Aldring er betydelig assosiert med oksidativ skade forårsaket av skadelige frie radikaler på celler, DNA og proteiner. Selen forbedrer kroppens antioksidantforsvar mot skader fra frie radikaler gjennom virkningen av antioksidant selenoproteiner, f.eks. glutation-peroksidasene og tioredoksin-reduktasene, [Bjorklund 2022; Avery og Hoffmann 2018.

Vi har også bruk for selen for å regulere inflammatoriske reaksjoner i kroppen. En kronisk lav grad av inflammasjon er forbundet med utviklingen av ​​aldersrelaterte sykdommer og med selve aldringsprosessen. Samtidig tilskudd av selen og koenzym Q10 har redusert nivåene av biomarkører i blodet for oksidativt stress og inflammasjon betydelig [Alehagen 2021].

SELENMANGEL, SYKDOM OG ALDRING

Bjorklund og kollegaer anslår, at selenmangel påvirker en milliard mennesker i verden. Det kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse [Bjorklund 2023]. En omfattende gjennomgang har rapportert utbredt suboptimal selenstatus i hele Europa, England og Mellomøsten [Stoffaneller & Morse 2015].

Nok seleninntak

Selen er et sporstoff, som kroppen vår ikke kan danne. Inntak av selen kommer fra mat og kosttilskudd. Larsen og kollegaer antar, at vi har bruk for et daglig inntak på minst 100 mkg selen for å oppnå en ideel serumselenkonsentrasjon på 120-130 mkg/l [Larsen 2024].

Suboptimalt seleninntak og -status

Al-Mubarak og kollegaer har dokumentert en serumselenstatus under 70 mkg/l som et mangelnivå. De har også vist, at en serumselenstatus under 100 mkg/l er et suboptimalt selennivå. Denne suboptimale status er forbundet med en lavere treningskapasitet, en lavere livskvalitet og en dårligere prognose for hjertesvikt [Al-Mubarak 2021].

Schomburg har pekt på serumselenkonsentrasjoner under 45 mkg/l som en alvorlig mangelstatus [Schomburg 2021].

Selenholdige selenoproteiner spiller en stor rolle for vedlikehold av helsen hos aldrende individer [Bjorklund 2023; Alehagen 2021]. Nok inntak av selen kan effektivt stimulere immunsystemet mot infeksjonssykdom eller kreft [Bjorklund 2023].

Kombinasjon av selen og Q10 som beskyttelse mot aldring

I KiSel-10-studien tildelte professor Urban Alehagen og en gruppe forskere tilfeldig eldre svenske borgere i lokalsamfunnet til å ta en kombinasjon av selen og koenzym Q10 eller tilsvarende placebo. Deltakerne i studien hadde et beviselig lavt seleninnhold: Gjennomsnitlig serumselenstatus = 67,1 mkg/l [Alehagen 2021].

Den daglige dosen var 200 mkg selen fra et selengjærpreparat og 200 mg koenzym Q10. Intervensjonens varighet var fire år [Alehagen 2021]. Tilskuddet med 200 mkg selen / dag, hevet gjennomsnitlige serumkonsentrasjoner til 210 mkg/l [Alehagen 2020].

Sammenlignet med placebogruppen viste den aktive behandlingsgruppens blodnivåer følgende vesentlige helsemessige fordeler [Alehagen 2023]:

• Reduserte nivåer av biomarkører for oksidativ stress
• Reduserte nivåer av biomarkører for kronisk inflammasjon
• Reduserte nivåer av biomarkører for fibrose
• Reduserte nivåer av biomarkører for endotel dysfunksjon
• Anti-aging effekt på fem aldersrelaterte biomarkører
• Bevart lengde av leukocyttelomerer

KONKLUSJONER: SELEN OG FORSINKET ALDRING

Personer med en lav seleninntak og -status har større risiko for fremskyndet aldring.

Oksidativ stress og kronisk lav grad av inflammasjon bidrar til denne fremskyndede aldringsprosess.

Selentilskudd, spesielt kombinert med Koenzym Q10-tilskudd, kan motvirke de negative virkninger av oksidativ stress og kronisk inflammasjon.

Et kombinert tilskudd av selen og koenzym Q10 til personer med en lav status av begge stoffer kan fremme en sunn aldring.

Kilder

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, selenoproteins, and heart failure: current knowledge and future perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P, Larsson A. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status – A four-year, prospective, randomised, double-blind placebo-controlled trial. J Trace Elem Med Biol. 2020 May 4;61:126541.

Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing. a review. Biomolecules. 2021 Oct 7;11(10):1478.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Svensson E, Opstad TB. Effects of an intervention with selenium and coenzyme q10 on five selected age-related biomarkers in elderly Swedes low in selenium: results that point to an anti-ageing effect-a sub-analysis of a previous prospective double-blind placebo-controlled randomised clinical trial. Cells. 2023 Jul 4;12(13):1773.

Avery JC, Hoffmann PR. Selenium, selenoproteins, and immunity. Nutrients. 2018 Sep 1;10(9):1203.

Bjørklund G, Shanaida M, Lysiuk R, Antonyak H, Klishch I, Shanaida V, Peana M. Selenium: an antioxidant with a critical role in anti-aging. Molecules. 2022 Oct 5;27(19):6613.

Larsen C, Winther KH, et al. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or covid-19-a preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og sunn aldring dukket først opp på Selenmangel.no.

Innholdet av selen i kosten varierer betydelig fra region til region i verden. Det er store forskjeller i jordas innhold av selen og i faktorer som påvirker biotilgjengeligheten av selen til planter. Som en konsekvens varierer folks plasma/serum selenstatus tilsvarende [Winther 2020]. Det er rapportert og utbredt suboptimal selenstatus i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015].

Studier på mennesker viser en stor sammenheng mellom seleninntak og selenstatus på den ene siden og skjoldbruskkjertelsykdom på den andre. Beviset for den kliniske betydningen av selen for skjoldbruskkjertelsykdom er dog stadig uklar; flere kliniske studier er nødvendige [Wang 2023].

Prioriter tilførsel av selen til skjoldbruskkjertelen

Det er en prioritert tilførsel av selen til skjoldbruskkjertelen, selv i tider med lavt seleninntak. Med dette i bakhodet påpeker Schomburg [2020] at små forskjeller i seleninntak i kosten neppe vil påvirke ekspresjonen av selenoprotein i skjoldbruskkjertelceller og -vev signifikant. Schomburg antar at fordelen med selentilskudd ikke er direkte rettet mot skjoldbruskkjertelen.

I stedet ligger fordelen hos immunsystemet, som ikke får prioritert tilførsel av selen. I tider med selenmangel klarer ikke immunsystemet å uttrykke de selenoproteinene som er nødvendige for en tilstrekkelig immunrespons på utfordringer som f.eks. infeksjon, sjokk, traumer, jodmangel, graviditet og andre sterke trusler. Med selenmangel, sier Schomburg, blir thyrocytt-lymfocytt-interaksjonen forstyrret og suboptimal [Schomburg 2020].

SELEN OG GRAVES sykdom– GRASS-studien

30. mars 2024 rapporterte vi om den kliniske forskningen relatert til selentilskudd og hypothyroidisme. Her gjennomgår vi status for forskning i selentilskudd og Graves sykdom.

I 2013 annonserte Watt og kollegaer studieprotokollen for den randomiserte kontrollerte GRASS-studien av effektiviteten av selentilskudd til pasienter med Graves sykdom.

På det tidspunktet var forskernes mål å registrere 492 pasienter med Graves sykdom. Forskerne vil tilfeldig tildele studiedeltakerne til en aktiv behandlingsgruppe (to tabletter på 100 mcg selen én gang daglig) eller til en placebogruppe (to identiske placebotabletter én gang daglig) i 24 til 30 måneder [Watt 2013].

Som det primære studieresultatet så forskerne etter en reduksjon i svikt i skjoldbruskmedisin etter 24-30 måneder med selentilskudd. De ønsket å vite om selentilskudd, sammenlignet med placebobehandling, kunne holde biskjoldbruskkjertelverdiene hos pasienter med Graves sykdom normal ett år etter avsluttet anti-thyreoideabehandling uten behov for ytterligere anti-thyreoideabehandling. De ønsket å se om selentilskuddet ville føre til raskere og lengre remisjon og til bedre livskvalitet hos pasienter med Graves sykdom. Forsøksresultatene vil dermed være relevante for daglig klinisk praksis [Watt 2013].

På dette tidspunktet forventer vi publisering av resultatene fra GRASS kliniske studie en gang i 2025. Merk at den svært lange studieperioden er nødvendig. Vanligvis behandles pasienter med Graves sykdom i 12 til 18 måneder med antithyreoideamedisiner. Deretter må pasientene være i remisjon i ett år etter at de har sluttet med tyreoideamedisin [Watt 2013].

SELEN OG HYPERTYROIDISME – META-ANALYSE AV STUDIER

Song og kollegaer analyserte de samlede dataene fra syv studier, som inkluderte 209 pasienter med Graves sykdom. I analysen økte selentilskudd signifikant serumselen- og selenoprotein-konsentrasjoner. [Sang 2023].

Forskerne fant, at selentilskudd kombinert med legemidler mot skjoldbruskkjertelen var signifikant mer effektivt enn placebo kombinert med legemidler mot skjoldbruskkjertelen [Sang 2023]:

• Reduserte nivåer av fritt triiodothyronin (FT3) og fritt thyroxin (FT4).
• Reduserte nivåer av thyrotropinreceptorantistof (TRAb) og thyroidperoxidaseantistof (TPOAb)

KONKLUSJON: SELEN OG GRAVES SYKDOM

Selen er et sporstoff som er essensielt for menneskers helse. I tider med suboptimalt seleninntak i kosten, er det mest sannsynlig at tilskudd gagner immunsystemets funksjon mer enn skjoldbruskkjertelen [Schomburg 2020].

Forklaringen på hvorfor lav selenstatus er assosiert med lidelser i skjoldbruskkjertelen og hvorfor selentilskudd styrker skjoldbruskkjertelens funksjon kan delvis være at selenoproteiner spiller en antioksidant og immunmodulerende rolle [Sang 2023; Schomburg 2020].

Hos pasienter med Graves sykdom (hyperthyroidisme) kan selentilskudd sammen med antithyreoideamedisin forbedre skjoldbruskkjertelens funksjon betraktelig [Song 2023].

Noen kliniske bevis indikerer at visse pasienter med Graves’ sykdom eller Graves’ orbitopati vil reagere positivt på selentilskudd [Schomburg 2020).

Kilder

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Song Q, Ji X, Xie Y. Effects of antioxidant supplementation on Graves’ Disease: A meta-analysis. Journal of Clinical Pharmacy and Therapeutics. 2023; Article ID 5587361.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Wang F, Li C, Li S, Cui L, Zhao J, Liao L. Selenium and thyroid diseases. Front Endocrinol (Lausanne). 2023 Mar 24;14:1133000.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og Graves sykdom dukket først opp på Selenmangel.no.

Denne uken fokuserer vi på studier utført med et selen-gjærpreparat som inneholder minst 20 forskjellige arter av selen i tillegg til selenometionin [Bendahl & Gammelgaard 2004].

Randomiserte kontrollerte studier er gullstandardmetoden for å teste sikkerheten, absorberbarheten og effektiviteten til kosttilskudd og medisinske legemidler. Nedenfor oppsummerer vi noen av de viktige kliniske utprøvingene av ernærings-intervensjoner ved bruk av selen-beriket gjær.

ANTI-KREFT EFFEKT AV SELENBERIKET TILSKUDD

Merk at SELECT-studien med selen og vitamin E og prostatakreft, brukte et selenpreparat med 100 % selenometionin. Selenometioninet avsettes hovedsakelig i musklene og har ikke vist noen anti-krefteffekt [Lippman 2009].

I Nutritional Prevention of Cancer-studien (forebyggelse av kreft med ernæring) brukte imidlertid forskerne et selengjærpreparat som inneholdt en rekke selenarter. Data fra studien viste at gruppen som fikk selenberiket gjær hadde betydelige reduksjoner i total kreftdødelighet, total kreftforekomst og i forekomst av lunge-, tykktarms- og prostatakreft [Clark 1996].

ANTIOKSIDANTEFFEKT AV SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Richie og kollegaer gjennomførte en randomisert kontrollert studie av et selengjærtilskudd (200 eller 285 mcg/dag), og et selenometionintilskudd (200 mcg/dag), i ni måneder hos 69 friske menn. Forskerne fant at de selenberiket gjærtilskuddene var signifikant assosiert med reduksjoner i biomarkører for oksidativt stress. Dette var ikke tilfellet med tilskudd av selenometionin. Forskerne antydet at selenberiket gjærtilskudd som inneholder andre selenforbindelser enn selenmetionin kan forklare reduksjonen i oksidativt stress [Richie 2014].

Opptak AV SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Absorpsjon, utskillelse og retensjon av selen avhenger av den kjemiske formen av selen. I en studie av 12 friske mannlige frivillige i alderen 26-51 år, som regelmessig hadde tatt store mengder kosttilskudd som inneholder selen, analyserte forskerne blod-, urin- og avføringsprøver med jevne mellomrom i opptil 14 dager. De konkluderte med at selen fra et selenanriket gjærtilskudd absorberes godt og beholdes [Bügel 2004].

Hurst og kolleger gjennomførte en randomisert kontrollert selenintervensjon hos 119 friske menn og kvinner, i alderen 50–64 år bosatt i Storbritannia. Deltakerne fikk daglig placebo eller selenberiket gjærtabletter som inneholdt 50, 100 eller 200 mikrogram selen. Ved starten av intervensjonen var studiedeltakernes plasmaselenstatus i gjennomsnitt 95,7 mcg/L. De hadde et estimert seleninntak i kosten på omtrent 55 mcg/dag [Hurst 2010].

10-uker med et daglig tilskudd av et selenberiket gjærpreparat resulterte i følgende økninger i plasmaselenstatus [Hurst 2010]:

• 50 mcg/dag: 118.3 mcg/L
• 100 mcg/dag: 152.0 mcg/L
• 200 mcg/dag: 177.4 mcg/L

Plasmanivåer av selenoprotein P, som er den primære selentransportøren i kroppen, økte betydelig i alle intervensjonsgrupper [Hurst 2010]. Basert på selenoprotein P-dataene i denne studien resulterer tilskudd med enten 50 eller 100 mcg Se/dag i forbedringer i selenstatus i en britisk kohort med suboptimal selenstatus [Hurst 2010].

Dataene fra Hurst-studien er interessante i lys av konklusjonene fra en multinasjonal, observasjonskohortstudie som inkluderte pasienter med forverret hjertesvikt [Bomer 2020]. I denne studien ble serumselenkonsentrasjoner mindre enn 70 mcg/L (mangelstatus) sett hos hjertesviktpasienter, som tilhørte en dårligere New York Heart Association-klasse, mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet.

Enda viktigere rapporterte forskerne at hjertesviktpasienter med serumselenkonsentrasjoner mellom 70 og 100 mcg/L hadde lignende uønskede assosiasjoner. Dette antyder at serumselenverdier mindre enn 100 mcg/L kan anses som suboptimale [Bomer 2020].

Hjertekarsykdom og SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Betydelig redusert kardiovaskulær dødelighet vedvarte etter 12 år hos eldre svenske statsborgere, som fikk daglig tilskudd i fire år med en kombinasjon av selenanriket gjær og koenzym Q10. Forskerne observerte også betydelige reduksjoner i kardiovaskulær dødelighet i undergrupper av studiedeltakere med diabetes, hypertensjon, iskemisk hjertesykdom og redusert hjertefunksjon [Alehagen 2018].

DIABETES-risiko og SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

I et randomisert kontrollert studie ble 501 eldre frivillige tilfeldig fordelt til en seks måneders intervensjon med placebogjær, eller til å motta 100, 200 eller 300 mcg selen/dag fra et selenberiket gjærtilskudd.

Data fra studien viste at selentilskuddet ikke hadde effekt på adiponektin-nivået etter seks måneders behandling. Det vil si at selentilskuddet ikke viste en diabetogen effekt* hos en gruppe eldre med relativt lav selenstatus ved baseline [Rayman 2012].

*et vedvarende forhøyet blodsukkerinnhold.

NYRESYKDOM OG SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Pasienter med kronisk nyresykdom har økt forekomst av kreft. Lange perioder med hemodialysebehandling er assosiert med DNA-skade på grunn av tilhørende oksidativt stress. I en studie av 42 pasienter med kronisk nyresykdom og 30 friske kontroller, undersøkte forskere effekten av et daglig tilskudd med 200 mikrogram selenberiket gjærpreparat i tre måneder på forebygging av oksidativ DNA-skade i hvite blodceller hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse. Studiedataene viste at DNA-skader av hvite blodlegemer er høyere hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse enn hos friske kontroller, og at selengjærtilskudd bidrar til å forhindre oksidativ skade på DNA [Zachara 2011].

KVIKKSØLV-TOKSISITET OG SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

I en studie av kinesiske personer, som bodde i en region preget av høy eksponering for kvikksølv, viste en intervensjon med et selenberiket gjærpreparat en signifikant økt eliminering av kvikksølv og reduserte nivåer av biomarkører for oksidativ stress [Li 2012].

GRAVIDITET OG SELENTILSKUDD

I en serie studier av 230 førstegangsgravide kvinner i Storbritannia undersøkte forskere effekten av tilskudd med 60 mikrogram selenberiket gjærpreparat, eller placebo, fra 12. svangerskapsuke til fødsel. Data fra disse studiene viste at de gravide med lav selenstatus hadde en signifikant økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning og/eller svangerskapsindusert hypertensjon [Rayman 2015].

I en annen rekke studier tildelte forskere 166 førstegangsgravide kvinner 100 mikrogram av et selenberiket gjærpreparat, eller en matchende placebo, daglig fra første trimester av svangerskapet til fødsel. Forskerne brukte Edinburgh Postnatal Depression Scale for å evaluere symptomene på fødselsdepresjon i de åtte ukene etter fødselen. Selentilskuddet var assosiert med en signifikant økning i gjennomsnittlig serumselenkonsentrasjon ved termin, mens serumselennivået forble uendret i kontrollgruppen. Den gjennomsnittlige poengsummen til Edinburgh Postnatal Depression Scale i selengruppen var signifikant lavere enn for kontrollgruppen. Resultatene av studien tyder på at tilskudd med selen under graviditet kan være en effektiv tilnærming i å forebygge fødselsdepresjon [Mokhber 2011].

I en av studiene av de 166 førstegangsgravide kvinnene, observerte forskerne at selentilskuddet signifikant reduserte forekomsten av for tidlig (vannavgang) brudd på fosterhinnen [Tara 2010].

KONKLUSJON

Forskere har brukt et patentert selenberiket gjærpreparat i mange randomiserte kontrollerte studier som undersøker effekten av tilskudd med selen:

• Opptak og bevarelse
• Antioksidantbeskyttelse
• Kreftforebyggelse
• Risiko for hjertekarsykdommer
• Nyrepasienter i dialyse
• Kvikksølv avgiftning
• Graviditet

KIlder

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018 Apr 11;13(4):e0193120.

Bendahl L & Gammelgaard B. Separation of selenium compounds by CE-ICP-MS in dynamically coated capillaries applied to selenized yeast samples. J. Anal. At. Spectrom. 2004;19:143-148.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Bügel S, Larsen EH, Steenberg LC, Moesgaard S. Selenium from a high Se yeast supplement is well absorbed and retained in humans. Metal Ions in Biology & Medicine. 2004;8:206-209.

Clark LC, Combs GF, Turnbull BW, Slate E, & Alberts D. The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993: a randomized clinical trial. JAMA. 1996;276:1957-1963.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Li YF, Dong Z, Chen C, Li B, et al. Organic selenium supplementation increases mercury excretion and decreases oxidative damage. Environ Sci Technol. 2012;46(20):11313-8.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM, Gaziano JM, Hartline JA. Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA. 2009;301:39–51.

Mokhber N, Namjoo M, Tara F, Boskabadi H. Effect of supplementation with selenium on postpartum depression: a randomized double-blind placebo-controlled trial. J Maternal Fetal Neonatal Med. 2011;24:104-8.

Rayman MP, Blundell-Pound G, Pastor-Barriuso R, Guallar E, Steinbrenner H, Stranges S. A randomized trial of selenium supplementation and risk of type-2 diabetes, as assessed by plasma adiponectin. PLoS One. 2012;7(9):e45269.

Rayman MP, Bath SC, Westaway J, Williams P. Selenium status in U.K. pregnant women and its relationship with hypertensive conditions of pregnancy. Br J Nutr. 2015;113:249-58.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Tara F, Rayman MP, Boskabadi H, Ghayour-Mobarhan M. Selenium supplementation and premature (pre-labour) rupture of membranes: a randomized double-blind placebo-controlled trial. J Obstet Gynecol. 2010;30: 30-4.

Zachara BA, Gromadzinska J, Palus J, Zbrog Z. The effect of selenium supplementation in the prevention of DNA damage in white blood cells of hemodialyzed patients: a pilot study. Biol Trace Elem Res. 2011;142:274-83.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Studier med selengjær dukket først opp på Selenmangel.no.

Jod er en vesentlig bestanddel av skjoldbruskkjertelens hormoner. Etter jod er selen formentlig det mikronæringsstoffet som er viktigst for skjoldbruskkjertelen. Proposjonalt er det mer selen i skjoldbruskkjertelen, enn de er selen i andre organer i kroppen. Det er gode grunn til forekomsten av selen i skjoldbruskkjertelen. Jod og selen er begge nødvendige for dannelse og funksjon av skjoldbruskkjertelhormoner.

Kroppen vår produserer ikke selen. Vi er nødt til få selen vi har bruk for kosten og fra kosttilskudd. Opptak av selen skjer via aminosyren selenocystein. Selenocystein er således en nødvendig bestanddel av ca. 25 selenoproteiner som er nødvendige for forskjellige biologiske funksjoner.

Selenoproteiner og skjoldbruskkjertelfunksjon
Blant de selenoproteiner som er viktige for skjoldbruskkjertelens optimale funksjon er følgende typer selenoproteiner:

• Iodothyronin-deiodinaser (forkortet DIO) = enzymer som er involvert i omdannelsen av det biologisk passive skjoldbruskkjertelhormonet T4 til det biologisk aktive skjoldbruskkjertelhormonet T3, hvilket er viktig for vedlikehold av cellenes normale stoffskiftet
• Glutathion-peroxidaser (forkortet GPx) = antioxidant-enzymer som beskytter skjoldbruskkjertelen mot oksidativ skade (skader forårsaket av skadelige frie radikaler)
• Thioredoxin-reduktaser (forkortet TRx) = enzymer der fremmer god cellevekst og deres struktur

Hvorfor skjoldbruskkjertelen er viktig
Skjoldbruskkjertelen er den lille sommerfuglformede organet som sitter nede ved halsens begynnelse. Det frigir hormoner som regulerer stoffskiftet til kroppen vår. Disse skjoldbruskkjertelhormoner, T3 og T4-hormonene, frigis direkte til blodet og strømmer med blodet til nesten alle kroppens celler.

Skjoldbruskkjertelhormonene regulerer adskillige biokjemiske prosesser i cellene:

• Kroppstemperatur
• Kroppsvekt økning eller tap
• Pustefrekvens
• Kolesterolnivå
• Fordøyelse
• Hjerterytme
• Menstruasjonssyklus
• Nervesystem

Selentilskudd og skjoldbruskkjertellidelser
Undersøkelser av helsefordelene ved selentilskudd på skjoldbruskkjertelfunksjonen kan inndeles i tre forskjellige slags undersøkelser:

• Hypothyroidisme (underaktiv skjoldbruskkjertel) generelt og Hashimotos thyroiditis i særdeleshet
• Skjoldbruskkjertelknuter (væskefylte cyster i halsen)
• Hyperthyroidisme (overaktiv skjoldbruskkjertelen) generelt og Graves sykdom i særdeleshet

Selen og den underaktive skjoldbruskkjertel
Den underaktive skjoldbruskkjertel skyldes ofte den autoimmune sygdom Hashimotos thyroiditis. Den behandles typisk med levothyroxin, som er en syntetisk legemiddelutgave av skjoldbruskkjertelhormonet thyroxin (T4). Forskere har gjort flere undersøkelser for å se, om levothyroxin i kombinasjon med selentilskudd er mer effektivt enn levothyroxin alene [Ventura].

Faktisk viser resultatene per dags dato at hos pasienter med en underaktiv skjoldbruskkjertel, især pasienter med lav plasma-selenstatus, kan selentilskudd være gunstig selvom pasientene tar levothyroxin [Ventura]. Bevisene her anses dog enda ikke som tilstrekkelige til en endelig klinisk beslutning [van Zuuren].

Bemerk: Undersøkelsene er blitt gjort med en uorganisk selenform – natrium-selenit – eller med en syntetisk form av selen – selenomethionin. Daglige doser har variert fra 60 til 200 mikrogram [Ventura]. Poenget er at undersøkelsene ikke er blitt gjort med de nyere mer effektive gjærselen-tilskudd.

Selentilskudd i CATALYST-undersøkelsen
Vi venter på resultatene av CATALYST-undersøkelsen (Chronic Autoimmune Thyroiditis Quality of Life Selenium Trial), som forventes avsluttet i 2019. CATALYST-undersøgelsen er et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert forsøk med 472 deltagere som har følgende endepunkter (parametre):

• Primære endepunkt: Skjoldbruskkjertelrelatert livskvalitet
• Sekundært endepunkt: Konsentrasjonen av Thyroid-peroksidase-antistoff
• Sekundært endepunkt: Levothyroxin (LT4) dosering

Forsøksdeltagere i intervensjonsgruppen får 200 mikrogram selenberiket gjær i form av to tabletter som tas oralt en gang om dagen i 12 måneder ut over deres normale medisin. Forsøksdeltagere i kontrollgruppen får to placebo-tabletter, som er identiske i utseende, smak og lukt, en gang daglig i 12 måneder ut over deres normale medisin.

CATALYST-forskerne vil følge forsøksdeltagerne i ytterligere 6 måneder etter intervensjonsperiodens avslutning. Det danske firma Pharma Nord leverer gjærselen-tablettene SelenoPrecise® samt placebo-tabletter [Winther].

Selentilskudd og skjoldbruskkjertelknuter
Det er gjort noen få små undersøkelser som har vurdert forholdet mellom lav selenstatus og skjoldbruskkjertelens størrelse. Generelt tyder undersøkelsene på at det er et omvendt forhold mellom selenivået i plasma og skjoldbruskkjertelvolumet målt ved hjelp av ultralyd [Ventura]. Det er behov for flere forskningsdata.

En stor kinesisk undersøkelse (6152 pasienter) antyder en større forekomst av alle former for skjoldbruskkjertelsykdommer (hypothyroidisme, autoimmun thyroiditis, forstørret skjoldbruskkjertel) i Kinas lavselenregioner sammenlignet med regioner med normalt selennivå. [Wu].

Selentilskudd og den overaktive skjoldbruskkjertel
Graves sykdom er en autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom som får skjoldbruskkjertelen til å vokse og produsere mer skjoldbruskkjertelhormon enn kroppen har bruk for. Graves ophthalmopati er navnet på øyenproblemer forbundet med Graves ’sykdom.

Resultatene fra tre små undersøkelser tyder på, at selentilskudd sammen med behandling med methimazol er mer effektivt til å gjenopprette Graves pasienters normale skjoldbruskkjertelfunksjon enn behandling med methimazol alene [Ventura].

En randomisert kontrollert undersøkelse har vist at tilskudd av 200 mikrogram selen daglig var forbundet med en forbedret livskvalitet, færre øyeproblemer og forsinket sykdomsutvikling hos pasienter med Graves’ Orbitopati [Marcocci].

Selentilskudd i GRASS-undersøkelsen
Akkurat som CATALYST-undersøkelsen beskrevet over fortsetter GRASS-udersøkelsen (GRAves’ disease Selenium Supplementation trial). Forskerne undersøkte om selentilskudd i forbindelse med standardbehandlingen av pasienter med Graves hyperthyreose gir mindre behandlingssvikt og raskere bedring enn placebo-tilskudd sammen med standardbehandling [Watt].

Den daglige doseringen i GRASS-undersøkelsen er 2 ganger 100 mikrogram selen fra et gjærselenpreparat. Behandlingsperioden løper fra 24-30 måneder.

Forskerne ville samle inn og analysere data for å bestemme antallet av pasienter i hver gruppe, selen-gruppen og placebo-gruppen, som har dårlig behandlingsrespons i GRASS-studiet. Følgende tildragelser er spesifikt oppført som dårlig behandlingsrespons:

• Pasienten får antityroide midler i en hvilken som helst dosering i løpet av de seneste 12 måneder (± 1 måned) av undersøkelsesperioden.
• Den deltakende pasient får tyroid-hyperfunksjon (TSH <0,1) innenfor de seneste 12 måneder (± 1 måned) av undersøkelsesperioden.
• Pasienten skal henvises til terapi (radioaktivt jod eller skjoldbruskkirurgi) på et eller annet tidspunkt i undersøkelsesperioden.

Håpet er at gruppen som mottar selentilskudd, vil få betydelig færre tilfeller med dårlig behandlingsrespons.

Resumé: Selen og skjoldbruskkjertellidelser

• Vi har bruk for flere undersøkelser og flere data vedrørende selentilskudd og skjoldbruskkjertellidelser. De undersøkelsesresultater vi har er imidlertid generelt oppmuntrende[Toulis; Fan].
• Vi har bruk for resultater fra undersøkelser hvor det er anvendt selengjærpreparater i behandlingen.

Kilder

Fan, Y., Xu, S., Zhang, H., Cao, W., Wang, K., Chen, G., & … Liu, C. (2014). Selenium supplementation for autoimmune thyroiditis: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Endocrinology, 2014904573. doi:10.1155/2014/904573.

Marcocci, C., Kahaly, G. J., Krassas, G. E., Bartalena, L., Prummel, M., Stahl, M., & Wiersinga, W. (2011). Selenium and the course of mild Graves’ orbitopathy. The New England Journal Of Medicine, 364(20), 1920-1931.

Toulis, K. A., Anastasilakis, A. D., Tzellos, T. G., Goulis, D. G., & Kouvelas, D. (2010). Selenium supplementation in the treatment of Hashimoto’s thyroiditis: a systematic review and a meta-analysis. Thyroid: Official Journal of The American Thyroid Association, 20(10), 1163-1173.

van Zuuren, E. J., Albusta, A. Y., Fedorowicz, Z., Carter, B., & Pijl, H. (2014). Selenium Supplementation for Hashimoto’s Thyroiditis: Summary of a Cochrane Systematic Review. European Thyroid Journal, 3(1), 25-31.

Ventura, M., Melo, M. & Carrilho, F. (2017). Selenium and thyroid disease: from pathophysiology to treatment. International Journal of Endocrinology. doi: 10.1155/2017/1297658.

Watt, T., Cramon, P., Bjorner, J. B., Bonnema, S. J., Feldt-Rasmussen, U., Gluud, C., & Rasmussen, A. K. (2013). Selenium supplementation for patients with Graves’ hyperthyroidism (the GRASS trial): study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 14119. doi:10.1186/1745-6215-14-119

Winther, K. H., Watt, T., Bjørner, J. B., Cramon, P., Feldt-Rasmussen, U., Gluud, C., & Bonnema, S. J. (2014). The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 15115. doi:10.1186/1745-6215-15-115.

Wu, Q., Rayman, M. P., Lv, H., Schomburg, L., Cui, B., Gao, C., & … Shi, B. (2015). Low Population Selenium Status Is Associated with Increased Prevalence of Thyroid Disease. The Journal of Clinical Endocrinology And Metabolism, 100(11), 4037-4047.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og skjoldbruskkjertellidelser dukket først opp på Selenmangel.no.

Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009].

Det antatt gunstige området for plasma-selennivået
Hurst og Fairweather-Tait og kolleger, forskere fra Norwich Medical School, University of East Anglia, i Storbritannia har peget på, at det “antatt gunstige område” ligger mellom 120 og 150 nanogram selen per milliliter plasma [Hurst 2010].

Dette gir oss et utgangspunkt. Hvordan kan vi holde vårt plasma-selenstatus på dette nivået?

I 2010 rapporterte Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger om  resultatene fra et randomisert, kontrollert forsøk med et gjær-selenpreparat til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av plasmaselen hos undersøkelsesdeltakerne ved forsøkets start var 95,7 nanogram per milliliter, klart under det anbefalte gunstige området.

10 uker med et daglig tilskudd på 50 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til et gjennomsnitt på 118,3 nanogram per milliliter.

10 uker med et daglig tilskudd på 100 milligram selen fra en selengjærtablett økte deltakernes plasma-selenkonsentrasjon til en gjennomsnitt på 152,0 nanogram per milliliter.

Den daglige selengjærtabletten med 50 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den nedre grensen for det anbefalte gunstige området. Den daglige selengjærtabletten med 100 milligram selen økte deltakernes selennivå opp til den øvrige grensen for det anbefalte gunstige området.

Vær oppmerksom på at disse resultatene som Hurst, Fairweather-Tait og kolleger rapporterte, ble oppnådd av menn og kvinner i alderen 50-64 årav kaukasisk nedstigning som hadde en tydelig lav plasma-selenkonsentrasjon ved start av undersøkelsen. Vi bør være forsiktige med å generalisere ut fra denne type homogene grupper i forhold til langt mer forskjellige befolkningsgrupper.

Plasma-selennivåer og risiko for prostatakreft
I 2012 offentliggjorde Hurst og Fairweather-Tait og deres kolleger resultater av en systematisk gjennomgang og meta-analyse av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk, case-control-studier og prospektive kohortestudier. Alt i alt gjennomgikk de 12 studier med i alt 13.254 deltagere.

Deres meta-analyse viste, at plasma-selenkonsentrasjoner i området fra 120 nanogram per milliliter op til 170 nanogram per milliliter var forbundet med en nedsatt risiko for prostatakreft[Hurst 2012]. Det er brukbare opplysninger.

Plasma-selenoprotein-nivåer
Selen utfører sine biologiske funksjoner primært som en bestanddel av aminosyren selenocystein. Selenocystein er til gjengjeld en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de bedre kjente selenoproteiner er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser samt selenoprotein P.

Nå spørs du deg kanskje; hvorfor vi er så opptatt av plasma-selenivåer? Ville det ikke vært bedre å se på plasmanivåene av noen av de helt viktige selenoproteinene? Hva viser undersøkelsene?

Plasma- og blodplatenivåer av glutathionperoxidase
Hurst, Fairweather-Tait og kolleger gir oss noen tall som vi kan se på. For eksempel viste de i deres randomiserte, kontrollerte forsøk med tilskudd av selengjær til friske, britiske menn og kvinner i alderen 50-64 år, at doser på 50, 100 og 200 mikrogram pr. dag ikke signifikant endret nivået av plasma-glutathionperoxidase eller blodplate-glutathionperoxidase.

Selv hos deltagere med et riktig lavt gjennomsnittlig nivå ved undersøkelsens start (95,7 nanogram per milliliter) var plasma-glutathionperoxidase og blodplate-peroxidase ikke følsomme nok som markører for kroppens selenstatus.

Baggrundsnotat: Glutathionperoxidase er navnet på en hel familie av antioksidant-enzymer som beskytter celler og vev mod oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler. Glutathionperoxidase utgjør normalt 10 til 30 prosent av den samlede mengde selen i plasma.

Husk: Selen flyter ikke rundt i kroppen som et enkelt grunnstoff; det finnes nesten overalt i kroppen som en bestanddel av et selenoprotein.

Optimal glutathionperoxidaseaktivitet ser ut til å nå et platå ved plasmakonsentrasjoner omkring 70 – 90 nanogram per milliliter. Det vil si at  plasma-glutathionperoxidase synes å nå sin optimale aktivitet ved et nivå lavere enn de nivåer som menes at korrelerer med en nedsatt kreftrisiko [Hurst 2010]. Hverken plasma- eller blodplate-glutathionperoxidasestatus er følsom nok til at fungere som markør for en tilstrekkelig seleninntak og et tilstrekkelig selennivå.

Plasmanivåer av selenoprotein P
Selenoprotein P er det mest alminnelige selenoprotein i plasma som står for ca. 25% – 50% av den samlede selenmengden i plasma. Det er særlig rikt på selenocystein, den 21. aminosyre som utgjør en vital komponent i selenoproteinene. Selenoprotein P fungerer som en antioksidant, men har også andre biologiske funksjoner.

Konsentrasjonen av plasma-selenoprotein P er uten tvil et bedre indeks for kroppens selenstatus end glutathionperoxidase, fordi glutathionperoxidaseaktiviteten når optimale nivåer ved lavere plasmakonsentrasjoner.

Plasma selenoprotein P konsentrasjoner
Hurst-undersøkelsen – husk data fra undersøkelsens deltagere – viste plasmakonsentrasjoner av selenoprotein P som begynte å stabilisere seg ved et nivå på 110-118 nanogram pr. milliliter.

Sammenlignet med plasma-glutathionperoxidase-aktiviteten som ser ut til å stabilisere seg ved 90 nanogram per milliliter [Duffield 1999].

NB: Mange faktorer påvirker selenstatus
Husk at det er utfordrende å spesifisere hvilke doser selen man skal ta daglig som vil resultere i gunstige nivåer av plasma- (eller serum)-selen for alle individer. Det er simpelthen for mange faktorer som påvirker opptakelsen av selen fra våres mat og våres selentilskudd.

Kostfaktorer som hemmer selenopptaket
Noen mineraler og andre kostkomponenter kan hemme opptakelsen av selen. Schrauzer identifiserte en lang liste over mineraler og tungmetaller i fødevarer og vann som vil interagere med selen, hvorav mange av dem er selen-antagonister. Når selen binder seg til tungmetaller, f.eks. kviksølv eller cadmium oppnås en gunstig avgiftning. Imidlertid vil selenets binding til andre grunnstoffer resultere i et lavere reservoar av selen til fysiologiske formål [Schrauzer].

Biokjemiske forskjeller som påvirker selenopptaket
Evnen til at å ta opp selen fra fordøyelsessystemet varierer fra individ til individ. For eksempel er det noen tegn på at kroppens respons på seleninntaket kan variere avhengig av kjønn [Ogawa-Wong]. Alder kan også spille en rolle for kroppens respons på seleninntaket [Thompson].

Mange selenundersøkelser har blitt utført med overveiende kaukasiske deltagere fra USA og Europa. Vi har bruk for å kjenne andre befolkningsgruppers respons på selentilskudd.

Selentilskudd, formuleringer og opptak
Forskjellige formuleringer av selentilskudd kan ha stor innflytelse på hvilken hastigheten og i hvilken utstrekning tilskuddet endrer plasma-selenivået. På nåværende tidspunkt er den beste formuleringen til nedsatt kreftrisiko, en organisk selengjær.

Tilskudd basert på selengjær ser ut til å bedre opptaket og bli lengere i kroppen enn tilskudd baseret på syntetisk L-selenomethionin og uorganisk natriumselenit [Bügel; Larsen].

Hva kan vi få ut av disse tallene?
For dem som ikke vet hvor mye selen vi får i oss via maten, er det kanskje et bra sted å starte å få målt seleninnholdet i plasma eller serum? Når vi har en idé om våres plasma-selenstatus, kan vi vurdere hvor stort selentilskudd vi mener vi har bruk for: 50 eller 100 mikrogram om dagen?

Kombinasjonen av selengjær-tabletter og coenzym Q10-kapsler
En siste tanke: Det er også verdt å nevne, at det eksisterer et særlig gjensidig forhold mellom mikronæringsstoffet selen og det biologiske næringsstoffet coenzym Q10. Tatt i kombinasjon synes de to tilskuddene å gi et bedre sunnhetsmessig resultat [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. (1991). Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 53:120–125.

Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.

Duffield A.J., Thomson C.D., Hill K.E., Williams S.  (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. Am. J. Clin. Nutr. 70:896–903.

Duffield, A. J., Thomson, C. D., Hill, K. E., & Williams, S. (1999). An estimation of selenium requirements for New Zealanders. The American Journal Of Clinical Nutrition, 70(5), 896-903.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal Of AOAC International, 87(1), 225-232.

Ogawa-Wong, A. N., Berry, M. J., & Seale, L. A. (2016). Selenium and Metabolic Disorders: An Emphasis on Type 2 Diabetes Risk. Nutrients, 8(2), 80.

Schrauzer, G. N. (2009). Selenium and selenium-antagonistic elements in nutritional cancer prevention. Critical Reviews in Biotechnology, 29(1), 10-17.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12).

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Hvor mye selen daglig? dukket først opp på Selenmangel.no.

Det kom nylig noen forskningsresultater vedrørende selentilskudd og prostata-kjertelvev. Forskere i Nederland har offentliggjort resultater som viser, at fem ukers daglig intervensjon med et tilskudd av selengjær på 300 mikrogram selen daglig er forbundet med en nedregulering av gener involvert i cellevekst og proliferasjon, med cellulær immunrespons og med inflammasjon. Også gener involvert i sårheling nedreguleres av selentilskud [Kok 2017].

Den nederlandske undersøkelse var en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert undersøkelse. Interessant nok så forskerne den motsatte virkning i placebogruppen. I placebogruppen var det oppregulering av genene involvert i cellulær immunrespons [Kok 2017].

Utformingen av den nederlandske undersøkelsen av selen og prostatavev
Forskerne utvalgte 23 menn i alderen 65-73 til å inngå i undersøkelsen. Herunder ble 12 deltagere tilfeldig utvalgt til å få aktiv behandling i form at et daglig selentilskudd, og de resterende 11 deltagere inngikk i placebogruppen. Alle 23 deltagere i undersøkelsen var prostatakreftpasienter som var planlagt til diagnostisk biopsi og etterfølgende radikal prostatektomi (operativ fjernelse av prostata) eller strålebehandling.

Mennene i den aktive behandlingsgruppen mottok 300 mikrogram selen daglig i form av selengjærtabletter (SelenoPrecise® fra Pharma Nord, Danmark). Mennene i placebogruppen fikk gjærtabletter uten selen, som var lik i lukt, smak eller utseende som selengær-tablettene. Hverken forskere eller pasienter visste før undersøkelsens avslutning, hvilke deltagere som hadde fått hvilke preparater.

Fem ukers intervensjon med selen
Forskerne valgte å foreta en fem ukers intervensjon, fordi fem uker var det gjennomsnitlige tidsrommet mellom en diagnostisk biopsi og en radikal prostatektomi.

Forskerne samlet inn blodprøver og ikke-angrepet prostatavev ved starten og ved avslutningen av intervensjonsperioden på fem uker. I gjennomsnitt økte selentilskuddet deltagernes serum-selenivåer fra 81 til 185 nanogram pr. milliliter (mikrogram pr. liter). Serum-selennivåene hos deltagerne i placebogruppen steg ikke markant [Kok].

Analysen av prostatavev
Forskerne analyserte prostatavevet for ekspressjon av epitele- og mesenkymale biomarkører. Selenbehandlingen økte ekspressjonen av epiteliale biomarkører og nedregulerte ekspressjon av mesenkymale biomarkører. Forskerne konkluderte at selen-behandling hadde en hemmende virkning på den såkalte epitel-mesenkymal-transition (EMT) som er en prosees hvor fastsittende epitelceller mister deres cellepolaritet og celleadhesjon og får evnen til at migrere og invadere og dermed spre seg.

Dette er viktig, fordi EMT muliggør kreftutvikling og metastasering.

Videre var selenbehandlingen forbundet med nedregulering av ekspressjonen av gener involvert i sårheling og inflammasjon. Både sårheling og inflammasjon er relatert til EMT-transition.

Konklusjon fra selen- og prostatavevsundersøkelsen
Forskerne konkluderte ut fra deres data, at selenbehandling i en størrelsesorden 300 mikrogram pr. dag har en positiv effekt på prosesser involvert i utvikling av prostatakreft.

Hva de nederlandske forskere gjorde
Store intervensjonsundersøkelser som the Nutritional Prevention of Cancer Trial [Clark 1996] og the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial [Lippman 2009] er utrolig dyre å organisere og utføre. De nederlandske forskerne valgte i stedet å studere de mekanismene hvor selentilskudd påvirker utviklingen og spredningen av kreft i prostata.

De analyserte fem biologiske signalveier som reguleres signifikant av tilskudd med selen. De innsamlet prostatavevene da intervensjonen begynte og igjen etter fem ukers intervensjon. Deretter sammenlignet de endringene i genekspressjon i vevsprøvene. Prostatavevsanalysene førte til oppdagelsen av selenets hemning av aktivitet knyttet til utvikling og spredning av prostatakreft.

Selengjær-tabletter foretrekkes frem for l-selenmethionin-tabletter
Det selenpreparatet som de nederlandske forskerne anvendte, var et patentert selengjærpreparat med et stabilt innhold av 67% organisk L-selenomethionin, selenmethyl-selenocystein og helt opp mot 30 andre organiske selenforbindelser. Preparatet har en dokumentert opptakelighet på 88,7%.

SelenoPrecise-tabletter er tidligere blitt anvendt i en randomisert, kontrollert undersøkelse av effekten av selentilskudd på eldre menneskers skjoldbruskkjertelfunksjon [Rayman 2008]. De ble også anvendt i CATALYST-undersøkelsen, en randomisert, kontrollert, multicenter, klinisk undersøkelse av effekten av selentilskudd til pasienter med kronisk, autoimmun thyroiditis [Winther 2014].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Kok, D. G., Kiemeney, L. M., Verhaegh, G. W., Schalken, J. A., van Lin, E. T., Sedelaar, J. M., & Afman, L. A. (2017). A short-term intervention with selenium affects expression of genes implicated in the epithelial-to-mesenchymal transition in the prostate. Oncotarget, 8(6), 10565-10579.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Rayman, M. P., Thompson, A. J., Bekaert, B., Catterick, J., Galassini, R., Hall, E., & … Beckett, G. J. (2008). Randomized controlled trial of the effect of selenium supplementation on thyroid function in the elderly in the United Kingdom. The American Journal of Clinical Nutrition, 87(2), 370-378.

Winther, K. H., Watt, T., Bjørner, J. B., Cramon, P., Feldt-Rasmussen, U., Gluud, C., & Bonnema, S. J. (2014). The chronic autoimmune thyroiditis quality of life selenium trial (CATALYST): study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 15115.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og prostata dukket først opp på Selenmangel.no.

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft. Hva vet vi? Vi skal være forsiktige med å fortolke forskningsresultater, vi har og bruk for mer forskning, men ja, det er tegn på en omvendt sammenheng mellom prostatakreftrisiko og selenstatus [Hurst 2012].

Mens dette skrives (april 2017) synes den beskyttende virkning av selentilskudd mot prostatakreft å kunne finnes i et relativt smalt område av plasma-selennivået [Hurst 2012]. Det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og beskyttelse mod prostatakreft.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for lav, er det økt risiko for prostatakreft. Dette er et alvorlig problem i mange områder av verden.

Hvis konsentrasjonen av selen i plasma er for høy, ses den beskyttende virkning mot prostatakreft ikke lenger i samme grad.

Selennivåets kritiske spennvidde for beskyttelse mod prostatakræft
Den beskyttende virkning av selen mot prostatakreft forekommer i plasma-selennivåer fra 120 nanogram per milliliter til 170 nanogram per milliliter [Hurst 2012].

Plasma-selennivåer under 120 nanogram per milliliter er høyest sannsynlig forbundet med en økt risiko for prostatakreft. På den andre siden så begynner den beskyttende virkning av selen at falde ved plasma-selenivåer over 170 nanogram per milliliter.

Dose-respons-metaanalyse av selen og prostatakreft
Bevismaterialet for plasma-selens kritiske grenseverdier kommer fra en systematisk gjennomgang og dose-respons-metaanalyser av forholdet mellom selenstatus og risikoen for prostatakreft. Dr. Hurst og Dr. Fairweather-Tait og deres forskerkolleger ved Norwich Medical School, University of East Anglia i England analyserte data fra 12 undersøkelser, der 13.254 deltagere deltok der 5007 var rammet av prostatakreft [hurst 2012].

Bemerk: Forskerne fokuserte på biomarkører for selenstatus – plasma-, serum- eller tåneglskonsentrasjoner – snarere enn på seleninntaket, fordi det er veldig vanskelig å få nøyaktige målinger av seleninntakelse fra kosten. Data fra spørreskjemaer om måltidsrytme, kosthistorikk og diett er bare ikke pålitelige nok. Undersøkelser hvor man måler seleninnholdet i plasma-, serum- eller tånegler gir mer pålitelige data.

Store, randomiserte, kontrollerte forsøk med selen og prostakreft
Når vi snakker om selen og prostatakreft, tenker vi først og fremmest på de store, randomiserte, kontrollerte forsøkene:

• Nutritional Prevention of Cancer Trial (NPC-forsøket)
• Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT-forsøket)

Nutritional Prevention of Cancer forsøket

NPC-forsøket viste en statistisk, signifikant, beskyttende virkning med en daglig dose på 200 mikrogram selen fra et selengjær-preparat hos en gruppe menn tett på risikosonen for selenmangel [Clark 1998]. Dette er spennende nytt. Den beskyttende virkning av selentilskuddet ble sett hos menn med en selenstatus under 123,2 nanogram per milliliter [Duffield-Lillico 2003].

SELECT forsøket
SELECT-forsøket skilte seg fra NPC-forsøget i minst to viktige utgangspunkter:

• Forsøksdeltagernes selenkonsentrasjoner ved starten på SELECT-forsøket, dvs. baseline selen (menn = 136 nanogram per milliliter) var mye høyere enn baseline selen i
• NPC-forsøket (gjennomsnitt = 114 nanogram per milliliter).

Preparatet som ble anvendt i SELECT-forsøket var et syntetisk selenomethioninpreparat i motsetning til det organiske gjær-selenpreparatet som ble anvendt i NPC-forsøket.
Selentilskudd i form av et selenmethionin-preparat, som ble anvendt til SELECT-forsøkets selenfylte deltagere, viste ikke en beskyttende virkning mod prostatakreft [Lippman].

Andre undersøkelser av selen og prostatakreft
Det er gjort to store tverrsnittsundersøkelser som har vist en klar sammenheng mellom lav selenstatus og en økt risiko for prostatakreft.

• Den ene undersøkelse ble utført i Danmark og ga data fra 27.179 mannlige deltagere [Outzen 2016].
• Den andre undersøkelsen ble utført i Nederland og analyserte data fra 58.279 mannlige deltagere [Geybels 2013].

Den systematiske gjennomgangen utført av Hurst og kolleger omfattede forskning offentliggjort i perioden 2005 til 2010. En tidligere systematisk gjennomgang foretatt av Dr. Etminan analyserte resultater fra kohortstudier og case-control-undersøkelser offentliggjort i perioden 1996 – 2005.

De samlede resultater fra 16 undersøkelser viste en 26% reduksjon i risikoen for prostatakreft hos personer med et høyere selennivå. Dr. Etminans analyse viste, at en stigning i selennivået fra selentilskudd hadde en utpreget beskyttende virkning mot prostatakreft [Etminan 2005].

Typen av selentilskudd
Dr. Etminans analyse viste at selentilskuddets type er en viktig faktor for selenets beskyttende virkning [Etminan 2005]. Denne konklusjonen ble senere bekreftet i en sammenlignende undersøkelse foretatt av Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy [Richie 2014].

De sammenlignede resultatene av tablett-tilskudd med selengjær og selenomethionin på biomarkører for prostatakreft. De meldte om følgende resultater:

• Fall i risikoen for prostatakreft var størst hos de forsøksdeltagerne med lave baseline selenkonsentrasjoner i plasma (mindre enn 127 nanogram per milliliter).
• Tilskudd med selengjærpreparater var positivt korrelert med signifikant færre markører for oksidativt stress.
• Anvendelsen av preparater med syntetisk selenomethionin var ikke positivt korrelert med noen signifikante reduksjoner av markører for oksidativt stress.

Dr. Richie og Dr. el-Bayoumy mente, at der må være noen selenholdige forbindelser i selengjærpreparater, som medfører en nedsettelse av oksidativt stress. Selenomethionin alene resulterte ikke i en nedsettelse av oksidativt stress [Richie 2014].

Sakens kjerne

• Selentilskudd har en potensielt beskyttende virkning mot utviklingen av prostatakreft.
• Forskning viser at den mest gunstige formen for selentilskudd til kreftforebygging er gjærselen, som til tider også betegnet selenberiket gjær og på engelsk betegnes som selenized yeast.
• Når kosttilskuddet er laget på den riktige måten og er klar til detaljsalg, vil det inneholde l-selenomethionin og ca. 30 andre former for selen [Larsen].

Kilder

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., & Rounder, J. (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. British Journal of Urology, 81(5), 730-734.

Duffield-Lillico, A. J., Dalkin, B. L., Reid, M. E., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Jacobs, E. T., & Clark, L. C. (2003). Selenium supplementation, baseline plasma selenium status and incidence of prostate cancer: an analysis of the complete treatment period of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. BJU International, 91(7), 608-612.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta- analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125-1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Outzen, M., Tjønneland, A., Larsen, E. H., Friis, S., Larsen, S. B., Christensen, J., & Olsen, A. (2016). Selenium status and risk of prostate cancer in a Danish population. The British Journal of Nutrition, 115(9), 1669-1677.

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Risiko for prostatakreft og selenstatus dukket først opp på Selenmangel.no.