For å sitere direkte fra rapporten:

«Til tross for den høyere biotilgjengelig-heten av selen fra organiske kilder som selenberiket gjær, har toksisiteten av disse organiske formene vist seg i en rekke studier med forsøksdyr å være lavere enn for uorganisk selenit eller selenat».

Data fra studier indikerer, at organisk selen er mer biotilgjengelig enn uorganisk selen. Studier hvor forskjellige selenpreparater er blitt direkte sammenlignet, peker mot en høyere biotilgjengelighet av selen fra gjær enn fra uorganiske kilder [Hadrup & Ravn-Haren 2021].

SELENARTER I SELENBERIKET GJÆR

Den hovedsakelige selenbestanddelen i tilskudd med selenberiket gjær er selenomethionin. Selenometionin utgjør typisk omtrent 60–85 % av den totale mengden selen i selenberikede kosttilskudd [EFSA 2008]Mengden av ​​selenomethionin varierer i henhold til produsentens produksjonsmetoder.

I motsetning til ren selenmethionin og uorganiske selentilskudd inneholder selenberiket gjærtilskudd mindre mengder av en rekke organiske selenarter. I kvalitative analyser av selenberikede produkter har forskere identifisert mer enn 30 organiske selenarter. Typisk inneholder de selenberikede kosttilskudd mindre enn én prosent uorganisk selenit [Larsen 2004].

Richie og kollegaer har vist viktigheten av ​​at det er andre selenarter enn selenomethionin tilgjengelige i selenberikede gjærtilskudd. Deres kliniske forsøk viste reduksjoner i biomarkører for oksidativ stress hos friske menn etter tilskudd med selenberiket gjær, men ikke etter tilskudd med ren selenomethionin. Logisk sett vil de selenholdige forbindelsene andre enn selenomethionin være ansvarlige for fallet i oksidativ stress [Richie 2014].

Like tankevekkende er det faktum at tilskudd med ren selenometionin i SELECT-studien ikke reduserte risikoen for prostatakreft. I Nutritional Prevention of Cancer-studiet var tilskudd med et selenberiket gjærpreparat på den annen side signifikant forbundet med en reduksjon i risikoen for prostatakreft [Schrauzer 2009].

SELENINNTAK OG -STATUS I EUROPA

EFSA-panelet estimerte, at den europeiske befolkningsinntak av selen via kosten var i intervallet 27-70 mkg/dag. Finland, som tilsetter selen til landbruksgjødsling, har høyere inntak. Det daglige forbruket av et kosttilskudd inneholdende 100 mkg selen skulle således resultere i et samlet daglig seleninntak på 130-170 mkg/dag [EFSA 2008].

I en studie fra 2024 bemerket Larsen og kollegaer, at en frisk voksens serum-selenstatus skal være i området 120-130 mkg/L. Dette er den serumselenkonsentrasjon, som kreves for å optimere den sirkulerende konsentrasjon av selenoprotein P, som er den primære transportøren av selen i blodet. For å oppnå denne selenstatusen vurderte Larsen og kollegaer, at det nødvendige seleninntaket bør være minst 100 mkg om dagen [Larsen 2024].

Ved selentilskudd absorberes de organiske forbindelser lettere av den menneskelige organisme enn de uorganiske forbindelser [Kieliszek 2019].

TOLERABELT ØVRE INNTAKSNIVÅ FOR SELEN

I 2023 fastsatte et vitenskapelig panel fra EFSA en øvre grense på 255 mkg selen om dagen for voksne menn og kvinner (inklusiv gravide og ammende kvinner).

Merk: Nesten alle stoffer blir giftige, hvis inntaket er for høyt. I de anbefalte dosene fra 50 til 200 mkg/dag er selen ikke giftig. Det er et viktig sporstoff. Prof. Lutz Schomburg har skrevet: “Det er uheldig, at helserisikoen ved selenmangel ofte neglisjeres, mens mulige bivirkninger av selentilskudd overdrives, hvilket fører til tilsidesettelse av denne sikre og lovende forebyggende og adjuverende behandlingsmuligheten.”

SIKKERHETEN VED SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Både organiske og uorganiske former for selen kan ha en toksisk effekt på menneskekroppen. Selens toksisitet avhenger av dosen [Kieliszek 2019]. EFSA-panelet rapporterte at det høyeste langsiktige daglige inntaket som kan konsumeres uten å utvikle toksisitet er omtrent 800 mcg. Langvarig daglig inntak av selen i doser på 1000 mcg eller mer kan forårsake bivirkninger [EFSA 2008].

Kliniske studier utført med selenberiket gjær viser ingen tegn på giftighet ved seleninntak opp til 340 mkg/dag og ved fullblodsnivåer på 440 mkg/l selen i en periode på over 4 år [EFSA 2008].

EFSAs vitenskapelige panel konkluderte, at selenberiket gjær som en kilde til selen, når det brukes i matvarer (inklusive kosttilskudd) til den generelle befolkningen, ikke utgjør et sikkerhetsproblem ved de foreslåtte inntaksnivåer, dvs. ved 50, 100 eller 200 mkg [EFSA 2008].

Det vitenskapelige panelet rapporterte, at stigninger i plasmaselen-konsentrasjoner etter tilskudd resulterer i et nytt steady-state serumnivå. Det nye steady-state nivået fastholdes uendret i mange år, hvis nivået av seleninntaket er uendret [EFSA 2008].

Når det først er absorbert, vil selenmethioninen i selenberiket gjærtilskuddet bli omdirigert til methionin-metabolismevei eller vil bli metabolisert til andre funksjonelle former for selen (f.eks. selenocystein). Det vil bli oppbevart som selenoprotein.

Halveringstiden for selenomethionin er 252 dager. Dette er lengre enn halveringstiden for uorganisk selenit (102 dager). Den absorberte selenomethionin blir innbygd i et langtids kroppsbasseng. Typisk oppnås steady-state av selen fra selenberiket gjærtilskudd etter 6-12 måneders tilskudd. Selenet innbygges i vevsproteiner i plasmaalbuminet, skjelettmuskulaturen, leveren og de røde blodlegemer. Det kan frigis senere etter behov for å opprettholde en økt serum-selenstatus. På denne måten ser det ut til, at selenomethionin i vid utstrekning blir brukt og genutnyttet [EFSA 2008].

INGEN BEKYMRINGER OM GJÆREN I SELENBERIKET GJÆR

Selenberikt gjærtilskudd produseres ved hjelp av gjæringsprosesser. Produsenter forer uorganisk selen til levende gjærceller. Gjærcellene innebygger selen i gjærcelleveggene. Selenet blir en bestanddel av proteinene i gjærcellene. Det uorganiske selenet omdannes til naturlig organisk selen i gjærcellene. Neste trinn i prosessen er å pasteurisere den selenberikede gjæren, hvor ved gjærcellene dør.

Selv om det skulle være levende gjærceller igjen i tilskuddet (hvilket er usannsynlig), gjør EFSA-panelet følgende punkter klart [EFSA 2008]:

• Mengden av ​​gjærinntaket som følge av bruken av ​​kosttilskudd inneholdende selenberiket gjær vil være meget  liten
• De cellulære bestanddelene av gjæren vil være endogene i menneskekroppen
• Mengden av ​​inntak gjær vil sannsynligvis ikke utgjøre en allergifremkallende risiko

KONKLUSJON: tilskudd med selenberiket gjær

Det er en høyere biotilgjengelighet av selen fra organiske kilder slik som selenberiket gjær.

Giftigheten av ​​disse organiske formene er lavere enn toksisiteten av ​​uorganisk selenit eller selenat.

Gjærcellene i selenberiket gjærtilskudd er døde celler – de er uskadelige.

Kilder

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA). Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA Journal. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

EFSA. Selenium‐enriched yeast as source for selenium added for nutritional purposes in foods for particular nutritional uses and foods (including food supplements) for the general population ‐ Scientific Opinion of the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food. EFSA Journal. 2008;766:1-42.

Hadrup N, Ravn-Haren G. Absorption, distribution, metabolism and excretion (ADME) of oral selenium from organic and inorganic sources: A review. J Trace Elem Med Biol. 2021 Sep;67:126801.

Kieliszek M. Selenium: Fascinating microelement, properties and sources in food. Molecules. 2019 Apr 3;24(7):1298.

Larsen EH, Hansen M, Paulin H, Moesgaard S, Reid M, Rayman M. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schrauzer GN. Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews In Biotechnology. 2009;29(1):10-17.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen fra selenberiket gjær dukket først opp på Selenmangel.no.

For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015].  I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].

• Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
• Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
• Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].

SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019].

Selenoprotein P er det mest fremtredende selenoproteinet i blodsirkulasjonen. Selenoprotein P dannes i leveren. Den formidler transporten av selen til de organene som er viktigst for overlevelse og reproduksjon, f.eks. til hjernen og endokrine kjertler. I tider med lav selentilførsel er disse organene fortrinnsvis forsynt [Schomburg 2022].

SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR SELENSTATUS

Selenoprotein P er også en funksjonell biomarkør for selenstatus, i det minste inntil selenoprotein P-nivået når et platå. Kliniske studier har vist en nær sammenheng mellom lave nivåer av sirkulerende selenoprotein P og helserisiko [Schomburg 2022].

• I den svenske Malmö Preventive Project kohortstudien fant forskerne at selenoprotein P- mangel forutsa en større risiko for hjerte- og karsykdommer og død [Schomburg 2019].
• I den svenske SCAN-B-studien var tre komplementære biomarkører for serumselenstatus – totalt serumselen, serumselenoprotein P og serumglutation-peroksidaseaktivitet – omvendt korrelert med dødelighet, og med tilbakefall hos pasienter diagnostisert med brystkreft. Forutsigelsen av dødelighet basert på alle tre biomarkørene overgikk forutsigelsen av dødelighet basert på tumorstørrelse og karakteristika og antallet av påvirkede lymfeknuter [Demircan 2021].
• I en tysk studie var lave totalt serumselennivåer og lave serumselenoprotein P-nivåer signifikant assosiert med dødelighetsrisiko fra COVID-19 [Moghaddam 2020].
• I en svensk kohortstudie av akutt hjertesvikt målte forskerne konsentrasjoner av selenoprotein P i plasma. De fant at hver standardavviksøkning i plasmaselenoprotein P var assosiert med redusert risiko for 1) dårlig helserelatert livskvalitet, 2) 30 dagers reinnleggelse på sykehus og 3) dødelighet [Jujic 2019].

Merk: Ovennevnte studier er utført i Sverige og Tyskland, land med selenfattig jord og et utilstrekkelig seleninntak [Alehagen 2016; Muecke 2018].

TESTING AV SELENSTATUS

Selenforskerne har foreslått at en tredelt tilnærming til å teste selenstatus er å foretrekke fremfor kun å teste den totale selenkonsentrasjonen i serum.

Disse forskerne går videre og tester for konsentrasjonen av selenoprotein P i serum og for omfanget av glutathionperoxidase-aktivitet i serum. For eksempel korrelert disse tre komplementære biomarkørene på serum-selenstatus i SCAN-B-studien omvendt med dødelighet og med residiv (tilbakefall av sykdom) hos pasienter diagnostisert med brystkreft [Demircan 2021].

KONKLUSJON: SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR LAV SELENSTATUS

Selenoproteinet P er den primære transportøren av selen til målorganene i kroppen [Schomburg 2022].

Plasma- eller serumkonsentrasjoner av selenoprotein P er en nyttig biomarkør for selenstatus i befolkninger med et relativt lavt seleninntak, fordi selenoprotein P reagerer på forskjellige kostformer av selen [Hurst 2010].

Den totale plasma/serumkonsentrasjonen av selen som er nødvendig for at selenoprotein P-aktivitet kan nå et platå anslås å være noe større enn 125 mcg/l [Hurst 2010].

Hos personer med en lav til moderat selenstatus, dvs. mindre enn 100 mcg/l, korrelerer serum-selenoprotein P-nivåene tett med seleninntak og selenstatus. Men når personene nådde full selenstatus, opphørte den lineære korrelasjonen mellom serumselenstatus og serumselenoprotein P-nivåene. Et mettet selenoprotein P-ekspressjonsplatå strekker seg over seleninntaksnivåer fra ca. 100 til 300 mcg/dag [Schomburg 2022, fig. 6].

Merk at EFSA har satt den tolerable øvre grensen for seleninntak til 255 mcg/dag [EFSA 2023].

Et ekstra seleninntak på 50 mcg/dag fra et selengjærpreparat optimaliserte plasmaselenoprotein P-konsentrasjoner hos friske britiske menn og kvinner i alderen 50–64 år. Studiedeltakerne hadde et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mcg selen fra kosten og et totalt serumselennivå før tilskudd på 95 mcg/l [Hurst 2010].

Kilder

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J. Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016 Jan;70(1):91-6.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Demircan K, Bengtsson Y, Sun Q, Brange A, Vallon-Christersson J, Rijntjes E, Malmberg M, Saal LH, Rydén L, Borg Å, Manjer J, Schomburg L. Serum selenium, selenoprotein P and glutathione peroxidase 3 as predictors of mortality and recurrence following breast cancer diagnosis: A multicentre cohort study. Redox Biol. 2021 Nov;47:102145.

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA); Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, Hirsch-Ernst KI, Knutsen HK, Maciuk A, Mangelsdorf I, McArdle HJ, Peláez C, Pentieva K, Siani A, Thies F, Tsabouri S, Vinceti M, Aggett P, Crous Bou M, Cubadda F, Ciccolallo L, de Sesmaisons Lecarré A, Fabiani L, Titz A, Naska A. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Jujić A, Melander O, Bergmann A, Hartmann O, Nilsson PM, Bachus E, Struck J, Magnusson M. Selenoprotein P Deficiency and Risk of Mortality and Rehospitalization in Acute Heart Failure. J Am Coll Cardiol. 2019 Aug 20;74(7):1009-1011.

Moghaddam A, Heller RA, Sun Q, Seelig J, Cherkezov A, Seibert L, Hackler J, Seemann P, Diegmann J, Pilz M, Bachmann M, Minich WB, Schomburg L. Selenium deficiency is associated with mortality risk from COVID-19. Nutrients. 2020 Jul 16;12(7):2098.

Muecke R, Micke O, Schomburg L, Buentzel J, Kisters K, Adamietz IA; AKTE. Selenium in radiation oncology-15 years of experiences in Germany. Nutrients. 2018 Apr 13;10(4):483.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P Deficiency Predicts Cardiovascular Disease and Death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenoproteinet P – transportprotein og biomarkør for selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.