All fisk inneholder noe kvikksølv i varierende grad. Kvikksølvet i fisk og skalldyr er først og fremst i form av metylkvikksølv. Hvis det ikke kontrolleres, retter metyl-kvikksølv seg mot nervesystemet. Det forstyrrer cellulære proses-ser. Overdreven eksponering kan føre til tap av muskulær koordinasjon og tap i kognitiv funksjon. Følgelig kan tilstede-værelsen av kvikksølv være en helserisiko for personer som spiser fisk regelmessig [Jorge 2024].

Heldigvis inneholder mange spiselige fisk selen i molære konsentrasjoner som er tilstrekkelige til å binde metylkvikksølvet i fisken og gjøre det mindre skadelig. Ralston & Raymond har utviklet kriterier for å beregne selens helsebaserte verdier. Beregningene er basert på de relative molære konsentrasjonene av kvikksølv og selen i ulike typer fisk [Ralston 2016].

SELEN BINDER MED KVIKKSØLV

Selen har en ekstraordinær evne til å danne stabile komplekser med kvikksølv. Følgelig kan selen redusere omfanget av kvikksølvs evne til å forstyrre cellulær aktivitet. Selen kan indusere økt utskillelse av kvikksølv. Selen, som er en vanlig komponent i fisk og andre skalldyr, er dermed en formildende faktor mot kvikksølvtoksisitet [Jorge 2024].

Merk, at US Food and Drug Administration har utarbeidet et diagram, som viser, hvilke arter av fisk, som er de beste valg, gode valg og hvilke man bør unngå, når man spiser fisk.

SELEN OG METHYLKVIKSØLV-INTERAKTION

I flere år nu har ernæringsforskere ment, at en særlig skadelig effekt af kviksølv er, at kviksølvet binder det tilgængelige selen og producerer en selenmangeltilstand i kroppen. Selenmangel resulterer i mangel på selenoproteiner til de nødvendige biologiske roller i kroppen. Disse biologiske funktioner omfatter, men er ikke begrænset til, involvering i DNA-syntese, reproduktion, thyreoideahormon-stofskifte og beskyttelse mod oxidativ skade og infektion. På grund af den kviksølvinducerede mangeltilstand kan selentilskud være nødvendigt for at genoprette en tilstrækkelig selenstatus og for at mindske toksiciteten af ​​kviksølv [Spiller 2018].

I 2024 foretog Jorge og kolleger en gennemgang af den tilgængelige forskning vedrørende samspillet mellem selen og kviksølv. De har fokuseret på peer-reviewede engelsksprogede undersøgelser, der diskuterer selens beskyttende mekanismer mod methylkviksølvtoksicitet [Jorge 2024].

De vigtigste resultater fra litteraturgennemgangen er følgende:

• Folk udsættes for methylkviksølv, når de spiser fisk og andre skaldyr.
• For høj eksponering for kviksølv kan have en toksisk effekt på nervesystemet og immunsystemet hos voksne.
• For høj eksponering for kviksølv kan have en negativ indvirkning på fosterets og barnets udvikling tidligt i livet. Methylkviksølv passerer gennem placentabarrieren og akkumuleres i fosteret.
• Selen har en høj kemisk affinitet til kviksølv og binder let med kviksølv for at danne uskadelige stabile forbindelser. De selen-kviksølv-komplekser, der dannes, er meget mindre giftige end kviksølv alene.
• Alligevel gør bindingen af ​​selen med kviksølv selen mindre tilgængelig for inkorporering i selenoproteiner via selenocystein.
• Manglen på selen, der skyldes bindingen af ​​selen med kviksølv, fratager cellerne evnen til at danne nødvendige selenoproteiner såsom glutathionperoxidaserne, thioredoxinreduktaserne og selenoproteinet P.
• Ergo kan personer, der spiser fisk regelmæssigt, meget vel have behov for et selentilskud for at kompensere for tabet af selen, der er bundet til kviksølv og derfor ikke er tilgængeligt til andre formål.

Madlavnings effekt PÅ Kviksølvs biotilgængelighed og toksicitet

Interessant nok kan stegning eller kogning af fisk fjerne noget kviksølv og dermed gøre kviksølvet fra fisk noget mindre skadeligt.

Stegning og kogning af fisk vil dog også påvirke selenindholdet i fiskene negativt. Dette er vigtigt, fordi det er selenet i fiskene, der reducerer indtaget af methylkviksølv fra fisk.

Desuden opbruger madlavning også forsyningen af ​​selen i andre fødevarer, f.eks. i kartofler og i kornprodukter.

KONKLUSION: SELEN BESKYTTER MOD METHYLKviksølv I FISK

Ja, det er vigtigt at være opmærksom på kviksølvforurening i fisk og skaldyr.

Imidlertid beskytter en tilstrækkelig selenindtagelse og -status mod risikoen fra methylkviksølvs toksicitet.

Selen har en usædvanlig evne til at binde sig til kviksølv og reducere kviksølvs negative indvirkning på menneskers sundhed.

Men bindingen af ​​selen til kviksølv reducerer biotilgængeligheden af ​​selen og selenoproteiner til andre biologiske funktioner i kroppen.

Selentilskud kan således være nødvendigt for at sikre et indtag der overstiger den mængde selen, der skal til for at binde methylkviksølvet i fisk og skaldyr.

Kilder

Jorge AO, Chamorro F, Carpena M, Echave J, Pereira AG, Oliveira MB & Prieto MA. Protection of selenium against methylmercury in the human body: a comprehensive review of biomolecular interactions. Biol Life
Sci Forum. 2024;35:8.

Ralston NVC, Ralston CR, Raymond LJ. Selenium health benefit values: updated criteria for mercury risk assessments. Biol Trace Elem Res. 2016 Jun;171(2):262-269.

Spiller HA. Rethinking mercury: the role of selenium in the pathophysiology of mercury toxicity. Clin Toxicol (Phila). 2018 May;56(5):313-326.

US Food and Drug Administration. Advice about Eating Fish. 5 March 2024. Retrieved from https://www.fda.gov/food/consumers/advice-about-eating-fish.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen beskytter mot metylkvikksølv i fisk dukket først opp på Selenmangel.no.

På disse nettsidene forklarer professor Ralston og hans kollegaer, hvorfor fordelene ved å spise fisk regelmessig, spesielt sjøfisk, ofte blir oversett. Mange av oss har redusert inntaket av fisk, fordi vi har vært bekymret for å få i oss giftig kvikksølv.

Informasjonen vi har mottatt om de relative fordelene og risikoen ved å spise sjøfisk har imidlertid vært utilstrekkelig. Å unngå måltider med fisk kan faktisk ha negative helsekonsekvenser i noen tilfeller.

• Å spise fisk er viktig for gravide kvinner og barn.
• Vi kan alle dra fordel av å spise fisk regelmessig.
• Å spise fisk er godt for hjerte og hjerne.

Ernæringsmessige fordeler ved å spise fisk regelmessig

I veldig reell grad er vi det vi spiser. Og fisk, spesielt sjøfisk, tilbyr en omfattende ernæringspakke.

• Fisk er en god kilde til magert protein.
• Fisk er den beste kilden til essensielle fettsyrer som beskytter mot hjertesykdom og fremmer god hjernefunksjon og er viktig for den nevrologiske utviklingen av fosteret og små babyer.
• Fisk er en utmerket kilde til vitamin A (øyne og hud), vitamin D (sterke bein og immunsystem) og vitamin C og E (et sunt immunsystem).
• Fisk leverer mineraler som jern, jod, selen og sink.

Selen i de fleste sjøfisk beskytter mot metylkvikksølv

De fleste sjøfisk inneholder større molare mengder selen enn innholdet av molære mengder kvikksølv. Dermed beskytter en større mengde selen i de fleste fisk oss mot mengden metylkvikksølv som finnes i fisk.

Så langt så bra. Vi kan spise det meste av fisk for å få ernæringsmessige fordeler. Husk imidlertid at selen fra fisken som vi kunne ha brukt i kroppen, vil være bundet til kvikksølv og er derfor ikke tilgjengelig. Vi kan altså trenge ekstra selen til tross for at vi spiser fisk.

US Food and Drug Administration publiserer lister over fisk som er egnet for å spise og hvilke typer fisk som bør unngås. URL-en er https://www.fda.gov/media/102331/download.

Professor Ralstons helsemessige fordelverdier for selen

For å vurdere mengden selen og kvikksølv i forskjellige typer sjøfisk, har professor Ralston utviklet formelen Health Benefit Values ​​for Selenium (HBV) for å beregne de relative risikoene og fordelene ved å spise sjøfisk [Ralston 2016; Ralston 2019].

Sjøfisk som inneholder selen med et molært overskudd av metylkvikksølv, vil redusere risikoen for eksponering for fiskens innhold av metylkvikksølv og kan til en viss grad redusere forstyrrelsen av gunstig selenoproteinaktivitet i kroppen og spesielt i hjernen.

Fisk som har et molært overskudd av metylkvikksølv i forhold til selen – knølhval og visse typer haier – bør unngås.

Men å bare spise fisk for en positiv helsegevinst fra selen, betyr ikke at vi er ferdig med innsatsen. Les videre for å lære mer om ironi, knyttet til selens evne til å beskytte oss mot kvikksølvets giftighet.

Selen sekvreringshypotesen

Ironien er at selenets beskyttende binding til kvikksølvet tømmer kroppens lager av selen som brukes til dannelse av de nødvendige selenoproteiner. Derfor mister vi helsemessige fordeler ved selenoproteinene, f.eks. den antioksidative beskyttelsen mot oksidativ skade i hjernen. Det er den prisen vi betaler for selens beskyttelse mot methylkvikksølv.

Med andre ord, kan vi spise de fleste typer fisk for å få de gode næringsstoffene som fisk inneholder, men vi har muligens bruk for et selentilskudd også, fordi selenet som vi ellers ville få fra fisk, ikke er tilgjengelig for oss. For mye av selenet brukes til å binde kvikksølvet i fisk.

Professor Ralston refererer til dette fenomenet som selen sekvestreringshypotesen. Hans begrunnelse er at den nevrotoksisiteten som regel er forbundet med kvikksølv, faktisk er lik med den skaden, som forårsakes av kvikksølvs forstyrrende inngrep i kroppens selenbiokjemi [Ralston 2018 “Mercurys neurotoksicitet …”].

Det primære målet for kvikksølv i cellene våre er selenoproteinene tioredoksinreduktase og glutationperoksidase. Kvikksølv binder seg til selenocystein i disse selenoproteinene og hemmer deres funksjoner irreversibelt [Ralston 2018 “Mercurys nevrotoksisitet …”].

Kvikksølv hemmer den beskyttende antioksidantaktiviteten til selenoproteinene tioredoksinreduktase og glutationperoksidase. Resultatet er økt oksidativ skade forårsaket av reaktive oksygenarter.

• Bindingen av kvikksølv til selen drenerer selenlagrene som trengs for å danne erstatningsselenoproteiner.
• Kvikksølv hemmer aktiviteten til selenoproteinene i hjernen som forhindrer og reparerer oksidativ skade.

Fisk og selen til gravide og ammende kvinner

Bemerk at det å spise fisk er spesielt viktig for gravide kvinner og for spedbarn.

For eksempel i en 2018-gjennomgang av Cochrane-databasen med 70 randomiserte, kontrollerte studier som inkluderte 19 927 kvinner i forskjellige nivåer av risiko for graviditetsproblemer, fant forskere at forekomsten av for tidlig fødsel (fødsel <37 uker) og forekomsten av enda tidligere prematur fødsel (fødsel <34 uker) var begge lavere hos kvinner som hadde tatt omega-3 fettsyrer i maten eller som kosttilskudd sammenlignet med ingen omega-3 i mat eller kosttilskudd. Forskerne fant også redusert risiko for babyer med lav fødselsvekt hos mødre som hadde fått i seg omega-3 fettsyrer i maten og / eller kosttilskuddene [Middleton 2018].

Forfatterne av Cochrane-databasestudien konkluderte med at tilskudd av omega-3-fettsyrer under graviditet er en effektiv strategi for å redusere forekomsten av for tidlig fødsel. Vi trenger fremdeles analytiske data fra flere kliniske studier angående effektiviteten av omega-3 tilskudd for gravide og ammende kvinner i forhold til deres barns vekst og nevrologiske utvikling.

Høydepunkter fra Professor Ralstons forskning på selen og kvikksølv

• Den kjemiske bindingen av metylkvikksølv til selen og den resulterende bindingen av selen med kvikksølv fører til en irreversibel hemming av aktiviteten til selenoenzymer tioredoksinreduktase og glutationperoksidase, som er spesielt viktige for forebygging og reparasjon av oksidativ skade i hjernen. Hemming av seleno-enzymaktivitet er primært ansvarlig for de karakteristiske toksiske effektene av kvikksølv [Ralston 2018].
• Å spise fisk regelmessig er viktig for god ernæringsstatus da fisk inneholder magert protein, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler.
• Mange flere sjøfisk er trygge å spise enn vi tidligere hadde sett for oss.
• Professor Ralstons selen-helsegevinstverdier for sjøfisk gir biokjemisk basert informasjon som støtter FDAs (US Food and Drug Administration) EPA-råd til gravide og ammende kvinner om hvilke fisk og skalldyr som man skal begrense å spise og hvilke fisk og skalldyr som er gunstig å spise.
• Mødres inntak av sjømat har vist seg å være til fordel for barnets nevrologiske utvikling.
• Forholdet mellom selen og kvikksølv i ferskvannsfisk kan variere sterkt fra region til region. Professor Ralston sier at det er behov for videre evaluering av ferskvannsfisk for å identifisere stedene der fisk som har negative helseverdier er fanget og spist [Ralston 2016].

Kilder

Ralston NV & Raymond LJ. (2010). Dietary selenium’s protective effects against methylmercury toxicity. Toxicology; 278: 112-23.

Ralston NV, Ralston CR & Raymond LJ. (2016). Selenium Health Benefit Values: Updated criteria for mercury risk assessments. Biol Trace Elem Res.; 171: 262–269.

Ralston NV & Raymond LJ. (2018). Mercury’s neurotoxicity is characterized by its disruption of selenium biochemistry. Biochim Biophys Acta Gen Subj; 1862(11): 2405-16.

Ralston NV. (2018). Effects of soft electrophiles on selenium physiology. Free Radic Biol Med; 127: 134-144.

Ralston NV, Kaneko JJ, & Raymond LJ. (2019). Selenium health benefit values provide a reliable index of seafood benefits vs risks. J Trace Elem Med Biol; 55: 50-57.

Informasjon i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen, fisk og kvikksølv: Viktig fakta dukket først opp på Selenmangel.no.

Selenet i cellene våres er det molekylære “målet” for det giftige kvikksølvet. Hemming av seleno-ensymers normale biologiske aktivitet er den mekanismen, hvor kvikksølv skader cellene våre, spesielt hjerne og nervecellene våre [Ralston & Raymond 2018].

Å oppfatte selen som ”målet” for kvikksølv fører til en bedre forståelse av kvikksølvs giftighet enn den gamle teorien om selen som det ”tonikum”, som binder det giftige kvikksølvet i en form som ikke lenger er skadelig [Ralston & Raymond 2018].

Professor Nicholas Ralston og konsulent Lisa Raymond har foretatt en gjennomgang av forskningslitteraturen om egenskapene til kvikksølvstoksisitet for å identifisere de selenavhengige aspektene av kvikksølvets biokjemiske mekanismer og virkninger. De konkluderer med at [Ralston & Raymond 2018]:

• Methylkvikksølv hemmer irreversibelt aktiviteten av selenoenzymer, som normalt ville forhindre oksidativ skade i hjernen. (Oksidativ skade er skade, som forårsakes av frie radikaler på celler og vev, som ikke har tilstrekkelig antioksidantbeskyttelse).
• Selentilskudd er nødvendig, når man er utsatt for methylkvikksølv, og spesielt når inntaket av methylkvikksølv nærmer seg eller overstiger cellenes lager av selenozymer.
• For høy utsettelse for methylkvikksølv kan forårsake en “kondisjonert selenmangel”.
• Kvikksølv utøver sine toksiske skader ved å avbryte og forstyrre det normale selenstoffskiftet.
• De karakteristiske giftvirkningene av kvikksølv skyldes bindingen av selen til kvikksølvet, hvilket gjør selen utilgjengelig for dets normale biologiske funksjon og der av den følgende irreversible hemmingen av selenoenzymene.

Eksponering for kvikksølv og behovet for nok selendepoter

Ralston og Raymond peker på følgende kilder, hvor man er eksponert for giftig kvikksølv:

• Luftbåret elementært kvikksølv som innåndes, absorberes med en hastighet på ca. 75%.
• Methylkvikksølv, et nevrotoksisk stoff som akkumuleres og økes biologisk i hav- og ferskvannsfisk (dominerende kilder til methylkvikksølv i maten).

Ralston og Raymond nevner ikke i deres artikkel fra 2018, frykten for at eksponering for kvikksølv fra tennenes amalgamfylninger kan ha toksiske virkninger både for pasientene og tannlegene [Rathore 2012].

Nesten alle er utsatt for elementært kvikksølv og methylkvikksølv i et lavt omfang, som normalt er uten alvorlige bivirkninger. Imidlertid er høye eksponeringer nevrotoksiske, fordi kvikksølvet krysser blod-hjerne-barrieren.

Kvikksølv bindes fortrinnsvis til svovel og selen; kvikksølvets affinitet for selen er dog cirka en million ganger større enn dens affinitet for svovel, hvilket gjør selen til det største målet for kvikksølv med dens giftvirkning [Ralston & Raymond 2018].

Høy eksponering for methylkvikksølv som følge av tilfelle med forgiftning har gitt et veldefinert bilde av de motoriske og sensoriske lidelser som følger av omfattende oksidativ skade på hjernen. Et fosters hjerne er spesielt sårbart overfor skader fra kvikksølv; kvikksølvet passerer lett over i morskaken [Ralston & Raymond 2018]. Avhengig av offerets alder og eksponeringsnivå vil symptomene på kvikksølvs toksisitet omfatte følgende motoriske og sensoriske lidelser:

• metallisk smak i munn
• kvalme og oppkast
• tap av motoriske ferdigheter og koordinasjon
• tap av muskelstyrke
• tap av følelse i hender og ansikt
• tap av skarphet i syn, hørsel og tale
• åndedrettsbesvær
• problemer med å stå rett og gå

Biomedisinske mekanismer bak kvikksølvs giftvirkning

Ralston og Raymond lister opp følgende punkter om hvordan kvikksølv utøver sin giftvirkning. Deres forklaringer er vesentlig mer detaljert enn hva som kan gjengis her. Interesserte lesere bør skaffe seg hele artikkelen [Ralston & Raymond 2018].

• Placenta- og blodhjernebarrieren kan ikke stoppe passasje av kvikksølv. Fosterets opphopning av kvikksølv vil nå en konsentrasjon, som er høyere enn konsentrasjonen av kvikksølv i morens blod.
• Når kvikksølvet har krysset plasenta- og blodhjernebarrierne, danner det “selvmordsubstrater”, som transporterer det bundne kvikksølvet til de stedene, hvor selenoenzymene er aktive.
• De stedene hvor selenoenzymene er aktive danner kvikksølvet en ekstrem stabil permanent binding til selenoenzymets selenocystein. Som et resultat kan selenozymene ikke utføre deres vesentlige funksjoner. Deres selenocystein-del blokkeres av kvikksølvet. På denne måten fungerer kvikksølvet som en “irreversibel hemmer av selenoenzymenes aktivitet”. F.eks. hemmes seleno-enzymene glutathionperoxidase og thioredoxinreduktase i deres roller som antioksidanter.
• Skaden som følger av tapet av selenoenzymenes aktioksidantaktivitet forsterkes av kvikksølvets evne til å redusere innholdet av selen i hjernen til under minimumsterskelen på ca. 60% av hjernens normale seleninnhold. “Sekvestrering av selenet” sammen med kvikksølvet finner ikke kun sted i hjernen, men også i nyrene og leveren. I tilfelle av en katastrofal høy eksponering for kvikksølv vil det være et vedvarende tap av selen i kropps og hjernevev. (Merk: Ralston og Raymond påpeker, at høye kvikksølvopphopninger i størrelsesordenen 10–100 μM i hjernen og det endokrine vevet ikke ser ut til å ha toksiske konsekvenser så lenge det minst er ca. 1 μM “fritt selen” tilbake til rådighet for dannelse av selenenzymer, hvilket sikrer, at antioksidantaktiviteten kan fortsette).
• Det blir ennå verre. Sekvestrering av det cellulære selenet med kvikksølv vil ikke alene berøve cellene de selenoenzymene de har bruk for, til å forhindre den oksidative skaden. Det kan også omdanne thioredoxinreduktaser til å lede til apoptose. Det vil si, at de selenberøvede cellene vil begå selvmord.
• Selenozymet selenofosfatsyntase (SEPHS2) er nødvendig for å danne selenocystein. Hvis aktiviteten av SEPHS2 hemmes, vil cellene, hypotetisk, ikke ha mulighet for å produsere selenocystein. (Merk: selenocystein er en nødvendig del av de 25 kjente selenoproteiner; selenocysteins katalytiske aktivitet er nødvendig for at selenzymene kan utføre deres funksjoner).

Tap av selen og implikasjonene for hjerneceller

Igjen fester jeg mye lit til Ralston og Raymonds tekst [Ralston & Raymond 2018]:

• Hjernen har en økt risiko for oksidativ stress, fordi 1) oksygenforbruket er cirka 10 ganger større i hjernen enn i andre vev, og 2) hjernen har kun få antioksidantenzymveier. Selvfølgelig er hjernen veldig avhengig av selenoenzymer til å forhindre og vende oksidativ skade i hjernen.
• Laboratorieundersøkelser har vist, at i perioder med mangel på selen i kosten, omdistribueres det tilgjengelige selenet fortrinnsvis fra annet kroppsvev til hjernen og endokrint vev. Det er også et preferensielt uttryk av visse selenoproteiner i hjernen, hvilket antyder et hierarkisk behov til fordel for hjerneaktiviteter.
• Høy eksponering for kvikksølv er den eneste miljømessige belastningen, som vites at forverre hjernens seleno-enzymaktiviteter alvorlig. Kvikksølvforgiftning reduserer tilgjengeligheten av fritt selen i hjernen og forminsker hjernens selenoenzymaktivitet, hvilket resulterer i omfattende skader på de mest aktive nevronene.
• Obduksjoner av hjerner fra ofre for kvikksølvforgiftning avslører tap av nerveceller, spesielt i sensoriske regioner i cortex, granulære celler i cerebellum, primære motoriske cortex og perifere nerver. Dette mønsteret ses også i laboratorie dyreundersøkelser.

Selens rolle i fosterutvikling

• Fosteret har ikke betydende selenreserver; følgelig kan tap av selen fra moren, som normalt forsyner til fosterets hjerne, resultere i nedsatt selenoenzymaktivitet og oksidativ skade. Selenoenzymene iodothyronine deiodinase, thioredoxin reductase og glutathionperoxidase spiller avgjørende roller i fosterets hjerneutvikling, fostervekst, foster skjoldbruskkjertel og kalsiumstoffskifte, fosterproteinfoldning samt i forebyggelse / reversering av oksidativ skade i fosteret.
• Dokumentasjon fra forskning viser, at gravide kvinner, som reduserer inntak av fisk, sannsynligvis øker sitt barns risiko for å score lavere i intelligens, finmotorikk, kommunikasjonsevner og sosiale ferdigheter senere i livet.
• Vitenskapelige studier tyder på at kvikksølveksponering fra inntak av havfisk, som inneholder mer selen enn kvikksølv (hvilket er tilfellet for nesten alle kommersielle marine fiskearter) ikke resulterer i utviklingsskader for barn. Morens nedsatte inntak av havfisk under graviditeten er derimot forbundet med betydelige risiko. Havfisk er en viktig kilde til selen og andre viktige næringsstoffer, som er nødvendige for barns helse og utvikling.

Selen og tilknytningen til kvikksølvstoksisitet

Kvikksølvstoksisitet er preget av en stille forsinkelse; det vil si en lengre forsinkelse mellom inntaket av det skadevoldende stoffet og starten på symptomene. Symptomene kan ta måneder å utvikle seg. Ingen har vært i stand til å finne årsaken til denne latenstiden [Ralston & Raymond 2018].

Ralston og Raymond mener at latensperioden for kvikksølvets giftighet er et sterkt tegn til støtte for hypotesen om at kvikksølvets giftvirkninger primært (kan være utelukkende) skyldes kvikksølvens hemning av selenstoffskiftet.

Ralston og Raymond hevder at de negative følger av kvikksølvetstoksisitet ikke vil utvikle seg, så lenge det er nok selen til rådighet til å understøtte den essensielle selenoenzymaktivitet i hjernen. Hvis man imidlertid eksponeres for kvikksølv i et omfang som overstiger kroppens selenreserver, så vil kvikksølvbelastningen til slutt overvinne hjernens og nervesystemets evne til å oppveie det systemiske selentapet på grunn av selenets binding til kvikksølvet. Forskjellen i den individuelle selenstatusen vil påvirke varigheten av latensen.

Vedvarende nedbrytning av selendepotene vil gradvis forverre hjernens evne til å opprettholde en enzymatisk funksjon i nevronene. Når aktiviteten av de antioksidante selenoenzymer faller under en kritisk terskel, vil skaden på de cellulære lipider, proteiner og andre viktige biologiske molekyler resultere i de symptomene som karakteriserer kvikksølvets giftvirkning [Ralston & Raymond 2018].

Konklusjoner: Selenbindingsmekanismen for kvikksølvets toksisitet

Ralston og Raymond [2018] konkluderer med at de karakteristiske egenskapene til kvikksølvs toksisitet er i overensstemmelse med kvikksølvets unike evne til å nedsette hjernens seleno-enzymaktivitet.

Ralston og Raymond [2018] advarer om, at barn og gravide kvinner ikke bør spise kjøtt fra rovhvaler, visse haiarter, store eksemplarer av sverdfisk, helleflynder og enhver annen type fisk, som inneholder mer kvikksølv enn selen i vevet.

De bemerker at nesten alle andre fisk og skalddyr og herunder hav og ferskvannsfisk inneholder langt mer selen enn kvikksølv og vil derfor forbedre, snarere enn forminske mødrenes og fostres selenstatus og vil være en ernæringsmessig fordel for helse og utvikling [Ralston & Raymond 2018].

Kilder

Ralston NVC & Raymond LJ. (2018). Mercury’s neurotoxicity is characterized by its disruption of selenium biochemistry. Biochim Biophys Acta Gen Subj. pii; S0304-4165(18):30141-7.

Rathore M, Singh A & Pant VA. (2012). The dental amalgam toxicity fear: a myth or actuality. Toxicology International. 19 (2): 81–88.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Selen og giftvirkninger av kvikksølv dukket først opp på Selenmangel.no.

Denne kjemiske bindingen og inaktiveringen av kvikksølv er reel nok. Kvikksølv har en stor affinitet for selen som anslås å være ca. en million ganger sterkere enn kvikksølvs affinitet for svovel. Så selens binding til kvikksølv i vevet, avholder virkelig kvikksølvet fra å skade hjernen og ryggmargen, det perifere nervesystem samt det endokrine systemet.

Kvikksølv og selen: Forstå omvendt

Det virkelige problemet med kvikksølv, er at det hemmer kroppens evne til å fremstille de antioksidant selenoproteiner, som er nødvendige for å beskytte mot oksidative skader i hjernen og det neuroendokrine vev.

Kvikksølvet gjør dette ved å binde selenet i selenocystein, den 21. aminosyren, som ellers ville være tilgjengelig for dannelsen av selenoproteiner. Følgen blir at kvikksølvet hindrer selenet fra å  utøve sin antioksidant virkning.

Hjernen er spesielt mottakelig for oksidativ skade forårsaket av reaktive oksygenarter (frie radikaler), fordi hjernen bruker ca. 20% av oksygenet, som forbrukes av kroppen til å opprette og vedlikeholde sine millioner av neuronale forbindelser.

• Ved hjernens bruk av oksygen, dannes det automatisk frie radikaler som overfører redokssignaler*.
• Når alt går bra, regulerer redoks-signaleringen kritiske funksjoner i hjernen og nervesystemet.
• Når det imidlertid er overproduksjon av frie radikaler og en ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter, leder det till oksidative skader i vevet og I hjernens celler.

*Merk: Det er vanlig misforståelse, at reaktive oksygenforbindelser kun virker som skadelige frie radikaler, som forårsaker oksidativ skade. De reaktive oksygenforbindelsers sentrale rolle i cellesignalering har bruk for å bli erkjent. Det er ubalansen mellom frie radikaler og antioksidanter, som forårsaker oksidative skader.

Professor Nicholas Ralston og Dr. Laura J. Raymond forklarer i en nylig review-artikkel, at den toksiske virkningen på hjernen og nervesystemet primært kommer fra kvikksølvs hemning av selenstoffskiftet. Selenstoffskiftet hemmes, fordi kvikksølv binder seg til og beslaglegger selen og derved tømmer kroppen for selenforbindelser til dannelse av selenoproteiner. Giftvirkningen på hjernen oppstår, fordi det er en utilstrekkelig antioksidantbeskyttelse [Ralston & Raymond, 2018].

Hjernen er veldig sårbar overfor oksidativ skade

Hjernen er veldig sårbar overfor oksidativ skade i fravær av en tilstrekkelig antioksidant-beskyttelse fra selenoproteiner av forskjellige årsaker [Ralston & Raymond 2018]:

• Hjernen har en begrenset antall antioksidant-enzym-signalvei, som er tilgjengelige i større grad i andre vev.
• Hjernen har et høyt jerninnhold, som er i stand til å øke oksidative skader.
• Hjernen har en overflod av langkjedet, flerumettet fettsyrer, som er sårbare for lipidoksidering.

Kvikksølvs forstyrrelse av selens biokjemi

Tittelen på professor Ralston og Dr. Raymond’s 2018 artikkel er avslørende: Kvikksølvs neurotoksisitet er kjennetegnet ved dets forstyrrelse av selens biokjemi.

Deres oppgave er at det er tap av cellulær redoks-kontroll, som forårsaker mye av den kvikksølvrelaterte skaden på hjernen og det neuroendokrine system. Under normale forhold opprettholder produksjonen og fjerningen av reaktive oksygenforbindelser samt reaktive nitrogenforbindelser den korrekte funksjon av de cellulære redoks-signalproteiner. En slik korrekt funksjon er nødvendig for celleoverlevelsen. En ubalanse mellom reaktive oksygenforbindelser og antioksidanter resulterer i oksidativt stress og oksidativ skade [Ralston & Raymond 2018].

Mangel på tilstrekkelig selen til å produsere antioksidant-selenoproteiner er en årsak til tapet av cellulær redokskontroll. Tap av cellulær redokskontroll resulterer i oksidativt stress og skader på hjerneceller og vev.

Selen: Det biokjemiske målet for kvikksølv

Dr. Ralston og Dr. Raymond mener, at selen alene er det biokjemiske målet for de toksiske methylkvikksølvmolekyler. Når methylkvikksølvet kommer inn i kroppen, kanaliseres det inn i stoffskiftets signalvei, hvor det forstyrrer eller avbryter normal nødvendig omsetning av selen.

Selens “beskyttende virkning”

Det er med andre ord bekvemt, med upresist og vildledende utelukkende å snakke om en “beskyttende” virkning av selen i forbindelse med kvikksølvstoksisitet. Denne forklaringen er utilstrekkelig.

Det dreier seg ikke kun om at selen motvirker og beskytter mot kvikksølvs toksisitet i seg selv. Det er snarere slik, at skadene på hjernen og nervesystemet, som er forbundet med kvikksølvstoksisitet, er typiske for de oksidative skader, som skyldes en mangel på antioksidant-selenoenzymer.

Professor Ralston og Dr. Raymond sier, at skaden fra selenmangel – den oksidative skaden – medfører de fleste av de karakteristika, som vi assosierer med kvikksølvtoksisitet. Slik synes kvikksølvets skadelige virkninger primært å stamme fra hemningen av selenstoffskiftet. Hvis det er tilstrekkelig selen til rådighet til støtte for selenoenzymaktivitetene i hjernen, vil skadevirkningene fra selv toksiske doser av kvikksølv ikke utvikle seg [Ralston & Raymond 2018].

• Det kan være en langvarig forsinkelse mellom inntak av en skadelig dose kvikksølv og symptomenes oppståelse. En hjerneskadet alvorlighetsgrad forårsaket av kvikksølveksponering er direkte forbundet med doseringen.Dette gjelder ikke for latensperioden.
• Latensperioden varierer alt etter kvikksølvforgiftedes selenstatus
• Utsettelse for kvikksølv ved mangel på tilstrekkelig selen medfører en sekvens av symptomer som svarer til følgende:
  • prikkende fornemmelse i lepper og ekstremiteter
  • nedsatt bevegelseskoordinering
  • vanskeligheter med å uttale ord
  • nedsatt syn
  • døvhet
  • død i tilfelle av dødelige doser

Betydningen av et vellykket selenstoffskifte

Et vellykket selenstoffskifte er viktig, fordi elementært selen, som inngår i aminosyren selenocystein, er en viktig del av de 25 kjente selenoproteinene, som finnes hos mennesker. Mange av disse selenoproteinene er selenoenzymer, som er nødvendige for å forebygge og reparere oksidative skader i hjernen og det neuroendokrine system.

• glutathionperoxidaserne (spesielt GPx 1, 2, 4 og 6)
• thioredoxinreduktaser (TXNRD 1-3)
• Selenoproteinene M, N og W

Dannelsen av disse selenoenzymene er spesielt sårbart overfor irreversibel forstyrrelse og hemning fra methylkvikksølv. Forstyrrelsen og avbrytelsen av selenoenzymenes antioksidantaktivitet er det, som synes å forårsake mange av de patologiske virkninger av kvikksølvtoksisitet [Ralston & Raymond 2018].

Betydningen av antioksidant-selenoenzymene fremgår av at kroppen fortrinsvis leverer og bevarer selenoproteiner til hjernen og det neuroendokrine vevet i tider med en utilstrekkelig selentilførsel [Ralston & Raymond].

Utsettelse for kvikksølv og blod-hjernebarrieren

Eksponering på lavt nivå for kvikksølv og methylkvikksølv er alminnelig og generelt uten bivirkninger. Høye eksponeringsnivåer er imidlertid neurotoksiske, fordi kvikksølv og methylkvikksølv lett krysser blodhjernebarrieren, og i hjernen og nervesystemet binder de fortrinsvis selen, hvorr de berøver disse organer det selenet de har behov for [Ralston & Raymond, 2018].

Eksponering for kvikksølv og morkakens blodbarriere

Morkakebarrierens evne til å blokkere for passasje av giftige kjemikalier er veldig dårlig. Den blokkerer ikke for passasje av methylkvikksølvforbindelser fra mor til foster.

Dessuten mangler fosteret generelt en reserve av selen i vevet. Hvis tilførselen av selen fra mor til foster plutselig stopper, fordi morens selen i stigende grad bindes til giftigt kvikksølv, vil det oppstå et nedsatt selenstoffskifte i fosterhjernen med alvorlige konsekvenser for fosterhjernens utvikling [Ralston & Raymond 2018].

Gjennomgangen av tilgjengelig forskning viser, at gravide kvinner, som spiser “sikker” havfisk, som inneholder selen i et molært overskudd i forhold til kvikksølv, får barn som er bedre neurologisk utviklet. Gravide kvinner, som unngår å spise “sikker” havfisk under graviditeten, kan få barn med høy risiko for dårlig helse og utviklingsproblemer [Ralston & Raymond 2018].

Kostkilder til selen

Professor Ralston og Dr. Raymond sier, at hav- og ferskvannsfisk er den dominerende kilde til eksponering for methylkvikksølv i kosten.

Undersøkelser viser imidlertid, at mange havfisk har et molært forhold mellom selen og kvikksølv til fordel for selen og kan derfor betraktes som “sikre” å spise. Havfisk med ugunstige, molære selen-kvikksølv-forhold bør unngås [Ralston & Raymond 2018]:

• Rovhvaler
• Haier
• Sverdfisk
• Helleflynde

Med hensyn til ferskvannsfisk og oppdrettsfisk kan det molære selen-kvikksølvforhold variere i overensstemmelse med det regionale innholdet av selen i jorden. Det er best å sjekke lokale analyser av det molære selen-kvikksølv-forholdet og å sjekke websiden http://www.seafoodwatch.org/

Konklusjoner om kvikksølvs og selens biokjemi

Selen og selenoproteiner er viktig for en sunn hjerne og neuroendokrint system. I perioder med langvarig selenmangel vil seleninnholdet i organer som lever, muskler og blod falle, så hjernen og det endokrine vevet fortsatt har selen [Ralston & Raymond 2018].

Høye konsentrasjoner av kvikksølv i hjernen og det endokrine vevet ser ut til å være uten toksisitetsmessige konsekvenser, så lenge det er tilgjengelig selen, som kan binde seg til kvikksølvet, slik at dannelsen av livsviktige antioksidant-selenoenzymer kan finne sted [Ralston & Raymond 2018].

Betydningen av selentilskudd i område, hvor kostinntaket av selen er utilstrekkelig, ses i nyere undersøkelser, som har vist, at selenberiket kost ikke kun motvirker methylkvikksølvs toksisitet, men også kan vende forløpet av de alvorligste symptomene forbundet med kvikksølvforgiftning [Ralston & Raymond 2018].

Kilder

Ralston, N. V. C. & Raymond, L. J.  (2018).  Mercury’s neurotoxicity is characterized by its disruption of selenium biochemistry.  Biochim Biophys Acta, pii: S0304-4165(18)30141-7. doi: 10.1016/j.bbagen.2018.05.009. [Epub ahead of print]

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042

Informasjoni denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Innlegget Kvikksølvs neurotoksisitet og forstyrrelse av selens biokjemi dukket først opp på Selenmangel.no.

Alt for mange av oss går glipp av den helsemessige gevinsten fra omega-3 fettsyrene, som er tilgjengelig når vi spiser bestemte typer fisk et par ganger i uken. Hvorfor unngår vi fisk? Fordi mange av oss er redde for å “spise kvikksølv” fra fisken.

Forskning har imidlertid vist, at dette er en misforståelse. Professor Nick Ralston og hans kollegaer ved University of North Dakotas Energi- og Miljøforskningssenter har målt og evaluert forholdet mellom selen og kvikksølv i fisk [Ralston 2007, 2016].

Deres undersøkelser viser, at mange av de spiselige havfiskene har et overskudd av selen i forhold til kvikksølv. Så ikke bare går vi glipp av fordelene av omega-3 fettsyrene, men vi går også glipp av en god kilde til selen i kosten [Berry 2008].

Her er hva som ifølge Dr. Ralston skjer i mange arter av havfanget fisk. Kvikksølvet i fisken bindes fortrinnsvis til den tilgjengelige mengden selen i fisken og blir derved harmløst [Ralston 2010]. I kraft av dette vil kvikksølvet imidlertid legge beslag på den mengden selen, som er til rådighet for oss til å fremstille nødvendige selenoproteiner.

Så det reelle problemet er et problem som handler om mangel på tilgjengelig selen, mer enn det er et problem med kvikksølvforgiftning.

La oss se på spørsmålet om å spise havfanget fisk trinn for trinn.

For det første: Hvor kommer kvikksølvet i fisk fra?
Høye konsentrasjoner av neurotoksinet kvikksølv i spiselige havfisk er i det vesentlige et menneskeskapt problem. Vi frigir store mengder kvikksølv i atmosfæren fra kraftverk og industrianlegg, som brenner fossile brennstoffer i form av kull og olje. Kvikksølvet havner i havet (såvel som i sjø og elv). Plankton og andre former for havorganismer tar opp kvikksølvet, og kvikksølvet sprer seg opp i matkjeden, der større fisk spiser de mindre.

Vi menneskene puster ikke kun inn kvikksølv via luften. Hvis vi spiser feil fisk, spiser vi også konsentrert kvikksølv i fisk og sjømat. For mye eksponering for kvikksølv, vil forårsake skade på hjernen og nervesystemet og medføre utviklingsproblemer for mennesker. Men hvis kvikksølvet er bundet til selen i fisken, opphører det med å være skadelig for mennesker [Ralston 2010].

For det andre: Hva er selens rolle i kroppen vår?
Vi har bruk for selen til dannelse av selenoproteiner (= proteiner som inneholder selen som er bundet til aminosyren selenocystein). Disse selenoproteinene, der mange virker som antioksidant-enzymer, er nødvendige for å beskytte hjernen og nervesystemet så vel som andre systemer i kroppen mot oksidativ skade. Kroppen har bruk for en vedvarende tilførsel av selen fra maten eller tilskudd til dannelse av selenoproteinene, som beskytter mot oksidativ skade.

For det tredje: Hvordan forhindrer selen oksdativ stress og skade?
Vårt normale, daglige, oksygenavhengige stoffskifte i kroppen, samt utsettelse for miljøgifter og stråling produserer reaktive oksygenforbindelser, også kjent som frie radikaler. Tilstanden oksidativt stress er vanligvis en dårlig tilstand for oss mennesker. Den defineres som en ubalanse mellom mengden av skadelige frie radikaler og mengden av antioksidanter, som er nødvendige for å nøytralisere de frie radikalene.

Oksdativ skade er den resulterende skaden på celler, vev, DNA og lipoproteiner, som skyldes kjedereaksjoner av disse reaktive oksygenartene

Selenavhengige antioksidanter, slik som glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser og selenoprotein P forhindrer og reparerer selv oksidative skader i hjernen og nervesystemet samt i andre kroppssystemer.

Ut fra denne korte beskrivelsen ser vi, at mangel på selen til å danne antioksidant-selenoproteiner vil ha en skadelig virkning på menneskers helse. Kvikksølvsbindingen til selen reduserer den mengden kvikksølv vi får ved å spise fisk, men reduserer også den mengden selen, som er til rådighet for oss fra fisk.

For det fjerde: Hvordan fjerner selen kvikksølvet?
Kvikksølv i den alminnelige formen methylkvikksølv er et giftig stoff i fisk og mennesker. Methylkvikksølvmolekyler har en stor affinitet for å bindes til selen i fisken og også hos mennesker. Kvikksølv har opp mot en million ganger større affinitet for å bindes med selen enn med svovel, som er det nest-hyppigste stoffet som kvikksølv danner kjemiske bindinger med.

For det femte: Hva er fordelene og ulempene ved kvikksølv som binder seg til selen?
I en organisme, det være fisk eller menneske, når det både er selen og kvikksølv, bindes kvikksølvet til det tilgjengelige selenet i irreversible proteinkomplekser. Kvikksølv beslaglegger selenet så å si.

Det er både bra og dårlig.

På den ene side – den gode siden – forhindres inntaket methylkvikksølv i å medføre giftvirkninger i seg selv. Det er bundet til selenet i proteinkompleksene og deaktivert.

På den andre siden – den dårlige siden – er selenet samtidig bundet og derfor ikke lengre tilgjengelig for dannelsen av de essensielle antioksidant-selenoproteinene.

Som følge av dette, oppstår det mer oksidativt stress og oksidativ skade. Det er ikke nok selenavhengige selenoproteiner til rådighet til å stoppe skaden.

For det sjette: Er det noen arter av havfisk vi kan spise?
Heldigvis har mange spiselige arter av havfisk et høyt selen-til-kvikksølvforhold. Det er mer enn nok selen i disse fiskene til å binde kvikksølvet og stadig ha noe selen til overs, når vi spiser fiskene. Det er stadig litt selen igjen til å inngå i dannelsen av selenoproteinene.

Men bemerk at det er ikke nær så mye selen til rådighet som det ville ha vært, hvis det ikke var så mye kvikksølv i fiskens vev. Kvikksølv er en stor hemmer av selenet, som ellers ville vært tilgjengelig til å danne selenoproteiner.

For det syvende: Hva er Dr. Ralstons beregninger over selen-relaterte helseverdier?
Dr. Ralstons beregninger over selen-relaterte helseverdier er tenkt som et risikovurderingsverktøy. Beregningene er basert på de molære konsentrasjonene av selen og methylkvikksølv i forskjellige typer fisk. Jo mer gunstig forholdet er mellom selen og methylkvikksølv i fisken, desto større fordel og mindre risiko er det ved å spise fisken [Ralston 2016].

For det åttende: Fisk til gravide og ammende kvinner
De selenrelaterte helsefordelene er viktige, ikke kun for mennesker i alminnelighet, men spesielt også for gravide og ammende kvinner. Hvilken fisk bør de unngå? Hvilken fisk burde de spise?

Metylkvikksølv kan krysse placenta og blod-hjernebarrieren, derfor vil for mye kvikksølv under graviditeten kunne påvirke fostrets hjerneutvikling.

Samtidig kan mangel på selenoproteiner også påvirke fostrets hjerneutvikling [Gilman 2015].

Mødre som spiser riktig fisk hver uke, fisk med et høyt selen-til-kvikksølv-forhold, kan hjelpe til å forbedre utviklingen av spedbarnets hjerne. Fisk er en god kilde til omega-3 fettsyrer, protein, mange vitaminer og mineraler og det viktige sporstoffet selen.

For det niende: Hvilke havfisk inneholder store mengder selen?
Spørsmålet er, hvilke havfisk er sikre å spise, og hvilke er ikke?

Her er en ufullstendig liste over havfisk med et høyt selen-til-kvikksølv-forhold:

• Torsk
• Rødspette
• Bars
• Helleflyndre
• Sei
• Laks
• Snapper
• Sjøtunge
• Tunfisk (helst light: En variant med findelt lyserødt tunfiskkjøtt)

Det amerikanske helsestyret FDA har advart mot å spise havfisk, som ikke har et godt selen-til-kvikksølv-forhold:

• Kongemakrell
• Sverdfisk
• Soldatfisk
• Hai
• Teglfisk
• Tun, storøyet
• Hvalfisk

Ferskvannsfisk
Ferskvannsfisk er litt mer problematisk. Typisk varierer selen-til-kvikksølvforholdet fra region til region. Det er viktig å undersøke, om det finnes lokale rapporter på internett om selen-til-kvikksølv-forholdet. En Google-søking gir mange slike lokale rapporter.

Fisk fra sjøer og elver i regioner med selenfattig jord har sannsynligvis høyere konsentrasjoner av methylkvikksølv, fordi det er mindre selen i fisken til å binde kvikksølvet og gjøre det inaktivt.

Oppdrettsfisk
Oppdrettsfisk kan være et vanskelig emne. På den ene siden kan oppdrettsfisk være mindre utsatt for kvikksølv, fordi oppdrettsfisk fores med en nøye avmålt kost basert på korn og soya fremfor fiskemel, som kan ha et høyt innhold av kvikksølv.

På den andre siden er mange oppdretter plassert i havet nær kysten, hvor det er avløp med industrielt forurensede stoffer, samt utledning fra herbicider og pesticider fra landbruket. Oppdrettsfisk kunne derfor stadig innta kvikksølv samt oppta giftig PCB og dioxiner. Dessuten er oppdrettsfisk i mange tilfeller utsatt for behandling med antibiotika.

Alt i alt, inntil det motsatte er bevist, er det best å betrakte oppdrettsfisk som mindre sikkert å spise enn villfisk. Seafood Watchs hjemmeside og app produsert av Monterey Bay Aquarium gir en guide til hvilke skalldyr som er sikre og hvilke skalldyr som bør unngås [Harvest of Fears].

Oppsummering: Selen, kvikksølv og inntak av fisk

• Måltider fra mange havfisk har en betydelig næringsverdi og bør inngå i en god kostplan.
• Måltider fra ferskvannsfisk bør nøye overveies, med mindre det er lokal dokumentasjon for fiskens selen-til-kvikksølv-forhold.
• Måltider fra oppdrettsfisk bør nøye overveies. Det bør være opp til selgeren å bevise, at fisken er sikker å spise, det bør ikke være opp til kjøperen å ta sjansen.

Kilder

Berry, M. J., & Ralston, N. C. (2008). Mercury toxicity and the mitigating role of selenium. Ecohealth, 5(4), 456-459. doi:10.1007/s10393-008-0204-y

Gilman, C. L., Soon, R., Sauvage, L., Ralston, N. C., & Berry, M. J. (2015). Umbilical cord blood and placental mercury, selenium and selenoprotein expression in relation to maternal fish consumption. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 3017-24. doi:10.1016/j.jtemb.2015.01.006

Harvest of fears: farm-raised fish may not be free of mercury and other pollutants.  (2016).  Scientific American.  Retrieved from https://www.scientificamerican.com/article/farm-raised-fish-not-free-mercury-pcb-dioxin/

Ralston, N. C., Blackwell, J. 3., & Raymond, L. J. (2007). Importance of molar ratios in selenium-dependent protection against methylmercury toxicity. Biological Trace Element Research, 119(3), 255-268.

Ralston, N. C., & Raymond, L. J. (2010). Dietary selenium’s protective effects against methylmercury toxicity. Toxicology, 278(1), 112-123. doi:10.1016/j.tox.2010.06.004

Ralston, N. C., Ralston, C. R., & Raymond, L. J. (2016). Selenium Health Benefit Values: Updated Criteria for Mercury Risk Assessments. Biological Trace Element Research, 171(2), 262-269. doi:10.1007/s12011-015-0516-z

Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes slik.

Innlegget Selen, kvikksølv og fiskespising dukket først opp på Selenmangel.no.

Tidlig eksponering for naturlige grunnstoffer som er giftige – kadmium, kvikksølv og bly – kan ha langsiktige negative, helsemessige konsekvenser. Barn som usettes for disse grunnstoffene, mens de stadig er i livmoren og under amming, kan få vedvarende skader i hjernen og nervesystemet samt i nyrerne og leveren. Spørsmålet er: I hvilket omfang kan selentilskudd redusere risikoen for toksisk skade?

I betraktning av disse giftige tungmetallers skadelige egenskaper – kadmium, kvikksølv og bly – for både moren, fosteret og den nyfødte, er det vanskelig å utføre randomiserte kontrollerte undersøkelser. I stedet kommer de beste bevisene for de positive virkningene av selentilskudd fra undersøkelser som sammenligner graden av eksponering for kvikksølv med innholdet av selen i både moren og barnet.

Vil et høyere selennivå redusere risikoen for forgiftning av kadmium, kvikksølv og bly? I den nedre teksten gjennomgår jeg noen av de tilgengelige undersøkelsene.

Morkakens overføring av tungmetaller
Dr. Chen og et team av forskere undersøkte data fra prøver av mødres blod, navlestrengsblod og postnatalt blod (efter fødselen) fra deltagere i Boston Birth Cohort-undersøkelsen. Forskerne rapporterte følgende resultater:

• Boston Birth Cohort-undersøkelsens mødres eksponering for disse giftige grunnstoffene – kadmium, kvikksølv og bly – var mer omfattende enn man hadde forestilt seg.
• Det var en betydelig overførsel av disse giftige grunnstoffene fra moren til fostrene.
• Det var et betydelig høyere nivå av kvikksølv i mor- og navlesnorsplasma, samt i røde blodlegemer hos de mødrene som fødte for tidlig eller hos babyer med lav fødselsvekt sammenlignet med kvikksølvnivåene hos de mødrene som fødte deres babyer til tiden, og hvis babyer hadde en normal fødselsvekt [Chen].

Disse resultater indikerer et behov for pre-screening av kvinner, som planlegger en graviditet for forhøyede konsentrasjoner av kadmium, kvikksølv og bly. Deretter kan det avhengig av resultatene fra screeningen, vurderes et gjær-selenpreparat.

Kadmium og selen og fødselskarakteristika
Dr. Al-Saleh og et team av forskere målte kadmium- og selenivåene i navlestrengsblod og i morkaken på 250 friske mødre. Deres resultater viste en negativ sammenheng mellom livmor-eksponering for kadmium og fosterets fødselskarakteristika.

• Høyere nivåer av kadmium i navlestrengen ble negativt forbundet med følgende indikatorer for en sunn fødsel:
  • Fem minutters apgar score
  • Fødselshøyde
  • Fødselsvekt
  • Morkakens tykkelse
• Høyere nivåer av kadmium i morens blodprøver var forbundet med en økt risiko for lav fødselsvekt (babyer som var små i forhold til deres alder).
• Høyere kadmiumnivå i morkaken var forbundet med lavere morkakevekt.

Note: Apgar-scoren er resultatet av en hurtig vurdering av barnets helse ved fødselen og fem minutter etter fødselen. Den vurderer babyens utseende, puls, grimaser, aktivitet og respiratorisk evne.

I Al-Saleh-studiet var et høyere seleninnhold i navlestrengen forbundet med en høyere vekt og en større tykkelse av morkaken.

Forskerne konkluderte med at de mekanismene hvor selen kan nedsette graden av kadmiumforgiftning og dets negative virkninger hos nyfødte babyer enda ikke er kjent. Forskerne antok at den helsemessige virkningen av selentilskudd kan avhenge ikke kun av et økt seleninnhold, men også av de former for selen som anvendes i tilskuddet.

De etterlyste ytterligere spesfisering av selen i undersøkelser av effekten av kadmium, kvikksølv og blyforgiftning [Al-Saleh]. Hvilke former for selen vil sannsynligvis være mest effektive mot tungmetalforgiftning? Det er dette vi har bruk for å vite med større sikkerhet. På nuværende tidspunkt ser det ut til at gjær-selenpreparater er mest effektive.

Kadmium og selen og nyrefunksjonen
Dr. Skröder og et team av forskere undersøkte nyrefunksjonen hos barn i alderen 4,5 år. Barna hadde vært utsatt for forskjellige mengder av kadmium, arsen og selen i deres mat og drikkevand.

Teamets resultater indikerte en forbindelse mellom kadmiumeksponering, selenstatus og nyrefunksjon:

• Omfanget av barns eksponering for kadmium ble vist å ha hatt en negativ innvirkning på nyrefunksjonen.
• En bedre selenstatus ble vist å ha en beskyttende virkning mot de skadelige virkningene av kadmium-eksponering [Skröder].

Kadmium, selen og fødselsvekt
Dr. Sun og et team av forskere undersøkte selenstatus og omfanget av eksponering for kadmium og bly blant mødre og fostre. Deres undersøkelser viste til følgende resultater:

• Mødrenes innhold av kadmium, bly- og selen i blodet avspeilet seg i navlestrengens innhold av kadmium, bly- og selen.
• Omfanget av eksponering for kadmium ble bevist å påvirke de nyfødte barnenes fødselsvekt.
• Høyere seleninntak syntes å redusere mengden av kadmium i navlestrengsblod.
• Høyere seleninntak syntes å fremme fosterets vekst [Sun].

Selen, kvikksølv og amalgambasert tannbehandling
Dr. Razagui og et forskerteam målte konsentrasjoner av kvikksølv og selen i hårbundsprøver fra nye mødre og deres nyfødte.

• Data fra deres undersøkelse viste at amalgambasert tannbehandling under graviditeten er forbundet med en høyere prenatal eksponering for kvikksølv.
• Sammenhengen mellom mødrenes forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner og de nyfødtes høye kvikksølvkonsentrasjoner var særlig sterk i de tilfellene hvor mødrene hadde fått amalgamfyldninger fjernet og / eller utskiftet under graviditeten.
• En bedre selenstatus reduserte risikoen for skadelige virkninger fra en høy eksponering for kvikksølv [Razagui].

Røyking, selen og kadmium-nivåer
Dr. Kosanovic og et forskerteam undersøkte nivået av kadmium- og selen hos gravide kvinner med normalt blodtrykk og med høyt blodtrykk, samt hos deres fostre.

• Gravide kvinner som røyket hadde signifikant høyere kadmium og signifikant lavere selenkonsentrasjoner i blodet enn det var tilfellet for ikke-røykere.
• Selenkonsentrasjonen i røykeres navlestrengsblod sammenlignet med ikke-røykere var også signifikant lavere, hvilket betyr at fostrene fikk mindre beskyttende selen.
• Selenkonsentrasjonen i røykerenes fostervann var også signifikant lavere enn i fostervandet hos ikke-røykerne.
• Data fra undersøkelsen viser at et høyt blodtrykk hos gravide røykere er signifikant forbundet med høyere konsentrasjoner av kadmium i blodet [Kosanovic].

Planlegger du en graviditet?
Ovenstående undersøkelser viser at kvinner som planlegger en graviditet har bruk for å få deres blod testet for at få undersøkt nivået av skadelige tungmetaller og få målt nivået av beskyttende selen.

En tilstrekkelig forsyning av selen før og under graviditeten kan beskytte, ikke kun mot de verste virkninger av tungmetalforgiftning, men også mot risikoen for svangerskapsforgiftning, som er en alvorlig lidelse under graviditeten.

Kilder

Al-Saleh, I., Al-Rouqi, R., Obsum, C. A., Shinwari, N., Mashhour, A., Billedo, G., & Rabbah, A. (2015). Interaction between cadmium (Cd), selenium (Se) and oxidative stress biomarkers in healthy mothers and its impact on birth anthropometric measures. International Journal Of Hygiene And Environmental Health, 218(1), 66-90.

Chen, Z., Myers, R., Wei, T., Bind, E., Kassim, P., Wang, G., & Wang, X. (2014). Placental transfer and concentrations of cadmium, mercury, lead, and selenium in mothers, newborns, and young children. Journal Of Exposure Science & Environmental Epidemiology, 24(5), 537-544.

Kosanovic, M., Jokanovic, M., Jevremovic, M., Dobric, S., & Bokonjic, D. (2002). Maternal and fetal cadmium and selenium status in normotensive and hypertensive pregnancy. Biological Trace Element Research, 89(2), 97-103.

Razagui, I. B., & Haswell, S. J. (2001). Mercury and selenium concentrations in maternal and neonatal scalp hair: relationship to amalgam-based dental treatment received during pregnancy. Biological Trace Element Research, 81(1), 1-19.

Skröder, H., Hawkesworth, S., Kippler, M., El Arifeen, S., Wagatsuma, Y., Moore, S. E., & Vahter, M. (2015). Kidney function and blood pressure in preschool-aged children exposed to cadmium and arsenic–potential alleviation by selenium. Environmental Research, 140,205-213.

Sun, H., Chen, W., Wang, D., Jin, Y., Chen, X., & Xu, Y. (2014). The effects of prenatal exposure to low-level cadmium, lead and selenium on birth outcomes. Chemosphere, 10,833-39.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen, tungmetaller og fødsel dukket først opp på Selenmangel.no.

Kvikksølv i form av methylkvikksølv er et svært skadeligt biologisk giftstoff. Det utgjør en trussel for vår hjerne og nervesystem, samt vår lever og nyrer. For stor eksponering for methylkvikksølv kan forårsake hjerneskade og nerveskade.

Heldigvis kan selentilskudd hjelpe og det hjelper virkelig. Forholdet mellom kvikksølv og selen er en historie med en ironisk twist. I det omfang selen binder seg med kvikksølv i kroppen og deoksiderer kvikksølv – en meget god ting for oss – i samme grad stjeler kroppen selenet, som kunne blitt brukt til dannelse av viktige selenoproteiner med deres viktige biologiske funksjoner.

Vår beskyttelse mot kvikksølvs giftige virkninger innebærer færre av de selenoproteinene som fungerer som antioksidanter og nøytraliserer skadelige frie radikaler, færre selenoproteiner som kan styrke immunforsvaret og skjoldbruskkjertel funksjonen og færre selenoproteiner som reduserer risikoen for kreft.

La oss se nærmere på forholdet mellom kvikksølv og selen.

Hvor kommer kvikksølvet fra?
Vår eksponering for kvikksølv kommer fra en rekke forskjellige kilder:

• Tilsetningsstoffer i bearbeidede matvarer
• Fisk og skaldyr
• Industriell forurensing (f.eks. Kullutvinning, sementfabrikker og papirindustrien)
• Fordampning av kvikksølv fra amalgamfyllinger i våres tenner

Hva gjør selenet?
Kvikksølv som overlates til seg selv, bindes til fettvev i kroppen. Det akkumuleres i vev og organer, og binder seg til reseptorer som bør være tilgjengelige for livsviktige vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

Kvikksølv tiltrekkes heldigvis til selen og vil danne en sterk binding til selenforbindelser.

Denne bindingen mellom kvikksølv og selen vil nøytralisere kvikksølvets reaktivitet. Dessuten vil det kvikksølv- og selenkomplekset som dannes ikke absorberes av kroppen. Kroppen vil utskille kvikksølv- og selenkomplekset.

Nedbrytning av selendepoter i kroppen
Det er selvfølgelig veldig godt for oss at kvikksølv og selen tiltrekker hverandre og danner sterke bindinger, før kvikksølv kan absorberes i fettvev, hvor det da kan forårsake skade.

Men som du kan se, er den uunngåelige konsekvensen av den tette bindingen mellom kvikksølv og selen, at der blir mindre tilgengelig selen i kroppen. Det er mindre selen til dannelse av selenoproteiner til andre viktige biologiske funksjoner:

• Antioksidantbeskyttelse
• Beskyttelse mot inflammasjon
• Anti-virus beskyttelse
• Kreftforebygging og beskyttelse
• Fruktbarhet og reproduksjon
• Skjoldbruskkjertelregulering

Behovet for å vedlikeholde et høyt selennivå
Hvem har bruk for et godt selentilskudd?

• De av oss som har amalgamfyllinger
• De av oss som liker å spise fisk
• De av oss der usettes for industriell forurensing

For å gjenta meg selv: Det er ironisk at beskyttelse mod toksisiteten av methylkvikksølv – en god ting – ledsages av en nedsettelse av våres organers selendepoter – ikke en god ting.

Kvikksølv og selen i fisk
Fisk er ikke kun kjendte kilder til kvikksølv. Fisk og skaldyr er også en god kilde til selen. Men de to grunnstoffene opphever hverandre når de kombineres.

Undersøkelser har vist at mange typer fisk faktisk inneholder like mye, eller mer selen enn kvikksølv [Ralston]. Dette kan f.eks. være tilfellet med laks.

Det gjelder dog sannsynligvis ikke for grindhval, hai, kongemakrell og teglfisk. Så forsiktighet er påkrevet.

Det er med god grunn at the Environmental Protection Agency og the Food and Drug Administration tilsvarende den norske miljødepartementet, samt matvare- og legemiddeldepartementet i fellesskap har utarbeidet retningslinjer angående faren for opphopning av kvikksølv i fisk.

Det er også med god grunn at kvinner advares om ikke å spise for mye tunfisk under graviditeten. Økt inntak av kvikksølv har vært forbundet med nedsatt IQ hos barn.

Ytterligere bemerkninger om kvikksølv og tannfyllinger
Heldigvis er bruken av amalgamfyllinger nedadgående, men det er stadig mange mennesker som har amalgamfyllinger. Faren er at tygging og tannpuss resulterer i at det unnslipper kvikksølvdamp fra fyllingene. Kvikksølvdampen vil sannsynligvis bli tatt opp i lungevevet og i annet vev.

For at teste hypotesen om at kvikksølvdamp fra amalgamfyllinger kan være farlige, målte Dr. Magnus Nylander og en forskergruppe konsentrasjonen av kvikksølv i obduksjonsprøver fra menneskehjerner og -nyrer. Deres data viste at folk med flere amalgamfyllinger hadde høyere kvikksølvkonsentrasjoner. Folk uten amalgamfyllinger hadde lavere kvikksølvkonsentrasjoner [Nylander].

Tilsvarende viste en undersøkelse av blod- og urinprøver fra tannpleiepersonale, som regelmessig håndterte amalgammaterialer og som ble sammenlignet med individuelt matchede kontrollpersoner at det var høyere konsentrasjoner av kvikksølv i tannpleiepersonalets urin og blod [Akesson].

Utskiftning av amalgamfyllinger
Noen mennesker ber tannlegen om å erstatte deres amalgamfyllinger med såkalte plastfyllinger. Hvis du overveier å gjøre dette, bør du snakke med din tannlege om å ta selentilskudd i perioden før, under og etter utskiftningen.

Hvis det slippes kvikksølvdamp ut i munnen og etterfølgende i lungevevet under utskiftningen, vil du ha en tilstrekkelig selenreserve til å nøytralisere kvikksølvet, ikke sant?

Kliniske forsøksresultater: Selen og kvikksølv
Minst to kliniske undersøkelser har undersøkt effekten av selentilskudd på akkumulering av kvikksølv i kroppen.

Seppänen-undersøkelsen
Data fra undersøkelsen viste at et daglig tilskudd av 100 mikrogram selen fra et selengjærpreparat i fire måneder resulterte i en signifikant stigning i serum-selenivået og i et signifikant redusert nivå av akkumulert kvikksølv [Seppänen].

Li-undersøkelsen
Resultatene av en tremåneders undersøkelse, hvor den aktive behandlingsgruppen fikk 100 mikrogram selen daglig fra det patenterte, organiske selengjærpreparatet SelenoPrecise®, viste en signifikant økt utskillelse av kvikksølv (i urinen) og signifikant nedsatte nivåer av bio-markører for oksidativt stress [Li].

Sakens kjerne vedrørende kvikksølv og selen
Hva forteller de nåværende forskningskonklusjonene oss?

Fisk
Vi bør ikke være redde for å spise fisk som en regelmessig del av vår kost. Omega-3 fettsyrene i fisk er viktige for vår helse. Vi bør dog sikre at vi har et tilstrekkelig inntak av selen fra kosten og fra tilskudd til at nøytralisere det kvikksølvet som det er i fisk.

Tannfyllinger
Hvis vi har amalgamfyllinger, bør vi sørge for at vi har et tilstrekkelig inntak av selen til å nøytralisere de kvikksølvdampene som kan komme fra fyllingene. Og hvis vi velger å få våre amalgamfyllinger utskiftet, bør vi overveie å ta et godt selentilskudd.

Industriell forurensing
De av oss som bor i nærheten av anlegg som utvider kull, samt andre anlegg som muligvis frigir kvikksølv til luften eller vannet, bør sørge for å få tilstrekkelig med selen med kosten.

Desto større vår eksponering for kvikksølv er, desto større er våres behov for selentilskudd.

Kilder

Li, Y., Dong, Z., Chen, C., Li, B., Gao, Y., Qu, L., & Chai, Z. (2012). Organic selenium supplementation increases mercury excretion and decreases oxidative damage in long-term mercury-exposed residents from Wanshan, China. Environmental Science & Technology, 46(20), 11313-11318.

Nylander, M., Friberg, L., & Lind, B. (1987). Mercury concentrations in the human brain and kidneys in relation to exposure from dental amalgam fillings. Swedish Dental Journal, 11(5), 179-187.

Ralston, N.V. & Raymond, L.J. (2010). Dietary selenium’s protective effects against methylmercury toxicity. Toxicology, 278(1), 112-23.

Seppänen, K., Kantola, M., Laatikainen, R., Nyyssönen, K., Valkonen, V. P., Kaarlöpp, V., & Salonen, J. T. (2000). Effect of supplementation with organic selenium on mercury status as measured by mercury in pubic hair. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 14(2), 84-87.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Innlegget Selen og beskyttelse mot opphopning av kvikksølv i kroppen dukket først opp på Selenmangel.no.