I tillegg spiller SELENOP en rolle i kroppens antioksidantforsvar. Det virker ved å fjerne skadelige frie radikaler. Det støtter også aktiviteten til glutation-peroksidaser og tioredoksin-reduktaser. Disse selenavhengige enzymene spiller en viktig rolle i antioksidantbeskyttelsen av celler. På grunn av sine antioksidanteffekter bidrar SELENOP til å modulere immunsystemets reaksjoner [Schomburg 2022].

Selenmangel er forbundet med økt risiko for nevrologiske lidelser. Nok SELENOP-nivåer er nødvendige for en korrekt hjerneutvikling og helse[Rayman 2012].

SERUMSELENOP OG SERUMSELENNIVÅER

Hos friske voksne bør serumkonsentrasjonen av SELENOP være mellom 5,0 og 10,0 mg/L. Disse SELENOP-nivåene tilsvarer en serumselenstatus mellom 90 mkg/L og 135 mkg/L [Schomburg 2021 aug., fig. 4]. Sammenligningene ovenfor mellom serum-SELENOP-nivåer og serum-selennivåer er omtrentlige ekvivalenser.

Merk: Serum-SELENOP måles i milligram/L og ikke i mikrogram/L, slik serum-selenkonsentrasjoner er. Årsaken er at SELENOP-molekyler har mye mer masse enn selenatomer.

Det er en grov korrelasjon mellom serumselenkonsentrasjoner og serum SELENOP-konsentrasjoner. Denne korrelasjonen er mer uttalt hos studiedeltakere med lavere selenstatus. Det er ikke mulig å ekstrapolere serum SELENOP-verdier fra tilgjengelige serumselenekvivalenser. Forholdet er ikke strengt lineært. Med økende serumselennivåer begynner SELENOP-nivåene å mettes. Over serumselenkonsentrasjoner på omtrent 135 mkg/l beskriver nivået av sirkulerende SELENOP et platå [K. Demircan, privat kommunikasjon, 11. november 2024].

SELENTILSKUDD OG metning av SERUMSELENOP

Tilgjengelig forskningsbevis tyder på at SELENOP når et platå ved serumselenkonsentrasjoner på 120–130 μg/L [Larsen 2024; Hurst 2010]. Hvor lang tid det tar for selentilskudd å nå SELENOP-metning avhenger av individets selenstatus ved studiestart og selenarten og -dosen som brukes i tilskuddet. Vanligvis tar det alt fra fire uker til 30–40 uker før selentilskudd når SELENOP-metningsnivåer [Alexander & Olsen 2023].

Hos personer med høy selenstatus vil ikke tilskudd av selen føre til en økning i SELENOP. I denne forbindelse skiller USA seg fra store deler av Europa og Midtøsten. I USA har voksne en gjennomsnittlig ikke-supplert plasmaselenkonsentrasjon på 122 mcg/L. Selentilskudd vil øke serumselenkonsentrasjonen hos disse personene, men vil ikke øke serum-SELENOP-nivåene betydelig [Alexander & Olsen 2023].

Til sammenligning er den gjennomsnittlige plasma-/serumselenstatusen for voksne i Danmark, Norge og Sverige alle under 90 mkg/l-merket. Finland, som tilsetter selen i gjødsel, har en gjennomsnittlig plasmaselenkonsentrasjon på 110 mkg/l [Alexander & Olsen 2023].

SELENIUMTILSKUDD OG PLASMA-/SERUMSELEN NIVÅER

I en studie av et selenanriket gjærpreparat økte 10 uker med daglig tilskudd av friske britiske voksne i alderen 60–74 år studiedeltakernes plasmaselenkonsentrasjoner fra et gjennomsnittlig baselinenivå på 95,7 mkg/l som følger [Hurst 2010]:

• 50 mkg/dag økte plasmanivåene til 118,3 mkg/l
• 100 mkg/dag økte plasmanivåene til 152,0 mkg/l

Forskerne rapporterte, at studiedeltakerne fikk ca. 55 mkg selen gjennom maten. De hadde bruk for et daglig tilskudd på 50-100 mkg for å oppnå en tilstrekkelig selenstatus til antioksidantbeskyttelse [Hurst 2010].

Selen- og koenzym-Q10-tilskudd i Sverige

I en KiSel-10-delstudie bestemte forskerne SELENOP-nivåene ved studiestart og igjen etter fire år med tilskudd. Studiedeltakerne var 403 eldre personer som bodde i lokalsamfunnet med lav selenstatus ved studiestart. De fikk selen fra selenogjær (200 mcg/dag) og koenzym Q10 (200 mg/dag) eller tilsvarende placebo [Alehagen 2024].

Selentilskuddet induserte høyere nivåer av SELENOP i blodet. I gruppen som fikk tilskudd, ble SELENOP-metning oppnådd ved et serumselennivå på 146 mcg/L [Alehagen 2024].

KiSel-10-forskerne observerte følgende signifikante sammenheng:

• En motsatt sammenheng mellom SELENOP-nivå og inflammasjon
• En positiv sammenheng mellom SELENOP-nivå og telomerernes lengde
• En positiv sammenheng mellom SELENOP-nivå og livskvalitet
• En motsatt sammenheng mellom SELENOP-nivå og dødelighet

Forskerne rapporterte at SELENOP-konsentrasjonen hadde økt prognostisk styrke sammenlignet med selenkonsentrasjonen og GPx3-konsentrasjonen. De konkluderte at selentilskudd forbedret SELENOP-ekspresjonen. Dette fremmet igjen systemisk selenbiotilgjengelighet og resulterte i positive helseeffekter [Alehagen 2024].

KONKLUSJON: SELENOP SOM EN BIOMARKØR FOR SELENSTATUS

Plasma-/serumkonsentrasjonen av SELENOP regnes som den mest passende biomarkøren for selenstatus [Schomburg 2022].

Maksimal ekspresjon av SELENOP skjer ved en plasma-/serumkonsentrasjon av selen på 110 μg/L eller litt høyere. Plasma- og serumselenverdiene er like [Alexander & Olsen 2023].

Kostholdsinntaket i de nordiske landene, unntatt Finland, er for lavt til å oppnå optimale nivåer av SELENOP [Alexander & Olsen 2023].

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Schomburg L, Larsson A, Opstad T, Alexander J. Selenoprotein P increases upon selenium and coenzyme Q10 supplementation and is associated with telomere length, quality of life and reduced inflammation and mortality. Free Radic Biol Med. 2024 Sep;222:403-413.

Alexander J, Olsen AK. Selenium – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res. 2023 Dec 28;67.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Larsen C, Winther KH, Cramon PK, Rasmussen ÅK, Feldt-Rasmusssen U, Knudsen NJ, Bjorner JB, Schomburg L, Demircan K, Chillon TS, Gram J, Hansen SG, Brandt F, Nygaard B, Watt T, Hegedus L, Bonnema SJ. Selenium supplementation and placebo are equally effective in improving quality of life in patients with hypothyroidism. Eur Thyroid J. 2024 Jan 1;13(1):e230175.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenium deficiency due to diet, pregnancy, severe illness, or COVID-19-A preventable trigger for autoimmune disease. Int J Mol Sci. 2021 Aug 8;22(16):8532.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og selenoprotein P dukket først opp på Selenmangel.no.

Denne uken fokuserer vi på studier utført med et selen-gjærpreparat som inneholder minst 20 forskjellige arter av selen i tillegg til selenometionin [Bendahl & Gammelgaard 2004].

Randomiserte kontrollerte studier er gullstandardmetoden for å teste sikkerheten, absorberbarheten og effektiviteten til kosttilskudd og medisinske legemidler. Nedenfor oppsummerer vi noen av de viktige kliniske utprøvingene av ernærings-intervensjoner ved bruk av selen-beriket gjær.

ANTI-KREFT EFFEKT AV SELENBERIKET TILSKUDD

Merk at SELECT-studien med selen og vitamin E og prostatakreft, brukte et selenpreparat med 100 % selenometionin. Selenometioninet avsettes hovedsakelig i musklene og har ikke vist noen anti-krefteffekt [Lippman 2009].

I Nutritional Prevention of Cancer-studien (forebyggelse av kreft med ernæring) brukte imidlertid forskerne et selengjærpreparat som inneholdt en rekke selenarter. Data fra studien viste at gruppen som fikk selenberiket gjær hadde betydelige reduksjoner i total kreftdødelighet, total kreftforekomst og i forekomst av lunge-, tykktarms- og prostatakreft [Clark 1996].

ANTIOKSIDANTEFFEKT AV SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Richie og kollegaer gjennomførte en randomisert kontrollert studie av et selengjærtilskudd (200 eller 285 mcg/dag), og et selenometionintilskudd (200 mcg/dag), i ni måneder hos 69 friske menn. Forskerne fant at de selenberiket gjærtilskuddene var signifikant assosiert med reduksjoner i biomarkører for oksidativt stress. Dette var ikke tilfellet med tilskudd av selenometionin. Forskerne antydet at selenberiket gjærtilskudd som inneholder andre selenforbindelser enn selenmetionin kan forklare reduksjonen i oksidativt stress [Richie 2014].

Opptak AV SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Absorpsjon, utskillelse og retensjon av selen avhenger av den kjemiske formen av selen. I en studie av 12 friske mannlige frivillige i alderen 26-51 år, som regelmessig hadde tatt store mengder kosttilskudd som inneholder selen, analyserte forskerne blod-, urin- og avføringsprøver med jevne mellomrom i opptil 14 dager. De konkluderte med at selen fra et selenanriket gjærtilskudd absorberes godt og beholdes [Bügel 2004].

Hurst og kolleger gjennomførte en randomisert kontrollert selenintervensjon hos 119 friske menn og kvinner, i alderen 50–64 år bosatt i Storbritannia. Deltakerne fikk daglig placebo eller selenberiket gjærtabletter som inneholdt 50, 100 eller 200 mikrogram selen. Ved starten av intervensjonen var studiedeltakernes plasmaselenstatus i gjennomsnitt 95,7 mcg/L. De hadde et estimert seleninntak i kosten på omtrent 55 mcg/dag [Hurst 2010].

10-uker med et daglig tilskudd av et selenberiket gjærpreparat resulterte i følgende økninger i plasmaselenstatus [Hurst 2010]:

• 50 mcg/dag: 118.3 mcg/L
• 100 mcg/dag: 152.0 mcg/L
• 200 mcg/dag: 177.4 mcg/L

Plasmanivåer av selenoprotein P, som er den primære selentransportøren i kroppen, økte betydelig i alle intervensjonsgrupper [Hurst 2010]. Basert på selenoprotein P-dataene i denne studien resulterer tilskudd med enten 50 eller 100 mcg Se/dag i forbedringer i selenstatus i en britisk kohort med suboptimal selenstatus [Hurst 2010].

Dataene fra Hurst-studien er interessante i lys av konklusjonene fra en multinasjonal, observasjonskohortstudie som inkluderte pasienter med forverret hjertesvikt [Bomer 2020]. I denne studien ble serumselenkonsentrasjoner mindre enn 70 mcg/L (mangelstatus) sett hos hjertesviktpasienter, som tilhørte en dårligere New York Heart Association-klasse, mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, dårligere treningskapasitet og dårligere livskvalitet.

Enda viktigere rapporterte forskerne at hjertesviktpasienter med serumselenkonsentrasjoner mellom 70 og 100 mcg/L hadde lignende uønskede assosiasjoner. Dette antyder at serumselenverdier mindre enn 100 mcg/L kan anses som suboptimale [Bomer 2020].

Hjertekarsykdom og SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Betydelig redusert kardiovaskulær dødelighet vedvarte etter 12 år hos eldre svenske statsborgere, som fikk daglig tilskudd i fire år med en kombinasjon av selenanriket gjær og koenzym Q10. Forskerne observerte også betydelige reduksjoner i kardiovaskulær dødelighet i undergrupper av studiedeltakere med diabetes, hypertensjon, iskemisk hjertesykdom og redusert hjertefunksjon [Alehagen 2018].

DIABETES-risiko og SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

I et randomisert kontrollert studie ble 501 eldre frivillige tilfeldig fordelt til en seks måneders intervensjon med placebogjær, eller til å motta 100, 200 eller 300 mcg selen/dag fra et selenberiket gjærtilskudd.

Data fra studien viste at selentilskuddet ikke hadde effekt på adiponektin-nivået etter seks måneders behandling. Det vil si at selentilskuddet ikke viste en diabetogen effekt* hos en gruppe eldre med relativt lav selenstatus ved baseline [Rayman 2012].

*et vedvarende forhøyet blodsukkerinnhold.

NYRESYKDOM OG SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

Pasienter med kronisk nyresykdom har økt forekomst av kreft. Lange perioder med hemodialysebehandling er assosiert med DNA-skade på grunn av tilhørende oksidativt stress. I en studie av 42 pasienter med kronisk nyresykdom og 30 friske kontroller, undersøkte forskere effekten av et daglig tilskudd med 200 mikrogram selenberiket gjærpreparat i tre måneder på forebygging av oksidativ DNA-skade i hvite blodceller hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse. Studiedataene viste at DNA-skader av hvite blodlegemer er høyere hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse enn hos friske kontroller, og at selengjærtilskudd bidrar til å forhindre oksidativ skade på DNA [Zachara 2011].

KVIKKSØLV-TOKSISITET OG SELENBERIKET GJÆRTILSKUDD

I en studie av kinesiske personer, som bodde i en region preget av høy eksponering for kvikksølv, viste en intervensjon med et selenberiket gjærpreparat en signifikant økt eliminering av kvikksølv og reduserte nivåer av biomarkører for oksidativ stress [Li 2012].

GRAVIDITET OG SELENTILSKUDD

I en serie studier av 230 førstegangsgravide kvinner i Storbritannia undersøkte forskere effekten av tilskudd med 60 mikrogram selenberiket gjærpreparat, eller placebo, fra 12. svangerskapsuke til fødsel. Data fra disse studiene viste at de gravide med lav selenstatus hadde en signifikant økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning og/eller svangerskapsindusert hypertensjon [Rayman 2015].

I en annen rekke studier tildelte forskere 166 førstegangsgravide kvinner 100 mikrogram av et selenberiket gjærpreparat, eller en matchende placebo, daglig fra første trimester av svangerskapet til fødsel. Forskerne brukte Edinburgh Postnatal Depression Scale for å evaluere symptomene på fødselsdepresjon i de åtte ukene etter fødselen. Selentilskuddet var assosiert med en signifikant økning i gjennomsnittlig serumselenkonsentrasjon ved termin, mens serumselennivået forble uendret i kontrollgruppen. Den gjennomsnittlige poengsummen til Edinburgh Postnatal Depression Scale i selengruppen var signifikant lavere enn for kontrollgruppen. Resultatene av studien tyder på at tilskudd med selen under graviditet kan være en effektiv tilnærming i å forebygge fødselsdepresjon [Mokhber 2011].

I en av studiene av de 166 førstegangsgravide kvinnene, observerte forskerne at selentilskuddet signifikant reduserte forekomsten av for tidlig (vannavgang) brudd på fosterhinnen [Tara 2010].

KONKLUSJON

Forskere har brukt et patentert selenberiket gjærpreparat i mange randomiserte kontrollerte studier som undersøker effekten av tilskudd med selen:

• Opptak og bevarelse
• Antioksidantbeskyttelse
• Kreftforebyggelse
• Risiko for hjertekarsykdommer
• Nyrepasienter i dialyse
• Kvikksølv avgiftning
• Graviditet

KIlder

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018 Apr 11;13(4):e0193120.

Bendahl L & Gammelgaard B. Separation of selenium compounds by CE-ICP-MS in dynamically coated capillaries applied to selenized yeast samples. J. Anal. At. Spectrom. 2004;19:143-148.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Bügel S, Larsen EH, Steenberg LC, Moesgaard S. Selenium from a high Se yeast supplement is well absorbed and retained in humans. Metal Ions in Biology & Medicine. 2004;8:206-209.

Clark LC, Combs GF, Turnbull BW, Slate E, & Alberts D. The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993: a randomized clinical trial. JAMA. 1996;276:1957-1963.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Li YF, Dong Z, Chen C, Li B, et al. Organic selenium supplementation increases mercury excretion and decreases oxidative damage. Environ Sci Technol. 2012;46(20):11313-8.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM, Gaziano JM, Hartline JA. Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The selenium and vitamin E cancer prevention trial (SELECT). JAMA. 2009;301:39–51.

Mokhber N, Namjoo M, Tara F, Boskabadi H. Effect of supplementation with selenium on postpartum depression: a randomized double-blind placebo-controlled trial. J Maternal Fetal Neonatal Med. 2011;24:104-8.

Rayman MP, Blundell-Pound G, Pastor-Barriuso R, Guallar E, Steinbrenner H, Stranges S. A randomized trial of selenium supplementation and risk of type-2 diabetes, as assessed by plasma adiponectin. PLoS One. 2012;7(9):e45269.

Rayman MP, Bath SC, Westaway J, Williams P. Selenium status in U.K. pregnant women and its relationship with hypertensive conditions of pregnancy. Br J Nutr. 2015;113:249-58.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Tara F, Rayman MP, Boskabadi H, Ghayour-Mobarhan M. Selenium supplementation and premature (pre-labour) rupture of membranes: a randomized double-blind placebo-controlled trial. J Obstet Gynecol. 2010;30: 30-4.

Zachara BA, Gromadzinska J, Palus J, Zbrog Z. The effect of selenium supplementation in the prevention of DNA damage in white blood cells of hemodialyzed patients: a pilot study. Biol Trace Elem Res. 2011;142:274-83.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Studier med selengjær dukket først opp på Selenmangel.no.

KiSel-10-studien var en randomisert dobbeltblind placebokontrollert studie, som undersøkte effekten av selen og CoQ10-tilskudd blant elder på kardiovaskulær dødelighet.

Studiedeltakerne bestod av eldre hjemmeboende, som ble tilfeldig delt inn i en tilskuddsgruppe eller en placebogruppe. I 48 måneder mottok tilskuddsgruppen 200 mikrogram selen i form av et selengjærpreparat, sammen med 200 milligram koenzym Q10 som ubikinon [Alehagen 2013].

Sammenfatning av statistisk signifikante resultater fra KiSel-10-studien

• Reduksjon av kardiovaskulær dødelighet i den aktive tilskuddssgruppen vs. placebogruppen (5,9% vs. 12,6%), og bedre hjertefunksjon observert med ekkokardiografi i den aktive tilskuddsgruppen, sammenlignet med placebogruppen [Alehagen 2013]
• Reduksjon av plasmanivået av N-terminal-proBNP (NT-proBNP), en biomarkør for økt risiko for hjertesvikt [Johansson 2013]
• Forbedring av helserelaterte livskvalitet og færre innleggelsesdager på sykehuset [Johansson 2015]
• Reduksjon av kardiovaskulær dødelighet hos eldre med lav serum selenstatus [Alehagen 2016a; Alehagen 2016b]
• Reduksjon i kardiovaskulær dødelighet, som vedvarte etter 10 og 12 år i tilskuddsgruppen og i undergrupper med diabetes, hypertensjon, iskemisk hjertesykdom og nedsatt funksjonsevne på grunn av redusert hjertefunksjon [Alehagen 2015a; Alehagen 2018]
• Reduksjon av plasmanivået av to biomarkører for oksidativ skade [Alehagen 2015c]
• Reduksjon av plasmanivået av seks biomarkører for systemisk inflammasjon [Alehagen 2015b; Alehagen 2019b]
• Reduksjon av serumnivået av syv biomarkører for fibrose [Alehagen 2017b]
• Reduksjon av plasmanivået av biomarkører for endotell dysfunksjon [Alehagen 2020c]
• Stigning i plasmanivået av insulinliknende vekstfaktor-1, som demper en aldersrelateret nedgang i IGF-1-nivået [Alehagen 2017a]
• Reduksjon av fruktosamin konsentrasjonen sammenlignet med konsentrasjonen i placebogruppen, som hadde en tendens til å stige. Dette er sentralt da fruktosamin konsentrasjon er positivt forbundet med forekomst av diabetes og et økt blodsukkernivå [Alehagen 2020b]
• Forbedring av nyrefunksjonen hos eldre med selenmangel [Alehagen 2020a]
• Forebyggelse av en stigning i D-dimer nivået, som er forbundet med en økt risiko for trombotiske lidelser [Alehagen 2021]
• Sammenheng med signifikante endringer i metabolske profiler, og med signifikante endringer i pentosefosfat, mevalonat, beta-oksidasjon og xantinoksidase-veiene [Alehagen 2019a]
• Sammenheng med vesentlige endringer i sirkulerende mikroRNA [Alehagen 2017c]
• Strukturell ligningsmodellering, som viser at antioksidant- og antiinflammatoriske virkninger er de primære underliggende biologiske mekanismer til å forklare suksessen med KiSel-10-studiet [Alehagen 2022b]
• Fall i konsentrasjonen av fibroblast vekstfaktor 23 (FGF-23) [Alehagen 2022a]
• Mindre avkortning av leukocytt-telomerlengde [Opstad 2022]
• Stigning i serum SIRT1-konsentrasjonen [Opstad 2023]
• Forbedring av serumfrie thiolnivåer, som understøtter en reduksjon av systemisk oksidativ stress [Dunning 2023]
• Positive effekter på fem aldersrelaterte blodbiomarkører – ICAM-1, adiponektin, leptin, stamcelle-faktor og osteoprotegerin – som indikerer en anti-aldringstendens, sammenlignet med placebo [Alehagen 2023].

Konklusjon: Forsinket aldring og lengre levetid forbundet med tilskudd av selen og koenzym Q10 hos eldre

Professor Urban Alehagen og professor Jan Aaseth har forklart en viktig biologisk sammenheng mellom selen og koenzym Q10, og pekt på en teoretisk fordel ved å bruke begge stoffene i en intervensjon, ved mangler i befolkningen [Alehagen 2015d].

Daglig tilskudd med selen og koenzym Q10 tyder på en positiv påvirkning i form av forsinket aldring og lengre levetid [Alehagen 2023].

Kilder

Alehagen U, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Svensson E, Opstad TB.
Effects of an intervention with selenium and Coenzyme Q10 on five selected age-related biomarkers in elderly Swedes low in selenium: results that point to an anti-ageing effect—a sub-analysis of a previous prospective double-blind placebo-controlled randomised clinical trial. Cells. 2023;12:1773.

Dunning BJ, Alexander J, Aaseth JO, Alehagen U. Selenium and coenzyme Q10 improve the systemic redox status while reducing cardiovascular mortality in elderly population-based individuals. Free Radical Biology and Medicine. 2023;204:207-214.

Opstad TB, Alexander J, Aaseth J, Alehagen U. Increased SIRT1 concentration following four years of selenium and Q10 intervention associated with reduced cardiovascular mortality at 10-year follow-up: sub-study of a previous prospective RCT. Antioxidants. 2023;12:759.

Opstad TB, Alexander J, Aaseth J, Alehagen U. Selenium and Coenzyme Q10 intervention prevents telomere attrition, with association to reduced cardiovascular mortality: sub-study of a randomized clinical trial.
Nutrients. 2022;14:3346.

Alehagen U, Aaseth J, Larsson A, Alexander J. Decreased concentration of Fibroblast Growth Factor 23 (FGF-23) as a result of supplementation with selenium and Coenzyme Q10 in an elderly Swedish population: a sub-analysis. Cells. 2022a;11:509.

Alehagen U, Johansson P, Aaseth J, Alexander J. Improved cardiovascular health by supplementation with selenium and coenzyme Q10: applying structural equation modelling to clinical outcomes and biomarkers to explore underlying mechanisms. Eur J Nutr. 2022b;61(6):3135-3148.

Alehagen U, Aaseth J, Lindahl TL, Alexander J. Dietary supplementation with selenium and Coenzyme Q10 prevents increase in plasma D-dimer while lowering cardiovascular mortality in an elderly Swedish population.
Nutrients. 2021;13:1344.

Alehagen U, Brismar K, Alexander J, Aaseth J. Selenium and Coenzyme Q10 supplementation improves renal function in elderly deficient in selenium observational results and results from a subgroup analysis of a randomised placebo controlled trial. Nutrients. 2020a;12(12):3780.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology. 2020b;61:126541.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A. Significant decrease of von Willebrand factor and plasminogen activator inhibitor-1 by providing supplementation with selenium and Coenzyme Q10 to an elderly population. European Journal of Nutrition. 2020c;59:3581-3590.

Alehagen U, Johansson P, Aaseth J, Alexander J. Significant changes in metabolic profiles after intervention with selenium and Coenzyme Q10 in an elderly population. Biomolecules. 2019a;10:E553.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J, Larsson A. Decrease in inflammatory biomarker concentration by intervention with selenium and Coenzyme Q10: a subanalysis of osteopontin, osteoprotergerin, TNFr1, TNFr2 and TWEAK. J Inflamm (Lond). 2019b;16:5.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized controlled trial. PLoS One. 2018;13(4): e0193120.

Alehagen U, Johansson P, Aaseth J, Alexander J. Increase in insulin-like growth factor 1 (IGF-1) and insulin-like growth factor binding protein 1 after supplementation with selenium and coenzyme Q10. PLoS One. 2017a;12(6):e0178614.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Svensson E. Less fibrosis in elderly subjects supplemented with selenium and coenzyme Q10-A mechanism behind reduced cardiovascular mortality? Biofactors. 2017b;12(4):e0174880.

Alehagen U, Johansson P, Aaseth J, Alexander J. Significant changes in circulating microRNA by dietary supplementation of selenium and Coenzyme Q10. PLoS One. 2017c;12(4):e0174880.

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J. Supplementation with selenium and Coenzyme Q10 reduces cardiovascular mortality in elderly with low selenium status. a secondary analysis of a randomised clinical trial.
PLoS One. 2016a;11(7):e0157541.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J.
Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016b;70(1):91-6.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Reduced cardiovascular mortality 10 years after supplementation with selenium and Coenzyme Q10 for four years: follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial. PLoS One. 2015a;10(12):e0141641.

Alehagen U, Lindahl TL, Aaseth J, Svensson E. Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with dietary intervention with selenium and Coenzyme Q10 combined: a secondary analysis of a randomized clinical trial. PLoS One. 2015b;10(9):e0137680.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors. 2015c;41(6):443-52.

Alehagen U, Aaseth J. Selenium and Coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases – A clinician’s point of view. J Trace Elem Med Biol. 2015d;31:157-62.

Johansson P, Dahlstrom O, Dahlstrom U, Alehagen U. Improved health-related quality of life, and more days out of hospital with supplementation with selenium and Coenzyme Q10 combined. J Nutr Health Aging. 2015;19(9):870-7.

Johansson P, Dahlstrom O, Dahlstrom U, Alehagen U. Effect of selenium and Q10 on the cardiac biomarker NT-proBNP. Scand Cardiovasc J. 2013;47:281-8.

Alehagen U, Johansson P, Bjørnstedt M, Rosen A. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation. Int J Cardiol. 2013;167(5):1860-1866.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og koenzym Q10 tilskudd til eldre dukket først opp på Selenmangel.no.

Hvorfor er dette viktig?

The aging process is characterized by the following inevitable physiological development [Alehagen 2021]:

• en økt ubalanse mellom antioksidantbeskyttelse og oksidativ skade, forårsaket av skadelige frie radikaler
• kronisk systemisk inflammasjon
• fall i mitokondriell fornyelse og funksjon
• stamcelleutmattelse

SELEN, SELENOPROTEINER OG ANTIOKSIDANTBESKYTTELSE

En teori om biologisk aldring er at oksidativt stress og kronisk mild betennelse spiller en viktig rolle i aldringsrelatert fysisk og mental nedgang. Skadelige reaktive oksygenarter – ofte kjent som frie radikaler – overvelder tilgjengelige antioksidanters evne til å nøytralisere dem. De skadelige frie radikalene forårsaker oksidativ skade på cellene og på DNA, lipider og proteiner i cellene [Bjørklund 2022].

Antioksidanter fungerer som søppelmenn for skadelige frie radikaler, og er uunnværlige for forebygging og behandling av aldersrelaterte lidelser. Gjennom virkningen av selenoproteinene har sporstoffet selen verdifulle antioksidantegenskaper. Spesielt glutationperoksidasene og tioredoksinreduktasene, som er selenavhengige, undertrykker direkte oksidativt stress [Bjørklund 2022].

SELEN, SELENOPROTEINER OG KRONISK INFLAMMASJON

Selen spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike inflammatoriske prosesser i kroppen. Utilstrekkelige nivåer av selen i cellene er assosiert med manifestasjoner av betennelse i ulike vev og organer. En optimal selenstatus kan dempe de inflammatoriske prosessene og redusere komplikasjoner [Bjørklund 2022].

SELEN, SELENOPROTEINER OG IMMUNFUNKSJON

Selenmangel har en negativ effekt på responsen fra det medfødte og adaptive immunsystemet. Generelt stimulerer et optimalt selennivå en stigende antistoffproduksjon i immunsystemet. Samlet sett oppnås selens innvirkning på immunsystemet gjennom moduleringen av aktivitet av nøytrofiler, makrofager, naturlige morderceller samt T- og B-lymfocytter [Bjørklund 2022]

MANGELFULL, SUBOPTIMALE OG OPTIMALE SELENKONSENTRASJONER

Optimale plasma/serum selenkonsentrasjoner er omkring 125 mcg/l
[Winther 2020, Fig. 3].

Suboptimale plasma/serum selenkonsentrasjoner er mellom 70 og 100 mcg/l [Al-Mubarak 2021].

Mangelfull plasma/serum selenkonsentrasjoner er under 70 mcg/l
[Al-Mubarak 2021].

Det anslåtte inntaket av selen fra kosten i de europeiske landene spenner fra 30-50 mcg/dag. Typiske tilskuddsdoser er 50 og 100 mcg/dag. Merk at et daglig seleninntak over 400 mcg/dag over tid kan resultere i skadelige virkninger [Bjørklund 2022].

Studier av selen og en sunn aldring

Frankrike

I den 9-årige lengdesnittsstudien: EVA-studien i Frankrike, som involverte 1389 hjemmeboende deltakere i alderen 59-71 år, undersøkte forskerne forholdet mellom plasmaseleninnhold og levetid. De observerte at suboptimale plasmaselennivåer negativt påvirket opprettholdelsen av optimal helse i en aldrende befolkning. Deres sammenligning av overlevelsesrate blant kvartiler av plasmaselennivåer, viste at dødeligheten økte i undergrupper med lave plasmaselenkonsentrasjoner ved starten av studien [Akbaraly 2005].

Italia

Studier av 90- og 100-åringer i Italia har vist at svært få langtidsoverlevende har suboptimale selenkonsentrasjoner i blodet. Dette er en mulig forklaring på levetiden man ser i italienske forskeres studier av mennesker i nitti- og hundreårene.

En studie av mennesker som bor på Sardinia, en italiensk øy med en høyere forekomst av hundreåringer enn i andre europeiske land, viste en signifikant reduksjon i plasmaselenkonsentrasjon i 90-åringer (88,9 mcg/l) og 100-åringer (81,9 mcg/l), sammenlignet med 60 år gamle kontroller. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at individene som overlevde til 90 og 100 års alder hadde klart å holde seg godt over selenmangelnivået <70 mcg/l [Bjørklund 2022].

Sardinia er en av fem blå soner i verden – regioner i verden hvor folk er kjent for å leve lenger enn gjennomsnittet. De andre blå sonene er Okinawa, Japan; Nicoya, Costa Rica; Ikaria, Hellas; og Loma Linda, California, USA.

Hvis vi aksepterer at genetikk spiller en rolle på høyst 30 % for å overleve til en høy alder, så skal ernæring (inkludert seleninntak), trening og livsstil (inkludert stress) spille en rolle. Det er velkjent at seleninntaket varierer betydelig fra region til region i verden i samsvar med seleninnholdet i jorda og matvarene [Stoffaneller & Morse 2015].

Sverige

Etter 12 år (fire år med daglig tilskudd og åtte år med oppfølging) kunne forskerne se en markant reduksjon i kardiovaskulær dødelighet hos hjemmeboende eldre som fikk tilskudd i form av en kombinasjon av selen og koenzym Q10. Selentilskudd ved en dose på 200 mcg/dag økte serumselenkonsentrasjonen hos studiedeltakere med en gjennomsnittsalder på 78 år, fra en gjennomsnittsverdi på 67,1 mcg/l ved starten av studien til en gjennomsnittsverdi på 210,3 mcg/l [ Alehagen 2018; Alehagen 2020].

Spania

En kohortstudie av 227 eldre voksne som bor på 14 sykehjem i Asturias har avdekket at studiedeltakere i den øvre tertilen av serumselenkonsentrasjoner hadde mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å rapportere god helsestatus, god tyggeevne og trene mer enn 60 minutter per dag.

KONKLUSJON: SELEN OG ANTI-ALDRING OG ET LANGT OG SUNT LIV

En mangelfull (< 70 mcg/l) og suboptimal (70-100 mcg/l) selenstatus kan fremskynde aldringsprosessen, øke sårbarheten for ulike lidelser og redusere forventet levealder [Bjørklund 2022].

Et anslag er at selenmangel påvirker én milliard mennesker over hele verden og har negative helseeffekter [Bjørklund 2022].

Skader på celler, lipider, proteiner og DNA forårsaket av ubalanse mellom beskyttende antioksidanter og skadelige reaktive oksygenarter er karakteristisk for aldring. Selen i form av selenoproteiner spiller en avgjørende rolle i antialdringsprosesser [Bjørklund 2022].

Selenmangel er en faktor i noen lidelser forårsaket av patogene bakterier og virus. Selentilskudd kan stimulere immunforsvaret mot infeksjonssykdommer [Bjørklund 2022].

Helseeffektene av selen er doseavhengige. Marginen mellom et livsviktig seleninntak, og et inntak assosiert med toksisitet er snever. I utgangspunktet skal det daglige seleninntaket opprettholde en serumselenkonsentrasjon på rundt 125 mcg/l [Vinter 2020].

Kilder

Akbaraly NT, Arnaud J, Hininger-Favier I, Gourlet V, Roussel AM, Berr C. Selenium and mortality in the elderly: results from the EVA study. Clin Chem. 2005 Nov;51(11):2117-23.

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U.; Opstad, T.B.; Alexander, J.; Larsson, A.; Aaseth, J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing: a review. Biomolecules 2021, 11, 1478.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018 Apr 11;13(4):e0193120.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. (2020). Supplemental selenium and coenzyme Q10 reduce glycation along with cardiovascular mortality in an elderly population with low selenium status. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 61: 126541.

Bjørklund G, Shanaida M, Lysiuk R, Antonyak H, Klishch I, Shanaida V, Peana M. Selenium: An antioxidant with a critical role in anti-aging. Molecules. 2022;27:6613.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og et lengre og sunnere liv dukket først opp på Selenmangel.no.

Mitokondriell dysfunksjon kan defineres som en nedsatt kapasitet som cellenes mitokondrier har til å omdanne sukker til energi, d.v.s. cellenes reduserte kapasitet til å generere ATP-energi [Miwa 2022].

Mitokondriell dysfunksjon er tett forbundet med biologisk aldring og med cellealdring (opphør av celledeling) [Miwa 2022].

Mitokondriell dysfunksjon er også forbundet med økt hvileenergi-forbruk, en tilstand som heter hypermetabo-lisme [Sturm 2023].

Mitokondriell dysfunksjon er forbundet med telomerforkortning, altså forkortningen av beskyttelseshettene på endene av kromosomene. Til slutt blir telomerforkortningen så alvorlig at celledeling ikke lenger er mulig [Sturm 2023].

HYPERMETABOLISME OG BEHOVET FOR EN OPTIMAL SELENSTATUS

Hypermetabolisme er tilpasningen som skjer i celler med redusert mitokondriefunksjon. For å forbedre sine kortsiktige overlevelsesmuligheter, reagerer cellene ved å bruke mer og mer energi, selv i hvile. Den resulterende hypermetabolismen øker imidlertid hastigheten på cellealdring betydelig. Cellene bruker i hovedsak mer energi enn de er i stand til å generere på grunn av den mitokondrielle dysfunksjonen [Sturm 2023].

Det er nærmest en faustisk pakt som cellene med dysfunksjonelle mitokondrier tvinges inn i. Ja, hypermetabolismen holder cellene i gang på kort sikt. Samtidig aktiverer det økte hvileenergiforbruket – hypermetabolismen – stress-reaksjoner og betennelser, og bryter ned cellenes telomerer [Sturm 2023].

Biologisk aldring og for tidlig død er uunngåelig i slike tilfeller. Det som skjer er at cellene bruker ressurser på kortsiktig overlevelse som ellers ville vært tilgjengelig for prosesser som forbedrer langtidsoverlevelsen, f.eks. vedlikehold av telomerene [Sturm 2023].

SELENSTATUS OG TELOMERFORKORTNING

La oss se på evidensen.

Svensk studie

I KiSel-10-studien ga professor Urban Alehagen og et team av forskere en aktiv behandling bestående av 200 mcg selen og 200 mg koenzym Q10, eller matchende placebo, til eldre svenske statsborgere med gjennomsnittsalder på 78 år og som hadde lav selenstatus. Ved studiestart – 67,1 mcg/l [Alehagen 2018]. I en delanalyse sammenlignet forskerne telomerlengden til leukocytter ved starten av studien, og igjen etter 42 måneder [Opstad 2022].

De fant en signifikant mindre avkortning av leukocyttenes telomerlengde i den aktive behandlingsgruppen, sammenlignet med placebogruppen. Videre oppdaget de at studiedeltakere som døde senere hadde betydelig kortere telomerer etter 42 måneder, enn de som overlevde. Delanalysen viste at den mindre telomerforkortningen i den aktive behandlingsgruppen var assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær dødelighet. og med en forbedret overlevelse [Opstad 2022].

I tidligere delstudier hadde de svenske forskerne vist, at den daglige kombinasjonen av selen- og Q10-tilskudd i fire år hadde følgende signifikante effekter [Alehagen 2022]:

• Forbedret hjertefunksjon
• Minsket inflammasjon og oksidativ stress
• Forbedret endotelfunksjon
• Nedsatt fibrose

Amerikanske studier

Forskere målte leukocytters telomerlengde på 3194 amerikanske voksne over 45 år, og sammenlignet dataene med studiedeltakernes seleninntak fra kosten. Etter at de hadde justert for potensielle konfunderende faktorer (mulige forstyrrende variabler), fant forskerne ut at hver 20 mcg stigning i kostens seleninntak var forbundet med 0,42 % lengre telomerlengde. Undergruppeanalyser viste at seleninntak i kosten var signifikant relatert til lengre telomerlengde hos kvinner og ikke-overvektige deltakere, men nådde ikke statistisk signifikans hos menn og overvektige deltakere [Shu 2020].

I en studie av 878 studiedeltakere med diabetes observerte forskere at det var en lineær sammenheng mellom kostinntak av selen og telomerlengde hos kvinnelige pasienter med diabetes. Mindre slitasje på telomerene var assosiert med et høyere seleninntak i området fra null til 250 mcg/dag [Gong 2022].

Kinesisk studie

I en studie av 746 mødre og deres nyfødte barn, ved Wuhan barnesykehus, fant forskerne at mors selennivå positivt påvirker telomerlengden til fosteret. Dette er viktig fordi nyfødtes telomerlengde effektivt kan forutsi levetid og helsestatus senere i livet [Wang 2022].

Myanmar studie

En studie av 408 mødre og spedbarn indikerte at seleninntak og -status har en beskyttende effekt på telomerforkorting, forårsaket av eksponering for tungmetaller som bly og kadmium [Wai 2020].

KONKLUSJON: OPTIMAL SELENSTATUS FOR BEVARING AV TELOMERER

• Biologisk aldring er en uunngåelig prosess. Det er preget av mitokondriell dysfunksjon, en ubalanse mellom skadelige frie radikaler og beskyttende antioksidanter, kronisk systemisk betennelse, telomer-slitasje og cellulær senescens [Alehagen 2021].
• Selen via aktiviteten til antioksidant seleno-enzymer reduserer oksidativt stress og betennelse, beskytter mot telomerforkorting og reduserer DNA-skader [Alehagen 2021].
• Et optimalt seleninntak er et inntak som opprettholder serumselenstatusen rundt 125 mcg/l [Winther 2020].

Kilder

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized controlled trial. PLoS One. 2018;13:e0193120.

Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of Selenium on Biomarkers and Clinical Aspects Related to Ageing. A Review. Biomolecules. 2021 Oct 7;11(10):1478.

Alehagen U, Johansson P, Svensson E, Aaseth J, Alexander J. Improved cardiovascular health by supplementation with selenium and coenzyme Q10: applying structural equation modelling (SEM) to clinical outcomes and biomarkers to explore underlying mechanisms in a prospective randomized double-blind placebo-controlled intervention project in Sweden. Eur J Nutr. 2022 Sep;61(6):3135-3148.

Gong H, Yu Q, Guo D, Wang Y, Duan L, Huang W, Zhou J, Wang J, Huang P. The relationship between dietary selenium intake and telomere length among diabetes. Br J Nutr. 2022 Jun 10:1-7.

Miwa S, Kashyap S, Chini E, von Zglinicki T. Mitochondrial dysfunction in cell senescence and aging. J Clin Invest. 2022 Jul 1;132(13):e158447.

Opstad TB, Alexander J, Aaseth JO, Larsson A, Seljeflot I, Alehagen U. Selenium and Coenzyme q10 intervention prevents telomere attrition, with association to reduced cardiovascular mortality-sub-study of a randomized clinical trial. Nutrients. 2022 Aug 15;14(16):3346.Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Shu Y, Wu M, Yang S, Wang Y, Li H. Association of dietary selenium intake with telomere length in middle-aged and older adults. Clin Nutr. 2020 Oct;39(10):3086-3091.

Sturm G, Karan KR, Monzel AS, Santhanam B, Taivassalo T, Bris C, Ware SA, Cross M, Towheed A, Higgins-Chen A, McManus MJ, Cardenas A, Lin J, Epel ES, Rahman S, Vissing J, Grassi B, Levine M, Horvath S, Haller RG, Lenaers G, Wallace DC, St-Onge MP, Tavazoie S, Procaccio V, Kaufman BA, Seifert EL, Hirano M, Picard M. OxPhos defects cause hypermetabolism and reduce lifespan in cells and in patients with mitochondrial diseases. Commun Biol. 2023 Jan 12;6(1):22.

Wai KM, Umezaki M, Umemura M, Mar O, Watanabe C. Protective role of selenium in the shortening of telomere length in newborns induced by in utero heavy metal exposure. Environ Res. 2020 Apr;183:109202.

Wang L, Song L, Liu B, Zhang L, Wu M, Liu Y, Bi J, Yang S, Cao Z, Xia W, Li Y, Tian Y, Zhang B, Xu S, Zhou A, Wang Y. Association between maternal urinary selenium during pregnancy and newborn telomere length: results from a birth cohort study. Eur J Clin Nutr. 2022 May;76(5):716-721.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen- og mitokondrieforstyrrelse og telomerforkortning dukket først opp på Selenmangel.no.

Skadelige frie radikaler spiller en viktig rolle i virusinfeksjoner. Cellenes normale omsetning av oksygen genererer reaktive oksygenarter som et biprodukt. Ved lave og stabile nivåer spiller disse “frie radikaler” en rolle i celle-signalering og i cellefunksjon. I forløpet av virusinfeksjoner kan overproduksjonen av frie radikaler imidlertid overvelde kroppens beskyttende antioksidantsystemer og forårsake oksidativ stress [Guillen 2019].

Oksidativt stress defineres som en ubalanse mellom dannelsen av skadelige frie radikaler og tilgjengeligheten av beskyttende antioksidanter.

Antioksidanter er nødvendige for å forhindre oksidativ skade på celler og på proteiner, lipider og DNA i cellene.

Oksidativt stress har vært implisert i mange sykdommer forårsaket av virusinfeksjoner. Dessuten kan de skadelige frie radikalene, ukontrollert, forbedre replikasjonen av de invasive virusene [Guillen 2019]. Det er altså to ugunstige følger:  økt oksidativ stress og stimulering av replikasjonen av selve viruset.

SELENSTATUS VIKTIG VED VIRUSINFEKSJONER

Virusinfeksjoner er spesielt farlige, fordi de både øker behovet for mikronæringsstoffer slik som selen og forårsaker tap av mikronæringsstoffer [Guillen 2019]. Den resulterende mangelen på selen skal f.eks. kompenseres for ved hjelp av orale selentilskudd.

Menneskekroppen lager ikke selen for å dekke behovet for dette sporstoffet. Videre er innholdet av selen i jorda og i mat lavt i mange deler av verden [Stoffaneller & Morse 2015; Winther 2020, figur 2].

SELENS ROLLE I ANTIOKSIDANT FORSVAR

Via aktiviteten til flere av dets selenoproteiner spiller selen en viktig rolle i antioksidantforsvaret. Noen selenoproteinfamilier, spesielt glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser, er viktige for å kontrollere oksidativt stress.

I tillegg er selenmangel assosiert med en større evne for virus til å forårsake sykdom. Denne økte patogenisiteten til virus oppstår av to grunner [Guillen 2019]:

• Det er mindre ekspresjon av selenoprotein til å bekjempe det oksidative stresset.
• Ved tilstander med lavt selenstatus og økt oksidativ stress muterer noe virus fra mild patogene stammer til mye virulente stammer.

SELENMANGEL OG SARS-COV-2 VIRUS

Selenmangel endrer både immunresponsen på virusinfeksjoner og naturen til selve virusinfeksjonen. Lav selenstatus bidrar til økning i oksidativt stress og til økning i mutasjonshastigheten i det virale genomet. Resultatet er økt viruskapasitet til å forårsake infeksjon og skade på vertscellene.

For eksempel viser den tilgjengelige forskningslitteraturen som undersøker SARS-CoV-2-virusinfeksjoner og selenstatus, en sammenheng mellom selenstatus og alvorlighetsgraden av COVID-19-forløpet [Martinez 2022].

Konklusjon: Selenstatus, virus og virusinfeksjoner

Selenstatus bør overvåkes hos pasienter med risiko for virusinfeksjoner. Lavt elenstatus har vært assosiert med mer alvorlig infeksjonsforløp og med mutasjoner av virus til mer virulente former. I fremtiden kan sirkulerende selenoprotein P-konsentrasjoner bli den foretrukne biomarkøren for selentilskudd, i det minste til det punktet hvor selenoprotein P-konsentrasjoner når et platå og en mettet selenstatus oppnås [Schomburg 2022].

I mellomtiden, her er de generelle helseretningslinjene for serum / plasmaselenstatus [Winther 2020, figur 3]:

• Mangel: Under 70 mcg/l
• Utilstrekkelig: Mellom 70 og 85 mcg/l
• Optimalt: Omkring 125 mcg/l

En sammenlignende test av to forskjellige former for selen på biomarkører for oksidativ stress hos friske menn har vist, at tilskudd med selengjær, men ikke med ren selenmetionin, er forbundet med et fall i oksidativ stress. Dette tyder på, at andre selenarter enn selenometionin i selengjærpreparatet står for fallet i oksidativt stress [Richie 2014].

kilder

Guillin OM, Vindry C, Ohlmann T, Chavatte L. Selenium, selenoproteins and viral infection. Nutrients. 2019 Sep 4;11(9):2101.

Martinez SS, Huang Y, Acuna L, Laverde E, Trujillo D, Barbieri MA, Tamargo J, Campa A, Baum MK. Role of Selenium in Viral Infections with a Major Focus on SARS-CoV-2. Int J Mol Sci. 2021 Dec 28;23(1):280.

MedlinePlus [Internet]. Bethesda, MD: National Library of Medicine; [updated 2016 Aug 31]. Viral infections. Available from: https://medlineplus.gov/viralinfections.html.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen, virus og virusinfeksjoner dukket først opp på Selenmangel.no.

Eksponering for giftige metaller – kvikksølv, kadmium, bly – kan være skadelig for nyrene hos voksne. Derfor kan eksponering for giftige metaller påvirke individer med nedsatte glomerulære filtrasjons hastigheter enda mer negativt.

Professor Jan Aaseth og teamet av forskere har gjennomgått de tilgjengelige forskningsdataene. Deres resultater viser følgende sammenheng [Aaseth 2021]:

• en sammenheng mellom eksponering for giftige metaller og en stigning i forekomst og vanskelighetsgrad av nyresykdom hos eldre personer
• en sammenheng mellom en tilstrekkelig selenstatus og beskyttelse mot nedsettelse av nyrefunksjonen forårsaket av metalforurensede stoffer

ELDRE PERSONER MER MOTAKELIGE FOR GIFTIGE METALLER

Friske eldre er for det meste i stand til å opprettholde en normal nyrefunksjon. Men spesielt etter 70 års alderen skjer det fysiologiske forandringer i nyrene.

De aldrende nyrene mister noe av sin funksjonelle reservekapasitet. Når den funksjonelle reservekapasiteten går tapt, har nyrene redusert kapasitet til å reagere på eksponering for giftige metaller i miljøet og redusert kapasitet til å eliminere giftstoffer [Aaseth 2021].

ALDRING OG FORVERRELSE AV BESKYTTENDE ANTIOKSIDANTENZYMER

Aaseth et al siterer studier som indikerer, at aldring er forbundet med en nedsatt ekspressjon av følgende antioksidantenzymer [Aaseth 2021]:

• superoksid-dismutaser
• katalase-enzymer
• selenavhengige glutathionperoxidaser

Redusert beskyttende aktivitet av disse enzymene mot oksidativ skade forårsaket av skadelige frie radikaler kan føre til ytterligere økning i oksidativt stress og cellulær aldring. Det er en ond sirkel.

Eksponering for kvikksølv, kadmium eller bly, selv i mindre grad, har vist seg å påvirke antioksidantenzymsystemene negativt. Eksponering for giftige metaller kan fremme aldersrelaterte organforandringer, spesielt i nyrene [Aaseth 2021].

ALDRING RELATERT TIL OKSIDATIV STRESS

Aaseth et al bemerker at aldring ser ut til å være assosiert med økte nivåer av oksidativt stress, definert som en ubalanse mellom skadelige frie radikaler (for det meste reaktive oksygenarter) og beskyttende antioksidanter. Denne ubalansen i cellene er preget av økt produksjon av frie radikaler og/eller av redusert effektivitet av antioksidanter for å fjerne de frie radikalene [Aaseth 2021].

SELEN RELATERT TIL FORBEDRET ANTIOKSIDANTAKTIVITET

Selentilskudd har vist seg å øke antioksidantaktiviteten til cellene og å øke antioksidantkapasiteten til cellene. Spesielt er selentilskudd assosiert med økt antioksidant enzymaktivitet, f.eks. aktiviteten til selenavhengige antioksidant glutation peroxidase enzymer [Aaseth 2021].

Selenenzymet GPX-3 (glutation peroxidase-3) dannes i nyrene og er funnet å samle seg i membranen som omgir de proksimale renale tubuli. Selentilskudd er assosiert med en økning i serum GPX3-konsentrasjon [Aaseth 2021].

SELENTILSKUDD OG REDUSERT OKSIDATIV STRESS HOS ELDRE SVENSKE BORGERE

Data fra KiSel-10 Studien, en randomisert kontrollert studie av en eldre svensk befolkning (gjennomsnittsalder: 78 år; interval 70-88 år) har vist en statistisk signifikant sammenheng mellom en lav selenstatus (67,1 mkg/l eller lavere) og en aldersrelatert reduksjon av nyrefunksjonen [Alehagen 2021].

• Deltagerne i KiSel-10-studiet mottok 200 mkg/dag av organisk selen og 2 ganger 100 mg koenzym Q10 eller tilsvarende placebo i fire år.
• Det kombinerte tilskuddet var forbundet med en signifikant forbedret nyrefunksjon sammenlignet med placebotilskudd.
• KiSel-10 forskerholdet tilskrev forbedringen av nyrenes funksjon til den optimerende funksjon av antioksidanter selenoenzymer som f.eks.
  glutathionperoxidasene og thioredoxinreduktasene.

Advarsel: Aaseth et al bemerker at seleninntak i doser over ca. 300 mcg / dag kan ha prooksidative effekter og kan være assosiert med økt risiko for type 2 diabetes [Aaseth 2021].

N.B. Selenforskeren prof. Lutz Schomburg, Berlin, Tyskland, har forklart at sammenhengen mellom høyere selenstatus og økt diabetesrisiko mest sannsynlig skyldes diabetes, som forårsaker økt selenoprotein P-dannelse og forhøyede selenkonsentrasjoner i blodet i stedet for det motsatte [Schomburg 2020].

LAV SELENSTATUS OG FREMSKREDEN NYRESYKDOM

En annen forskning har vist følgende sammenheng [Aaseth 2021]:

• Pasienter med fremskreden nyresykdom har vanligvis en lav serumselen [Aaseth 2021].
• Pasienter i hemodialyse har lave selennivåer i serum, sannsynligvis på grunn av nedsatt selenretensjon forårsaket av kronisk oksidativ stress.
• Pasienter med nyresykdom i sluttstadiet med lave selenverdier i serum (mindre enn 63 mkg/l) har vist en økt dødelighetsrisiko sammenlignet med pasienter med et normalt eller høyt selennivå (over 118 mkg/l).

Konklusjon: Optimal selenstatus nødvendig for en sunn nyrefunksjon

• Eksponering for kvikksølv, bly og kadmium er giftig.
• Kvikksølv, bly og kadmium kan bindes og avgiftes av selen-forbindelser.
• Tilskudd av selen til personer utsatt for kvikksølv har vist seg å redusere alvorlighetsgraden av kvikksølvs giftvirkninger.
• Tilgjengelige forskningsdata har vist en klar sammenheng mellom forekomst og alvorlighetsgraden av nyresykdom og eksponering for kvikksølv, bly og kadmium [Aaseth 2021].
• I betraktning av at kvikksølv, bly og kadmium er utbredt i miljøet, og i betraktning av at disse metallene har giftvirkninger, har vi bruk for mer forskning i selenforbindelsenes beskyttende rolle [Aaseth 2021].

Kilder

Aaseth J, Alexander J, Alehagen U, Tinkov A, Skalny A, Larsson A, Crisponi G, Nurchi VM. The Aging Kidney-As Influenced by Heavy Metal Exposure and Selenium Supplementation. Biomolecules. 2021 Jul 22;11(8):1078.

Alehagen, U.; Aaseth, J.; Alexander, J.; Brismar, K.; Larsson, A. Selenium and Coenzyme Q10 supplementation improves renal function in elderly deficient in selenium: observational results and results from a subgroup analysis of a prospective randomised double-blind placebo-controlled trial. Nutrients. 2020;12:3780.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen, giftige metaller og den aldrende nyren dukket først opp på Selenmangel.no.

Merk: Oksidativ stress er biomedisinsk betegnelse for en ubalanse mellom skadelig frie radikalaktivitet og beskyttende antioksidantaktivitet. Selen er en nøkkelkomponent i selen-proteiner, som er antioksidanter, slik som glutation peroksidase og thioredoksin reduktase.

SELEN OG SELENOPROTEIN P SIN ROLLE I COVID-19-SYKDOM

Forskere har undersøkt rollen som selen kan spille for å redusere alvorlighetsgraden og dødeligheten av Covid-19-infeksjoner. Studien viste en sammenheng mellom lav selenstatus, Selenoprotein P-mangel, oksidativt stress-nivå og forekomst, alvorlighetsgrad og prognose av Covid-19 [Skesters 2022].

• Selenmangel er forbundet med en svekket immunrespons på virus og med økt virulens av noen virus, herunder coronavirus.
• Virale infeksjoner er forbundet med en økt produksjon av reaktive oksygenarter (frie radikaler).
• Oksidativ stress kan betraktes som en nøkkelegenskap ved virusinfeksjoner.
• Produksjonen, som de frie radikalene kjenner som reaktive oksygenarter, kan øke replikasjonen av virus.

SELENMANGEL, NEDSATT IMMUNFUNKSJON OG HØYERE FOREKOMST AV COVID-19

• Selen er innebygd i 25 kjente selenoproteiner med ulike biologiske funksjoner i kroppen.
• Tilstrekkelig seleninntak er viktig for funksjonene til immunsystemet og for funksjonene til antioksidantforsvaret
• Selenoprotein P er et av de viktigste selenoproteinene. Det er den primære bæreren av selen i blodsirkulasjonen.

STUDIE AV NIVÅENE AV SELEN, SELENOPROTEIN P OG OKSIDATIV STRESS HOS COVID-19-PASIENTER

Skesters et al undersøkte blodplasmanivåene av selen, selenoprotein P og malondialdehyd (en biomarkør for oksidativt stress) hos 40 akutt syke Covid-19-pasienter og hos 80 post-Covid-19-pasienter.

Plasmaselennivåer

• Data fra studien viste at seleninnholdet i blodet, til pasienter med post-Covid-19-infeksjon, tilsvarte de lavere selennivåene til de friske latviske borgere, dvs. i området 84,6 mcg/l og 88,2 mcg/l.
• Derimot var seleninnholdet hos de akutt syke Covid-19-pasientene betydelig redusert sammenlignet med post-Covid-19-pasienter: 69,7 mcg/l.
• Hos akutt syke Covid-19 pasienter, behandlet på intensivavdelingen (i stedet for på ordinære sykehusavdelinger), var plasmaselennivået så lavt som 59,3 mcg/l.

Merk: Det er noe som tyder på, at plasma/serum selennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel, plasma/serum selennivåer under 100 mcg/l er suboptimale nivåer, og plasma/serumnivåer omkring 125 mcg/l er optimale for en god helse [Al-Mubarak 2021; Rayman 2020].

Plasmaselenoprotein P nivåer

• Data fra studien viste at plasmaselenoprotein P-innholdet var 4,5 mg/ml for de akutte pasientene og varierte fra 5,5 mg/ml til 6,8 mg/ml hos post-COVID-19 pasientene.
• Forskning har vist at selenoprotein P spiller en avgjørende rolle i beskyttelsen av nervevev i perioder med høyt oksidativt stress [Skesters 2022].

Plasma malondialdehyd-nivåer

• Data fra studien viste høye nivåer av malondialdehyd – en biomarkør for oksidativ stress – i begge gruppene av pasienter, akutt syke Covid-19-pasienter og post-Covid-19-pasienter.
• I alle Covid-19-pasientgrupper var plasmanivåene av malondialdehyd mange ganger høyere enn nivåene hos friske individer.

DISKUSJON AV RESULTATENE FRA SELEN OG COVID-19-STUDIEN

Skesters og forskerholdet karakterisert studieresultatene som følger:

• Plasmakonsentrasjoner av selen og selenoprotein P hos de akutt syke Covid-19-pasientene, var henholdsvis lave og ekstremt lave.
• Plasma-selenkonsentrasjoner hos akutt syke Covid-19-pasienter på intensivavdelingen var alvorlig lave.

Skesters og hans kolleger konkluderte med at det er svært viktig å oppdage denne selen- og selenoproteinmangelen hos Covid-19-pasienter, spesielt hos pasienter på intensivavdeling. Selenmangel og selenoprotein P er relatert til en generell antioksidantmangel i kroppens immunsystemprosesser [Skesters 2022].

I en egen studie viste Chen og kolleger at lavt jordinnhold av sporelementet sink også er assosiert med økt risiko for død fra Covid-19-infeksjon [Chen 2022].

KONKLUSJON: SELEN OG COVID-19-INFEKTIONER

Skesters et al konkluderer, at der er behov for organiske selenpræparater og naturlige antioksidanter, der kan brukes som supplerende terapi til forebyggelse og ved sykdommer og rekonvelescens [Skesters 2022].

I denne sammenheng er det verdt å merke, at Richie et al har vist, at tilskudd med et selengær-preparat reduseres betydelige biomarkør-nivåer for oksidativ stress hos raske menn, hvorimod tilskudd med ren selenomethionin ikke gjorde. Deres resultater tyder på, at det er selenholdige forbindelser i selengærpræparater annet end end selenomethionin, der kan forklare faldet i oxidativ stress [Richie 2014].

Sources

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, selenoproteins, and heart failure: current knowledge and future perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021;18(3):122-131.

Chen Y, Ma ZF, Yu D. Geographical distribution of trace elements (selenium, zinc, iron, copper) and case fatality rate of COVID-19: a national analysis across conterminous USA. Environ Geochem Health (2022). https://doi.org/10.1007/s10653-022-01204-0.

Rayman MP. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):9-14.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, et al. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014;7(8):796-804.

Skesters A, Kustovs D, Lece A, Moreino E, Petrosina E, Rainsford KD. Selenium, selenoprotein P, and oxidative stress levels in SARS-CoV-2 patients during illness and recovery. Inflammopharmacology. 2022 Feb 14:1–5.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selenstatus og Covid-19 pasienter dukket først opp på Selenmangel.no.

Tilstrekkelig selenstatus spiller en viktig rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer, betennelser og infeksjoner. Prof. Margaret P. Rayman, University of Surrey, anslår at en serum/plasma selenstatus på rundt 125 mkg/l er optimal for menneskers helse [Rayman 2020].

Det gunstige arbeidet med selen i celler og vev utføres av selenoproteiner som inneholder aminosyren selenocystein i det aktive senteret. Blant selenoproteinene som er kjent for å ha en antioksidanteffekt i kroppen er glutationperoksidasene (GPX1-4 og GPX6) og tioredoksinreduktasene (TXNRD1-3) [Alehagen 2021].

BEHOV FOR SELEN I SENIOR ÅRENE

Aldring som en prosess innebærer flere endringer på cellulært og molekylært nivå. Aldring innebærer endringer i celler, mitokondrier, proteiner, stamceller og telomerer; for det meste er endringene av degenerativ karakter.

Endringene er assosiert med mild til moderat systemisk betennelse. Aldring innebærer også en ubalanse mellom antioksidantforsvar og reaktive oksygenarter, populært kjent som frie radikaler.

Prof. Urban Alehagen bemerker at oksidativt stress, betennelse og aldring samhandler med hverandre på en kompleks måte. Oksidativt stress og betennelse er risikofaktorer for sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og demens [Alehagen 2021].

OKSIDATIV STRESS OG BETENNELSE KNYTTET TIL ALDRING

Tilskudd til lavselenstatus-personer – selenstatus under 100 mkg/l – med selen fra selengjær kan forbedre antioksidantstatus og kan lindre betennelse.

I den svenske KiSel-10-studien var fire år med kombinert tilskudd med 200 mkg selen/dag og 2 x 100 mg Q10/dag assosiert med reduksjon eller normalisering av biomarkører for betennelse som C-Reactive Protein, P-selektin og osteo-protegerin. Det kombinerte tilskuddsregimet i KiSel-10-studiet var også assosiert med økninger i insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1), som anses å være en nøkkelbiomarkør i ernæring og næringsvirksomhet [Alehagen 2021].

Professor Alehagen bemerker at statusen til sirtuinfamilien (SIRT1 – SIRT7) av signalproteiner har vært assosiert med lang levetid. Sirtuiner er involvert i aldersrelaterte prosesser som kontroll av oksidativt stressrespons og inflammatorisk respons. Foreløpig er mekanismen som selenstatus er assosiert med sirtuiner ikke kjent med. Derfor er det nødvendig med mer forskning på effekten av selen på oksidativt stress og betennelse og dets rolle i anti-aldring [Alehagen 2021].

RISIKO FOR HJERTEKARSYKDOMMER I FORBINDELSE MED ALDRING

I BIOSTAT-CHF prospektive kohortstudie hadde hjertesviktpasienter som manglet selen (mindre enn 70 mkg/l i serum) en dårligere NYHA (New York Heart Association) funksjonsklasse, mindre treningskapasitet og lavere livskvalitet enn hjertesvikt pasienter med høyere selenkonsentrasjoner i serum. Faktisk observerte forskerne at den kliniske tilstanden til hjertesviktpasienter med serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l var nesten like dårlig som den kliniske tilstanden til hjertesviktpasienter med serumselennivåer under 70 mkg/l. Følgelig ser serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l ut til å fortjene oppmerksomhet som et varseltegn [Bomer 2020].

I Malmø Preventive Project, en prospektiv kohortstudie med 4366 personer, som ble fulgt opp i ni år, fant forskerne at risikoen for dødelighet av alle årsaker, kardiovaskulær dødelighet og en førstegangsuønsket kardiovaskulær hendelse var omvendt knyttet til konsentrasjonen av selenoprotein, P og plasma. [Schomburg 2019].

Kuria og medarbeidere gjennomførte en metaanalyse av fem kohortstudier og konkluderte med at en høyere selenstatus reduserte forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer signifikant sammenlignet med en lavere selenstatus [Kuria 2020a]. En annen metaanalyse av 16 observasjonsstudier har vist en omvendt sammenheng mellom uønskede kardiovaskulære hendelser og selennivåer opp til 106 mkg/l [Zhang].

RISIKO FOR DEGENERATIV SYKDOM I FORBINDELSE MED ALDRING

Hva vet vi om nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom?

•  Aldring er i seg selv en vesentlig risikofaktor for å lide av en av disse nevrodegenerative lidelser.
• Mitokondriell dysfunksjon og oksidativ stress er blitt foreslått som biologiske mekanismer, som forbinder aldring og nevrodegenerative sykdommer.
• Forhøyet nivåer av skadelige frie radikaler ser ut til å spille en rolle i
  utvikling av Alzheimers og Parkinsons sydom.
• Antioksidantenzymer som inneholder selenforbindelser beskytter mot oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler.
• Epidemiologiske studier indikerer, at selenoproteiner beskytter mot kognitiv tilbakegang.
• Resultatene av en metaanalyse fra 2019 har vist, at hjernevevet hos Alzheimers pasienter har nedsatte nivåer av selen sammenlignet med hjernevevet hos personer, som ikke har Alzheimers [Varikasuvu 2019].
• Vi har bruk for evidens fra kontrollerende kliniske forsøk, før vi kan dra noen sikre konklusjoner om selens beskyttende rolle i degenerative sykdommer.

RISIKO FOR ANDRE ALDRINGSRELATERERTE SYKDOMMER

Prof. Alehagen peker på sammenhengen mellom selenmangel og andre aldersrelaterede sykdommer [Alehagen 2021].

• Et suboptimalt inntak av selen er forbundet med en økt risiko for visse kreftformer [Cai 2016]. De biologiske mekanismene, hvor ved tilstrekkelig selenstatus beskytter mot visse kreftformer, vites ikke; dog kan en forklaring være beskyttelse mot oksidativ stress og inflammasjon. En 2020-metaanalyse av befolkningsbaserte prospektive studier har vist et omvendt forhold mellom seleninntak og den samlede kreftrisiko etter justeringen for alder, kroppsmasseindeks og røyking [Kuria 2020b].
• Økt risiko for nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt er forbundet med aldring. Det er en tett sammenheng mellom selenstatus og nyrefunksjon. Dessuten kan hemodialyse føre til et fall i selennivået i kroppen. Selentilskudd har vist seg å øke plasma-selenkonsentrasjoner og plasma-glutathionperoxidase-nivået betydelig og å normalisere IL-6-nivået [Alehagen 2021].
• Selenmangel har vært forbundet med utviklingen av ​​adskillige virusinfeksjoner. Antioksidant-selenoproteinene, fx glutathionperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne, synes viktige i beskyttelsen mot virus-infeksjoner[Guillin 2019].

KONKLUSJON: SELEN OG BIOLOGISK ALDRING

Den nåværende dokumentasjonen tyder på, at personer med et serum-plasma selennivå under 100 mkg/l bør anses for å ha en suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].

Selen reduserer nivået av systemisk inflammasjon, undertrykker oksidativ stress, minsker DNA-skader og fremmer telomerlengden [Alehagen 2021]. Det kan bidra til å bremse aldringsprosessen.

Kilder

Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing. A Review. Biomolecules. 2021 Oct 7;11(10):1478.

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021;18(3):122-131.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Cai X, Wang C, Yu W, Fan W, Wang S, Shen N, Wu P, Li X, Wang F. Selenium Exposure and Cancer Risk: an Updated Meta-analysis and Meta-regression. Sci Rep. 2016 Jan 20;6:19213.

Guillin OM, Vindry C, Ohlmann T, Chavatte L. Selenium, Selenoproteins and Viral Infection. Nutrients. 2019;11(9):2101.

Kuria A., Tian H., Li M., Wang Y., Aaseth J.O., Zang J., Cao Y. Selenium status in the body and cardiovascular disease: A systematic review and meta-analysis. Crit. Rev. Food Sci. Nutr. 2020a:1–10.

Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020b;60(4):684-694.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P deficiency predicts cardiovascular disease and death. Nutrients. 2019;11:1852.

Varikasuvu SR, Prasad VS, Kothapalli J, Manne M. Brain selenium in Alzheimer’s Disease (BRAIN SEAD Study): A systematic
review and meta-analysis. Biol. Trace Elem. Res. 2019, 189, 361–369.

Zhang X, Liu C, Guo J, Song Y. Selenium status and cardiovascular diseases: meta-analysis of prospective observational studies and randomized controlled trials. Eur J Clin Nutr. 2016;70(2):162–169.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selennivåets innvirkning på aldring dukket først opp på Selenmangel.no.