Selen og mannlig infertilitet

De selenholdige selenoproteiner glutathionperoxidase 4 (GPx4) finnes i sædceller i overraskende store mengder. Biologer forklarer, at GPx4 utfører to funksjoner i sædceller. Det beskytter de modnende sædceller mot oksidativ skade forårsaket av toksiske peroksider, og det bidrar senere til sædcellenes strukturelle oppbygning [Strauss].
Dette er et mindre kjent faktum. Menneskets testikler inneholder høye konsentrasjoner av et av de viktige selenholdige antioksidantenzymer, selenoproteinet glutathion-peroxidase nummer 4 (GPx4). Dessuten har testiklene spesielle reseptorer til et annet av de viktige selenoproteiner, selenoprotein P [Rayman 2012].

Det krever et tilstrekkelig seleninntak for å kunne danne de selenoproteiner som er nødvendige for å produsere modne og levedyktige sædceller. Selenoprotein GPX4 synes å være uunnværlige:

  • for utvikling og modning av sædcellene
  • for sædcellenes antioksidantbeskyttelse
  • for sædcellenes strukturelle oppbygning
  • for sædcellenes bevegelighet og levedyktighet [Foresta]

Selen og sædkvalitet
Hva prater vi om her? La oss definere noen forhold som er relevante for menns fertilitet.

Kroppen vår produserer sæd ved å kombinere sædceller fra testiklene med forskjellige væsker fra sædblærene, prostata og de to små kjertlene kalt Cowperske kirtler. Sæden skal inneholde store mengder sædceller – gjerne over 200 millioner – og skal inneholde sædceller som har en god motilitet, hvis en av sædcellene skal lykkes med at nå frem og befrukte kvinnens modne egg.

Motilitet er biologenes betegnelse for cellers og organismers evne til å bruke energi på å bevege seg spontant og aktivt.

Selentilskudd og sædkvalitet
Hva viser studier med selentilskudd? Har selentilskudd en effekt på sædens kvalitet?

Dr. Safarinejad har testet effektiviteten av selentilskudd til forbedring av sædparametre hos infertile menn. I hans undersøkelse inngikk 116 infertile menn, som fikk 200 mikrogram selen daglig og 118 infertile menn som fikk tilsvarende placebotabletter i 26 uker.

Mennene varierte i alder fra 25 til 48 år med en gjennomsnittlig alder på 31 år. Størrelsen av mennenes testikler varierte ikke signifikant fra den ene gruppe til den andre.

I begynnelsen av undersøkelsen målte forskerne det gjennomsnitlige sædcelleantall, sædkonsentrasjon, sædvolumet, sædmotilitet og sædmorfologi samt plasma-selenkonsentrasjon og sædens seleninnhold. De fant ikke noen vesentlige forskjeller mellom de to gruppene [Safarinejad].

Økning av plasma-selenkonsentrasjoner
Allerede etter en måneds tilskudd med selen steg mennenes plasma-selenkonsentrasjon betydelig. Plasma-selenivåene forble deretter konstante i resten av behandlingsperioden.

Økt selenkonsentrasjoner i sæden
Sædens seleninnhold reagerte noe langsommere på selentilskuddet, hvor nivået flatet ut etter kun 12 ukers tilskudd.

Forøkelse av sædcellenes antall og motilitet
På slutten av den 26-ukers lange undersøkelsen så forskerne at selentilskuddet signifikant hadde økt det gjennomsnitlige totale antall sædceller sammenlignet med placebo. På samme vis var selentilskuddet etter 26 uker forbundet med en signifikant stigning i den gjennomsnitlige sædmotilitet sammenlignet med placebo. Dette var gode nyheter.

Samlet sett forbedret et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen signifikant sædparameterne hos infertile menn. Samlet sett utgjorde forbedringene en 30% stigning i antallet av sædceller, en 19% stigning i sædmotilitet og en 26% forbedring i sædmorfologi. Deretter noterte forskerne ingen bivirkninger av selentilskuddet.

Forskerne fortsatte med å følge undersøkelsens deltagere etter de 26-uker med tilskudd. I uke 56, uten tilskudd, var selennivåene i plasma og sæd tilbake ved de opprinnelige nivåer. Sædparameterne vendte også gradvist tilbake til de opprinnelige nivåer, fordi selentilskuddet var avsluttet.

En annen undersøkelse av selentilskudd og sædmotilitet
Dr. Scott, Dr. MacPherson og deres forskerkolleger utførte en randomisert, kontrollert undersøkelse, hvor de fordelte 69 menn med lav selenstatus og lav sædmotilitet til en av tre grupper:

  • En gruppe som kun fikk selen
  • En gruppe som fikk selen plus vitaminene A, C og E
  • En placebogruppe

Undersøkelsens deltagerne tok kosttilskudd eller placebo daglig i tre måneder. På slutten av undersøkelsen målte forskerne deltagernes plasma-selenstatus og sædkvalitet enda engang.

Økning av plasma-selenivåer
Begge de gruppene som fikk selen økte deres plasma-selenkonsentrasjoner betydelig. Plasma-selenkonsentrasjonene steg ikke merkbart i placebogruppen.

Økning av sædmotilitet
Ved slutten av undersøkelsen var sædmotiliteten hos deltagerne i begge selengrupper økt, mens sædmotiliteten hos placebogruppens deltagere var gått ned litt. Økningen av sædmotiliteten i de behandlede gruppene var dog ikke tilstrekkelig høye til å være statistisk signifikant.

Da forskerne imidlertid kombinerte resultatene fra de to gruppene som hadde fått selen og sammenlignede de kombinerte resultatene med resultatene fra placebogruppen, så var selenbehandlingen signifikant knyttet til økt sædmotilitet.

Dr. Scott og kolleger konkluderte, at selentilskudd kan forbedre sædmotiliteten hos subfertile menn med et lavt selennivå. På den måten kan selentilskudd forbedre sjansen for en suksessfull befruktning.

Tilskudd med selen er et simpelt og billig middel mot mannlig infertilitet
Safarinejad-undersøkelsen og Scott-undersøkelsen viser, at selentilskudd er en simpel, sikker og relativt billig metode til forbedring av sædparametrene hos infertile menn.

 

Kilder

Foresta, C., Flohé, L., Garolla, A., Roveri, A., Ursini, F., & Maiorino, M. (2002). Male fertility is linked to the selenoprotein phospholipid hydroperoxide glutathione peroxidase. Biology Of Reproduction, 67(3), 967-971.

Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. Lancet (London, England), 379(9822), 1256-1268.

Safarinejad, M. R., & Safarinejad, S. (2009). Efficacy of selenium and/or N-acetyl-cysteine for improving semen parameters in infertile men: a double-blind, placebo controlled, randomized study. The Journal of Urology, 181(2), 741-751.

Scott, R., MacPherson, A., Yates, R. W., Hussain, B., & Dixon, J. (1998). The effect of oral selenium supplementation on human sperm motility. British Journal of Urology, 82(1), 76-80.

Strauss, E. (1999).  Selenium’s role in infertility explained.  Science, 285, 1339.

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *