haren 2008].

Hadrup og Ravn-Haren [2021] viser sammenligningsstudier som indikerer en høyere biotilgjengelighet av selen fra selengjær enn fra uorganiske selenkilder, for eksempel selenitt og selenat, som isolert også absorberes godt.

Fordeling av selen

Selen fra mat og fra kosttilskudd fordeles til alle vev og organer som selenocystein i de 25 kjente selenoproteinene eller som selenometionin i den generelle proteinpuljen.

Hadrup og Ravn-Haren [2021] har samlet data fra mange selenstudier og har konkludert med at det normale gjennomsnittlige nivået er 139 mkg / l i blod og 23 mkg / l i urin.

Nivået er 41 mkg / l i morsmelk, noe som er betydelig lavere enn i plasma eller blod. Forskerne antar derfor at kroppens tildeling av selen til morsmelk er regulert.

De rapporterer at normale mengder selen i forskjellige vev og organer i figur 4 i teksten. De lurer på, siden selen finnes i lignende mengder i forskjellige vev, om det betyr at selen er en byggestein i proteiner som er tilstede i alle vev.

Omsetningen av selen

Hadrup og Ravn-Haren [2021] opplyser at selen fra både organiske og uorganiske kilder bygges inn i proteinpuljen (selen fra organiske kilder) eller omdannes til selenid (selen fra både organiske og uorganiske kilder). Selenidet omdannes videre til selenocystein, som deretter inkorporeres i selenoproteiner, eller selenidet omdannes til avfallsmetabolitter etter metylering.

For en grundigere gjennomgang av selenomsetningen, se artikkelen fra 2014 av Roman et al. Hadrup og Ravn-Haren presenterer en oversikt over selenmetabolitter i figur 5 i artikkelen.

Utskillelse av selen

Alfthan et al. [1991] studerte et gjærtilskudd i en dose på 200 mkg / dag i 16 uker. De fant at halveringstiden til selen i serum var omtrent 4 uker. Nivået av serum selen fortsatte å synke i løpet av de påfølgende 6 ukene etter den siste tilleggsuken som var uke 16.

I Alfthan -studien hadde finske menn som hadde tatt 200 ug selen daglig fra selengjærpreparater økt urinutskillelse (ca. 160 ug / dag sammenlignet med kontrollverdien på ca. 80 ug / dag.

Hadrup og Ravn-Haren [2021] rapporterer ikke data om urin og fekal eliminering av selen fra selengjærkilder. De rapporterer en studie der en omtrentlig prosentandel selen ble utskilt i urinen og avføringen i løpet av de to første ukene etter inntak av selenometionin. I en annen studie var andelen selen som skilles ut i avføringen signifikant større enn andelen som skilles ut i urinen.

Resumé av selens farmakokinetikk

Basert på data fra vitenskapelige studier, herunder sammenlignende studier, konkluderte Hadrup og Ravn-Haren, at organisk selen er mer biotilgjengelig enn uorganisk selen.

Kilder

Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 1991;53:120–125.

Bügel S, Larsen EH, Sloth JJ, et al. Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food Nutr Res. 2008;52:10.3402/fnr.v52i0.1642.

Hadrup N, Ravn-Haren G. Absorption, distribution, metabolism and excretion (ADME) of oral selenium from organic and inorganic sources: A review. J Trace Elem Med Biol. 2021 Sep;67:126801.

Larsen EH, Moesgaard S, Paulin H, Reid M. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.

Ravn-Haren G, Krath BN, Overvad K, Cold S, Moesgaard S, Larsen EH, Dragsted LO. Effect of long-term selenium yeast intervention on activity and gene expression of antioxidant and xenobiotic metabolising enzymes in healthy elderly volunteers from the Danish Prevention of Cancer by Intervention by Selenium (PRECISE) pilot study. Br J Nutr. 2008 Jun;99(6):1190-8.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Roman M, Jitaru P, Barbante C. Selenium biochemistry and its role for human health. Metallomics. 2014 Jan;6(1):25-54.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og skal ikke tolkes slik.

Innlegget Farmakokinetikk av orale kosttilskudd med selengjær dukket først opp på Selenmangel.no.

Vi ønsker stabilitet, sikkerhet og biotilgjengelighet av vårt selentilskudd. Selengjærtilskudd – også kjent som selenberiket gjær – er den beste formuleringen til å oppnå disse målene.

Selengjærtilskudd produseres ved hjelp av selen, som er blitt dyrket sammen med gjær av typen Saccharomyces cerevisiae (bakegjær). De av oss som tar et daglig høyt selengjærtilskudd vet at gjæren som brukes til fremstilling av tilskuddet, er død. Gjærcellene kan ikke komme inn i vår kropp og formere seg, fordi de ikke lengre er i live.

Forskjellige former for selentilskudd

Det finnes både uorganiske og organiske former for selen i kommersielt tilgjengelige selentilskudd. Det er tilskudd laget med uorganiske former, som inneholder selensalt som natriumselenit og natriumselenat. Deres opptakelighet er ikke nær så god som opptakeligheten av de beste organiske selenberiket gjærtilskuddet.

Merk: Når vi bruker betegnelsene “organisk” og “uorganisk” i forbindelse med selentilskudd, mener vi at selenforbindelsene inneholder kullstoff og brint (organisk) eller ikke inneholder disse (uorganisk).

Blant de organiske selenformene i kommersielt tilgjengelige selentilskudd er som selenomethionin-formen (C5 H11 N02 Se). Selenomethionin er den formen, som generelt finnes i paranøtter, kornprodukter og belgplanter.

Dessverre er tilskudd med en syntetisk utgave av selenomethionin blitt brukt i noen humanstudier, og resultatene er ikke blitt som man hadde håpet, spesielt ikke i det såkalte Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT) studiet [Lippman 2009].

Et godt selengjærtilskudd inneholder naturlig forekommende organisk selenomethionin utover methylselenocystein (C4 H9 NO2 Se), som er den formen som finnes i hvitløk og brokkoli, og i alt opp mot 30 forskjellige selenformer [Larsen 2004]. Mange av disse 30 forskjellige selenformene kan godt ha biologiske funksjoner, som et uorganisk eller syntetisk selenomethionintilskudd ikke har.

Selv blant de kommersielt tilgjengelige selengjærtilskuddene kan det være variasjoner i standardiseringen av ​​preparatet. Variasjonen i sammensetningen samt de selenformene som finnes i de forskjellige selengjærtilskuddene antyder slik at det kan være forskjell i selenets biotilgjengelighet.

Best dokumenterte europeisk produserende selengjær

Det beste dokumenterte selengjærtilskuddet, produsert i Danmark og kommersielt tilgjengelig i USA, har følgende stabile egenskaper [Larsen 2004; Bügel 2008]:

• Opptakelighet på 89-90%
• Ca. 60% organisk selenomethionininnhold
• I alt 30 organiske selenformer
• Høyest 1% uorganisk selen

Absorpsjon av selengjærtilskudd

Selenet fra et selengjærtilskudd absorberes bedre og blir lengre i kroppen enn selen fra et syntetisk selenomethionintilskudd eller et uorganisk selentilskudd [Bügel 2008].

I den engelske pilotundersøkelsen som heter  PREvention of Cancer by Intervention with Selenium (PRECISE)-undersøkelsen oppnådde deltakerne i alderen 60-74 år, som hadde lav selenstatus ved undersøkelsens start, følgende doseavhengige stigninger i plasma-selenivået etter seks måneders daglig tilskudd med SelenoPrecise^®:

• 100 mikrogram daglig: 61% stigning i selenstatus
• 200 mikrogram daglig: 113% stigning i selenstatus

Daglig dosering av selentilskudd

Det er vanskelig å komme med en generell angivelse av den mengden selen, voksne har bruk for daglig. Selen dannes ikke i menneskekroppen. Den primære kilden til selen er maten vår, og maten varierer fra region til region og fra kultur til kultur.

• Mengden av selen fra maten kan variere betydelig alt etter den region i verden, og hvor maten vår produseres. Noen steder er jord og planter selenrike; Andre steder er jord og planter selenfattige.
• Det er sesongmessige variasjoner i seleninnholdet i de matvarene vi spiser.
• Det er variasjoner i de forskjellige matvarer vi spiser.

Alt i alt er det anbefalt å få foretatt en blodprøve av ens selennivå. Egen lege kan bestille en slik test.

Så kan vi se, om vi er under det gunstige område på 120-150 mikrogram selen pr. Liter plasma [Hurst 2010]. Senere kan vi ha bruk for et daglig tilskudd på 50 eller 100 mikrogram selen.

Selenets funksjon i kroppen

Vi vet at vi har bruk for et tilstrekkelig seleninntak til produksjon av selenoproteiner (mange av dem er selenoenzymer), som er nødvendige av følgende helsemessige årsaker:

• antioksidantbeskyttelse mot oksidativ skade på cellene
• optimal funksjon av immunsystemet
• optimal funksjon av skjoldbruskkjertelhormoner
• nedsatt kreftrisiko
• sædcelleproduksjon

Selengjær og nedsatt risiko for oksidativt stress

I et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie hadde friske menn som tok et selenberiket gjærtilskudd i 9 måneder, et signifikant nedsatt nivå av kjente biomarkører for oksidativt stress. Friske menn som tok et tilskudd av selenomethionin med en tilsvarende mengde selen, hadde derimot ikke [Richie 2014].

Selengjær og nedsatt risiko for kreft

Tilskudd med et selengjærpreparat, som inneholder mange selenformer, deriblant organisk selenocystein, selenomethionin og methylselenocystein, har vært forbundet med nedsatt kreftrisiko i flere undersøkelser [Blot 1993; Prasad 1995; Clark 1996; Hercberg 2004].

Tilskudd med et syntetisk 100% selenomethionintilskudd viste ikke noen kreftforebyggende effekt [Lippman 2009].

Konklusjon: Selengjær er det beste valget

Det er viktig å være nøye når vi velger et selentilskudd.

• Vi ønsker ikke et tilskudd med uorganisk selen.
• Vi ønsker ikke et tilskudd med syntetisk selenomethionin.
• Vi ønsker ikke et tilskudd, som er 100% selenomethionin.

Hva ønsker vi?

• Vi ønsker et organisk tilskudd på gjærbasis som inneholder forskjellige selenformer, inkludert methylselenocystein.
• Vi ønsker et tilskudd, som er blitt testet i randomiserende, kontrollerende forsøk.

I en kommende artikkel vil jeg oppsummere noen av de vitenskapelige undersøkelsene som er laget med selengjærtilskudd.

Kilder

Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., & Li, B. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483- 1492.

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & … Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 301(1), 39-51.

Prasad, M. P., Mukundan, M. A., & Krishnaswamy, K. (1995). Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. European Journal of Cancer. Part B, Oral Oncology, 31B(3), 155159.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Formuleringen av selengjærtilskudd dukket først opp på Selenmangel.no.